Norge, det lille landet med de bittesmå nyhetene.

Det er ikke sjelden jeg lar meg frustrere over overskrifter og prioriteringer av presentasjon av stoff i våre nettaviser, som dessverre er tabloide og lite å skryte av, men samtidig, man mangler bedre alternativer, og i nøden spiser fanden fluer.

Nyheter om sport og fillesaker om diverse kjendiser presenteres som om verdens undergang er nær, og denne uken toppet det seg med «rasisme» opp og i mente.
Ført ute var Frode Øverli, som i årevis har fremstilt halvgamle kvinner som utbombede fugleskremsler, fotballpatrioter latterliggjøres, trygdede latsabber gjøres narr av.. men denne uken kom han til å karikere kannibaler…og da var det stopp. Sveriges egen Timbuktu lot seg så til de grader krenke, at avisene var over seg av begeistring for saken. Ikke vet jeg om Timbuktu er kannibal, man må jo begynne å lure, eller er det rett og slett så enkelt at mennesker med mørk hud ikke kan tulles med?

Bekreftelsen på den mistanken kom lørdag kveld.  Under utdeling av Spellemannsprisen, kom en litt ivrig prisvinner til å la tungen komme hjernen i forkjøpet, og lire av seg et slags ordspill på sangen de vant med, Møkkamann, og prisutdelerne, Madcon, som han kom til å omtale som Moccamenn. Spesielt morsomt var det ikke, men reaksjonene som kom i etterkant var til å både le og grine av.

Twitter gikk varm, da alle de med de riktige meningene skulle vise sin avsky.. mot Mocca?
Mocca, som er en fin farge og en god smak, er antagelig nå i ferd med å havne i samme boks som neger…og plumbo, altså ord man ikke sier.

Alle nettavisene var på saken, Madcon, som har vært rimelig sleivkjeftet selv, kom med uttalelser som ikke egner seg til gjentagelser, det ble spekulert i om bandet det gjaldt kunne få stille opp i Melodi Grand Prix, og Kaizers-gitaristen syntes det var på sin plass å gå til håndgripeligheter, med å tømme øl i hodet på synderen.
Hva i alle dager er det som skjer, ser man ikke at man selv fremstår som den største rasisten, når man reagerer på denne måten, er mennesker med «mocca»-farge så sarte at de ikke tåler en spøk, de som reagerer sterkest her ser jo ut til å mene at «joda, de er brune, men det snakker vi altså ikke om». Hvorfor ikke, når ble det noe galt i å være brun?

Det mases ustanselig om at det er så mye rasisme i dette landet, men om dette er det man mener er rasisme, så vet man rett og slett ikke hva man snakker om. Rasisme vil være å behandle noen annerledes, og det er nettopp det mange her gjør, noen er ikke i stand til å ta en spøk. Jeg tror, etter det jeg leser i dag, ikke det var Madcon som reagerte sterkest, men alle de dødskorrekte rundt, som blåser opp bagateller, og gir inntrykk av at her er det så mye rasisme, at de som utsettes for en spøk tror at det ligger noe vondt bak, når man bare prøver seg på en noe sleivete morsomhet.

Men de mer alvorlige nyhetene glimrer som vanlig stort sett med sitt fravær.
Som saken om at homofile systematisk forfølges, ranes og bankes opp, av mennesker som åpenbart ikke liker homofile. Dette er alvorlig hatkriminalitet, hvor minoriteter, i likhet med andre svake grupper, utsettes for hat, forfølgelse og hets, basert på legning, kjønn eller etnisitet. Gruppene som er mest utsatte er homofile, kvinner og jøder, gjerningsmennene er menn med et forkvaklet menneskesyn, de lider åpenbart av homofobi, kvinnehat og er rasister, de er ekte rasister, av den typen man ikke ønsker å ha rundt seg i samfunnet.

Så kjære media, hva med å skrive om de ekte rasistene, og la de uekte få en pause?

Heksejakten

Jeg hadde tenkt at jeg snart kunne skrive om noe mer hyggelig på bloggen min, nå etter all denne terroren og påfølgende aktiviteter, men heksejakten eskalerer jo bare, så hva skal man si?

