Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



tirsdag 22. juni 2010

Posten gir og posten tar.

Og posten knuser.

Posten er noe for seg selv, og noe vi alle må forholde oss til, det kan by på frustrasjoner, gleder og sorger.

For tiden befinner min mann seg i frustrasjonsfasen.
Han sendte en linse (joda det heter objektiv, men jeg sier nå linse fordi det er enklere) inn til sjekk hos en fotobutikk, fordi han ikke var fornøyd med kvaliteten på bildene.
Han ringte butikken noen dager seinere, men de hadde ikke mottatt noen linse. Nå ble linsen sendt som brev, det bød på et problem og to. En ting er at den ikke kan spores, (men den er også billigere å sende) det han ikke visste var at Posten hadde bestemt at når det kom til brev, så fantes ikke denne fotobutikken. Joda, det høres litt rart ut, men sånn ville Posten ha det.

De leverte altså pakker til butikken, da eksisterte den visst utmerket, men brev, nei det var verre, da eksisterte plutselig ikke butikken lenger, så brev kommer altså ikke frem til målet.
Og hvor brevene blir av, nei det vites ei.

Linsen er altså ett eller annet sted der ute, men ingen vet hvor eller hva Posten har tenkt å gjøre med den.

Sånn er det med den saken.

Ellers har vi etterhvert mange historier vi kunne fortelle om Posten. Om alt de har knust, som platespilleren min mann skulle selge og sende til mottaker, og som kom frem kamuflert som puslespill, men det blir litt mye å nevne alt..

En gang skulle jeg sende en bursdagshilsen til en venninne i Oslo. Jeg hadde skrevet navn og adresse på konvolutten, men ikke avsender.
Det litt kjedelige viste seg å være at jeg hadde glemt at min venninne hadde giftet seg, og også tatt mannens etternavn. (Hvorfor gjør folk slikt? Det skaper bare forvirring..)
De bodde samme sted som før, hun hadde beholdt sitt eget navn som mellomnavn, adressen var korrekt, men idiotene i Posten fikk altså ikke til å levere dette brevet, det manglet ETT ord på konvolutten.
Men hva gjorde de da?
Jo, ved hjelp av poststempelet klarer de å finne ut hvor brevet var sendt fra, jeg hadde nemlig frankert det med frankeringsmaskinen på jobben, og DET klarte de altså å finne ut av.
Så brevet kom i retur.

Nå blir det spennende å se om den tidligere omtalte linsen dukker opp, og i hvor mange deler.

2 kommentarer:

  1. Uffda! Posten kan man skrive mykje om... Post i butikke var ein genial ide, siden vi da kan sende brev og pakke etter kl 15.00, men problemet da er at vi har med folk som ikkje kan så mykje om post...
    Håper linsen komme til rette! Like heil...

    SvarSlett
  2. Ja man kan jo håpe. Han snakket med de i dag, og etterlyste den, så nå letes det vel i kriker og kroker. Har opplevd at et klippekort til fergen forsvant som dugg for solen en gang og, det kom aldri til rette.. Post i butikk er bra det, tror jeg, det er neppe de som har rotet den bort, det står nok de profesjonelle for. ;-)

    SvarSlett