En hyllest til sauen.. og god jul

Julen nærmer seg og er bare noen timer unna, og en av tradisjonene hos oss er at vi spiser fenalår med poteter, flatbrød og rømme på lille julaften.

Da vi satt og spiste, kom jeg til å tenke på hvor viktig sauen er for oss på så mange måter.
Fenalåret er laget av sau, i morgen er det pinnekjøtt som seg hør og bør, selvsagt sau det og. Noen sverger også til smalahove, men der går grensen for min del, smaker sikkert helt greit, men det synet tar definitivt appetitten fra meg…

I disse kalde dagene er det ingenting som er bedre enn skikkelige ullsokker, ullgenser og annet ulltøy både innerst og ytterst for å holde på varmen. Og når kvelden kommer kan jeg gå og legge meg under en deilig ulldyne, på en lun og varm overmadrass i ull.

Da ungene var små brukte vi dessuten tøybleier med ullbukser utenpå, en effektiv og naturlig måte å holde de tørre på.

Hvem er vel bedre enn sauen til å holde naturen i sjakk så den ikke gror aldeles over av busk og kratt?

Og sist men ikke minst, sauer er fantastiske fotomodeller. Der de står med et tomt, fårete, nysgjerrig eller drømmende blikk og ser på deg.

Praktfulle dyr, og med tanke på hyrdene på marken som passet på sauene sine, kan man vel si at de er en del av julen på den måten og.

Da synes jeg man skal sende sauen en vennlig tanke, for alt den ofrer for vår skyld, og så ønsker jeg alle der ute en riktig god jul!

Ull til folket

Som tidligere nevnt ble det en smule uventet shopping på Mallorca.
Det begynte så uskyldig med at vi fikk utdelt en brosjyre om billige sightseeingturer til Palma av en mann vi passerte på gaten. Vi hadde tenkt å leie oss bil for å ta en tur til Palma, og den tiltenkte sjåfør, som har erfaring, og ikke bare god erfaring, fra kjøring i smale, spanske gater, og parkering i trange, spanske parkeringshus, syntes dette var en genial måte å få en mer avslappende og behagelig tur på, så vi slo til på den.
Vi leste at det skulle være en demonstrasjon av ullprodukter inkludert i turen, men det skulle vi da komme oss velberget gjennom, og om produktene nå til overmål skulle virke gode, kunne man jo kanskje gå til innkjøp av en stillongs eller noe slikt.

Litt forundret ble vi da det viste seg at ullproduktene var dyner, overmadrasser og puter, og i tillegg solgte de madrasser.
Lettet kunne jeg konstatere at det var ikke nubbesjangs for meg å få presset noe av det der ned i kofferten.



Ull har jeg jo rimelig god kjennskap til. Som jeg vel engangs har nevnt, ble vi noe uventet miljøvernernes lederstjerner for noen år siden, da vi ble så irritert på dumme bleiereklamer at vi i rein trass gikk til innkjøp av tøybleier og ullbukser. Så jeg vet at om man henger til tørk en utpisset ullbukse innsatt i lanolin, vil den tørke og lukte reint og nyvasket, fordi lanolinen i ullen reagerer med urin og danner såpe.

Og det er jo det samme prinsippet dette med ullsengetøy baserer seg på. Ull med luft mellom lagene isolerer dessuten både mot varme og kulde, og skal være bra sommer som vinter, selv om noen synes det kan bli litt varmt om sommeren, og velger en lett sommerdyne da.
Så man kan ligge og sove i rein og deilig ull, mohair og kashmir må vite, midden som til vanlig fester i våre klamme dyner og madrasser (man svetter i snitt fra 0,5 til 1,5 liter væske hver natt) og koser seg med våre hudrester, skyr ull som pesten og finner seg andre steder å feste.

I det hele tatt, dette skulle være bra!

Og den flinke damen, som snakket svensk og het Lina, tegnet og forklarte så øyet ble stort og vått, og vi som hadde sovet på mursteinmadrasser hele uken fikk prøve de gode madrassene som fortonte seg som himmelrike. Og jeg som er så lett å lede var selvsagt frelst, men visste at her var det ikke jeg som kom til å sette foten ned, men husets ubestridte skeptiker, som fnyser av alt fra Natures own til Tupperware.
Men enten tok varmen knekken på motstandskraften, eller så var svenskedamen usedvanlig sjarmerende, for plutselig hadde vi bestilt oss nye madrasser med tilhørende ull opp og i mente.

