Dette spørsmålet dukket plutselig opp innenfor husets 4 vegger her en dag i julen. Min yngste datter var tydelig bekymret over hvor det var blitt av Harry. Vi andre så lett forvirret på hverandre, vi kunne da virkelig ikke huske en bortkommen sønn, spesielt ikke med det navnet.
Men forklaringen var like rundt hjørnet, Harry var en blåmeis, den med en tust bakpå hodet, som gjør den lett å kjenne igjen.
For all snøen gjør livet vanskelig for småfuglene, og de ser ut til å sette stor pris på forsyningene vi bidrar med på terrassen utenfor kjøkkenet. Der henger fuglepeanøtter som blåmeisene og kjøttmeisene ser ut til å elske, og i en skål under ligger det havregryn, solsikkefrø og litt nøtter, som rødstrupen og svarttrosten koser seg med, da de ser ut til å ha litt problemer med å få fotfeste på nøttekulen.
Meiseboller har vi droppet, navnet til tross så er det ingen suksess blant våre kresne kamerater.
Som altså bærer navn som Harry, Hildegard, Knut, Benny, Hildegunn og Sofie.
Og hva synes pus?
Forsmedelig å sitte der på innsiden av vinduet og se på fristelsene rett der ute. Så nær, men likevel så fjern. Av og til glemmer man seg litt, og prøver å bykse gjennom vinduet, skrekk og gru for en følelse, først knallen i hodet, og så skammen... tror du ikke de ler høyt og lenge av den skamfulle pusen også...?
Men hevnen er tidvis søt. Her en dag kom pus hjem med en liten blåmeis i munnen, stolt og kry, men hun fikk ikke den rosen hun syntes hun fortjente...
Mange dyr er mye smartere enn det vi mennesker liker å tro. Vi har lært at utenom mennesker er det bare aper som bruker verktøy. Men dette ser ut til å være feil. Jeg fikk nylig en liten filmsnutt på mail som viser at kråker ikke bare kan bruke verktøy, men attpåtil lage de. Som dere kan se på filmen under bruker kråken en streng, den må selv bøye enden til en krok, som den så kan bruke til å løfte opp det den vil ha tak i.
Jeg fikk også et annet klipp engang tilsendt, som viser kråker som bruker bilene som nøtteknekkere, ved å slippe gjenstridige nøtter ned på veien, så bilene kan knuse de for dem.
Men det stopper ikke der. Det oppstår jo et sikkerhetsproblem når man så skal samle sammen varene, man kan risikere å bli påkjørt.
Så hva gjør en smart fugl da?
Jo den slipper selvsagt nøtten sin ned på et forgjengerfelt, så den trygt kan spise sin velfortjente lunsj uten fare for eget liv, når bilene har rødt lys..
Det tyder på langt fremskreden intelligens å komme frem til disse metodene. Vi bør kanskje få litt mer respekt for våre tidvis irriterende naboer, tross deres litt anmasende språk..
Så har man gjøken. Lenge før menneskene en gang tenkte tanken, kom den på den ide'en å la andre oppdra og ta alt styret med egne unger, mens man selv lever herrens glade dager, og ikke har en bekymring i liver. Det forunderlige er at når gjøken og gjøkens unger drar sydover når høsten kommer, så drar de til samme sted! Gjøken treffer altså (om den gidder) sine egne unger for første gang et sted i syden, etter at en stakkars kjøttmeisfamilie, eller hvem det nå var som fikk oppdraget, har slitt og strevet og tatt seg helt ut for å oppdra gjøkungen. Så lever de herrens glade dager en gang til, og lærer sikkert ungene sine enda flere lettvinte metoder for et sorgløst liv, før de neste sommer alle sammen atter en gang reiser nordover for å bruke en annen, stakkars fuglefamilie som barnepassere.
Er det rart de skriker ko-ko...? Det er selvsagt en treffende beskrivelse av de andre fuglene som er så dumme at de ikke ser at ungene de oppdrar ikke på noe vis ligner på dem selv. For å si det sånn, jeg tror neppe det er kråkenes reir de legger eggene sine i.