Jakten på bloggere som deler synspunkt med ABB er i full gang. Vel, vel, de får ta seg ut, hva tror man at man oppnår med dette? Er det de som deler hans moderate holdninger man tenker på, jeg får jo inntrykk av det, siden han hevdes å ha vært moderat på nettet. Selv den mye omtalte Fjordmann er jo en fredelig mann etter hva jeg har lest. Men det er vel ingen hjelp i å ha fremstått som moderat på nettet i disse dager.

Noen har vel og i fortvilelsen og i kampens hete tatt litt hardt i i sine formuleringer, men tror man virkelig at det er en utbredt mening at denne horrible måten å reagere på er mer akseptert i dette miljøet enn i andre?

Håper for øvrig at de samtidig stikker en tur innom andre nettsteder, hvor det faktisk oppfordres til vold, under fullt navn.

Før terroraksjonen ble det i Sverige, fra to politikere fra Venstrepartiet, oppfordret til å skyte den kjente kommentatoren Per Gudmundson. Han er en av de få der borte som våger å tale PK-eliten midt imot.

Saken ble henlagt, det var jo bare skrevet på spøk, det var jo bare «morsomt».

Bør man gå dette miljøet etter i sømmene, finnes det tikkende bomber i Venstrepartiet som snart vil gå av?

Og hva med å sjekke ut hva som foregår blant islamistene når man først er i gang. Her er omtalt en diskusjon på facebook, hvor den hyggelige, unge mannen mener man bør gi ut «ak 47 og m16 til muslimer, sånn at de kan ødelegge dem»

Og reaksjonen «forstås» av selveste forstander Basim Ghozlan, som dog mener man helst bør bruke andre metoder når man skal gjøre andre mennesker om til muslimer. Basim har tidligere hevdet ting som « Ord som drepe, slakte og knuse, kan være ” kose-ord” på arabisk.» om Hamas barne-tv som oppfordrer til drap på jøder...

Det er viktig å huske på at dette er en debatt på facebook, under fullt navn, hvor man skulle tro man ville moderere seg noe.

Den hyggelige unge mannen gir seg ikke, han sier også: «Og det er bra de mobber de ungene. Det skaper frykt og terror i neste generasjon kuffars hjerter! Takk til Allah, denne generasjonen fikk smake litt saus etter Manhattan» Han hevder og at han har snakket med mange muslimer om dette som sier seg enige med ham.

Dette foregår på facebooksiden til konvertitten Linda Alzaghari, som ikke synes det var grunn til å kritisere innleggene, men derimot var rasende over at det som stod der kom ut.

Alzaghari leder for øvrig den statsstøttede tenketanken minotenk.

Men det som virkelig er opprørende å lese i dag er at nå går Erna Solberg ut og sammenligner situasjonen med forfølgelsen av jødene på 30-tallet.

Jødene, som er en etnisk folkegruppe, sammenlignes med noe som ikke er en folkegruppe, men en gruppe som har valgt en felles tro og ideologi. Allerede der bommer hun for første gang.

Jødene som levde sitt fredelige liv, ikke toppet hverken voldtekts eller andre kriminelle statistikker, ikke truet Vesten med krig, ikke truet utvalgte enkeltmennesker i Vesten så de måtte leve med politibeskyttelse, og som så ble utsatt for vår tids verste masseutryddelse, sammenlignes med den gruppen i dag som i størst grad hetser og forfølger, ja nettopp...  jøder.

Eh Erna, hva driver du med? Vet du hvordan jødene behandles i dette landet, i dag? Så du ikke reportasjen til Tormod Strand, leste du ikke rapporten som dokumenterte det samme?

