Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



tirsdag 3. august 2010

Drap i Sverige.


I dag kan man lese at 16-åringen som bestialsk drepte sin svenske kjæreste; Beatrice Fredrixon, er dømt til 3 års tvunget opphold på ungdomsinstitusjon.

Drapsmannen er irakisk kurder, men i følge Dagbladet er han en «16 år gammel svensk gutt.» (dette ble dagen etter endret til svensk-kurdisk, men hele første dagen da saken var en nyhet var han svensk)

Drapet er hevdet å være «æresrelatert», da den 16 år gamle Beatrice påstod, eller trodde, hun var gravid. Noe det i ettertid viste seg at hun ikke var.
Det ble døden for henne. Hennes drapsmann slipper derimot unna med 3 år på ungdomsinstitusjon.

Beatrice ble utsatt for kraftig vold som slag og spark, og hun ble kastet mot en steinblokk. Man fant også avtrykk av en skosåle på kinnet hennes. I følge drapsmannen kranglet de litt, han dyttet henne og gikk. Ikke nok med det, han sendte en SMS til hennes far, fra hennes mobil etter drapet, der «hun» påstod at hun var forfulgt av to somaliere, og at den ene hadde kniv.

Svenske jenter utsettes nå altså for æresdrap, og straffen for å drepe svenske ungjenter, for å redde sin såkalte ære, er tre år på institusjon.

Voldskulturer og forkvalkede æresbegreper er virkelig et supert supplement til vårt ellers så fredelig og trygge, men dog så kjedelige samfunn. Det er vel dette man kaller berikelse?

Og vi som har døtre som skal vokse opp i dette samfunnet får vel bare snakke med legen om å få sovemedisin og valium, så får vi kanskje noen sårt tiltrengte timer med søvn om nettene, enn så lenge.

For å slå ihjel gamle damer på parkeringsplasser er straffen forresten bare to år og 10 måneder, for lengre straff enn det kan jo virke krenkende på drapsmannen, i følge svenske domsstoler.

Så ille er det faktisk!

7 kommentarer:

  1. Enda en jente som er blitt beriket. Sørgelig er det, men ikke annet enn forventet. Beatrice kan jeg gjette vokste opp i en typisk svensk familie hvor hun ble hjernevasket med at all kultur er like bra, at rasisme er fy-fy, og at det er bare fint om du velger en kjæreste fra en helt annen kant av verden med et helt annet kvinne- og menneskesyn. Og det fikk hun betale for med livet sitt. Folkehemet er nok borte for alltid, er jeg redd.

    SvarSlett
  2. Ja det er så ufattelig tragisk det som skjedde med henne, det er tragisk med de utallige voldtektene av unge svenske jenter, og det er tragisk hvordan media tier. Selvsagt skal man lære sine barn å møte andre mennesker uten fordommer og gi de en sjanse til å vise hvem de er, men det er samtidig viktig å gjøre dem oppmerksom på de problemene som kultur og religionsforskjellene kan forårsake. Man rister ikke så lett av seg indoktrinerte holdninger. Men man tar ingen sjanser med ungene sine, heller en advarsel for mye enn en for lite.

    SvarSlett
  3. Ja, apropos indoktrinerte holdninger: Jeg fikk jo indoktrinert fra barnehagen at alle mennesker og alle kulturer er like bra, og at ingen skal dømme noen. Så kom jeg ut i den virkelige verden, og for meg var det virkelig et slag i ansiktet. Jeg hadde jo i min naivitet trodd at den toleransen som jeg var blitt oppdratt til, var noe alle andre delte med meg. I stede opplevde jeg at hver gang jeg prøvde å møte fremmede menn som kom fra den 3. verden, ble jeg utsatt for seksuell trakasering, rasisme (selv om jeg ikke helt skjønte da at det var rasistiske holdninger de hadde mot meg), og generelt at de så på meg som et billig ludder. Jepp, jeg ble fort voksen da, gitt. Og det var da jeg fikk mine egne "rasistiske" holdninger.

    En ting er i hvert fall sikkert: Når jeg får barn, kommer jeg til å fortelle dem nøyaktig hva slags søppelkultur våre "nye landsmenn" kommer fra. Når skolen nekter å forberede dem på virkeligheten, får jeg gjøre det. Barna mine er viktigere enn den selvgode følelsen til antirasistene.

    SvarSlett
  4. Heime hos meg syng eg ut så alle i heimen kan høyre det om "fleirkulturelle" samfunn og "fargerike" felleskap.
    -m-

    SvarSlett
  5. Jeg var en gang ung og naiv, stemte SV og trodde at alle mennesker var snille, og alle innvandrere takknemlige for at de fikk komme til vårt trygge land. Jeg innså raskt at jeg dessverre tok skammelig feil, og har sakte men sikkert fått et mer realistisk syn på livet. Jeg har også, i motsetning til ganske mange, fulgt nøye med på konsekvensene innvandring fra spesielt muslimske land har hatt på vårt samfunn, og det er mye skremmende lesning, det er også skremmende hvor mye info som holdes tilbake, og hvor tafatt og feige myndighetene er overfor nye landsmenn. Spesielt ille er det hvordan man svikter de muslimske jentene som ofte har store problemer med kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, og det er deres egen familie som er overgriperne. Men man våger rett og slett ikke å gripe skikkelig fatt i disse problemene. Respekten for ukulturen er større enn respekten for menneskerettighetene.

    Jeg stemmer IKKE SV lenger..

    SvarSlett
  6. Det oppfattes sikkert som rasisme av det "politisk korrekte" Norge, men min datter på 12 har fått klar besked om at Torbjørn Egner tok helt feil! Forskjellen sitter ikke i hudfargen men melom øra! Det er inni vi IKKE er like. Og det er helt klart at om noen krøller et hår på mitt lille gull så vil min kultur ( Jeg stammer fra norske vikinger, skotske Highlandere og tyske "barbarer"! ) føre til en grusom reaksjon. Tror ikke en slik liten muslim med vondt i magen vil få noen rettsak i det hele tatt! På den annen side ville nok ikke lille Frk. Spiralis la seg gravere av en Ahmed!

    SvarSlett
  7. Godt vi har en viking blant oss her, føler en stor grad av trygghet da, spesielt en som er faren til frk. Spiralis.. ;-)

    Hva de politisk korrekte måtte mene om saker og ting bryr vi oss rett og slett ikke om på denne bloggen.. her er det andre som rår! :-)

    SvarSlett