Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



søndag 28. april 2013

Fornuften er en ensom ting..



Ikke spesielt uventet viste det seg at mennene bak bomben i Boston var islamister, det var vel ikke så mange som ble overrasket over det.

Omtrent samtidig kommer det ut en bok om Fjordmann, som er blitt utpekt som inspirasjonskilden til ABB, fordi han i likhet med Ayaan Hirsi Ali, Winston Churchill og andre islamkritikere, er sitert i det såkalte manifestet. Jeg vil vel anta, jeg har ikke lest det, at det også finnes koransitater i nevnte manifest, hva sier i så fall det om Koranen? Det kan vel ikke være der han kan ha hentet sine voldelige inspirasjoner fra, gudbedre?

Aftenposten klarte det kunststykket å presentere en forside av avisen hvor de hevder at Fjordmann var støttet av høyre-ekstreme, noe de gikk ut og beklaget, da det viste seg å være en konservativ tenketank. Høyreekstrem-stempelet sitter virkelig løst i våre dager, og hvordan kan en av landets største aviser glippe med en førsteside-overskrift? Ikke til å tro, Fjordmanns svar (for en gang skyld fikk han lov å svare), forteller det meste.
 
Om man sier noe som noen seinere, og utenfor ens kontroll, siterer før de begår grusomme gjerninger, skal man visst nærmest regnes som medansvarlig for ugjerningene, om man skal følge denne type logikk. Hva så da med islam og Koranen? ALLE de islamistiske terroristene som begår ugjerninger og drap på uskyldige har ett eller to felles holdepunkter, nemlig Koranen og Muhammeds liv og lære. Hva sier så det om Muhammeds liv og lære? Jihad? Er det noe hakkende galt der et sted? Når så mange forskjellige mennesker unisont finner den samme inspirasjonen i en tekst til å begå uhyrlige og meningsløse drap og voldshandlinger, er ikke det et mye tydeligere signal om at noe er galt med teksten og holdningene bak, enn når en, antagelig forvirret og ikke helt mentalt frisk person konkluderer med, etter å ha lest helt vanlige tekster uten noen oppfordringer til vold, at han skal begå terror?

Mange vil mene det, men så kommer man til det absurde, disse mange tillegges nemlig en diagnose, en ikke-medisinsk sådan, kalt islamofobi. Så om man er skeptisk til den ideologien som ligger bak enormt mye terror er man ikke helt god rett og slett, det er så man blir sittende å lure på hvordan i alle dager dette gikk til. Når tok vi egentlig det første skrittet inn i Bakvendtland? Man er derimot ikke tillagt noen diagnose om man mener det høres fornuftig ut å drepe mennesker for sin legning, opphav eller meninger.

Og nå foreslår ARS, haha, ja det er faktisk forkortelse for antirasistisk senter tro det eller ei, at man skal registrere mennesker som kan kobles til SIAN (stopp islamiseringen av Norge), Demokratene og andre, mens de samtidig raser over at muslimer/islamister er blitt registrert, og hva er det nå disse står for igjen, når det kommer til homofile, kvinner, jøder, annerledestenkende ++. 

Verden er virkelig blitt et merkelig sted, men hvordan kommer de seg unna med det, med statsstøtte og greier?



onsdag 3. april 2013

Intet er nytt under solen



I teknisk ukeblad 1113 stod det en kronikk skrevet av Ole Henrik Ellestad (tidligere forskningsleder og professor) og Jan-Erik Solheim (professor emeritus i astrofysikk) som ikke har fått nevneverdig oppmerksomhet. Jeg har skrevet delvis av, men forenklet og skrevet om noe, og forkortet litt, håper forfatterne tillater dette, da jeg ikke har klart i finne artikkelen på nett
(edit 6.4.13, nå ligger den på nett)

Overskriften er «Det blir kaldere»
De hevder at UK met har publisert at den globale middeltemperaturen ikke har steget på 16 år. I slutten av 2012 kom de med en prognose om utflating også de neste 5 år. Dette er nylig bekreftet av IPCCs leder R.Pauchari. 