Islamkritikere er først og fremst kritiske til islam; ideologien, hatet, undertrykkelsen, tvangen, hetsen mot jøder og homofile, menneskeforakten, voldsforherligelsen, straffemetodene, spesielt for det vi ikke vil regne som forbrytelser. Det er ikke det enkelte mennesket man er imot. Selv om jeg forakter islam og alt den ideologien står for, hindret det oss ikke fra å invitere 3 iranere som var på besøk på jobben hjem på besøk. Vi var forberedt på at de var litt sære i kosten, stor ble derfor overraskelsen da det viste seg at de, ja de spiste hva som helst de... Men i utgangspunktet var de for oss altså muslimer, og jeg gir alle mennesker en sjanse til å vise hvem de er. I løpet av kvelden, hvor vi spiste skinkepizza og drakk amerikansk øl, hevdet de at de var mye mindre muslimske enn oss, de hatet islam. Men siden de faktisk bodde i Iran og skulle hjem igjen var de jo offisielt muslimer og kunne lite gjøre med det, det er jo som nevnt dødsstraff for å konvertere fra islam, og i Iran vet man at de mener alvor. Trist å tenke på hvilket liv disse hyggelige og sympatiske menneskene må leve mot sin vilje, de hadde fortjent friheten, for de ville ha satt pris på den.

Jeg har jo tenkt på hva reaksjonen ville blitt om bombemålet var den israelske ambassaden, og om det var jødiske skolebarn som var blitt beskutt.

Ville alle de som har vært så kritiske til Israel, og dratt alle jøder med seg i dragsuget, siden mange ikke ser ut til å forstå den store forskjellen mellom å være jøde og israeler, gått i seg selv og sett på hva de hadde sagt? Hvordan de demonseirer et helt folk, hvordan de oppfordrer til hat mot et helt land, for forsvarspolitikk som for dem er helt nødvendig?

Jeg tror IKKE det nei, at det da hadde vært tema å sjekke ut hvem som har rakket ned på Israel og jøder spesielt, for da måtte man ha gått i seg selv både i media og i politikken, og DER går nok grensen.

Erna har sagt sitt, nå vet vi hvor vi har henne. Hun er leder for Høyre, og i mine øyne er hun ekstrem, så får vi vel konkludere med at hun er høyreekstrem hun også. 

Velkommen i båsen Erna!

Hva vi ikke skal få høre om.

Jeg klikket meg tilfeldigvis via en link på VG inn på bloggen til Jan Simonsen i dag, og havnet på en sak om en ung jødisk mann som ble torturert til døde i Frankrike for noen år siden, i løpet av over 3 uker.

Jeg har hørt om saken, men det har vært merkelig lite fokus på den, og det jeg har lest har jeg neppe lest i norske nettaviser.

Et søk på offerets navn på Dagbladet.no ga ingen treff. På VG.no og Nettavisen.no var det noen få, de gikk stort sett tilbake til 2006 da drapet nylig var skjedd.

Saken er så grotesk at det er mer enn merkelig at den ikke har vært mer omtalt i media, og når man leser hvordan selv fransk presse prøver å dysse den ned, begynner man jo å lure.

Her er hva Jan Simonsen skriver i dag:

«En fransk ankedomstol har denne måneden stadfestet dommene i en av de mest uhyggelige antisemittiske drapssakene i Europa. En sak så uhyggelig at mediene dekket over den av frykt for å vekke raseri mot muslimer i den franske og europeiske befolkningen: Drapet og den brutale torturen av den 23 år gamle jøden Ilan Halimis i 2005. Dommen i den franske førsteinstansdomstolen falt 10. juli 2009. Da ble hovedmannen Youssef Fofana, dømt til livsvarig fengsel. Hans to nærmeste medhjelpere fikk fengsel i 18 og 15 år.

Halimifamiliens advokat, Francis Szpiner, ba umiddelbart den franske justisministeren om å anke dommen. Familien mente at dommen var alt for mild sett i sammenheng med den voldsomme bestialiteten som ble utvist. De fikk ikke medhold i anken ettersom dommene ble stadfestet.

