Hattehylle

En hattehylle er en grei oppfinnelse, for de som har hatt.
Jeg har hattehylle, men ikke hatt.
Jeg har derimot luer, hansker,votter, sjal, paraplyer, buffer, refleksvester, såler, brodder og gamasjer. Dette havner på hattehyllen, og det er da man innser at hattehyller egner seg for hatter, punktum.
Høyt der oppe ligger det, sammenkveilet i en stor haug. Og skal du ha tak i luen din, får du tre hansker, et brannsjal og en knekt paraply på kjøpet. Når du slenger dette opp igjen, deiser refleksvesten og mannen sin sommerhatt i gulvet.

Skal du ha tak i hanskene dine er det litt verre. Du finner den ene, og du finner en til, men det er fra et annet par. Du bør ikke ha det travelt når du skal finne et par hansker på en hattehylle.

Hattehyller henger for høyt og har feil fasong. Flosshattenes tid er forbi, her har noen sovet i timen, vi trenger en bedre oppfinnelse for oppbevaring av luer og alt det andre man omgir seg med av løsstesj.

Da ungene var små pleide mannen min å slenge luene deres opp på hyllen, det var jo genialt, for ikke hadde de noen mulighet for å få tak i noe som helst der oppe under taket, så der ble de gjerne liggende, til de tilfeldigvis datt ned en dag som en moden plomme. Selv jeg ser ikke noe særlig av hva som er der, man famler i blinde, og er glad om man finner noe man gjenkjenner som sitt eget.

Sånn er det med den saken. I dag har jeg, om ikke annet, ryddet på hattehyllen..
Men hvor den nye svarte luen min er blitt av, er virkelig en gåte.