Sommer i Spania

Da har man hatt en uke i Spania for å tine opp sin forfrosne kropp, og lett solbrent, etter en uke i sol og varme, er man i grunn glad for at den type varme ikke er noe man må leve med så veldig lenge om gangen, selv om det er deilig i små doser.

Det var med en viss skepsis vi bestilte tur til Spania i år, vi lurte jo på hvordan tilstanden var der nede etter hva vi hadde lest om den dårlige økonomien de sliter med, og mennesker som ikke får lønn osv. Da vi var der sist for 4 og 5 år siden så vi allerede tegn til problemer med mange hus og leiligheter til salgs, og byggeprosjekter som stod halvferdige og aldri ble fullført.

Men på solkysten var det ingen problemer som vi kunne se. Spanjolene så ut til å være ved godt mot, de vant jo også fotball-EM midt oppi alt, noe som ikke la noen demper på stemningen kan man si. Men spanjolene vet å feire med måte, det var god stemning og jubel da de vant, naturlig nok, men ingen fyll og herjing som man vel ville forventet om det, utopisk nok, var vi som vant finalen.

Nadalfigur produsert i Valencia.

Flamencodame, ganske typisk suvenir.

Jallabutikkene stod tett i tett. Det er virkelig mye billig skvip å handle, det er merkelig at alle legger seg på det samme: billige produkter av dårlig kvalitet, når det kommer turister som har penger til å betale litt mer for litt bedre kvalitet. Ungene gikk selvsagt amok og handlet dill, dall, ørepynt, solbriller, vesker og annet. Jeg synes det er kjekt å kjøpe noen lokale produkter når jeg er på tur som et minne, og med det mener jeg ikke en kinaprodusert suvenir som det står navnet til stedet man er på, men en liten ting som er typisk for stedet, produsert lokalt. Jeg bestemte meg i fjor for å kjøpe noen små figurer fra stedene jeg besøker, og det var mye å se, men ikke så mye som falt i smak, da man ser at kvaliteten ikke er noe å skrive hjem om. Men en butikk fant jeg til slutt, som hadde noen finere ting, som Nadal-figurer og litt finere smykker.

Det var mange katter å se, disse var jo sjarmerende.

Flott tyr, foretrekker denne varianten fremfor tyrefekting.

Fargerikt armbånd i glassperler.

Så det ble en liten dansende dame og noen katter i Gaudi-mosaikk-stil og et par figurer fra Nadal, de ser ut til å være mosaikk-inspirert de og, i tillegg til noen armbånd av glassperler.

Noen av oss var modigere i matveien enn andre, mens jeg testet ut stedets lokale lasagner, og fant ut at det var helt klart kvalitetsforskjeller, bestilte min modigste datter den ene sære retten etter den andre, da hun fikk servert et fat fullt av hele blekkspruter måtte jeg ta et bilde av maten, og tro det eller ei, hun spiste det..

Blekksprut, for spesielt interesserte..

Spanjoler er hyggelige mennesker, det var ingen som prøvde å lure oss, og man fikk ikke inntrykk av at lommetyverier eller annen kriminalitet var noe problem. Et par tiggere så vi, det var antagelig lokale menn, de hadde enten mistet armer eller bein, vi syntes synd på dem og la igjen en del mynter der i løpet av uken. Ellers hadde vi en annen liten tigger som troppet opp til frokost hver morgen, akkurat passe sky til at det ikke ble for plagsomt, og akkurat passe freidig til at det var ganske sjarmerende. Hun var slank da vi kom, og ikke fullt så slank da vi dro.. 

Frokost-tigger-pus som levde på pølser, bacon, ost og annet som kom i dens vei..

En dag fikk ungene lokket meg med på fiskespa, det vil si at noen små fisker, de kalte dem for doktorfisk, napper død hud av føttene dine. Det var ikke vondt, men kilte selvsagt litt, jeg er glad fiskene ikke var større, det hadde vel ikke vært like sjarmerende da.

Fiskespa, fisk spiser menneske, ny vri..

Enda en hyggelig overraskelse var den totale mangelen på plagsomme insekter i denne delen av landet i alle fall, ikke mygg, knapt nok noen fluer, tenk å kunne oppleve det samme her til lands, å kunne sitte ute og nyte en fin sommerkveld, uten å bli oppspist av mygg/smikke eller drevet til vanvidd av surrende fluer. Dream on!

Med ganske tom lommebok dro vi så hjem igjen, og har gitt vårt lille bidrag til at Spanias økonomi kommer seg på fote igjen.

Lars Vilks i ilden igjen.

Da jeg i dag morges så en blogg skrive om at Lars Vilks var blitt angrepet under en forelesning på en universitet tenkte jeg at dette var da gammel nytt, her var det noen som ikke var helt oppdaterte.

Men akk så vel var det ikke. Atter en gang ble faktisk Vilks angrepet under en forelesning, på et svensk universitet. Angriperne var... BOMBE... fanatiske, lavpannede, usiviliserte muslimer som skrek seg hese på Allah Akbar mens de kastet egg og viste sin totale mangel på folkeskikk, respekt og evne til å leve i et sivilisert, demokratisk land.
Og som vi ser, dette er ikke ungdommer, det er heller ikke islamister i heklelue og kjole, dette er tilsynelatende "vanlige muslimer". Hvorfor er det så vanskelig å oppføre seg som folk for enkelte?