Ilan Halimi ble plukket ut av den arabiske ungdomsgjengen utelukkende fordi han var jøde. Han ble holdt i fangenskap og grovt torturert i 24 dager før han ble sluppet løs og døde i veikanten. De muslimske drapsmennene ringte Ilan Halimis foreldre og leste opp vers fra Koranen. Skrikende fra den torturerte sønnen kunne høres i bakgrunnen. Torturistene skar dype sår i kroppen til den unge jøden. De kuttet fingrer og ører, helte bensin på kroppsdeler og satt fyr på, og kuttet av tungen.

I alt 23 muslimske ungdommer, flere av dem mindreårige, deltok på en eller annen måte i kidnappingen og torturen av den unge jøder, som ble tilfeldig plukket ut fordi han var jøde.  20 andre muslimske ungdommer skal ha visst om hva som skjedde uten å ha varslet det franske politiet.

Det interessante er at det nesten ikke ble skrevet noe om denne spektakulære saken i norske aviser. De var tause som graven. Saken ble også dysset ned av den franske pressen. Den var redd for konsekvensene av å fortelle franskmennene om den barbariske handlingen.

Torturistene sendte et torturbilde av den unge jøden til hans familie. Frie Ytringer trykket bildet, etter at det var trykket på enkelte franske nettsteder. Den franske domstolen har senere nektet franske aviser å publisere bildet, og truet med bøter for aviser som måtte bryte forbudet. Rettssaken ble holdt for lukkede dører, til protest både fra moren til den myrdede jøden og fra hans advokater, som mente at Frankrike dermed brøt viktige prinsipper i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

New York Times var en av de få avisene i verden som dekket saken, og var forbauset over den totale mangelen på medieinteresse for saken. Den kunne vært dekket til tross for stengte dører til rettslokalet. ”Hallen utenfor rettslokalet er nesten tom utenom politivaktene. Fraværende er reporterne, fotografene og TV-teamene som ville ha fylt opp hallen 24 timer i døgnet ved en tilsvarende rettssak i Storbritannia eller USA,” skrev New York Times. Også VG, Dagbladet, Aftenposten og de andre norske avisene var talende tause om denne saken.»

Et av Europas mest bestialske drap ties altså ihjel av fransk og norsk presse. Så kan man spørre seg selv hvorfor.

Hvem bryr seg om jødene..?

Når vi er ute og reiser, pleier vi ofte å oppsøke spesielle bygninger. Mange steder er kirker flotte bygg, og vi har vært i de flotteste kirker i Wien, Gdansk, Helsinki, Palma og London for å nevne noen.

Bare en gang har jeg vært i en synanoge, det var i Amsterdam.

Derfor er det ekstra spesielt å lese at jødene nå ser seg nødt til å forlate denne byen.

«Flere og flere ortodokse jøder fra Amsterdam forlater hovedstaden på grunn av økende antisemittisme. Også sønnen til rabbineren Raphael Evers. “Jeg føler at jeg ikke får puste her og føler meg begrenset”
22-årige Bentzion (hans andre fornavn) er helt ferdig med kjefting og slåsskamper, forteller han avisen “Het Parool”. “Frits Bolkestein har helt rett”. Sammen med sin gravide kone (22 år) emigrerer han i slutten av neste året.
“Å emigrere er for oss en stor lettelse”
Evers kan i bestemte bydeler, som sørvest, ikke gå uten baseball-cap over kippaen.
“Det er ikke det at du ikke kan forlate huset ditt, men du må gjemme deg systematisk, alltid være på vakt, det er sånn jeg vokste opp her” forteller den ortodokse jøden til avisa.
Evers møter to typer antisemitisme. Den dumme og den slue. Den første kommer ofte fra marokansk ungdom, som skjeller deg ut eller truer deg. Den slue sorten, anti-sionismen, fremkaller mer aggresjon. Når de angriper meg for hva Israel gjør, er det vanskelig å ikke reagere”.
Ortodokse jøder forsvinner
Fem søsken har emigert før ham og de er ikke de eneste. I følge Bentzion forlater ikke mindre enn 60% av de ortodokse jødene Amsterdam. “For samfunnet vårt er det et slag, vi kan ikke finne oppfølgere for våre forsangere”.
Også faren støtter hans beslutning, forteller han. “Når far er blitt pensjonist, følger han oss.”