Hvorfor er det utflating når CO2-effekten er så dominerende ifølge beregningsmodellene som brukes av IPCC, og utslippet er vesentlig større enn det som er lagt til grunn i beregningene?
Det store gapet mellom observert og beregnet temperatur er ett av flere gode bevis på at beregningsmodellene som er helt sentrale for IPCCs konklusjoner, har store svakheter og mangler.
Etter den lille istid har temperaturen steget ganske jevnt med ca 0,5 C hvert 100 år, med trendfremskriving frem til 2100 vil dette gi ca 0,8 C stigning. I perioder med ca 60 års mellomrom kan man også observere varmere perioder (på omtrent 30 år) Den siste var fra 1975-2005, så var det en 1850-80 og en 1910-40. Innimellom finner man kaldere perioder. Vi har antagelig nå et maksimum, og vil få en viss avkjøling de neste 30 år.

I følge IPCC skyldes de siste 30 års oppvarming effekt av CO2 og at denne vil fortsette om vi ikke reduserer utslipp av CO2. Men hvorfor skulle den siste av varmeperiodene ha forskjellig årsak fra de foregående, når de ellers har samme karakteristikk?

Etter at den lille istid tok slutt rundt 1850 har det blitt varmere, men den lille istid er ingen normaltilstand, men bunn i en 1000 års syklus med forskjellige varmetopper som nå er på vei inn i ny topp.( de andre var bronsealderen, romertiden og middelalderen) Den nesten lineære langtidstendensen siden 1850 er altså en naturlig del av syklusen.
I perioden 1923-2001 har solen hatt sin sterkeste «Grand Maximum» på 11 000 år. Denne oppvarmingen registreres også på andre planeter og måner i vårt solsystem, f.eks Neptun. Der er som kjent menneskelig aktivitet liten.

60-års syklusen er registrert 8000 år tilbake i tid i Arktis.
En rekke studier foreligger. Det viser blant annet at 60-års syklusene fører mer vind langs lengdegradene i den kalde fase, og langs breddegradene i den varme fase. 60 års-syklusene i global temperatur er også observert i endring av jordrotasjonens hastighet, samt for biologiske variasjoner innen fisk og vegetasjon. Andre sykluser er også observert.

60-års syklusene er meget godt dokumentert og kan forklares med gravitasjonsendringer i solsystemet knyttet til planetbanene, spesielt siden Saturn og Jupiter da står i samme retning. Dette skjer omtrent hvert 20. år. Hver tredje av disse (som i 1940 og 2000) har ekstra stor virkning fordi planetene da er nærmest solen. Månevariasjoner har også betydning.

I tillegg er vi inne i en meget svak solflekksyklus, der maksimum nå passeres. Dette forventes å gi avkjøling de neste 5-10 år. De neste solflekkmaksima forventes å bli enda svakere. Det kan føre til nedgang i total soleffekt slik det var i 1810, eller under deler av den lille istid. Vi kan da forvente oss ytterligere avkjøling.

En «feildiagnose» basert på dominerende C02-bidrag til global oppvarming kan være fatal. Historisk er en avkjøling langt mer kritisk for befolkningen med lavere utbytte fra jordbruk, endring i fiskepopulasjoner, flere orkaner mm. enn oppvarming.

På side 11 i dette heftet, som kan lastes ned på klimarealistene.com, finner man en kurve som viser utviklingen.

Trykk på bildet for å se det større


Fra brosjyren:
Diagram som viser den globale temperaturutvikling siden år 1600, basert på forskjellige kilder. Den kraftige blå kurven viser målt temperatur siden 1850 , mens den lyseblå kurven viser estimater lengre tilbake i tiden, av gradvis minskende nøyaktighet. Den røde kurven gir IPCCs prognoser fram til år 2100 (scenarie A2). Den grønne stiplede kurven angir en mulig temperaturutvikling, hvis CO2s innflytelse er beskjeden. Blir samtidig den fremtidige solaktivitet svak, kan utviklingen bli som vist med den blå stiplede kurve. Alle temperaturer refererer til en såkalt normal temperatur, beregnet som gjennomsnitt for perioden 1961-1990. De to grønne firkanter angir to perioder med liten solaktivitet og lav temperatur. Noen klimarelaterte historiske begivenheter er markert.

                                                           ***

Hva skal man si? Om ikke annet har CO2 vært en gullgruve med tanke på C02-avgifter, nettopp av den grunn kan man vel anta at det kommer til å fortsette som nå, med slukking av lys en dag i året for ens egen samvittighet, og stadig nye fantasifulle avgifter man kan betale eller må betale.