Som damen så korrekt påpekte, man tilbringer 8 timer hver natt i sengen, og kanskje en time i bilen, madrassene skifter man i snitt ut to ganger i ens voksne liv, mens man skifter bil kanskje hver tredje år. Og hva koster ikke det!
Hele pakken kostet mindre enn en ukes tur i Syden for 5 personer, da er det også inkludert 4 ekstra sett med dyner og puter til ungene.

Nå var det så viselig innrettet av man slapp å stappe alt dette i kofferten, det skulle leveres på døren hjemme noen uker etter hjemkomst, så der forsvant jaggu det argumentet og...

Så nå gleder vi oss til nye madrasser og dyner, og synes at sauen er et mer allrigt dyr enn noensinne.
Også så fotogen da!

Da har jeg begynt å gå i herreklær..

Det er ikke så dramatisk som det kanskje høres ut som, jeg har ikke kjøpt meg dress og slips.
Men jeg måtte faktisk inn på herreavdelingen for å finne en varm ullgenser, etter to måneder med kulde og snø, hvor jeg har trålt det jeg kom over av damebutikker for å finne det jeg lette etter.
Der var det ikke mye varmt i ull å finne nei! Det nærmeste jeg kom var noe mohair-kunstig- polyester-acryl-junk, som klør infernalsk, og fort mister fasongen.

Nei ull må det være. Det finnes ikke noe bedre og varmere. Man får kjøpt ull-undertøy, men hvor ble det av de gode varme ullgenserne? Min kjære mann tok seg også en runde, han var på desperat jakt etter både morsdags- og bursdagspresang, og kom lett sjokkert hjem og sa at mange visste ikke engang hva ullgenser er, de flakket med blikket og henviste ham til ullundertøyet..

Da mine barn var babyer gikk det her i huset i tøybleier og ullbukser. Vi brettet og vasket og tørket og brettet igjen, før de revolusjonerende ferdigsydde gjorde livet så mye enklere, man kunne helt se bort fra bretting... Man kan jo kanskje komme til å tro at dette kom av vårt heftige miljøengasjement.. sannheten er at det kom av bleiereklamer. På den tiden gikk det kontinuerlig reklamer for Pampers og Libero, som førte til at jeg fikk bleier og bleieprodusenter såpass langt opp i halsen at jeg bestemte meg for at her i huset skulle det ikke gå et øre til de som stod bak denne dumskapen. (Det var for øvrig på den tiden jeg også hadde OMO oppi halsen, jeg boikottet de av samme grunn..)
Heldigvis oppdaget jeg Nøstebarn, som foruten tøybleier også har mange andre gode produkter til store og små.

Tilbake til poenget: Lørdag var jeg innom et handlesenter, og stakk innom en butikk jeg hadde funnet noen fine klær en annen gang jeg var på de trakter. Jeg var i ferd med å forlate butikken med uforrettet sak (og utålmodig ektemann), da den unge mannen i kassen plutselig følte behov for å informere meg om at de hadde herregensere i ull til halv pris akkurat denne dagen. Jeg så kanskje ut som jeg var på desperat jakt etter herregensere der jeg stod, selv om det ikke føltes sånn, men plutselig fikk jeg det for meg at hvorfor ikke ta en kikk? Så det gjorde jeg, og tror dere ikke de hadde noen fine gensere i ull, som på toppen av alt passet til meg? (i størrelse M, lurer på hvilke menn de hadde tiltenkt disse, jeg er 163 høy..)

Så nå kan min kjære mann få tilbake den ullgenseren jeg fant i klesskapet hans tidligere i vinter, for nå har jeg fått mine helt egne herregensere...



Her passer det i alle fall med et bilde av en sau. :-)

Da var vi i gang.

Et første lite forsøk på å lage egen blogg. Får begynne litt forsiktig med noen bilder av sauer, som kjent ålreite dyr. Jeg liker å ta bilde av sauer.