Her ser vi Vilks springe ut under eggangrep og med politieskorte, for han er jo ikke trygg uten.



Her ser man hvem som står bak angrepet:




Jeg skrev en gang et innlegg om Vilks. Han er en fascinerende mann, med interessante kunstprosjekt bak seg, til ære for Vilks velger jeg å legge ut dette innlegget på nytt. En ting er sikkert: bermen skal aldri vinne!


 Lars Vilks, hans kunstverk og hans stat.




Lars Vilks er for de fleste mest kjent som den svenske kunstneren som tegnet en Muhammed-tegning, og derfor må leve med beskyttelse etter drapstrusler og drapsforsøk.


Men han er mye mer enn det.

Hans livs prosjekt er staten Ladonia og kunstverkene Nimis og Arx.

Det begynte i 1980 med at Vilks satte i gang å bygge treskulpturer på en avsides strand i Kullarberg Naturreservat sør i Sverige. Av drivved, og det han ellers hadde for hånden, bygget han høye, kaotiske tårn som har fått navnet Nimis.



Det tok to år før myndighetene fant ut hva han drev med, og de definerte skulpturene som byggverk og forlangte at de skulle fjernes. Vilks anket, og ved hjelp av uthaling, og ved å selge kunstverket til en amerikaner, har man ennå ikke fått revet skulpturene, i går var de 30 år!

Skulpturen har fortsatt å vokse, den består nå av 70 tonn treverk, er 150 meter lang og 15 meter høy.

Som svar på den fiendtligheten Vilks følte seg utsatt for, begynt han på en ny skulptur, denne gang i stein, og den fikk navnet Arx, som betyr fort. En forlegger mente at Arx var en bok i stein, og den ble utgitt på forlaget Nye Doxa.

Også denne skulpturen ble det rettssak om, og Vilks fikk en kraftig bot. For å betale boten solgte han sider av boken Arx, som nå har 300 eiere som myndighetene må forholde seg til.



Kommunen var nå så lei saken at de ga opp å få kunstverkene fjernet.

Juni 1996 ble området, på omtrent 1 kvadratkilometer, erklært som egen stat, ved navn Ladonia.
Nimis og Arx er nasjonalmonumenter.

En tredje skulptur kalt Omfalos, ble Vilks dømt til å fjerne, den ble flyttet til Det Moderna museet i Stockholm, og regnes som et krigsmonument. Grunnet bråket med Omfalos, så Ladonia seg nødt til å erklære Sverige krig i 2003, etter at myndighetene i 2002 angrep Ladonia og fjernet Omfalos.

Ladonia har egen valuta, egne frimerker (men man må selv levere brevene) eget flagg og mange borgere som alle er nomader. Hvem som helst kan søke om statsborgerskap i Ladonia, som har over 14000 statsborgere over hele verden. Det er gratis å bli statsborger, og om du betaler 12 dollar, kan du i tillegg få en tittel, den du selv ønsker, som greve, baronesse og lignende.


Flagget, grønt kors på grønn bunnn.



Man skulle tro at dette var en kunstner som kunstnere verden over ville hylle opp i skyene, grunnet sine sære, anarkistiske og originale påfunn. Det gjorde de muligens og, helt til Vilks kom i klammeri med selveste islam. Siden den gang har han bare blitt latterliggjort, og hans egne, eller de man skulle tro ville være hans venner; andre kunstnere og likesinnede, har vendt ham ryggen.

Så mye for den frie tanke, og den frie tale, det stikker ikke alltid så dypt når det blir alvor, og overmakten er sterk nok.

Her kan du lese mer om prosjektet.

Ladonias hjemmeside.

Lars Vilks sin hjemmeside.

Kroppskunst for spesielt interesserte.

Jeg ser nesten aldri på fjernsyn. Litt fordi det alltid er noen andre som ser på noe, så jeg finner aldri helt ut hva som går på de mer interessante kanalene, men mest fordi det ikke går noe interessant på de andre kanalene. Har følelsen av at jo flere kanaler vi får, jo dårligere blir tilbudet, begynner jeg å bli gammel..?

Jeg ser jo nyhetene, og noen av programmene på fredagskvelden er jo brukbare, som Lyngbø og Herland, men jeg er totalt akterutseilt på alt som er av serier, og føler strengt tatt ikke at det er en ulempe..

De få gangene jeg blar meg til endes på listen over kanaler, dukker det alltid opp et program om tatoveringer har jeg inntrykk av, hva er det med tatoveringer som er så interessant å lage TV-program om? I dag dumpet jeg over noe som så ut som en blanding av Twilight og tatoo, diverse dystert utseende damer med svart hår og stive ansiktsuttrykk i et tatoveringsstudio... eh, javel, akkurat..

Det hadde kanskje hjulpet på om jeg faktisk hadde hatt litt sans for tatoveringer, men det har jeg altså ikke. Med fare for å støte fra meg minst halvparten av mine lesere tar jeg sjansen på å være ærlig og si hva jeg mener om dette, men for å si det på en litt diplomatisk måte kan jeg jo nøye meg med å si at det kommer aldri en tatovering på min hud...

