Det er visst en sensasjon, en skandale, et grusomt overgrep fra vår viktigste allierte, (den man ellers regner med vil stille opp neste gang en eller annen skrulling skulle finne på å innta vårt land, som noen gjorde for 70 år siden), at de har drevet det man kaller «overvåking» innenfor vårt lands grenser.
Jeg synes det føles betryggende jeg.
Hvem stoler egentlig på PST? Hva driver de med? Har de kontroll?
Jeg mister nattesøvnen hver gang jeg ser lederen fra PST uttale seg, det gjelder både den forrige og den nåværende, og jeg krysser fingrene for at andre innad i PST har mer troverdighet og peiling enn det deres leder ser ut til å ha, eller i alle fall prøver å gi inntrykk av.
Stadig avsløres det planer for terroraksjoner verden over, så langt har mange blitt avverget, men før eller siden smeller det igjen, det vet vi alle.
Hva er det som avverger dem?
Og er det da noe problem at flere passer på og følger med?
Ikke så lenge den det dreier seg om er vår viktigste allierte, vil nå jeg mene.
Men gjengen med marsjstøvler, palestinasjerf, lommene fulle av steiner, sekken stappet med amerikanske og israelske flagg, samt lighter, og med velutviklet arbeidsvegring, vil kanskje ikke være enig.
Dem om det.
De som på død og liv bare må ut og demonstrere hver gang amerikanske eller israelske statsrepresentanter besøker landet vårt (men som stort sett glimrer med sitt fravær hver gang en representant fra et undertrykkende diktatur er på besøk) føler seg kanskje en smule paranoid i disse tider.
Den følelsen unner jeg dem.
For hvilken trygghet ville resten av oss føle, om deres anarkistiske drømmesamfunn ville blitt realisert? Hvor «snuten» er fienden, og hvor totalt kaos ville råde, hvor volden ville blomstre, hvor annerledestenkende ville bli utsatt for vold og hvor demokrati ville være et fremmedord.
Venstreekstremister er ikke hakket bedre enn høyreekstremister, vi trenger å følge med på begge grupperinger, og at USA antagelig er behjelpelig med det synes jeg vi skal være takknemlig for.
Når venstreekstremister og islamister så slår seg ihop skal man ha takk. Demonstrasjonen under Gaza-krigen viste hvilken gjeng man har med å gjøre, det ble ropt «død over jødene» i Oslos gater, det sier i grunn alt.
At amerikanerne fotograferer demonstrasjoner er vel neppe heller ulovlig, så lenge fotografering på offentlig sted enn så lenge er tillatt, meg bekjent.
Fra document.no:
«Både TV 2 og Høyres Erna Solberg nevner som moment at amerikanerne kanskje ikke har vært fornøyd med informasjonen de har fått av norsk politi. Kan det tenkes at norsk politi ikke er effektivt nok? Kan det tenkes at forholdet mellom de to land ikke er så hjertelig som medier og politikere tar som en selvfølge?
Under utarbeidelsen av terrorloven advarte amerikanerne mot at det skulle være lov å være medlem av terrorgrupper og ha ekstreme synspunkter. Det er ikke forbudt å være medlem av Al Qaida i Norge. Det er først i det øyeblikk man forbereder voldshandlinger at politiet har lov å interessere seg. For å bli dømt må man ha inngått forbund, dvs. lagt planer sammen med minst en annen person.
Det er dette punkt professorer, forsvarsadvokater og medier har forsøkt å sannsynliggjøre er tilfelle for de tre terrortiltalte som ble pågrepet i juli. Det kan virke som om man ønsker å finne hjemmel for en lovanvendelse som gjør at de tiltalte må frifinnes. Den samme tendensen så vi i saken om en somaliers innsamling av penger til Al Shabaab.
Det toppet seg da amerikanerne og israelerne ikke ble varslet om at Arfan Bhatti og to andre planla å rette et terroranslag mot ambassadene. Bhatti ble kun dømt for grovt skadeverk, som var betegnelsen på skytingen mot synagogen. Først ble amerikanerne holdt uvitende om terrorplaner mot egen ambassade, og deretter ble tiltalen redusert til nesten ingenting.
I tillegg kommer mullah Krekar-saken. Norske myndigheter har konsekvent valgt å holde sin beskyttende hånd over Krekar. Det kom denne uken frem i Wikileaks-lekkasjen at Krekars gruppe Ansar al Islam hadde drept mange hundre mennesker, til dels på bestialsk vis. Men mediene stilte ikke det naturlige spørsmål: Dette er kjent informasjon, men den ble trukket i tvil under rettssaken mot Krekar.
Den røde tråden er at norske myndigheter kunne gjort mye mer: i lovgivningen, i Bhatti-saken og i Krekar-saken. I den siste terrorsaken har amerikanerne forsynt norsk politi med sterke kort. Likevel ser det ut til at det norske systemet kan komme til å frikjenne dem.
