Det evinnelige jødehatet går mot en ny vår.

Det er ikke til å tro, men atter en gang opplever Europa en stadig økning i hat mot jøder. Mens akterutseilte og virkelighetsfjerne politikere som Trine Skei Grande serverer selvdefinerte sannheter om utbredelsen av den oppdiktede diagnosen «islamofobi», som ikke er annet enn et hån mot ethvert tenkende menneske, for ikke å snakke om et hån mot de iblant oss som faktisk lider av fobier og vet hvor ubehagelig det kan være, presterer tidligere nevnte Grande å sammenligne jødehat med skepsis mot vår tids mest grusomme ideologi; islam.

Det ene er altså en etnisk folkegruppe, jøder, mens det andre er tilhengere av en ideologi man selv velger om man vil tilhøre, og som graderer og straffer mennesker etter systemer som historiens verste tyranner ville bifalt. Men det er verre enn som så, for i dag opplever man at hat mot en gruppe øker, og den gruppen, ja det er som før: jødene.

Dette prøver man etter beste evne å fortie, mye på grunn av at den kraftige økningen vi ser i dag helt klart kan kobles til representanter fra nettopp "fredens religion": islam, som vår alles kjære Skei Grande føler et så stort behov for å beskytte og unnskylde.

Jeg kom over en engelskspråklig tekst på document.no, som jeg tenkte å ta noen poenger og fakta fra, men det endte med at jeg oversatte hele teksten, ikke akkurat ordrett kanskje, man kan kanskje kalle det fritt oversatt, men informasjonen i teksten er med.

---------------

Den 19. april brant synagogen på Korfu. (Brannstifterne hadde satt fyr på over 30 hellige skrifter og dokumenter, blant annet en flere hundre år gammel Torah) På Korfu bor det den svimlende sum av 150 jøder, i Hellas bor det 8000, som utgjør 0,8 % av befolkningen, men selv disse tallene er for høye for enkelte, to andre synagoger i Hellas ble påtent i løpet av siste år.

Og det som skjer i Hellas skjer også over hele Europa.

I løpet av siste tiår har synagoger blitt påtent eller vandalisert i Polen, Sverige, Ungarn og Frankrike. Vi kan vel også her tilføre Norge, som ikke er nevnt i teksten.

Antisemittiske inskripsjoner skrives på vegger i byer som Paris, Madrid, Amsterdam, London, Berlin og Roma. Jødiske gravsteder skjendes, og jøder angripes på gaten i de fleste store byer på kontinentet. I Nederland bruker politiet jødiske lokkeduer for å prøve å ta gjerningsmennene på fersken.

Jødiske skoler må ha politibeskyttelse, jødiske barn i offentlig skole mobbes, og når foreldrene klager, bes foreldrene om å finne et annet sted deres barn kan gå på skole. Mobbing vet vi også skjer i Norge, noe blant annet reportasjen til Tormod Strand viste.

I enkelte byer, som i Malmø i vårt naboland Sverige og Roubaix i Frankrike er forfølgelsen av jøder kommet så langt at jøder selger sine hjem, for den prisen de enn måtte få, og forlater byen, eller landet.

Jødene føler at de må være ekstremt forsiktige, de føler at de er i livsfare, og må for all del ikke bære synlige symboler på hvem de er. I 1990 bodde det ca 2000 jøder i Malmø, nå er tallet færre enn 700, og det minker for hvert år.

Jøder må passe seg i alle Europeiske land, menn gjemmer kipaen under en hatt eller en cap, eiere av kosher-restauranter vet at de risikerer å bli utsatt for hærverk fordi noen ikke tåler synet av et jødisk navn eller en Davidstjerne.

I Norge ble nylig en av verdens mest anerkjente advokater nektet å holde foredrag på norske universiteter om konflikten i Midt-østen. Man ser det samme andre steder i Europa, det å holde et foredrag om Israel, uten å være klart pro-palestinsk, er risikabelt eller rett og slett umulig. Arrangementer til støtte for Israel mottar drapstrusler, og anti-zionister arrangerer voldelige demonstrasjoner for å skremme folk ifra å våge seg inn. Den eneste måten man kan organisere denne type arrangementer på er ved å sende ut invitasjoner, og ikke annonsere.