Ikke alle tatoveringer er stygge, men veldig mange er. Mange motiv er også veldig sære. Skulle jeg prydet min kropp med noe som jeg måtte bære med meg livet ut, så skulle det i det minste vært fint. 

Drager, hvilket forhold har folk flest til drager som gjør at så mange føler at de ønsker å dekke store deler av kroppen med dem? Joda mange er jo imponerende flotte som kunstverk... men passer de nedover hele ryggen, eller blir det litt... mye?

Kinesiske tegn, som man strengt tatt ikke aner hva betyr, er det særlig lurt? Norrøne eller keltiske symboler, bilder av egne unger, sære bilder, motiver så spesielle at man må forvente kommentarer fra alle som ser dem, hver dag, resten av livet, spesielt de som er så synlige at alle ser dem, som noen av disse:

Tja..

Hvor mange timer gikk det før denne karen angret..?

Veldig spesielt. Søk på tatoo og sjekk bilder, så skal du se hvor mye rart det er der ute...

Det verste er at dette er jo noe man har med seg livet ut. Det som i et uheldig øyeblikk kunne virke som en glimrende ide', kan lett komme til å bli et livslangt mareritt. Og selv den flotteste tatovering, et nydelig, fargerikt kunstverk på glatt, stram hud, vil jo ende opp som et skrukkete, lett falmet maleri med tid og stunder, her kan nok ikke Jan Thomas og all botox i verden stoppe naturen fra å gå sin gang.

En liten blomst øverst på armen? Greit nok. En sommerfugl på skulderen, joda.

Men ikke for meg.

Hva tenkte hun på tro...?

Dora Carrington

Historien er full av interessante personligheter, vi får ofte høre deres historie, men de interessante personlighetene er nesten alltid menn.

Fordi bare menn er interessante personligheter, eller fordi kvinnene alltid har måttet stå i skyggen?

Kvinner står ennå skyggen, ikke nok med det, vi beveger oss inn i en tid da kvinner atter skal skjules, bak gevanter av sort tøy, det er til å grine av.

Men heldigvis finnes det også interessante kvinnepersonligheter i historien, en av disse het Dora Carrington.



Jeg så en film om hennes spesielle liv for noen år siden, jeg har sett filmen flere ganger, og anbefaler den på det varmeste, den heter rett og slett Carrington.

Ikke bare er det en fengende historie, det er også en sann historie.

Dora Carrington, som gikk under navnet Carrington, var maler, og ganske eksentrisk.
Hun levde på begynnelsen av 1900-tallet, og kobles til Bloomsbury-gruppen, en kontroversiell gruppe som omfattet forfattere, kunstnere, intellektuelle og kritikere, som holdt uformelle diskusjoner, mange av gruppens medlemmer er blitt kjent hver for seg, som f.eks.Virginia Wolf.

Carrington gikk sine egne veier, klippet håret slik hun selv ville ha det, og kledde seg som hun selv ønsket. Hennes livs kjærlighet ble den like eksentriske forfatteren Lytton Strachey, som var homofil. Et underlig samliv fulgte, hvor hun levde sammen med mannen hun elsket, samtidig som de begge hadde sine kjærlighetshistorier hver for seg, og Carrington giftet seg også.

Men likevel var det Lytton Strachey hun delte mesteparten av sitt liv med.



Carrington malte, men gjorde lite for å gjøre sin kunst kjent, hun signerte knapt bildene sine, og er først i seinere år blitt anerkjent som en av de store kunstnerne fra denne tiden.

Hun må ha hatt et spesiell personlighet, for flere forfattere har brukt henne som modell i sine romaner, som D.H. Lawrences Women in Love (som Minette Darrington); Wyndham Lewis’ The Apes of God (som Betty Blythe); Rosamund Lehmanns The Weather in the Streets (som Anna Corey); og Aldous Huxley’s Chrome Yellow (som Mary Bracegirdle)



I 1931 ble Lytton Strachey alvorlig syk, men legene klarer ikke å finne en diagnose, det viser seg i ettertid at han dør av kreft.

Han dør etter 17 års samliv med Carrington.
Carrington er utrøstelig, og begår selvmord ved å skyte seg selv, bare 38 år gammel.



Man finner lite bilder av Carrington på nettet, her er et bilde fra filmen Carrington, hvor Emma Thompson spiller rollen som Carrington.

Kornsirkler del 3

Da har jeg lest ferdig boken om kornsirkler, så her kommer siste del av resyme fra boken.

Kornsirklene er praktfulle sett fra luften, det kan se ut som de er tenkt sett derfra, spesielt med tanke på at enkelte formasjoner er projisert ned på bakken som kan ha kurvatur, slik at formasjonen ser perfekt ut fra fugleperspektiv.

Men mange av sirklene er spesielle også sett fra bakken.
Kornet er nemlig ikke alltid bare lagt ned likt overalt, det finnes mange måter å legge det på, som gir flotte og spesielle effekter når man ser dem fra luften.



Kornet kan være tvunnet, flettet, knytt, kornet kan overlappe på spesielle måter, og kornet ligger ofte og svever over bakken, det er ikke trampet ned. Man ser lett mekanisk skade på aksene på menneskeskapte sirkler, som man ikke finner på andre sirkler som man mener er laget på andre måter enn med planker og tau.



