På lørdag dro min eldste datter og jeg på jentetur til Bergen. Hun skulle få en premie etter endt muntlig eksamen, som gikk over all forventning, 6 på engelsk muntlig, og premien hun ønsket var å gå på sushi-restaurant.
Så jeg rådførte meg med ekspertisen (sushi-spisende kusiner) om sted, og vi dro på tur.
Synes jo jeg måtte prøve jeg og, så det ble scampi- og grønnsaks-tempura til forrett, og en blanding av biter med ris dekket av fisk, og ruller med tang, ris og fisk, som begge deler har flotte og fancy navn, og som jeg selvsagt har glemt navnene på, til hovedrett.
Vel, vel, det smakte ris, rå fisk og soyasaus, og frister ikke til snarlig gjentagelse for min del, men sushi-elskeren på andre siden av bordet var fornøyd, og det var jo også hele poenget.
Så ble det bikini-jakt (der fikk jeg jammen inn litt angående mote og klær og) på min datter, men enten var det for lang kø på prøverommet, eller bikiniene var for stygge, eller, som på den siste butikken, toppen og buksen var stiftet sammen med tyverialarmdingsen, så hun fikk ikke prøvd den.
Så dett var dett.
Hun fikk kjøpt seg Ipod-touch, og var egentlig ganske fornøyd med dagen likevel.
På vei mot bilen, ble jeg så plutselig kapret av en dame på en stand, hun lurte på om jeg ville prøve ett eller annet. Vel, vel hvorfor ikke, jeg er ikke alltid så tung å be.
Så jeg fikk prøve dødehavssalt, som man skulle vaske hendene med, og krem etterpå, og voila, verdens mykeste hender. Dette måtte man jo bare ha. «Special price for you» fikk jeg og...
Og før jeg hadde fått tenkt tanken å komme meg videre, var damen i gang med pussing av negler. Med en snedig kloss pusset hun frem og tilbake over en av neglene mine noen sekunder, og voila igjen, før jeg visste ordet av det hadde jeg de flotteste og blankeste negler, det så ut som om de var satt inn med blank neglelakk, med de var bare polert med diamantstøv og silke.
Og med i pakken fikk man neglebåndkrem og håndkrem, så her var bare å hive seg over det gode tilbudet.
Så studerte damen både min datter og meg, og anbefalte peeling-krem til min datter, og leiremaske til meg. Jeg var seriøst begynt å tenke tanken på å komme meg derifra, men damen var hyggelig,og dødehavsprodukter kommer man tross alt ikke over hver dag, så det ble mer handel på damen og meg.
Leirmasken er et kapittel for seg selv. Man smører seg inn med en svart leire og lar denne være på i ca 7 minutter. Så kommer man til det spesielle. Med i krukken følger en liten stein, laget av samme leire i følge damen. Denne steinen pakker man inn i litt tørkepapir, og stryker lett over huden.
SUPERVOILA, alt det svarte fra leiren blir dradd mot steinen som om den er magnetisk, og oljen i masken, som skulle inneholde all verdens gode stoffer, blir igjen på huden.
Så masserer man oljen inn i huden, og gjerne andre steder på kroppen, og før man vet ordet av det er man antagelig strålende vakker.
Jeg er vanligvis ikke så velvillig, men jeg hadde det evinnelige maset om Israelboikott i bakhodet, og det føltes faktisk utrolig godt å handle gode israelske produkter fra en hyggelig dame fra Eilat på et handlesenter i Bergen. Det skjer tross alt ikke hver dag, for min del er det første gang.
Og med tanke på at Israel ligger i fremste rekke når det kommer til teknologisk og medisinsk utvikling, antar jeg de er i fremste rekke på kosmetisk forskning og, dessuten har de de gode og naturlige saltene og leirene fra Dødehavet som basis.
Produktene kan man lese om her, merket heter Premier.
Så det var mitt bidrag til temaet skjønnhetsprodukter, det blir nok lenge til neste gang...
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar