Mine gode gamle helter er tilbake!
Bård og Harald, som jeg har fulgt siden den spede start med Lille Lørdag, er nå i gang med en ny runde humorprogram.
Etter en litt famlende start, slo de på stortrommen så det ljomet og sang, med et fantastisk skjult-kamera-liksomintervju med to av Norges selvutnevnte feminister; Brita Møystad Engseth og Martine Aurdal.
De trodde de skulle bli intervjuet av en arabisk TV-kanal, men i løpet av intervjuet blir kvinnene bedt om å kle mer på seg, først er det et sjal rundt halsen, så er det sjal over hodet, så blir man delvis skjult bak en plante, og til slutt bak en gardin!
Og de norske «feministene», hva gjør de?
Jo, de lar det skje!
Verst er Martine Aurdal, som tilsynelatende svært velvillig blir tildekket gradvis mer og mer.
Hvorfor lot de det skje?
Hvorfor lar man seg ydmyke og undertrykke bare det er eksotisk nok?
I følge VG var også Hege Storhaug invitert, vi så ikke snurten av henne under innslaget, hun har tydeligvis satt foten ned, og nektet seg ydmykelsen det må ha vært å bli bedt om å dekke seg til for å tekke den «egyptiske» tv-kanalen og deres kvinneundertrykkende krav.
Bård og Harald har med dette geniale lille innslaget sagt mer om norske feminister anno 2010 enn en forskningsrapport på 600 sider ville gjort. Om «feministene» var blitt intervjuet av en feministforsker fra samme miljø, f.eks UIO, hadde de med fine ord og vendinger antagelig klart å kamuflere sine meninger, og fremstå som det de selv ønsker å være, men altså beviselig ikke er.
Det understreker også mitt inntrykk, og hva jeg tidligere har skrevet, om de tradisjonelle feminister som navlebeskuende og selvopptatte, uten forståelse for hva kampen om kvinners rettigheter i dag faktisk går i.
De sitter på skjermen og forsvarer kvinners rett til å velge hijab, samtidig som de selv lar seg påkle, tydeligvis ikke frivillig, men uten å sette seg til motverge. Så totalt absurd som det faktisk kan bli, og uten at de selv ser ut til å skjønne det.
Og dette var bare et intervju. Det var ikke pappa, med makt og myndighet til å gjøre hva han vil med deg, som stod der med sjalet og truet seg til lydighet. Om norske «feminister» ikke klarer å stå imot presset, hvordan forventer de samme kvinnene da at en 7-8-14-15 år gammel jente skal kunne klare det, når familien og omgangskretsen krever at hun skal dekke seg til, for å vise sin underkastelse?
Det er de muslimske kvinnene som trenger vår fulle støtte og oppmerksomhet i dag. Det er de som må dekke seg til, om de selv ønsker det eller ikke, kun fordi de er født med et mindreverdig kjønn, i de miljøer. For tildekkingen skjer for å beskytte kvinnen mot overgrep og menns blikk. Alternativet å be menn se en annen vei om de ikke kan styre seg, har man visst ikke vurdert i de kretser. Man legger ansvaret på kvinnene for å hindre henne i å bli antastet og utsatt for overgrep, og da legger man samtidig skylden på henne om det faktisk skulle skje. Genialt, utspekulert, ondskapsfullt og noe enhver ekte feminist ville reagert på med den avsky det fortjener.
Hijaben er dessuten «Det muslimske brorskaps» politiske symbol, det er ikke bare et tøystykke som mange hevder, det er et svært viktig symbol, det er en uniformering.
Og hijaben er jo bare toppen av isfjellet, de virkelige problemene ligger under, som innebærer tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, det å aldri være «herre» over eget liv, det å alltid være overvåket, enten av egen familie, eller av andre som føler de har rett til å bestemme over deg og følge med deg, som i drosjemiljøet i Oslo.
Disse kvinnene snur norske «feminister» ryggen til, mens de forsvarer deres «rett» til å underkaste seg.