Og i forrige uke kunne man lese dette:

«Den prominente nederlandske politikeren Frits Bolkestein anbefaler jøder å forlate Nederland hvis de ønsker å leve som jøder. Man kan ikke lenger vise at man er jøde offentlig pga antisemittismen blant marokkanerne.

Dermed føyer Nederland seg inn i rekken av land hvor jøder ikke kan leve på grunn av muslimsk antisemittisme. Malmøs jøder har havnet i samme situasjon, og det er en radikal vekst i angrep på jøder i både Frankrike og Storbritannia»

Ja hva skal man si..?
Ingenting kanskje, som de fleste andre?

Rasisme i alle kulører.

Selv om mange ser ut til å tro at den bare går en vei, fra lys til mørk, finner man rasisme og fremmedfrykt, regelrett hat, overalt og i alle kulører.

Hvor naivt, og ikke minst; hvor rasistisk er det vel ikke å tro at kun den hvite delen av befolkningen kan finne på å mislike andre grunnet deres hudfarge?

For det er en ganske utbredt oppfatning å mene at det kun er hvite som kan være rasister, eller i alle fall at det kun i den varianten utgjør et problem. Det betyr jo nødvendigvis da at man enten mener at hvite mennesker er ondere enn andre mennesker, eller at de mener at det kun er hvite som har grunn til å se ned på andre. Begge deler er etter mitt syn svært rasistisk tankegang.

Mange ser også ut til å mene at hvite mennesker skal måtte gjøre opp for all ondskap begått av andre hvite mennesker opp gjennom historien, uten å engang se ut til å ha tenkt tanken at da må kanskje også alle andre gjøre det. Eller har ikke mennesker av annen etnisk bakgrunn begått overgrep kanskje?
Jeg kan jo bare nevne den tidligere omtalte, men dog så ukjente, saken om slavehandelen med nord-europeere.
Og hvordan spredde egentlig islam seg fra Saudi-Arabia og utover store deler av nord-Afrika, og langt opp i Europa på relativt få år? Vi snakker så negativt om korstogene, mens andres korstog skal man ikke snakke nedlatende om, da har man en eller annen fobi og bør egentlig holde munn.

Og atter en gang er det jødene som nå får svi. Men denne gangen skal man ikke snakke så høyt om det, for det er ikke de høyreekstreme som står bak jødehatet.
I Danmark må nå jødene skjule sine jødiske symboler om de går på gaten. De blir rett og slett angrepet. Men rasistene som ikke tåler å se jøder blir ikke sablet ned av anti-rasist-organisasjonene. Hvorfor ikke? Fordi anti-rasist-organisasjonene ikke klarer å takle at de menneskene de selv ser på som underlegne, ofre, og stadig utsatt for det de hevder er vår nedlatenhet og rasisme, selv kan være rasister overfor andre grupper.

Regnestykket går ikke opp for antirasistene, for verden er ikke svart-hvitt, den kommer i alle nyanser, til og med farger, og det er ikke så lett for de fargeblinde å se.

Rasisme mot hvite reageres det ALDRI på. Det blir rett og slett ledd bort. Men det er faktisk i ferd med å bli et stort problem enkelte steder hvor muslimske innvandrere blir i flertall. I Tyskland ble det nylig sendt en dokumentar som tok opp problemet med at de tyske elevene, som var i minoritet, ble mobbet, slått og truet av elever med bakgrunn fra Libanon og Tyrkia. Tyskerne er blitt en underkaste i sitt eget land, hvor kan så de rømme?

Man unnskylder hatet mot jøder med Midtøsten og de stridighetene som pågår der. Hva er det for en unnskyldning? Er det noen her i landet som går løs på en tilfeldig iraner på gaten om vi hører at enda en stakkars iransk kvinne skal steines? Er det noen som går løs på en tilfeldig pakistaner fordi noen av hans landsmenn har vært involvert i terror og drept uskyldige? Er det noen som slår ned en tilfeldig somalier, fordi de ikke liker styret, eller kanskje mangelen på det, i Somalia?