Etter 2.verdenskrig så antisemittismen ut til å forsvinne i Europa, men nå er den tilbake, i en svært foruroligende grad.

Selv om det ikke er akkurat den samme antisemittismen, er den heller ikke så veldig forskjellig.

Det er en antisemittisme som er utbredt i den muslimske befolkningen, og denne antisemittismen var sterkt påvirket av den gamle Europeiske antisemittismen. Så hva de muslimske innvandrerne tar med seg, kan lett også slå rot i den europeiske ikke-muslimske befolkningen. Sions vises protokoller florerer både i muslimske bokhandlere, men også på Europeiske språk.

Antisemittisme brukes også til å argumentere for nasjonalisme og isolasjonisme.

Og det er en antisemittisme som venstresiden ikke ønsker å bekjempe, fordi for dem er det muslimene som er de undertrykte, og venstresiden føler at de alltid må være på «de undertryktes» side, uavhengig av hva som har gjort dem «undertrykte» eller hva de undertrykte selv bedriver av undertrykkelse. Europeiske «anti-rasistiske» bevegelser er svært opptatt av såkalt «islamofobisk rasisme», men de er samtidig avvisende til å diskutere antisemittisme i den muslimske befolkningen.

Her passer frøken Grande inn som hånd i hanske.

Den nye antisemittismen legges nå til den gamle, demoniseringen av staten Israel.

Det islamske syn på Israel er nå det dominerende synet på Israel i Europa. Israel er i følge den en «kolonimakt» som har frarøvet folket deres land, og det er dannet en «kunstig stat», selv om jødene har vært i landet i over 3000 år. Og selv om mange stater i området, som Jordan, Libya og Irak er mindre legitime, deres grenser ble trukket på papir av britene i 1920-årene. Ingen journalister ser ut til å henge seg nevneverdig opp i det.

Hatet mot Israel er nå en svært utbredt tankegangen blant europeere, uavhengig av politisk ståsted. Europeiske muslimer hater Israel og ønsker staten utslettet. Europeiske ikke-muslimer ser ut til å mene at om ikke Israel hadde eksistert, ville spenningene i forhold til muslimer vært mindre, og de plasserer ansvaret for problemene hos Israel. Siden mesteparten av jødene har flyktet fra land i Midtøsten, er det nå de kristne der somangripes av muslimske grupper.

Som det arabiske ordtaket sier: «Først lørdagsfolket, så søndagsfolket»

Siden Israel er en jødisk stat, bes europeiske jøder om være gode europeere og ta avstand til Israel. Hvis de nekter, eller enda verre, hvis de sier at de støtter Israel, betraktes de som upålitelige.

På 30-tallet ble jøder anklaget for å ikke være fullverdige medlemmer av landet de bodde i, i dag anklages jøder for eksistensen av den jødiske staten, og mistenkes å være for bundet til denne staten til at de kan være fullverdige mennesker av landet de bor i.

Kanskje, om man svartmaler jødene nok, så kan man innbille seg at det ikke var så ille det som ble gjort mot dem under andre verdenskrig likevel, kanskje var det fortjent? Som enkelte sier, det var jødene som drepte Jesus, det var ikke muslimene som gjorde det.(det kan kanskje ha en sammenheng med at de ennå ikke eksisterte..?)

Antisemittismen på 30-tallet ledet til Holocaust, som igjen førte til at jødene flyktet til Israel, det eneste landet som ville slippe dem inn, og ikke lot skipene med flyktende jøder synke i sjøen. Nå beskylder europeiske anti-semitter jødene for Israels eksistens, og for å minne dem på Holocaust. Samtidig er et økende antall Europeere klar for et nytt Holocaust, nemlig utslettelsen av staten Israel.

Hvis det å ofre Israel ville føre til at det muslimske sinnet ville forsvinne, ville en del ikke-muslimske europeere antagelig være villige til det offeret.

I Europeiske aviser flommer det over av karikaturer som fremstiller Israel som dagens nazister. Hvis jødene er dagens nazister, betyr vel det da at europeerne gjorde verden en tjeneste ved å drepe 6 millioner av dem...?