En annen interessant ting er at noen kornsirkler som er runde, har et uberørt område i midten. Om mennesker skal klare å lage en sirkulær formasjon med planker og tau, er de avhengig av å kunne plassere seg i senter av ringen, så hvordan kan de klare å lage en formasjon hvor det midterste områder er uberørt, og hvor traktorsporene ikke krysser senteret, som denne:



Så har vi noe litt spesielt med de tidligste sirklene om våren. De kommer ofte i rapsåkrene, som blomstrer tidlig. Men raps er en spesiell plante som lett knekker, derfor er det svært lett å se om mennesker har vært på ferde i en rapsåker, jorden vil ofte være bløt på denne årstiden, noe som vil forårsake fotspor, og plantene vil knekke om man trår på dem.
Er plantene tråkket ned vil de fort visne, men en «ekte» kornsirkel vil fortsette å blomstre selv om kornet ligger nede.

To kornformasjoner er ekstra spesielle.
De viser ikke bare symetri og fine mønstre, de viser ansikt.

Den første kom i Chilbolton i 2001.
Den viser et ansikt utført i rasterteknikk, den samme teknikken man bruker ved trykking av bilder i aviser og blader. Tre dager etter kom det en ny formasjon i samme åker, en dataremse som er et svar på en binær melding, sendt ut i universet fra jorden i 1974.
Meldingen beskrev kloden vår, og menneskene her, den fortalte om tallsystemet vårt, grunnstoffene våre, DNAet vårt, plasseringen i solsystemet osv.
Stripen i åkeren viste meldingen vi sendte ut, og den viste et «svar», med et annet DNA for et annet humanoid vesen og plassering i solsystemet, men grunnstoffene og tallsystemet var likt.

Den neste formasjonen av den litt mer originale typen kom i Crabwood i 2002. Den viser et bilde av det man vil oppfatte som en typisk «alien», og en sirkel med en kode.

Kornet var lagt ned på en spesiell måte og ga en tredimensjonal effekt.

Man får sett formasjonene fra luften i denne filmen, og litt info om disse formasjonene her:



Når det kommer til hva formasjonene viser og symboliserer, omfatter dette blant annet rett og slett vakre og kunstneriske former, religiøse symboler fra mange kulturer som har eksistert opp gjennom tidene, former fra naturen som forskjellige dyr, spindelvev, solsystem, DNA-spiral, molekyl, ormehull (tidstunneler), matematiske mønstre, kodete meldinger osv.

Ormehullene er interessante. Det baserer seg på en teori om snarveier i universet. Om man tenker seg et flatt ark, og at man er en prikk på dette arket som bare kan bevege seg i dette planet, vil man måtte flytte seg til den andre enden av arket ved å bevege seg langs arket. Om noen så bøyer arket, så punktet man skal til faktisk i våre 3 dimensjoner befinner seg rett over punktet man kommer fra, vil man ikke, når man lever i 2 dimensjoner, skjønne dette, man ser ikke snarveien.

Noe lignende antar man kan skje i forhold til våre tre dimensjoner. Det som er ufattelig langt borte, for oss, kan om man tenker seg flere dimensjoner, faktisk være nært om man ser snarveien.

Mange av formasjonene viser nettopp en torus, en slags smultring, på forskjellige måter, og torusens indre er den måten man beskriver et ormehull.

En spesiell formasjon som både er en torus og en en DNA-streng, dukket opp i Crooked Soley i 2002, måler man opp sirkelen får man stadig koblinger til Platons nøkkeltall for "den gudommelige skapelsesprosess", mye å lese om denne, men for liten plass her. Det er den som er bilde nr. 3 ovenfra.

En annen interessant formasjon er «Pi».
Den viser en hakkete spiral. Men om man tolker hakkene, og deler sirkelen inn i 10 sektorer, ser man at hvert hakk viser et nytt tall, og hvor mange sektorer linjen krysser viser verdien på tallet. Det viser seg at formasjonen viser de første desimalene for Pi.




Veldig interessant å lese om dette synes jeg, vil anbefale å lese boken «Kornsirkler» av Eva-Marie Brekkestø, ellers finner man mange bilder av kornsirkler på nettet og filmer på you-tube.



Her er den norske kornsirkelgruppens hjemmeside.

Og her er en internasjonal.


Her er en film som viser forskjellige sirkler og mønster, mye flott her:
:


Her er del 1

Her er del 2

Hva blir så konklusjonen?

Jeg vet selvsagt ikke mer enn andre. Man vet ikke hvilke historier man kan tro på. På den annen side er det etter min mening mye vi mennesker ennå ikke vet, det er ikke utenkelig at det finnes mennesker andre steder i universet, det er ikke utenkelig at de er kommet lenger enn oss, det er ikke utenkelig at de overvåker oss.

Og poenget med disse sirklene?
Vel jeg tror vel mest på grafitti. Det er ikke utenkelig at eventuelle mennesker andre steder i universet også har kunstneriske talenter og humoristisk sans, man trenger ikke ta dette mer alvorlig enn det er. Men spennende er det, og de som avviser dette med et fnys, uten å sette seg inn i fakta angående den forskningen som er utført på formasjonene, er etter min mening ikke noe bedre enn de som tror på ufoer og grønne menn.

