Det har vært en travel uke...

Siden husets herre dro, ja gjett hvor, jo til Kongo, intet mindre (nå må du ikke blande sammen Kongo og Kongo her, for Kongo er nemlig nabolandet til Kongo, så han dro altså til det ene Kongo, ikke til det andre) så har vi andre i huset måttet klare oss som best vi kan.

Jeg har jo som kjent begynt med drilling, eller heter det det da? Jeg mistenker at det kanskje ikke gjør det, men jeg har altså begynt å bruke drill.

Jeg fikk montert den ene hyllen, og har store planer om å sette sammen den neste, men så ble det så mange andre prosjekter som ble satt i gang.

En ting er jo at jeg må vaske, henge opp, ta inn og legge sammen klær helt alene (eventuelt sammen med tre svært uvillige døtre) og alt annet innen kjedelig husarbeid, jammen er jeg glad for den likestillingen som kom og avlastet oss der du.

Men så kom vi på en lur ide' her en dag. Jeg har i løpet av de siste år hamstret inn ikke lite papir, lim, tau, tape, pynt og dill (jeg vet rett og slett ikke hva alt det der utstyret heter innser jeg nå) til å lage kort med. Det ble så mye (der har dere meg når jeg begynner på en ny hobby) at det ble en kjempejobb å rigge og rydde hver gang det skulle lages kort, så det ble liksom ikke så ofte...

Men når katten er borte som man sier... En tidligere nevnt herre er ikke synlig begeistret når spisebordet er kamuflert i papir og remedier, som gjerne blir liggende noen dager grunnet tidligere omtalte jobb med å rydde.

Men denne uken er det jeg som bestemmer, og da bestemmer jeg at neida, dette er ikke rot, dette er kreativitet i fri utfoldelse.

På toppen av det hele begynte en av husets tenåringer å sy. Ikke kan hun sy, og ikke kan jeg sy, så det ble jo litt ampert, men hun/vi kom da et stykke på vei.

Nå burde jeg selvsagt lagt inn bilder av noen av kortene vi har laget her i huset denne uken, men så glemte jeg jo å ta bilder av de før lyset forsvant.(og blitz er nå blitz, der går grensen..)

Men i morgen, DA kanskje, skal jeg ta bilder, og legge ut her. I mens kan man jo ta en kikk på noen jeg har laget før..

Hvis jeg får tid innimellom drilling, roting, rydding, klipping, liming, matlaging, blogging, trening, kjøring, surfing og klesvask. Ja jeg skal jo faktisk på jobb og..

Puh, det er travelt å være kreativ.

Mannfolk og hobbyer.

Mannfolk og hobbyer er noe for seg selv.
Jeg kom til å tenke på dette, igjen, da jeg så et bilde i avisen en dag, av en gjeng ornitologer, som hadde reist land og strand for å se en sjelden fugl. Bare menn, selvsagt. I de kretser melder man fra om man ser en fugl som strengt tatt er på villspor, altså egentlig ikke skal være der den er, og før dagen er omme, har man ivrige ornitologer fra hele landet trakkende rundt for å få et glimt av denne fuglen. Som selvsagt ofte er fløyet. Det er sikkert kvinner innen denne hobbyen og, men det er helt klart menn som dominerer.

Personlig har jeg erfaring med flere varianter av mannehobbyer. Hifi er en. Jeg husker ennå den forundringen jeg følte da jeg gikk på gymnaset, og en kompis en dag kom trekkende med et hifi-blad. Det var et blad altså, ikke en brosjyre, det var et lite sjokk for meg at noen var villige til å betale, ganske mange penger også, for et blad som kun skriver om høyttalere, forsterkere, cd- eller plate-spillere...og kabler. Vel, kanskje et par sider er satt av til plater og musikk og.

Men man får jo gratis brosjyrer om den slags! Vel, vel, alt hva jeg ikke ante da, om hifi-entusiastene.

For så ble jeg gift med en. Og da gikk det omsider opp for meg omfanget og innholdet i denne hobbyen. For uinnvidde fremstår den som virkelig sær. Man bruker relativt sett uhorvelig mange penger, på å kjøpe anlegg til å spille musikk på. Man kjøper selvsagt ikke «rack», man kjøper komponenter. Det vil si forsterkere, høyttalere, og for tiden vil vel mange tro det går i cd-spillere, men vinyl er ennå for mange det store innen denne hobbyen. Og kabler. En kabel er ikke bare en ledning, en kabel er noe man kan være villig til å betale tusenvis av kroner meteren for, om man hører forskjell eller ei fra den ene til den andre er en av mange ting man krangler om innen denne hobbyen, noe skal man jo også drive med. For det er uenighet om ALT!

Jeg har sette komponenter komme og gå, de skiftes gjerne ut flere ganger i året, og det er på mange interessante måter de har ankommet vårt hus, transportskadet, i bytte mot noe, i det hele tatt, denne hobbyen er mer spennende enn den kanskje kan virke som. Jeg har mange historier jeg kan fortelle om denne hobbyen, men det får vi ta en annen gang.

Men for oss andre er den fremdeles relativt uforståelig, det er lenge siden jeg sluttet å høre forskjell fra den ene utskiftingen til den neste, blir lyden bra nok er det godt nok for meg, men ALDRI, for en virkelig hifi-entusiast. Veien blir til mens man går, og en hifi-entusiast har ikke noe mål, det er turen som er den store opplevelsen. Innen denne hobbyen kan man nesten si at dette er en hobby utelukkende for menn, med noen få unntak som såkalt bekrefter regelen.

