I mangel av sol, får man satse på stol bør kanskje mottoet bli etter denne sommeren. Jeg har nemlig gått til innkjøp av i overkant mange stoler, 7 for å være nøyaktig.
Det begynte med at vi bestemte oss for å kjøpe nytt spisestuemøblement. Det vi har er ca 70 år gammelt arvegods, fint eikebord med stoler til, men med tiden har flere av stolene avgått ved døden, eller som man vil gjøre med en hest med brukket bein, avlive den så den ikke skal lide. Så to av stolene var ikke lenger tilrådelig å sitte på, og flere av de andre skrantet.
Etter å ha saumfart brosjyrer, fant vi noen vi likte, men det viste seg ved nærmere ettersyn at kvaliteten var dårlig, ikke rart de var billige. Man bør jo like både design og kvalitet, og vi slet med å finne noe som passet. Dessuten var egentlig bordet for bra til å kasseres, og to spisebord blir liksom litt i overkant, dessuten er det ekstra vanskelig å kvitte seg med møbler som har vært i familien så lenge.
Så droppet jeg innom IKEA en dag i forbifarten, og der fant jeg noen fine eikestoler jeg mente ville passe bra til bordet vi hadde, gode å sitte på var de og. (mente i alle fall jeg, min datter var ikke helt enig..)
Så jeg kjøpte 6 stoler og håpet at husets herre ville like de.
Det gjorde han, i alle fall sa han så, og jeg og min 11-årige datter monterte stoler, hun alene skrudde sammen 3 stykker, skulle ikke tro hun hadde drevet med annet, hva skal man med en handymann når man har en handydatter?
Men under runden i labyrinten på IKEA, for man må jo passere alt de har i butikken før man atter finner veien ut, kom jeg til å prøve en lenestol. Med saueskinn og krakk, og veldig god å sitte i. Og jeg klarte ikke helt å glemme denne stolen, så neste gang jeg passerte IKEA (og det ble stadig vekk på mine turer til og fra hytten) måtte jeg bare inn og kjøpe den og. Helt uten å innhente tillatelse fra husets herre, noen ganger må man bare ta en sjefsavgjørelse helt på egenhånd altså.
Så nå har jeg fått meg egen stol, med krakk og deilig saueskinn. Sauer er virkelig dyret som har alt, og selv om det er trist at en har måttet bøte med livet for at jeg skal sitte godt, så er jeg jo ikke vegetarianer heller, så at man bruker hele dyret til noe er jo strengt tatt bare et pluss, trøster man seg med.
Men det var ikke bare jeg som likte stolen. Husets sjef ( nei, ikke husets herre) la raskt beslag på den, og gjorde sitt for å innynde seg, så hun ikke skulle bli bortvist...Og hvem kan vel bli sint på dette sjarmtrollet?
Ah! Ny stol, den tar jeg!
Åååå, utrolig myk og deilig altså.
DIN stol??
Kan jeg ikke bare få ligge her litt? Pliiiis?
Pliiiis?
Se, den passer akkurat til meg!
Jeg lover å IKKE røyte, og IKKE klore!
Bare 5 minutter til, OK?
Takk!