Ufo-teorien er i alle fall den mest interessante..

Kornsirkler del 2

Da har jeg kommet meg litt videre i kornsirkelboken (Kornsirkler, underverk i åkeren av Eva-Marie Brekkestø), og fortsetter der jeg slapp angående dette temaet.

Noen av kornsirklene viser seg igjen, i snøen, eller i åkeren året etter.
Kornsirkelen på Oliver hills fra 2008 gjør begge deler.

Man kan se den opprinnelige kornsirkelen her:





og dette bildet er tatt av den samme åkeren vinteren etter.
Man ser her at snøen er borte akkurat i området hvor kornsirklene var.



Og ikke nok med det, man ser også på dette bildet konturen av den samme sirkelen i den samme åkeren sommeren etter.



Her er et nærbilde av den opprinnelige sirkelen, og litt mer informasjon for de som måtte være interessert.

Kornsirklene har som nevnt forekommet i mange år, men frem til rundt 1980 var de stort sett sirkler, selv om også mer avanserte former forekom også før den tid, f.eks i Sør-Afrika.
På den annen side kan det selvsagt ha vært sirkler eller formasjoner som ikke er blitt oppdaget, i tiden før man kunne observere dem med fly.

En av de først entusiastene som begynte å interessere seg for å forske på kornsirkler oppsøkte bønder i England og spurte dem ut om de hadde hatt formasjoner i åkeren. Han ble overrasket over svarene han fikk, for de aller fleste bøndene hadde selv oppdaget kornsirkler, og ikke nok med det, deres foreldre, besteforeldre og oldeforeldre hadde opplevd det samme.

Zuluene i Afrika hevder å ha kjent til kornsirkler i 4000 år. Der feirer de nye sirkler, og gjerder inn området de oppstår på.

Mange har også observert dannelse av kornsirkler. De eldste historiene beskriver ofte en virvlende vind, og omtrent alle som har observert dannelse av kornsirkler beskriver en kraftig lyd, en dur, som en bisverm, eller som knitrelyder, i det sirklene dannes. Noen av de som har sett en kornsirkel bli dannet og så oppsøkt den, har kjent varme fra jorden.

Den virvlende vinden oppstår ofte plutselig, kanskje oppstår flere virvler på en gang, som hver danner hver sin sirkel.

Seinere beskriver mange at de observerer en lyssøyle, eller en lysende kule i det kornsirklene dannes. Noen av disse kulene er store, andre små, noen er rødlige. Kulene er ikke faste, men som en slags flytende plasma eller litt gjennomsiktige. Noen forteller også at de har sett UFOer der sirklene blir dannet.

Det er svært mange som har observert dannelsen av kornsirkler.

Som tidligere nevnt dukker mange av formasjonene opp i spesielle områder i England, ofte i Avebury-området. Av den grunn er det mye flyaktivitet i dette området, og mange som er ute og jakter på kornsirklene.
Mange piloter flyr jevnlig over disse markene, og flere piloter har observert at en åker de nylig har flydd over, ved neste tur, kanskje en halvtime til en time seinere, plutselig er prydet av en flott formasjon.

Flere kornsirkelentusiaster tilbringer nettene ute ved jordene, mens de filmer med lysfølsomme nattkamera. En av de som drev med dette, filmet i flere timer en natt det faktisk dukket opp en kornsirkel. Man ser billys og lys fra hus i området, men på åkeren hvor kornsirkelen utpå morgenen oppdages, ser man ingen som lusker rundt med lommelykt og planker.
Rett før den 4 timers filmen er slutt, oppstår et kraftig lysglimt. De mistenker at noe har skjedd, og da de sveiper over åkeren ser de en mørk skygge, som seinere viser seg å være en gigantisk formasjon, 350 meter langt, 60 meter bredt, og bestående av 150 sirkler. Mer enn 20 000 m2 korn var lagt ned!

Området denne formasjonen ligger på er ikke flatt. Det vil derfor være vanskelig å lage et perfekt mønster her, siden man må ta hensyn til kurvatur i terrenget. Det er nemlig sånn at sett ovenfra ser sirklene perfekte ut, mens på bakkenivå er noen av sirklene ovale, for at formasjonen skal bli perfekt sett ovenfra. Man har rett og slett klart å projisere dette bildet på et ikke-flatt underlag.

Og sånn ser den ut:


Flere har klart å filme svevende lysende kuler i områder hvor kornsirkler oppstår eller har oppstått.

Noen som har vært svært nær eller i kornsirkler når disse lysende kulene er blitt observert, har også beskrevet at alle lyder ble borte, fuglene sluttet å synge, alle lyder forsvant.

Andre steder har strømmen gått, som i Polen hvor en bonde observerte et rødglødende fartøy som landet i åkeren, og det stod gnister opp da det landet. Alle biler innen en radius på 500 meter hadde flate batteri dagen etter, klokker stoppet og strømselskapet kunne ikke forklare hvorfor strømmen ble borte. Dagen etter oppdager man en formasjon i åkeren.

Bonden som observerte dette ble ikke skremt, men følte en ærefrykt og sterk sinnsbevegelse. Andre folk i landsbyen hadde også sett en rød, svevende kule.