Så har man de musikalske fuglene. Jeg fikk stor dans for den dansende papegøyen Snowball da jeg så den første gang. Det ligger en god del klipp av den på you-tube, her er et eksempel:
Så burde jeg vel ikke nevne historien jeg hørte i helgen, men kan jeg la være...? Noen hadde observert en kråke hakke desperat løs på et svart biltak. Den sprø fuglen ramponerte regelrett bilen, den gikk løs på tak, speil, gummilister, den hakket så intenst at den slo seg selv til blods i iveren. Hvorfor vet ingen, kanskje den så sitt eget speilbilde i det svarte biltaket og ville sette den andre kråken litt på plass...kanskje det bare rett og slett hadde rablet for den, slikt kan vel også skje en kråke....
Så om du en gang oppdager hærverk på bilen din, kan det faktisk ha vært en litt irritabel fugl som er synderen. Men husk på at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist...så gjør ikke noe overilt, som å kverke den neste Einstein.
..kan mye skje. Man ligger der og sover så søtt i sin seng, klokken er vel 6 eller deromkring, og våkner brått til noe som høres ut som om noen drysser peanøtter på altanen utenfor soverommet. Ha-ha hvor sannsynlig er det liksom?
Kan det være hagl? Kan det være peanøtter.? Kan det være naboen?
Jepp, det er peanøtter. Nabo og nabo, en slags nabo er det vel, de bor høyt i toppen av et tre og er en smule tyvaktige, vil jeg påstå.
I hele vinter har vi hatt fuglemat hengende i rekke og rader som småfuglene har fått kose seg med. Meisekulene var ikke så populære, så de fikk henge i fred. Min eksklusive, hjemmelagde, superklodons laget av delfiafett, havregryn og solsikkefrø fikk heller ikke bein å gå på, men peanøttene de var populære.
Men så, for noen uker siden, var plutselig hele raden av forskjellig mat søkk vekk, og vi hadde våre mistenkte.
Så i går, fant jeg i skapet en ny pose peanøtter og tenkte at «her trenger dere jo ikke ligge og bli gamle, jeg får henge dere ut, mai og vår til tross, småfuglene setter sikkert pris på litt mat ennå».
Og der fikk de henge helt til i dag morges, hvor fru, eller kanskje det var herr Skjære tok affære, og reiv opp hele posen.
Vi kommer til å få landets feiteste og største skjærunger i hagen vår utover sommeren, oppfostret på peanøtter og delfiafett.
Klokken 6.05 jamret katten og ville ut. Klokken halv 8 jamret katten og ville inn. Som tidligere nevnt vet hun utmerket godt hvor vi befinner oss om natten, så når hun vil inn stiller hun seg under tidligere nevnte altan og ynker seg helt til vi roper til henne at hun må løpe rundt huset til døren. Og da er hun kjapp, og veldig fornøyd, når vi står der trøtte i trynet og holder opp døren for henne.
Klokken 8 begynte en vekkerklokke å hyle iltert og intenst et sted i huset. Mannen påstod hardnakket at det var ikke hans, helt til han kom på at jo, det var visst hans. Den hadde nettopp fulgt med ham på en tur til St.Petersburg, og hjem igjen. Hadde fått batteriet sitt demontert ett eller annet sted på flyplassen (det skjer hver gang at noen åpner kofferten hans og tar batteriet ut av den klokken, så sikkerheten skal man kanskje ikke klage på) og montert tilbake på plass da han pakket ut kofferten i går. Måleutstyret for måling av tetthet på sjøvann som han også ofte drar med seg i kofferten hadde de tydeligvis også undersøkt og klødd seg i hodet over..
Klokken 10 oppdager den nylig hjemkomne at katten har tilbragt store deler av natten på spisebordet, midt oppå en nyinnkjøpt T-skjorte fra Russland... tydelige spor levnet ingen tvil om det.
Fuglematen hang i en tynn tråd, nå henger goodwillen til katten der.