Intet er nytt under solen, for den som bryr seg om å lære om dens sykluser.

fredag 29. mars 2013

Jeg har i grunn gitt opp



Jeg begynner å miste troen på fremtiden. Jeg kan ikke se hvordan dette skal kunne ende bra, når så mange tilsynelatende oppegående mennesker fremdeles står med hodet i sanden og gjørme i ørene og blånekter å se hvor vi er på vei. Christian Tybring-Gjedde er en av de som er blitt hetset og truet, latterliggjort og hitlet for å snakke høyt om hvor veien går, og selv SV ser nå ut til å måtte bite i det sure eplet og innse at de har tatt feil, bombe!, og at Frp sine spådommer slår til en etter en.

Med åpne dører og åpne armer tar vi imot det som måte komme til Norge, ingen kontroll har vi med hvem vi slipper inn, takket være EØS og Schengen. Mange nordmenn ønsker å stenge grensene, men politikerne blånekter, selv om man nylig kunne lese at SPs Sandra Borch nå hadde kommet på andre tanker. Man kan jo håpe på at flere lytter til denne damen, men det er nok ingen grunn til å være optimist, vi kjenner etterhvert våre politikere, dessverre.

Aps tidligere gullgutt Khalid Ahmed er nå også avslørt som løgner. Han var ikke fra Somalia som han påstod, og siden han fikk opphold i Norge, fikk også hans foreldre og 5 søsken det, hva skjer nå, er det bare å si unnskyld og så er saken grei? Er det noen som blir skremt fra å lyge for myndighetene av dette tro?

Og hva ligger egentlig bak dette med familiegjenforening, er man virkelig så slepphendte at man lar voksne mennesker få med seg både foreldre og søsken, skulle ikke dette gjelde ektefeller og egne barn? Vi vet jo hvordan dette ellers misbrukes i stor stil til å hente ektefeller til Norge gjennom tvang og arrangement, det var neppe tanken da dette ble innført at det skulle bli storindustri, men en hjelp til de som faktisk hadde en ektefelle i utlandet, eller forelsket seg, ikke en måte å dele ut norske pass an mass ved å utnytte systemet til fulle.

Mange nekter å ta inn over seg at det finnes mennesker, mange og, som utnytter det tillitsbaserte samfunnet og systemet vårt fullt ut. NAV svindles for enorme summer, kriminelle strømmer inn for å utnytte vår naivitet, basert på at samfunnet er bygget på tillit og ærlighet. Skal vi bare sitte med hendene i fanget og akseptere at dette skjer, selv når alle nå etter hvert vet at det skjer? 

Ja det skal vi. Jeg kan ikke se at det er noen vei tilbake. Vi er kommet for langt. Oslo er et strålende eksempel på parallellsamfunn, økende kriminalitet, utrygghet for kvinner, det vi ser der først vil vi nok se også andre steder i stadig større grad fremover. 
Vi kunne nylig lese at det ikke var noen fare for at vi skulle bli minoritet i eget land, i alle fall ikke i denne generasjonen, men hvem regner SSB som nordmenn? For noen år siden var vi rundt 4 millioner nordmenn, nå er vi fem. Norske kvinner føder under 2 barn i snitt, det vil si at den siste millionen er grunnet innvandring, så kan man selv regne på utviklingen.   
Nå er det antagelig rasistisk på grensen til kriminelt å tenke på nordmenn som etniske nordmenn, det er bare andre etnisiteter man kan snakke om som bevaringsverdige eller urfolk, men nå er det nå engang sånn at vi var en gjeng bondeknøler som klamret oss fast på disse forblåste knausene her i nord i en del år, dannet et samfunn og en nasjon, som nå er i ferd med å bli en suppe av flerkultur som man overhodet ikke vet i hvilken retning vil bevege seg. Norsk kultur latterliggjøres, men våg ikke å snakke om andres kultur på samme måte, en nordmann er blitt en som har et norsk pass, uavhengig av om han snakker norsk eller bryr seg om landet. Vi gjør oss selv små, ubetydelige, ynkelige og verdiløse, og alle andre må antagelig himle med øynene og synes vi er skrullete. Alle andre enn svenskene, for de ligger lysår foran oss i denne utvikligen, de har utvisket seg og sitt totalt, og skammer seg  nesten til døde om noen skulle komme til å nevne svensk og kultur i samme setning.

Hvordan ble det sånn, hvor kom denne galskapen fra, og hvordan i alle dager kunne den spre seg som en pest?