Det oppstod flere formasjoner i det samme området i Polen.

En annen mann i Polen beskrev et møte med tre menn i merkelige romlignende dresser. Han stoppet bilen, følte seg nesten ute av stand til å røre seg, og han kommuniserte med de tre mennene telepatisk.

Polakken spurte mennene hvor de kom fra, de hevdet å komme fra den åttende galakse. De ville formidle et budskap til oss, om at vi måtte slutte å gi blaffen i naturens lover, ellers ville følgene bli katastrofale.

De svevde så tilbake til romskipet sitt, som var plassert i nærheten, og forsvant. Der romskipet hadde stått hadde det oppstått kornsirkler.

En annen mann så tre metalliske objekter i en åker. De beveget seg litt over bakken, gjennom kornet. Han hadde lyst å ta bilder, men følte noen ba ham la være. Seinere ble denne formasjonen funnet i åkeren hvor han hevdet å ha sett disse objektene.

Veldig spesielt ja, og hva skal man tro?
Noen av historiene kan selvsagt være fri fantasi, drømmer ol. Men, om man drømmer, pleier man ikke så ofte å få sine drømmer bekreftet av andre mennesker i området, eller vha. avtrykk i åkrene.

En forsker som var spesialist i atmosfærefysikk og var blant de første som forsket på kornsirkler, mente av kornsirklene som ble laget av virvelvinder ikke var så mystisk. Virvlene kan bli eletrisk ladet, og gi fra seg både lyd og lys, og kan anta form av søyler eller baller.

Han utviklet en teori om at om slike virvler kollapset, kunne de trekkes ned mot bakken. f.eks. en kornåker, og legge kornet ned i sirkler.

Men da kornsirklene begynte å anta stadig mer spesielle former falt hele hans teori sammen, han erklærte sine teorier som blindspor.

Det foregår også forskning på kulelyn og plasmavirvler. I et forsøk i Israel klarte man å produsere et slags kulelyn ved hjelp av en «mikrobølgegrill». Det lignet på kulelynene man finner i naturen.

Man har også klart å reprodusere kornstråenes forlengede og gjennomhullede leddknuter som man finner på kornet i kornsirkler, ved å utsette korn for kortvarig, intens mikrobølgestråling.
Man finner også at forholdet mellom oksygen og nitrogen i jordsmonnet i kornsirkler er endret på samme måte som i jordsmonnet der lynet har slått ned.

Besøkende i kornsirkler har ofte erfart problemer med teknisk utstyr i ferske kornsirkler.
Filmkamera, fotoapparater, lydopptaksutstyr, datamaskiner, og mobiltelefoner slutter å virke eller oppfører seg unormalt.

Man har påvist økt nivå av mikrobølger og radioaktivitet i ferske kornsirkler.

Nyere forskning viser at plasma kan brukes til å skape geometriske former. Vha. laser kan man bryte ned luften til glødende plamsakuler, som gir fra seg synlig lys. Dette kan brukes til å lage bilder i to eller tre dimensjoner. Når dette oppstår, genereres et lite smell, som resulterer i en vedvarende sprakelyd.

Man lurer på om et slikt system kan stå bak skapelsen av kornsirkler.

Og nå ser de lysende kuler i Ski og..

Da tar vi en pause til jeg har fått lest mer, mens vi grubler over alt dette...

Del 1 kan du lese her.

Del 3 kan du lese her.

Kornsirkler, del 1

Det er ikke så mange år siden jeg første gang hørte om kornsirkler. Jeg ble veldig fascinert over dette merkelige fenomenet.
Noen hevder at dette bare er skapt av kreative mennesker med pågangsmot, planker og tau. En del av kornsirklene er beviselig laget på denne måten, MEN det er mye uforklarlig og mystisk med disse sirklene.

De oppstår gjerne på svært kort tid, ofte i løpet av natten. Det ene øyeblikket er jordet tomt, det neste er det en formasjon der, som historien om denne figuren under, som oppstod etter kl.17.15, da jordet var tomt, og før 18.00, da formasjonen ble oppdaget av samme person som hadde flydd over åkeren mindre enn en time før, og da var åkeren som nevnt uberørt.



De er stadig oftere usedvanlig avanserte, de er alltid perfekte, ikke skjeve eller misformede, de er alltid ferdige, man oppdager aldri mennesker i ferd med å lage de avanserte sirklene/formasjonene (selv om det selvsagt kan hende noen avsløres mens da lager en liten og enkel) det ligger aldri igjen planker og tau, man finner ikke fotspor eller andre ting som viser at mennesker har vært på ferde. De skapes i løpet av svært korte tidsrom, og som nevnt ofte om natten.

Kornet er lagt ned uten å være ødelagt, ofte i spesielle mønstre. Det har vært foretatt grundig forskning på kornet og jorden i sirklene, og det er flere interessante ting man har funnet ut om det:

Kornet er svært varmt i minuttene etter at de er laget, man tror mikrobølger kan være involvert i prosessen. Endringer i kornet tilsier at væsken inne i kornet har vært utsatt for intens oppvarming og er blitt til damp. Man har funnet krystallisering i leirpartikler i jorden under sirklene, som man normalt ikke finner i jordsmonn i overflaten, men kun fra sedimenter som har ligget under bergmasser i tusener av år og har vært utsatt for varme og trykk over lang tid.
Man har også funnet små kuleformede magnetiserte partikler av rent jern i jordsmonnet, formen tilsier at de har vært utsatt for varme over 1500 grader C.

