Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



fredag 10. desember 2010

Sannheten om Assange og Wikileaks

Wikileaks lekker bevisst til pressen, i doser som passer dem selv.
Men hva lekkes, og hvilken garanti har vi for at alt som lekkes er virkelige dokumenter og ikke er manipulert av gudene bak wikileaks?

For guder må de være, sånn som deres tilhengere behandler de to kvinnene som har anmeldt Assange for voldtekt, det begynner å minne om religiøs tilbedelse, sånn som disse menneskene tror at Assange er ufeilbarlig... Direkte kvalmende er det.

Man kan lese på document.no om hvem det er som lekker til VG, og det er svært betenkelig hvem dette er, og hvor ukritisk pressen logrer og formidler.

«Fra journalister får vi høre at Wikileaks ikke dumper dokumentene en bloc, de presenteres og fortolkes av kompetente journalister. Det skal sikre kvalitet og ivareta sikkerhetshensyn. Men hvem er disse kompetente? For Aftonbladet – og dermed VG – er det en viss Johannes Wahlström. Er han kompetent?
Wahlström skrev i 2005 en artikkel for bladet Ordfront: Israels regim styr svenska medier. Det er ikke bare en meget tendensiøs artikkel, selv etter venstreradikal målestokk. Det spesielle er bruken av kilder. Wahlström har “intervjuet” navngitte svenske Midtøsten-korrespondenter, som SVTs Peter Löfgren og Dagens Nyheters Lotta Schüllerqvist. Det er bare det at ingen av dem kjenner seg igjen i sitatene. Wahlström har ikke bare feilsitert, han har forvrengt deres ord og gjort dem til sine. Han tillegger dem meninger som de aldri ville vedkjenne seg, som går på deres profesjonelle ære løs. Begge protesterte kraftig, og Ordfront var nødt til å beklage på lederplass at artikkelen var antatt.
Dette gjaldt ikke et hvilket som helst tema. Det gjaldt Israels makt over svenske medier. Tonen er firkantet, militant og klart antijødisk. Wahlström tilhører det som i Sverige kalles brunvenstre. Han er sønn av den beryktede Israel Shamir som skriver i en antisemittisk tradisjon, med religiøse forankringer. Sønnen ser ut til å gå i farens fotspor.»

Så kan man lese litt om Assange og hans agenda.

«En bestemt politisk falang ønsker å gjøre Julian Assange til martyr for ytringsfrihet. Men han er no such thing. Assange er en politisk aktivist med et klart antiamerikansk program. Det har han selv beskrevet i artikler fra noen år tilbake.
Her fremgår det at Assange ikke ønsker åpenhet. Han ønsker tvert om å bruke lekkasjer til å få USA til å bli mer avstengt og lukket, slik at systemet ikke fungerer like godt. Det blir på en måte “blindt” og kan ikke lenger forholde seg til verden.
NRK bringer til torgs akademikere som presenterer Assange som en helt, en som ønsker åpenhet, som vil at makten skal avsløres, at sannheten skal frem. Selv dette er tøvete, for stater kan aldri si hele sannheten. Det er i strid med alle prinsipper for statsmannskunst. Politikk forutsetter hemmelighold. Å si noe annet er å kaste blår i øynene på folk.
Men folk som professor Olav Torven og Gisle Hannemyr snakker som om Assange er en slik ytringsfrihetshelt.
Artiklene han skrev i 2006 viser en helt annen agenda, og Assange har bekreftet den så sent som i forrige uke da han uttalte til Time:
Or as Mr. Assange told Time magazine last week, “It is not our goal to achieve a more transparent society; it’s our goal to achieve a more just society.” If leaks cause U.S. officials to “lock down internally and to balkanize,” they will “cease to be as efficient as they were.”
For en bestemt del av den venstreorienterte politisk korrekte journaliststanden og liberale opinionsdannere er Assange helten med stor H. Å kunne tvinge mektige USA i kne er selve drømmen. Den er selvsagt helt tøvete, men Assange prøver.
I stedet for en åpenhetsapostel minner han mer om Blofeld i James Bond-filmene: en stormannsgal mann med betydelig talent som ønsker å bli verdenshersker. Blofeld utfordrer systemet, og er clever. Men alle de tusenvis av telegrammene Wikileaks sitter på, vil garantere et helt annet resultat enn det postulerte.
For det første bruker Assange dokumentene som et utpressingsmiddel, og som middel til å få maksimal oppmerksomhet. Han holder en hel verden i age: hittil er bare en brøkdel av dokumentene offentliggjort, igår var det snakk om rundt 1.000 og det er altså 250.000 i alt. I dag sa den islandske talsmannen at de kom til å publisere avslørende info om store kommersielle selskaper en gang på nyåret.
Wikileaks spiller et så høyt spill at de er dømt til å tape.
Den langsiktige konsekvensen blir at systemet blir mer lukket, men det blir ikke mindre mektig eller effektivt av den grunn. Wikileaks-kuppet er av slike dimensjoner at det må få konsekvenser for hvordan info flyter innen systemet, og hvem som har tilgang.
I den venstreliberale optikken er det en motsetning mellom personvern og statens interesser. Venstresiden har laget et verdisystem der personvern henger sammen med åpenhet og størst mulig informasjonsfrihet. Men Assanges digitale kupp, som er på linje med Ocean 11-filmene, han stjeler banken foran øynene på eierne, er så dristig at det blir selfdefeating: han viser at sikkerhet og trygghet er avhengig av hemmelighold. Hvis alt blir offentlig blir mange eksponert og noen vil være i fare. Også enkeltpersoner.»