Det er og forblir virkelig en gåte.

torsdag 28. mars 2013

Mitt liv som kalkun



Av og til tar livet en litt uventet vending..
Da vi hadde tenkt å legge oss i går, rett etter kveldsnytt, annonserte nrk at de skulle sende programmet «Mitt liv som kalkun».  Eh.. ja akkurat, det var jo en sær tittel, men det ble til at vi ble sittende litt til for å se hvor dette ville ende, og programmet var så fascinerende at vi endte opp med å se hele..
Som tittelen delvis forteller, handler dette altså om en mann som levde med kalkuner, ville kalkuner i Florida. Han får en del kalkunegg av en bekjent, disse ruger han ut, og når kalkunene klekkes sitter han klar for å «prege» dem, det vil si at den første kalkunen ser vil den oppfatte som mor, og følge. Har jo hørt om dette før, men trodde vel ikke helt at det fungerte sånn, men det gjør det.

Så med en flokk på rundt 15 kalkuner på slep, gikk altså denne mannen rundt i skogen et års tid og var «mor» for disse. Han måtte tilbringe hele dagen sammen med dem, for de kunne ikke selv beskytte seg mot farer i begynnelsen. Etter hvert vandret de mye rundt i skogen der han bodde, et sted med et rikt dyreliv, og det var morsomt å se kalkunene leke med andre dyr de traff i skogen, som rådyr og ekorn, jeg trodde ellers ikke at forskjellige dyrearter hadde noe med hverandre å gjøre på den måten.



Joe, som kalkunmoren heter, lærte seg også å tolke en del av språket til kalkunene, han lærte hva en del forskjellige slanger ble kalt på kalkunspråket for eksempel, og de skilte forskjellige arter fra hverandre. Kalkunene vandret rundt i skogen i flokk og levde i nuet, karpe diem kan man vel si, med Joe som fascinert medlem av flokken. Disse fuglene er tydeligvis mer intelligente enn vi antar, i likhet med mange andre dyr vi helst ser på som mat, og ikke fascinerende, levede skapninger. 

Kalkunene hadde også forskjellig personlighet oppdaget han tidlig, en var veldig kosete og skulle stadig klappes, spesielt to av dem fikk han et spesielt forhold til.

Programmet ligger tilgjengelig på nrk frem til 7 april 2013, og jeg vil på det sterkeste anbefale å  se dette, det var virkelig en selsom opplevelse.




søndag 24. mars 2013

Litt mer bok..



Cassandras finger av Gert Nygårdshaug:
Jeg må bare få legge ut et kort resyme’ av denne boken, som jeg nå har hørt som lydbok. Jeg jobber meg for tiden gjennom G.N sine bøker som lydbøker. Dessverre ble rekkefølgen noe tilfeldig, jeg begynte med den siste i serien om Fredric Drum , og har hørt de andre litt hulter til bulter, som nevnt før. Men nå altså Cassandras finger.

Jeg tror nok at det at det er Helge Winther Larsen som leser bøkene gir dem et ekstra løft, spesielt denne. Boken jeg har er lagret som mp3-filer, og det fungerer greit når man hører den på PC i alle fall. Denne boken er tidvis utrolig morsom, enkelte deler måtte jeg høre om igjen, de var rett og slett strålende. Dette gjelder spesielt lydspor nummer 10, hvor en gjeng med pønkere med sitt helt eget talemål, sitter og diskuterer om danskebåten går klokken 4 eller 5, da Drum noe ufrivillig dukker opp midt i blant dem. Genialt bra lest, vet ikke hvordan denne delen arter seg om man leser selv, men morsomt var det.

Selve historien er noe absurd, en gigantisk statue har plutselig forflyttet seg på uforståelig vis, i typisk Nygårdshaug-ånd, er det ispedd moder-jord-symboler, punkerne som tilhører en slags sekt, og mange andre symboler og kulturer er representert. Men altså, en spennende og god historie som også er tidvis er svært morsom er aldri å forakte, så denne er verdt å få med seg, også.


Ellers har jeg nettopp lest Jørgen Brekkes «Menneskets natur». Dette er så vidt jeg vet hans tredje bok, jeg har lest to av ham før, men denne var kanskje den som fenget mest, spennende historie, hvor man hopper frem og tilbake i tid rundt et bestemt tidspunkt da «noe skjedde», som selvsagt avsløres på slutten. En iskald og kynisk politimann, en ung, dum og uheldig student, politimannens kone og datter, en gjeng torpedoer, og Odd Singsaker som vi kjenner fra de tidligere bøkene, samt hans kone som er forsvunnet, flettes sammen i denne historien og det blir til en spennende bok.