Harald Eia er en intelligent mann som skjønner hva som rører seg der ute og hva som ligger under. Han må ha fått seg både en og ti aha-opplevelser under og etter arbeidet med sin serie «Hjernevask», jeg håper det kommer flere slike geniale avsløringer, for dette er ikke bare humor, dette er noe langt mer. Dette er viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette må få etterspill, dette bør få et par av de såkalte feministene til å tenke litt over sine holdninger, og hvor vanskelig det faktisk kan være å si nei, når det er noen man ikke ønsker å såre, eller våger å provosere.
Stå på Bård og Harald!
Og takk!
Ekstremt treffende overskrift på innlegget ditt :)
SvarSlettDisse feministene har tapt ansikt, de gir etter for islam alle som en. Patetisk.
Dette får ikke etterspill, fordi debattene domineres av Aurdaler, Balsøer, Simonsener, Lorentzener,SV-ere, Torkelsener +++++, m.a.o. middelmådigheter hva angår kunnskap, refleksjonsevne og rettferdighetsans.
SvarSlettvel det er som du sier: de virkelige PROBLEMENE ligger i tvang, kjønnslemmlestelse og undertrykking: ikke nødvendigvis hva folk velger å ha på hue.
SvarSlettDet er jo faktisk slik at dette tøystykket er et KULTURELT uttrykk, istedenfor et religiøst: ikke alle muslimer bruker det: og variasjonene av hvordan og hvorfor det brukes varierer fra land til land, fra hvilken type gren av islam det er snakk om. Det er heller ikke slik at ALLE med hanekam er narkomane tjuvradder fra det lavere sosial rang, i likhet med at det ikke er ALLE muslimske jenter som er påtvunget dette. De fleste gir faktisk uttrykk for at dette er noe de velger selv (ja faktisk gjør de det helt ned i 6 års alderen, da gjerne i forbindelese med at venner på skolen bruker det): å jo mer vi norske misforstår og skriker opp om dette, jo mer vil de muslimske tenåringsjentene vise på trass at "jeg vil pokker ikke la med dekulturalisere av deg". Denne fokusen hjelper med andre ord ikke.
For å si det sånn: jeg hadde nok heller ikke brent lusekofta mi, eller latt meg provosere til å gjøre det om jeg flyttet til en annen kultur. Snarere tvert imot hadde jeg nok heller lagt større verdi i mine særegne kulturelle uttrykk.
Nå må du ikke misforstå meg: tvang er fortsatt fullstendig uakseptablet: men det må gå an å la disse menneskene snakke for seg selv iblandt..:) Som voksen og myndig setter nå iallefall JEG pris på sånt...
I samtale med en familieterapaut kom jeg over en viktig problemstilling: Vi har et problem her i landet og det er at vi i mange tilfeller ikke klarer å se problemer som overdreven kontroll med familiemedlemmer, mishandling og undertrykking i annet enn en religiøs og integreingsmessig kontekst, når sanneheten er at dette i høyeste grad er et psykologisk problem (da snakker jeg ikke i tilfeller hvor religion er et sterkt UTTALT motiv): dette skader mer enn det gagner, og hindrer i mange tilfeller å fange opp og forebygge i slike familier.
Unormal kontroll og undertrykking i familier, foregår også i etnisk norske, dog i forskjelige varianter: men det er ingen som vil tenke på å tillegge dette en kristen dimensjon av den grunn, selv om den norske familien er en del av den kristne kulturarven.
Vi trenger rett og slett noe kulturell kompetanse: enhver som kjenner innvandrere fra ulike deler av verden, har reist litt og lest seg litt opp på emnet, skjønner at alle med mørk hudfagre ikke nødvendigvis sliter mest med tvangsekteskap og kjønnslemmlestelse. Det blir ganske feil å insistere på å behandle en iraner og en palestiner helt likt, med de samme utfordringene og problemstillingene, da de kommer fra vidt ulike kulturer, geografi, historie, bakgrunn og forståelse av både livet og religionen, om den i det hele tatt er viktig.
I eks tvangsekteskap: som forøvrig er et kulturelt uttrykk: man ser ikke nødvendigvis ekteskap som et uttrykk og stadfesting av kjærlighet i andre kulturer, men i mange tilfeller som en "avtale" som sikrer sosiale og økonomiske interesser, i et samfunn hvor den sosiale og økonomiske grunnmuren, ikke nøædvendigvis sikres av en trygg stat.