Hvis man kan fremstille Israel som en nazi-stat er utslettelse av landet akseptabelt, kanskje til om med legitimt, kanskje til og med ønskelig?

Det faktum at Mein Kampf er en bestselger i de palestinske områdene og i de fleste land i den muslimske verden er ikke tema, akkurat som det faktum at mange av jødene som bor i Israel i dag er overlevende fra Holocaust, jødeutryddelsen som skjedde i Europa for sekstifem år siden.

En undersøkelse gjennomført i fjor for Friederich Ebert Foundation, en tysk tenketank knyttet til Tysklands sosialdemokratiske parti, var talende. På spørsmålet: «Tror du at jøder misbruker sin status som ofre for nazismen?», nådde ja-svarene uante proposjoner : 72,2% i Polen, 48% i Tyskland, 40,2% i Italia, 32,3% i Frankrike. Et annet spørsmål, «Forstår du hvorfor folk ikke liker jøder», ble svarene noe man virkelig bør ta inn over seg. Antall positive svar: 55,2% i Polen, 48,9% i Tyskland, 40,2% i Italia. Spørsmålet ble ikke stilt i Frankrike. I flere meningsmålinger utført i Europa det siste tiåret, var Israel identifisert som det farligste landet for fred i verden, sammen med Iran.

Spørsmålet: «Er du anti-semittisk» ble ikke stilt noe sted. Jeg er ikke i tvil om at dersom man hadde stilt spørsmålet til de som forstår at «Folk liker ikke jøder,» og som sannsynligvis ikke liker dem selv heller, ville de ha svart at de ikke var anti-semittisk.

Spørsmålet, «Tror du at Israel gjennomfører en utryddelseskrig mot palestinerne», ble spurt. Positive svar: 63% i Polen, 47,7% i Tyskland.

Moshe Kantor, president i den europeiske jødiske kongressen, kalt målingen «svært urovekkende. Regjeringene i Europa, og EU, sa han, «ville ha godt av å våkne opp til dette problemet før det er for sent,»

Full-Blown Return of Anti-semittisme i Europa
http://www.hudson-ny.org/2122/anti-semitism-in-europe
av Guy Millière

-----------------------

Vel Trine Skei Grande, du som foreslo å bytte ut muslim med jøder i noen sitater du dro frem, prøv å gjøre det samme her, bytt ut jøder med muslimer og se hva du synes om resultatet da.

Forfølger jøder i Europa muslimer eller andre? Truer de oss til taushet og lydighet? Deltar de i voldelige demonstrasjoner? Kommer de med krav på krav om hvordan vi må oppføre oss? Tenner man på muslimenes moskeer? Mobbes muslimer som viser sin religiøse tilhørighet såpass at de må dekke til sine religiøse plagg eller symboler på gaten? Må muslimer flytte fra våre byer i frykt for sine liv? 

Og, for å poengtere det så tydelig at det kanskje glir inn, noe som er veldig viktig å ta inn over seg, og som som oftest oversees totalt: Jødene er født sånn, de er en etnisk gruppe, som arabere er det, persere, samer osv. Å være muslim er en selvvalgt tilstand, på samme måte som man velger å være kommunist, nazist, sosialist, kristen, buddhist og hva man ellers måtte ønske å velge i blant utvalget av religioner og ideologier der ute.

Jeg skammer meg dypt og inderlig for å, mot min vilje, være en del av et jødefiendtlig samfunn. Det er så fryktelig at jeg ikke finner ord. Vår utenriksminister Jonas (blant «venner» kalt Judas) Gahr Støre koker ihop med Hamas, lyger om det helt til han blir avslørt, og har tydeligvis ikke noe høyere ønske enn dialog med hvem det måtte være av forkvaklede drittsekker. For vi må jo alle være villige til å tilpasse oss, må vi vel ikke?

Våkn opp og se hva som er i ferd med å skje med landet vårt, det er faktisk mye verre enn man i sin villeste fantasi ville trodd. 

Det som har skjedd før kan skje igjen, og "vi" går inn i det med åpne øyne, og ser ingenting.

vg1
vg2
vg3