Denne unnfallenheten har ikke USA kunnet leve med. Derfor har man fått tillatelse på politinivå til å drive en form for forebyggende kartlegging. Trolig.»
Noen trenger å overvåkes, enten datatilsynet og tv2 liker det eller ikke.
Man er ikke skyldig i terror før man har utøvd terror, men da er det i grunn også for seint.
Og at den iranske ambassaden overvåker eksiliranere i Norge har visst tv2 ennå ikke avslørt, kanskje noen burde tipse dem?
Men så er vel heller ikke omvendte eksiliranere til noen fare for rikets eller noen andres sikkerhet, så da teller det vel kanskje ikke?
Syns du det er fett at en fremmed stat stiller sitt eget regelverk høyere enn Norges lover? Synes du det er rett at folk fra høyt betrodde stillinger i den norske stat plutselig overvåker egne innbyggere med den eneste hensikt å selge disse til en fremmed stat? Hvor mener DU grensen burde gå for hva en fremmed stat kan foreta i Norge, Norske lover eller eget forgodtbefinnende?
SvarSlettEn fremmed stat? Jeg skrev om flere, men du også hang deg bare opp i den ene altså?
SvarSlettHvem er det som er blitt overvåket av den fremmede staten du hang deg opp i?
Det er mennesker som ikke ønsker oss vel, hverken her til lands eller i USA, det er overvåking som hjelper oss, ikke går imot oss, de som kaller dette landssvik kan ikke vite hva landssvik er.
Hvor grensene bør gå? Det spørs selvsagt helt hvem det er. En fiendtlig stat er noe helt annet enn en vennligsinnet stat, men her har norske nordmenn fra Norge blitt tutet ørene fulle med svada om USA i så mange år at de har glemt hvem som reddet oss i 1945, og som blir nødt til å gjøre det igjen, om vi trenger det, og om de gidder.
Derfor mener jeg de kan tøye grensene, for vårt eget beste, som vi dessverre ikke alltid vet selv hva er.
Under den kalde krigen var vi sjeleglade for at vi var medlemm av NATO og hadde USA som venn. Nå er den kalde krigen over, vi har blitt rike av oljepenger og nå trenger vi ikke USA som venn lenger. Vi tar inn terrorister og gir dem asyl (Krekar), vi lar innvandrerene bestemme over skoler, klesdrakt og fengselsmat. Er det noe rart at USA ikke stoler på oss som nasjon lenger. Derfor er det vel ikke forbausende at USA overvåker visse personer her i landet, siden de norske politikerne og politiet er for feige til det.
SvarSlettDette er langt fra en spionasje sak som er krenkende for noen, SIMA registeret er et register som kartlegger alle typer nettverk, tentative risikogrupper og definitive risikogrupper. Det kan ligne på profilering, men det er en lovlig måte å forutse bevegelsene på ytterliggående grupperinger og deres nettverk som er viklet inn i det sivile samfunn gjennom ideologiske og frihets organisasjoner.
SvarSlettEn må jo også kartlegge de "kanalene" som strekker ut til det sivile, der uvitende kan bli rekrutterte til ytterliggående grupper for så og bli ledet til å begå en handling av mindre heldige arter.
Hvordan skal vi verne oss mot sånne grupperinger uten å la våre maktapparat kartlegge hvem som er farlige og ikke, eller skal vi uaktsomt lene oss til det åpne samfunn og la organiserte innenlands og utenlandsborgere fritt få utfolde seg, drive med maktdemonstrasjon med å trappe opp bevæpnede på politistasjoner "og melde sin tilstedeværelse", danne våpenlagre, fylle våre nettsamfunn med konspiratorisk usakligheter for å påvirke våre ungdom til misantropi og protesthandlingen som vold eller rus.
PST, sitter i et tverrfaglig og sikkerhetsmessing paradoks.
Sikkerheten er av og til vernet av at handlinger improviseres, fremgang skapes uten tøyler og med hemmelighold. Internasjonalt sikkerhets samarbeid forståes best av de instansene som samarbeider, kunsten er bare å forklare politikere at enkelte lover sperrer muligheten for slikt arbeid. Men det lar seg ikke gjøre med popularitetsjakt og habilitet.
Praktisk sett så har dette vært nødvendig, men dog en innenlands juridisk politisk katastrofe..
Om dette var uvitende eller holdt fortrolig med hensikt av ringvirkninger. Så har dere min støtte.
Tror ikke befolkningen forstår hvilke påvirkninger slike ytterliggående grupperinger har på samfunnet, i form av assimilering, sammensmelting av kulturer og alternative ideologiske grupper. 1% begrepet gjelder jo også hos de!