90 % av prøvene fra kornsirkler viser denne type funn.

Man har forsket på om disse endringene kan oppstå i kornsirkler laget mekanisk (med planker og tau) men finner ikke disse endringene i denne type sirkler.

Man har også funnet at elektriske impulser er involvert i dannelsen av kornsirklene. Er kornet modent når sirkelen dannes viser det seg at korn fra disse sirklene har en vekstrate som er opptil fem ganger av vanlig korn. Er kornet umodent, vil kornfrøene derimot vokse dårlig, eller ikke i det hele tatt.



Forklaringene på fenomenet er flere, men bare teorier. De mest skeptiske hevder hardnakket at alt dette er skapt av kreative og fantasifulle luringer, mens andre mener det er noe utenomjordisk bak dette. Noen tror militæret tester ut nye metoder, noen mener det er naturfenomen, noen mener at Gaia er et slags tenkende vesen som skaper dette selv.
Ingen vet og ingen har bevist noe.

Jeg lånte nettopp en bok om kornsirkler på biblioteket, og det er mye mer med dette enn jeg visste fra før.

En ting er plasseringen av mange av sirklene. De forekommer svært ofte i noen fylker i England, i nærheten av steinsirkelen Stonehenge, og enda oftere i nærheten av den tidligere, og mye større steinsirkelen Avebury, som er fjernet, men hadde en diameter på 427 meter, og stammer fra oldtiden. Det er typisk i områder knyttet til religiøse kultuser man finner kornsirklene, også i andre land.

Kornsirklene er heller ikke noe nytt og moderne som noen påstår, det er beskrevet kornsirkler også i tidligere århundre, f.eks på 1600-tallet og mange ganger siden da, noen har faktisk teorier om at grunnen til plasseringen av Avebury og Stonehenge var at kornsirklene kan ha vært det først, at området ble valgt nettopp av den grunn.



Det er også beskrevet at det går noen slags energilinjer gjennom England, hvor det viser seg at to energilinjer slynger seg rundt hverandre, og rundt en slags akse, hvor svært mange av de gamle monumentene og kirkene i England er plassert. Noen tok på seg jobben å registrere energifeltene som utgjør disse energilinjene, og oppdaget da at det var to linjer, ikke en som tidligere trodd. Og linjene krysser hverandre på viktige punkter, som f.eks akkurat i Avebury.

Når det kommer til hvordan kornsirklene skapes, er det ofte vitneforklaringer om at man har sett lysende fenomener, som kuler, forut for sirkeldannelsene.

Denne filmen er litt utydelig, men man skimter lysende objekter over en åker, før man plutselig ser at det dannes et mønster i åkeren:



Selvsagt kan en slik film være svindel, men det er interessant å se, for det passer med diverse øyenvitneskildringer.

Jeg holder som nevnt på å lese en bok om dette, og er ennå ikke ferdig, så jeg kommer til å skrive mer om dette når jeg med tid og stunder har pløyd meg videre gjennom boken.

Ellers finner man flere bilder og mer informasjon på nettet, om man er interessert i å lære mer om dette.

Bildene er uansett et syn, hva man enn måtte mene om opprinnelsen..




Del 2 finner du her.

Del 3 finner du her.

Lars Vilks, hans kunstverk og hans stat.

Lars Vilks er for de fleste mest kjent som den svenske kunstneren som tegnet en Muhammed-tegning, og derfor må leve med beskyttelse etter drapstrusler og drapsforsøk.


Men han er mye mer enn det.

Hans livs prosjekt er staten Ladonia og kunstverkene Nimis og Arx.

Det begynte i 1980 med at Vilks satte i gang å bygge treskulpturer på en avsides strand i Kullarberg Naturreservat sør i Sverige. Av drivved, og det han ellers hadde for hånden, bygget han høye, kaotiske tårn som har fått navnet Nimis.



Det tok to år før myndighetene fant ut hva han drev med, og de definerte skulpturene som byggverk og forlangte at de skulle fjernes. Vilks anket, og ved hjelp av uthaling, og ved å selge kunstverket til en amerikaner, har man ennå ikke fått revet skulpturene, i går var de 30 år!

Skulpturen har fortsatt å vokse, den består nå av 70 tonn treverk, er 150 meter lang og 15 meter høy.

Som svar på den fiendtligheten Vilks følte seg utsatt for, begynt han på en ny skulptur, denne gang i stein, og den fikk navnet Arx, som betyr fort. En forlegger mente at Arx var en bok i stein, og den ble utgitt på forlaget Nye Doxa.

Også denne skulpturen ble det rettssak om, og Vilks fikk en kraftig bot. For å betale boten solgte han sider av boken Arx, som nå har 300 eiere som myndighetene må forholde seg til.



Kommunen var nå så lei saken at de ga opp å få kunstverkene fjernet.

Juni 1996 ble området, på omtrent 1 kvadratkilometer, erklært som egen stat, ved navn Ladonia.
Nimis og Arx er nasjonalmonumenter.

