Det brysomme plagget.

Hijabdebatten blusser opp med ujevne mellomrom, nå er de i gang igjen, denne gang er det hijab på småjenter som er temaet. Personlig mener jeg at hijab på kvinner er en uting, og hijab på småjenter er motbydelig, og har ingenting i skolen å gjøre.
Mange mener mye, og mange vet lite om bakgrunnen til dette kontroversielle plagget, og hva det symboliserer.
En del hevder at det er jo bare et skaut. Vel, tilsynelatende er det jo det, men om det bare er et skaut, hvorfor er det da så viktig å bruke det? Og hvorfor ble det sånt oppstyr i fjor, da Sara Azmeh Rasmussen brant en hijab?

Nei, dette er ikke bare et skaut, dette er et symbol, en uniform.

Hijab er et råttent kinderegg, tre ting på en gang, men tre ting man fint klarer seg uten i et likestilt, sivilisert land.

1. Plagget er kvinneundertrykkende og segregerende. Ethvert krav om at dine medfødte egenskaper skal pålegge deg noe som helst i forhold til andre, byr et fornuftig menneske sterkt imot, det er diskriminerende.
Plagget signaliserer at dette er en muslimsk kvinne. Hun er ikke fri, hun er ikke for deg (om du er en ikke-muslimsk mann), hun er rein, i motsetning til utildekkede kvinner. Islam har også retningslinjer for hvordan menn skal kle seg, hvorfor følger ikke da også muslimske menn og gutter disse kleskodene? (heklelue og kjole, som vår venn Mohammed fra Larvik bruker) Hvorfor gjelder «påbud» om religiøs bekledning bare kvinner? Hvorfor er hijab mye mer utbredt i vesten enn i muslimske land, og hvorfor går utviklingen i retningen av mer tildekking?

2. Hijab er ikke et tradisjonelt muslimsk plagg, det er en moderne oppfinnelse, skapt av den islamistiske organisasjonen «Det muslimske brorskapet». Det er deres uniform, plagget er faktisk ikke tillat i en del muslimske land, hva er grunnen til det tro, og hvorfor omfavner enkelte norske «feminister» dette plagget? Er det blitt feministenes oppgave å kjempe for retten til å underkaste seg, har de hørt om indoktrinering, har de hørt om Stockholmsyndromet?
Walid Al-Kubasi har skrevet noe lesverdig om dette.

Mange av de som bruker dette plagget er selvsagt ikke oppmerksom på det, men de er faktisk med på å fremme et politisk budskap ved sin påkledning. Islam er ikke bare en religion, men også en politisk ideologi, dette er det mange som ikke innser. Det er igrunn genialt å kamuflere politikk som religion, da er man mye mer beskyttet mot kritikk, som vi ser her til lands er man jo rasist før man er ferdig med setningen, om man sier noe kritisk om islam.
Men ingen ville finne på å kalle det stigmatiserende om man snakket nedlatende om ideologien til nazistene, kommunistene, eller Frp for den del. De kan man hetse og latterliggjøre så mye man orker.
Så hijab er et sterkt og tydelig politisk symbol som best kan kalles uniform, og uniformering er faktisk etter lov ikke tillat i dette landet.

3. Sist men ikke minst, den kanskje gufneste delen av kinderegget; man plasserer ansvaret for å hindre overgrep på kvinnen (eller jenten, med tanke på hvem som ofte får det påtredd)
Tanken bak tildekking av kvinner er å hindre menns blikk. Ved å dekke til kvinnen, prøver man å hindre menn i å forgripe seg på henne. Problemet med denne tankegangen er at det dermed også er kvinnens ansvar å hindre å bli angrepet, og det er kvinnens skyld om det skjer. Dette er et av poengene i filmen «Submission» av Ayan Hirsi Ali, filmen Theo Van Gogh ble drept for å ha regissert. En av kvinnene i filmen kler seg etter «forskriftene», og dekker seg til fra topp til tå. Men heller ikke dette er noen garanti for å ikke bli utsatt for overgrep, og det er kvinnen som får svi, ikke overgriperen.
Dette er plagg som hijab med på å legitimere.


Som KONSEKVENT feminist, altså en som er imot undertrykking på grunn av kjønn, uansett religiøs eller etnisk bakgrunn, skammer jeg meg på vegne av liksomfeministene som kun tenker på seg og sin egen navle, mens de bejubler forskjellsbehandling så lenge den er fremmedkulturelt betinget. Og nå skal de snart ut og marsjere igjen, hva blir parolene i år tro? Noe jeg kan stille meg bak? Neppe.

Selv hoppforbundet er i ferd med å passere liksomfeministene nå, en og annen etternøler finner man i rekkene, men det var faktisk Anette Sagen som ble plukket ut til å hoppe først i Holmenkollen, så får vi prøve å glemme at en snik jukset seg forbi på målstreken. Men han angrer nok nå, og Anette har folket på sin side.

En dag får kanskje også de muslimske kvinnene folket på sin side, også de som ikke vil gå tildekket, men som kjemper en ensom kamp mot en stadig større overmakt.



Et tørkle bør heller vaie fritt i vinden, en å kveile seg klamt rundt et jentehode.

Edit:

Dette innlegget skrev jeg for et år siden, men beklagelig nok er det dagsaktuelt også i mars 2011.