Så har man foto som hobby. Her er vel fordelingen mellom kjønnene mye jevnere, men mens kvinner oftest er opptatt av bildene og knipser i vei med det kameraet de har, er menn ofte opptatt av utstyret. Man sikler etter siste modell (kameramodell ja) og skifter ut objektiver. Så må man ha filter og stativ, og nye vesker, stadig vekk. Innimellom ligger man og kryper rundt i grøfter og knipser motiver ingen andre kan se, så naboene har noe å snakke om.

Når det kommer til båter, motorer, biler, motorsykler, traktorer, gravemaskiner og den slags har jeg heldigvis blitt forskånet for personlig innsikt i den syken. Men jeg registrer at dette også for mange er hobbyer som engasjerer mange menn, det er noe med tekniske ting som tydeligvis fenger, det er vel også denne interessen for tekniske ting som har gitt oss alle disse tingene, så man bør sikkert sette pris på denne interessen.

Litt rare er de jo, men ganske søte og, i sin barnslige iver over sine mange sære hobbyer.



Typisk "manne-kjekt-å ha-ting"

Kort

Jeg liker å lage kort, det er en grei inne-hobby man kan drive med vinterstid når det er mørkt og surt ute. Jeg tror folk flest synes det er hyggelig å få kort man har laget selv, det er i alle fall blitt en ganske populær hobby, en slags light-versjon av scrapbooking. (Som jeg synes av og til kan ta litt av for enkelte…)
Så jeg har gått til innkjøp av en del papir og papp, stempel, lim, pynt, tau, figurstanser og lignende.

Problemet er at jeg aldri kan begrense meg, så jeg har kjøpt så mye utstyr at det er såpass mye å dra frem hver gang, at det blir ikke så ofte..

Her er noen av kortene jeg har laget:

Såpe igjen.

Da har jeg laget såpe igjen.
Det med stavmixer var genialt, på litt mer enn 5 minutter fikk jeg gjort mer enn jeg klarte på over en time de andre gangene, da var såpen faktisk allerede klar til å helles i formene.
Jeg tilsatte så mandelolje, som skal være bra for huden.
Så delte jeg såpemassen i to og tilsatte forskjellige eteriske oljer i hver del. Den ene lukter sitrus, og i følge min datter lukter den andre tannkrem... må vel være peppermynten sin skyld det.

Sånn ser såpene ut etter at de er delt opp:

Såpe

Jeg har fått dilla på såpe. Det begynte med de deilige såpene til Fitjar såpekokeri, hjemmelagede natursåper man bare må bli glad i. Ikke bare er de naturlige og miljøvennlige, de er også veldig gode for huden, nå bruker jeg stort sett ikke annet, man får også kjøpt sjampo og hudkremer der.

Men så kom jeg over noen bøker om såpelaging og fikk lyst til å prøve selv. Jeg gikk til innkjøp av diverse oljer og kaustisk soda, mer trengs faktisk ikke, selv om det selvsagt er et ekstra pluss om såpen også lukter godt. Da må man tilsette lukt, helst eteriske oljer, som også er naturlige, som oftest basert på planter.
Men de er dyre, og selges ikke hvor som helst, så det ble å bestille på nettet, uten å ha mulighet til å lukte først.

Den første såpen jeg laget var basert på kokosfett (delfiafett) solsikkeolje og olivenolje. Man varmer opp fettet til ca 38 grader, den kaustiske sodaen blandes med vann (ute helst, og med beskyttelsesutstyr på, for dette er etsende) Når begge deler har omtrent 38 grader (luten blir varm av seg selv, så den må kjøles ned) blander man dette sammen, og så setter man i gang å røre. Jeg rørte i en time, før jeg gikk lei, antok at det var mislykket, og satte blandingen ut i dusjen. Jeg var ute og sjekket flere ganger i løpet av dagen, og først på kvelden begynte blandingen å tjukne, som den skal. Jeg helte den over i to smurte isbokser, og satte de vekk innpakket i håndler og pledd.
I løpet av natten skjer det en prosess i såpen, den blir varm og så hardner massen, så 1-2 dager etter, kan såpeblokken taes ut av formene og deles i passende biter. Så bør den lagres noen uker før den taes i bruk, for å være sikker på at den ikke er for kaustisk.

Verre er det ikke, men en ting er viktig å vite, det er blandingsforholdet mellom oljer og lut. Her er det finregning på grammet, man finner egne kalkulatorer for dette, for de forskjellige oljene har forskjellige egenskaper og andelen lut vil derfor variere avhengig av hva man bruker av oljer.

Foreløbig har jeg laget en natursåpe uten lukt, en julesåpe med lukt av julekrydder, en såpe tilsatt blomsterlukt og en ansiktssåpe som er tilsatt kakaosmør, sheasmør og jojobaolje, som skal være ekstra bra for huden. Noen såper er også tilsatt honning, som bla. gjør at såpen skummer bedre, men som også er bra for huden.

Har dessuten i ettertid fått tips om å brukse stavmixer til å røre med, så går røringen raskere.. skal prøve det neste gang.




Mens vi venter på et bilde av såper, får vi spe på med en blomst..