Kornsirkler del 3

Da har jeg lest ferdig boken om kornsirkler, så her kommer siste del av resyme fra boken.

Kornsirklene er praktfulle sett fra luften, det kan se ut som de er tenkt sett derfra, spesielt med tanke på at enkelte formasjoner er projisert ned på bakken som kan ha kurvatur, slik at formasjonen ser perfekt ut fra fugleperspektiv.

Men mange av sirklene er spesielle også sett fra bakken.
Kornet er nemlig ikke alltid bare lagt ned likt overalt, det finnes mange måter å legge det på, som gir flotte og spesielle effekter når man ser dem fra luften.



Kornet kan være tvunnet, flettet, knytt, kornet kan overlappe på spesielle måter, og kornet ligger ofte og svever over bakken, det er ikke trampet ned. Man ser lett mekanisk skade på aksene på menneskeskapte sirkler, som man ikke finner på andre sirkler som man mener er laget på andre måter enn med planker og tau.



En annen interessant ting er at noen kornsirkler som er runde, har et uberørt område i midten. Om mennesker skal klare å lage en sirkulær formasjon med planker og tau, er de avhengig av å kunne plassere seg i senter av ringen, så hvordan kan de klare å lage en formasjon hvor det midterste områder er uberørt, og hvor traktorsporene ikke krysser senteret, som denne:



Så har vi noe litt spesielt med de tidligste sirklene om våren. De kommer ofte i rapsåkrene, som blomstrer tidlig. Men raps er en spesiell plante som lett knekker, derfor er det svært lett å se om mennesker har vært på ferde i en rapsåker, jorden vil ofte være bløt på denne årstiden, noe som vil forårsake fotspor, og plantene vil knekke om man trår på dem.
Er plantene tråkket ned vil de fort visne, men en «ekte» kornsirkel vil fortsette å blomstre selv om kornet ligger nede.

To kornformasjoner er ekstra spesielle.
De viser ikke bare symetri og fine mønstre, de viser ansikt.

Den første kom i Chilbolton i 2001.
Den viser et ansikt utført i rasterteknikk, den samme teknikken man bruker ved trykking av bilder i aviser og blader. Tre dager etter kom det en ny formasjon i samme åker, en dataremse som er et svar på en binær melding, sendt ut i universet fra jorden i 1974.
Meldingen beskrev kloden vår, og menneskene her, den fortalte om tallsystemet vårt, grunnstoffene våre, DNAet vårt, plasseringen i solsystemet osv.
Stripen i åkeren viste meldingen vi sendte ut, og den viste et «svar», med et annet DNA for et annet humanoid vesen og plassering i solsystemet, men grunnstoffene og tallsystemet var likt.

Den neste formasjonen av den litt mer originale typen kom i Crabwood i 2002. Den viser et bilde av det man vil oppfatte som en typisk «alien», og en sirkel med en kode.

Kornet var lagt ned på en spesiell måte og ga en tredimensjonal effekt.

Man får sett formasjonene fra luften i denne filmen, og litt info om disse formasjonene her:



Når det kommer til hva formasjonene viser og symboliserer, omfatter dette blant annet rett og slett vakre og kunstneriske former, religiøse symboler fra mange kulturer som har eksistert opp gjennom tidene, former fra naturen som forskjellige dyr, spindelvev, solsystem, DNA-spiral, molekyl, ormehull (tidstunneler), matematiske mønstre, kodete meldinger osv.

Ormehullene er interessante. Det baserer seg på en teori om snarveier i universet. Om man tenker seg et flatt ark, og at man er en prikk på dette arket som bare kan bevege seg i dette planet, vil man måtte flytte seg til den andre enden av arket ved å bevege seg langs arket. Om noen så bøyer arket, så punktet man skal til faktisk i våre 3 dimensjoner befinner seg rett over punktet man kommer fra, vil man ikke, når man lever i 2 dimensjoner, skjønne dette, man ser ikke snarveien.

Noe lignende antar man kan skje i forhold til våre tre dimensjoner. Det som er ufattelig langt borte, for oss, kan om man tenker seg flere dimensjoner, faktisk være nært om man ser snarveien.

Mange av formasjonene viser nettopp en torus, en slags smultring, på forskjellige måter, og torusens indre er den måten man beskriver et ormehull.

En spesiell formasjon som både er en torus og en en DNA-streng, dukket opp i Crooked Soley i 2002, måler man opp sirkelen får man stadig koblinger til Platons nøkkeltall for "den gudommelige skapelsesprosess", mye å lese om denne, men for liten plass her. Det er den som er bilde nr. 3 ovenfra.

En annen interessant formasjon er «Pi».
Den viser en hakkete spiral. Men om man tolker hakkene, og deler sirkelen inn i 10 sektorer, ser man at hvert hakk viser et nytt tall, og hvor mange sektorer linjen krysser viser verdien på tallet. Det viser seg at formasjonen viser de første desimalene for Pi.




Veldig interessant å lese om dette synes jeg, vil anbefale å lese boken «Kornsirkler» av Eva-Marie Brekkestø, ellers finner man mange bilder av kornsirkler på nettet og filmer på you-tube.



Her er den norske kornsirkelgruppens hjemmeside.

Og her er en internasjonal.


Her er en film som viser forskjellige sirkler og mønster, mye flott her:
:


Her er del 1

Her er del 2

Hva blir så konklusjonen?

Jeg vet selvsagt ikke mer enn andre. Man vet ikke hvilke historier man kan tro på. På den annen side er det etter min mening mye vi mennesker ennå ikke vet, det er ikke utenkelig at det finnes mennesker andre steder i universet, det er ikke utenkelig at de er kommet lenger enn oss, det er ikke utenkelig at de overvåker oss.

Og poenget med disse sirklene?
Vel jeg tror vel mest på grafitti. Det er ikke utenkelig at eventuelle mennesker andre steder i universet også har kunstneriske talenter og humoristisk sans, man trenger ikke ta dette mer alvorlig enn det er. Men spennende er det, og de som avviser dette med et fnys, uten å sette seg inn i fakta angående den forskningen som er utført på formasjonene, er etter min mening ikke noe bedre enn de som tror på ufoer og grønne menn.

Ufo-teorien er i alle fall den mest interessante..