Selvsagt ikke, det høres jo helt absurd ut, men det er faktisk det man bruker som forklaring når en eller annen som tilfeldigvis er jøde, men som befinner seg i Sverige, Norge, Danmark, hvor som helst, og som kanskje aldri i sitt liv har satt sine bein i Israel en gang, utsettes for hets eller vold kun fordi han er jøde.

Hvorfor skjer ikke det samme mot palestinerne?
Har ikke en konflikt to sider og, om jødene er så onde, hvorfor angriper de så aldri muslimer på gaten?

I Sverige flykter jødene fra områder med mye innvandrere, mange flykter rett og slett fra landet. Og det samme skjer i stadig økende grad i andre land i Europa, det var for noen måneder siden en reportasje på Dagsrevyen som viste lignende tilstander i Oslo.

Jødene flykter, denne gangen fra muslimer. Men det skal man ikke snakke om. Derfor snakker man heller ikke om det.

Neste gang går de kanskje etter de med kors?
Men hva gjør vel det, vi er jo i ferd med å bli et land av ateister..
Så kan man sette seg ned å lese hva islam mener om ateister.

Og så får man kanskje ikke sove så godt allikevel.

FNs Menneskerettighetsråd, hva er nå det?

Flott skal det være og fint høres det ut, men skinnet kan bedra, noe så aldeles fryktelig.

For hva er dette rådet med det fine navnet, hvem sitter der, og hva mener de om saker og ting?

Er det, som navnet skulle tilsi, representanter som setter menneskerettigheter høyt, og som uredd og uten å vike en tomme kjemper innbitt og hardt for rettighetene til alle mennesker i alle land?

Tror ikke det nei.
For hva gjør land som Saudi-Arabia, Qatar, Malaysia, Libya, Pakistan, Egypt, Cuba og Kina så der?Burde de kanskje være opptatt med å rydde i egen bakgård, for ikke å snakke om eget hus, før de som er blant de verste når det kommer til menneskerettigheter begynner å rakke ned på andre?

Det er en skam, det er en viktig FN-organisasjon vi snakker om her, og slikt som dette ødelegger FNs rykte en gang for alle.
Og hva kjemper så dette rådet for?

Livet til tobarns-moren fra Iran som skal steines til døde for eksempel?
Nei selvsagt ikke, de kjemper derimot for at religionskritikk skal sidestilles med rasisme, for å immunisere islam mot kritikk. Så før man vet ordet av det er man rasist om man påpeker det grusomme kvinnesynet, og den forferdelige behandlingen av kvinner, homofile, jøder og annerledestroende, denne ideologien står for. Eller forresten, det er man jo allerede, de har jo til og med funnet opp en diagnose for den slags, islamofobi kalles det, man er sykelig i Norge i 2010 om man mener at urett er urett og at kvinner bør ha samme rettigheter som menn.

Og man er vel da også rasist om man kjemper for livet til tobarnsmoren som skal steines til døde i Iran, for hun er jo dømt etter sharia, islams eget og ufeilbarlige lovverk.

Det er intet mindre enn grotesk hvordan disse statene turer frem, og det er intet mindre enn sjokkerende at de tilsynelatende siviliserte og demokratiske landene, som vårt eget Norge, ikke setter foten ned og hever røsten, til desibel 140, og sier klart i fra at:
NÅ FÅR DET JAMMEN MEG VÆRE GRENSER OG NOK TULL!!

Men neida. Vår egen ryggradsløse fløtepus Jonas Gahr Støre lefler med krefter han ikke kjenner omfanget av, i sin evinnelige og håpløse naivitet, det er til å grine av. Dialog løser ikke alt, bare spør Mister "Peace for our time"; Chamberlain.

"Lyv stort, si det enkelt, si det flere ganger, og tilslutt tror de det."
Hvem var det som sa det tro? Det er jo en bra taktikk, alle som ikke selv leter etter annen sannhet og tenker selv vil jo selvsagt tro på det.

Jo forresten, det var jo Adolf Hitler.