At dette kræsjer fullstendig med eks. en ungdom som er født og oppvokst under norske normer og verdier sier seg selv.
Man klarer ikke komme noe lengre med å løse disse problemene om man ikke skjønner bakgrunnen og mekanismene som leder til dem.
Å ensidig fokusere på hva folk har på hue i en slik sammenheng, blir veldig ukonstruktivt.
Nei dette får kanskje ikke direkte etterspill blant ekstremfeministene som ser seg selv som feilfrie, uansett, men alle andre gjennomskuer dem, på samme måte som man gjennomskuet de såkalte forskerne gjennom "Hjernevask".
SvarSlettJeg vil ikke si meg enig i at hijab er et kulturelt uttrykk, det er et religiøst uttrykk, begrunnet i islam. Ikke alle muslimer buker det nei, men muslimer fra mange muslimske land bruker det, avhengig av hvor muslimske de ønsker å markere at de er. I Vesten spesielt.
Selvsagt brukes det for å markere tilhørighet, selvsagt bruker mange det frivillig for å vise tilhørighet, men tanken bak plagget finner man i islam, begrunnelsen for tildekking av kvinner er for å beskytte dem for menns blikk, og ved å legge ansvaret for å hindre overgrep på kvinner.
Det er blitt et stort problem mange steder at kvinner som ikke dekker seg til, muslimer eller ei, hetses og trakasseres. Ved naive mennesker i vestens hjelp har radikale muslimer klart å gjøre et kvinnundertrykkende plagg til et moteplagg og et symbol.
I stedenfor å kritisere plagget, omfavner man det, og gir grønt lys for bruk, mens man i enkelte muslimske land faktisk forbyr plagget. Fordi man i de landene vet hva plagget symboliserer (som i Tyrkia, tidligere, det er vel kanskje opphevet nå som de har fått en islamist ved makten)
Iranere tvinges til å bruke plagget i sitt hjemland, de aller fleste iranere som kommer til vesten kaster dette plagget, de vet hva plagget er, og de har opplevd hvordan det er å bli pålagt å bruke det. Iranere ønsker frihet, de er ofte ikke muslimer i hjertet.
Hijab har ingen tradisjon, hijab er en relativt ny opprinnelse, det er oppfunnet av det muslimske brorskap, som er en islamistisk organisasjon.
Man markerer altså egentlig at man er islamist om man bruker hijab, les hva Walid al Kubaisi sier om dette:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article722052.ece
Å fokusere på hvilke synspunkter man forsøker å få frem ved sin fremtoning og symbolbruk er langt i fra ukonstruktivt.
Jeg kunne ikke vært mer enig med deg. Bård Og Harald er helt geniale. Først Hjernevask, og nå dette. Hvis ikke akademikerne passer seg, vil snart hele imaget deres som "de sindige" og og "liberale" snart ligge helt i ruiner (bare skjelettet av huset står igjen nå).
SvarSlettGenial overskrift, forresten. :)
Det var en sann fornøyelse å se Aurdal la seg tråkke på og umyndiggjort, alt for å tekkes de eksotiske muslimene. Hun har prøvd å prate det vekk ved å si at folk ser det humoristiske i det, men jeg ser ikke hva som skal være så morsomt ved at de som liksom skal være kvinneforkjempere lar seg redusere til et seksuelt objekt, uten å løfte en finger i motstand.
Bård og Harald er geniale ja, og lever opp til uttrykket om at "den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig"
SvarSlettHer er det humor med alvor under.
Femninistene har ikke overrasket meg, for det var akkurat sånn jeg så for meg (og visste) at de var, men jeg håper de har åpnet øynene til noen andre..
Deres svik mot muslimske kvinner må man ikke tilgi dem.
Igjen er det mine to favoritbloggere B og Madelina som setter fokus på saken. Ære være dere to for det. Så får da heller andre komme med de politisk korrekte bortforklaringer. I et demokrati med ytringsfrihet får vi tåle det! Om ikke annet har de en viss underholdningsverdi disse politisk korrekte Aurdaler og Engsether
SvarSlettSpiralis
Treffende!
SvarSlettJeg søkte tilfeldig etter reaksjoner etter den store blemmen til Martine Aurdal, og er forøvrig sjokkert over at ikke flere engasjerer seg og reagerer.