En tredje skulptur kalt Omfalos, ble Vilks dømt til å fjerne, den ble flyttet til Det Moderna museet i Stockholm, og regnes som et krigsmonument. Grunnet bråket med Omfalos, så Ladonia seg nødt til å erklære Sverige krig i 2003, etter at myndighetene i 2002 angrep Ladonia og fjernet Omfalos.

Ladonia har egen valuta, egne frimerker (men man må selv levere brevene) eget flagg og mange borgere som alle er nomader. Hvem som helst kan søke om statsborgerskap i Ladonia, som har over 14000 statsborgere over hele verden. Det er gratis å bli statsborger, og om du betaler 12 dollar, kan du i tillegg få en tittel, den du selv ønsker, som greve, baronesse og lignende.


Flagget, grønt kors på grønn bunnn.



Man skulle tro at dette var en kunstner som kunstnere verden over ville hylle opp i skyene, grunnet sine sære, anarkistiske og originale påfunn. Det gjorde de muligens og, helt til Vilks kom i klammeri med selveste islam. Siden den gang har han bare blitt latterliggjort, og hans egne, eller de man skulle tro ville være hans venner; andre kunstnere og likesinnede, har vendt ham ryggen.

Så mye for den frie tanke, og den frie tale, det stikker ikke alltid så dypt når det blir alvor, og overmakten er sterk nok.

Her kan du lese mer om prosjektet.

Ladonias hjemmeside.

Lars Vilks sin hjemmeside.

Kunst er så mangt.

Kunst kan provosere, imponere og engasjere.
Noe kunst har man et sterkt forhold til, her er noe av den kunsten vi har, og litt av historien bak.


Dette er et Picasso-inspirert bilde, malt av min datter da hun var 6 år.
Jeg liker dette bildet veldig godt, det er etter min mening minst like bra som det mange anerkjente kunstnere presterer, bedre enn mange anerkjente kunstnere presterer kan man vel også hevde at det er, om man er i slekt med amatørkunstneren i alle fall.



Dette er kjøkkenvinduet vårt. Her utfolder husets yngste seg med glassmaleriene sine. I følge min mann er dette landets største glassmaleri sør for Nidarosdomen.



Dette bildet liker jeg veldig godt, sikkert mye på grunn av fargen. Det er også litt tredimensjonalt, men det er ikke så lett å se på et fotografi. Det har en litt spesiell historie. Som jeg kanskje så vidt har nevnt, er huset begunstiget med en hifi-freak. Noe som er typisk for en hifi-freak er trangen til stadige utskiftinger av komponenter, heldigvis er det mange med samme dille, så man får kjøpt brukt utstyr til en relativt rimelig pris.(relativt må man understreke, for vanlige folk vil nok kalle dette dyrt, selv om prisen kanskje er halvert) Noen ville kjøpe forsterkeren vår, og denne noen var en kunstner. Så enden på visen ble at vi fikk dette bildet, og litt penger, og han fikk forsterkeren. Kunstneren syntes visst han hadde gjort et godt kjøp, for ungene fikk plukke seg ut et bilde de og, og valgte dette:





Dette bildet har min farfar tegnet, det er en tegning av Don Quijote, mannen som kjempet mot vindmøller.. En mann i huset, som også kjemper mot vindmøller, fikk det, for noen syntes det passet seg sånn.



Den andre bestefaren min var flink å lage ting i tre, så han har laget dette skapet.




Denne keramikkengelen fikk jeg til 40-årsdagen av mann og barn. Tror den ligner litt på meg, om man ser bort fra vingene, og det lyse håret. Med andre ord, jeg har kropp som en engel.




Jeg jobbet litt tidligere hos keramikerne Alf og Kari Rongved i Bergen, dette fatet har de laget. Kari lever ikke lenger, så det er kjekt å ha et minne etter henne og Alf.




Min eldste datter har laget Skrik i leire, synes hun har fått til uttrykket bra.




En gang for mange år siden ringte det på døren, og utenfor stod det en ung kunstner som gikk på skole i Paris, han solgte kunstverk som studentene der hadde laget. Vi kjøpte dette bildet. Jeg liker godt dette bildet, det er fart, liv og dynamikk i det.




Her er en pute som min siste datter har sydd, passer bra til meg som er så glad i katter.




Dette bildet kjenner nok mange. Dette er et nummerert eksemplar, ett av tusen, som ble solgt til inntekt for Trykkefrihetsselskapet. Dette er kanskje det kunstverket vi har som har den sterkeste historien, fordi det symboliserer så mye og har en så spesiell bakgrunn. Hver gang jeg ser på dette bildet tenker jeg på alle de som ikke lenger har sin frihet, på grunn av den undertrykkende og livsfarlige ideologien som truer frie mennesker, selv i vestlige land , og fratar dem friheten kun fordi de bruker sin rett til å ytre seg. Jeg skammer meg fremdeles dypt og inderlig over den feigheten våre folkevalgte og norske avisredaktører utviste den gang de falt på kne for terroristene. Nå får vi aldri fred.




Jeg har også bestilt en kopi av dette bildet, som nå er lagt ut for salg i 1000 eksemplarer. De som ønsker kan sikre seg en kopi ved å kontakte Trykkefrihetsselskapet i Danmark.
Disse to tegningene er historiske.