Land som mener det er riktig at en kristen kvinnes vitnemål skal telle ¼ av en muslimsk manns, fordømmer det de hevder er rasisme i vesten, de vedtar resolusjoner mot vestlige land, mens deres egne land er blant de verste overgriperne mot annerledestenkende og troende. Og de kommer unna med det!

FN bør snarest mulig nedlegge dette supperådet før det gjør ubotelig skade og for all fremtid vil stille FN i et særdeles useriøst og skammelig lys.

Jødehatet lever.

Vi som følger med på blogger like mye som vi leser norske aviser, har lenge visst om det økende jødehatet i Europa. Det som ikke skal snakkes om. Ikke fordi man synes at jødehat er akseptabelt, men fordi man ikke vil si høyt hvem som i dag i størst grad er de «nye» jødehaterne.
Det er ikke lett å være konsekvent politisk korrekt, da har man den leie tendensen til å stadig møte seg selv i døren, og må bedrive utallige unnamanøvre med bortforklaringer og grave sitt hode stadig dypere ned i sanden. Slikt tar selvsagt på, bedre da å heller se en annen vei.

Vi har lenge nå hørt om at jøder i Sverige og ellers i Europa pakker kofferten og flytter fra landet, spesielt jøder i Malmø. Det ville vært en stor nyhet om det var nynazistene som drev jødene vekk fra sine hjem, nå er det ikke de som er synderne, da er det heller ikke så kjekt å snakke høyt om saken, for ikke alle gjerningsmenn er like akseptable å kritisere.
Noen liker å hevde at muslimene er Europas nye jøder, dessverre kan det i mange tilfeller heller hevdes at muslimene er Europas nye jødehatere. Da tier man heller, og ofrer jødene, en gang til.
Skammelig, det finnes ikke andre ord.!

En rapport om rasisme i Europa for noen år siden avdekket så sjokkerende nyheter at resultatet ble forsøkt hemmeligholdt. Det viste seg at de som i størst grad stod bak jødehat, forfølgelse og rasisme mot jøder var en av Europas nye minoriteter, muslimene, dette ble så problematisk å forholde seg til at man forsøkte altså å hemmeligholde resultatet.

Nå har omsider nrk våknet fra dvalen og valgt å fortelle litt om den begredelige sannheten. Lørdag hadde Tormod Strand (som tidligere også har våget å gå sine egne veier, det var han som stod bak den grusomme reportasjen om kjønnslemlestelse på norsk-somaliske jenter for et par år siden) en svært skremmende reportasje om forholdene for jødiske barn her i selveste Norge. De trues og skremmes så de får varige men, de må flytte for å komme seg unna de verste bøllene, de kan på ingen måte vise at de er jøder ved å f.eks bruke det religiøse plagget kippa. Det mest skremmende var kanskje uttalelsene til 4 norske lærere, som ikke våget å stå frem med navn, som fortalte hvordan Hitler ble hyllet, hvordan man lo av Holocaust, brukte jøde som skjellsord, og hevdet man var pålagt å drepe jøder i henhold til Koranen.

Dette stemmer for øvrig godt med det Ayaan Hirsi Ali forteller. Det verste skjellsordet de hadde i Somalia, der hun vokste opp, var jøde. Hun visste ikke hva «jøde» var, bare at det var noe forferdelig, så hun ble ganske forundret første gang hun møtte en jøde, og oppdaget at det var jo bare et vanlig menneske som henne selv. Det var først da hun kom til Europa hun fikk høre om jødeforfølgelsen som utryddet ca 6 millioner jøder.

Vi kan ikke for andre gang på 70 år la jødene i stikken. Eller er det ikke akkurat det vi legger opp til når vi ikke reagerer med massivt raseri og forferdelse overfor det som nå skjer?
Skal vi bare sitte med hendene i fanget denne gangen og?
I fjor ble det ropt «død over jødene» i Oslos gater, det ble ikke noe oppstyr av det.
Hva sier de såkalte «antirasistene»?

De vet om det, de ser bare en annen vei.