Ja nettopp enkeltpersoner havner i fare, når uansvarlige personer publiserer deres historier for en hel verden. Hvordan de flyktet til friheten, hvordan de kjempet mot overmakten, disse lekkasjene er en gavepakke til USAs fiender, og før man jubler over dette bør man spørre seg selv: Hvilken side står vi egentlig på?
Dr. Vahedi som omtales i saken er bare en av mange som risikerer problemer grunnet lekkasjene.

«Assange synes å være en stormannsgal person som hverken bryr seg om sikkerheten til mennesker eller stater.
Noe av den samme recklessness finnes i hacker- og fildelingsmiljøene. Pirate Bay og deres tilhengere i Norge har argumentert for åpenhet på noe av den samme nihilistiske måte: helt uten hensyn til folks levebrød og kunstneriske rettigheter. Da Pirate Bay stilte til valg i Sverige, gikk de inn for fri adgang til å oppbevare pedofilt materiale på datamaskiner. Dette ble såvidt referert i norske medier, men så ble det taust. Åpenhet betød åpenhet også for pedofile. Dette er en mørk side av anarkismen som ikke har noe med frihet å gjøre.
Så hva ligger egentlig under når folk utroper Assange til helt?»


"Herbert Snorrason (25) arbeidet for Wikileaks i noen måneder, men reagerte på Julian Assange sin autoritære lederstil. Kritikk ble ikke tålt. Sorrason fikk inntrykk av at Assange ønsket noe som minnet om et kommunistparti. Han er bare en av flere som har fått nok av en knallhard justis, som innebærer lydighet mot Assange.
- Jeg sluttet da Julian Assange sa til meg at om jeg kritiserte ham, eller hadde et problem med ham, kunne jeg bare «piss off», sier Wikileaks-utbryteren til VG Nett.

- Mitt inntrykk er at WikiLeaks styrte mot å bli et kommunistparti, sier Snorrason.
Lederdyrkelse og press utenfra fører lett til at en organisasjon får et kultpreg. Wikileaks’ tyske talsmann Daniel Domscheit-Berg sto tidligere i år frem og fortalte at Assange var helt uimottagelig for motforestillinger. Det var hans butikk, og den som ikke likte det kunne bare pigge av. Merket han opposisjon ble han ubehagelig.
Domscheit-Berg skal nå skrive bok om sine opplevelser.
Både dogmatikken og den autoritære lederstilen vil skade Wikileaks, både funksjonelt og dets renommé.
Snorrason forteller til VG Nett at de er en gruppe som planlegger et alternativ til Wikileaks. De skal imidlertid ikke publisere selv, men legge til rette for at andre kan gjøre det."

Og når man så kan lese at en nær medarbeider av Russlands president ønsker å gi fredsprisen til Assange så detter liksom siste biten på plass... vil tro smilet stivner den dagen det er Russlands filer som spres for verden.

Som det står i en kommentar på document:

Ytringsfrihet betyr at alle har rett til å ytre sin mening, ikke andres.

VG

6 kommentarer:

  1. det ble så lang post atte ingen orket lese alt.. jeg datt ut etter 5 linja...

    SvarSlett
  2. Mye lettere å forholde seg til verden via overskrifter og bilder, nei hvorfor gå i dybden..?

    SvarSlett
  3. Du prater om andre du...
    Ser du hvor sneversynt du selv er?

    SvarSlett
  4. Egentlig ikke. Noe spesielt du tenker på???

    SvarSlett
  5. Likte den, er et godt innlegg som vekker til ettertanke, synes ikke det er for langt! Hvis man skal få sakt noe ordentlig så blir det langt, spesielt når man skal si noe som går imot strømmen. Skal man snu folks meninger så må man komme med gode poenger og alltid mer en ett…

    Stå på!

    SvarSlett