Jeg setter stor pris på mange geniale oppfinnelser, vi har mye å være takknemlige for, overfor de kreative og fantasifulle geniene, som opp igjennom tidene har lagt sine hoder i bløt og kommet opp med nye og lure ting.
Tenk bare hvordan livet ville vært uten vaskemaskin, oppvaskmaskin, komfyr, kjøleskap, PC, Tv, radio, telefon, mobiltelefon, bil, kalkulator, fotoapparat for å nevne noen av mange oppfinnelser vi bruker, uten å tenke på hvordan livet ville vært uten.
Men føler ikke også du at det har stoppet litt opp nå? Finner de ikke bare opp unyttige duppeditter for tiden, duppeditter man ikke skjønner hva er, ikke vet at man savner og ikke skjønner hva man skal bruke til, eller hvordan?
Samtidig bruker vi mye tid på kjedelige ting, man krangler med ungene om hvem som skal tømme oppvaskemaskinen, hvem som skal henge opp klær, og maser på dem om å ta sine nyvaskede klær med seg og legge de i klesskapet.
Det er her jeg mener det finnes et potensiale.
Hva med vaskemaskinen som også henger opp klær etter vask?
Joda, jeg har hørt om tørketrommel, men ikke alle klær har godt av en runde der.
Hva med oppvaskemaskinen som setter ting på plass etter vask?
Hvor blir det av disse robotene man venter på, de som skal gjøre alt vi ber dem om, de som kan støvsuge, vaske gulv, og alle disse tingene man må gjøre jevnlig, og som blir litt kjedeligere for hver gang.
Vi trenger ikke mer elektroniske smådingser, små forbedringer på allerede oppfunnede oppfinnelser, vi trenger noe som gjør de kjedelige tingene, sånn at vi kan bruke tiden vår på noe nyttig. Og så vil det bli så mye mer harmonisk i heimen.
Bare et lite tips, til alle oppfinnerne der ute.
torsdag 30. september 2010
onsdag 29. september 2010
Da er vi i gang igjen.
Enda en gang er det avslørt terrorplaner mot Kurt Westergaard og Jyllandsposten, eier man ikke fantasi i idiotenes rekker?
Det er 5 år siden tegningene ble trykket første gang, i den forbindelse kommer det ut en bok som handler om den absurde seansen som skremte vettet av den frie verden, som dessverre la seg i kne og stort sett ikke viste annet enn engstelse og feighet. Den gang som nå mener jeg at det var det desidert dummeste å gjøre, man blir ikke kvitt et problem ved å legge seg flat, frihet må man kjempe for, den frihet man underkaster seg til er ingenting verdt.
Og selvsagt må en bok om striden inneholde bilder som viser hva striden gikk ut på, hva annet kan man forvente? Bilder som viser hvor uskyldige og bagatellmessige, og treffende disse tegningene er. Det tragikomiske er at de voldelige reagerer hardest på tegningen av Muhammed med en bombe i turbanen, de viser hvor "feil" det er, nettopp med bomber, vold og drap, eier ikke disse menneskene logikk heller, i tillegg til sin totale mangel på humor, selvironi og sunn fornuft?
Så da er vi der igjen. Man venter bråk og opptøyer, man viser redsel for bråk og opptøyer, det er jo det dummeste man kan gjøre, å vise sin frykt for et rovdyr er ikke riktig taktikk.
Kurt Westergaard, den stakkars mannen, en kunstner, en tegner, hva galt har han gjort?
Hva galt har han faktisk gjort, kan noen forklare meg det?
Hvem har han drept, hvem har han utøvd vold mot, hvilken forbrytelse sitter han i fengsel for?
For han sitter i fengsel, han er livsvarig fengslet, han er dødsdømt helt uten lov og dom, og helt uten å ha begått en eneste forbrytelse.
Hvorfor aksepterer vi dette? Hvor er hans kolleger? Hvor er de feige kunstnerne, som er så tøffe når de føler det passer seg, men som viser seg å være så ynkelige og snur ryggen til en kollega i nød, når det virkelig blåser. Hadde de vært modige så hadde de tegnet en tegning i sympati med mannen alle som en, men nei, det gjør de ei. De dolker ham i ryggen, det er det de gjør.
Jeg er krenket og provosert i dypet av min frihetselskende sjel!
Bør jeg brenne noen flagg og rasere noen ambassader for å vise min avsky? Er det forståelig om jeg går ut og banker opp noen tilfeldige representanter fra land jeg misliker, for å vise min harme?
Tror ikke det nei.
Og det går for øvrig begge veier!!!
Jeg ser på Westergaards tegning hver dag. Jeg har kjøpt et signert og nummerert eksemplar, det henger på veggen, og skuer over på den andre veggen, hvor jeg har tegningen til Lars Wilks, som også han er drapstruet for.
Takket være alt bråket om disse tegningene så går det ikke en dag uten at jeg ser dem, eller en dag uten at jeg tenker på den friheten vi har mistet, spesielt de som lever i skjul, fordi de våger å sette seg opp mot og kritisere menneskefiendtlige ideologier.
DET kan jeg i alle fall takke idiotene for.
Flemming Rose, som kommer ut med boken:
søndag 26. september 2010
Litteratur for de søte små.
I min barndom leste jeg Astrid Lindgrens fantastiske bøker om Pippi, Emil, Saltkråkan, Bråkmakergaten, Karlson på taket, Marikken, Ronja Røverdatter, Bakkebygrenda osv.
Eller vår egen Torbjørn Egner og hans Hakkebakkeskog eller Kardemommeby, eller Anne Kath. Vestly og hennes verden, eller Alf Prøysen og hans historier. Vi leste bøkene til Tove Jansson om Mummidalen, lenge før den endte på TV, eller bøkene om Ole Brumm og hundremeterskogen. Jeg likte godt bøkene til Elsa Beskow, som gikk på rim, og hadde så flotte tegninger. Seinere elsket jeg bøkene til Jules Verne', og historiene om Robin Hood, Robinson Crusoe og andre klassikere.
Men nå gjelder ikke klassikerne lenger.
Jeg husker jeg leste for et år eller to siden en "spesialist" hevde at man burde kvitte seg med alle disse gamle bøkene, og bare la ungene lese bøker skrevet av nye forfattere, bøker fra den nye tiden.
Vel, vel, er jeg enig i det?
Nå skal jeg vel ikke påstå å ha lest så mange av disse nye forfatterne. Mine unger har i stor grad lest de bøkene jeg selv vokste opp med, og som jeg selv kjenner og elsket.
Så har de jo også lånt bøker på biblioteket som de leser selv, eller lydbøker, som de hører på.
Noen ganger har jeg hørt litt på disse, og sjelden likt det jeg hørte.
Svein og Rotta er unntaket, de er ganske bra. Den vesle vampyren er ungene begeistret for, men jeg ser ikke sjarmen i at unger skal kose seg med likkister og vampyrer, vi orket ikke høre mye på dem.
Men i går fikk jeg bakoversveis. Min datter har leseprosjekt på skolen, som innebærer at de skal lese mest mulig bøker. Det er jo bra. Så kommer hun hjem med en bok som langt i fra ser koselig ut, og som hun hevder er litt skummel. Vel, jeg antar jo at lærerne vet hva de deler ut, så jeg tenker ikke så mye mer på det. Min datter har også lånt en lydbok i samme serie, som hun vil at vi skal høre i bilen, på en tur vi var på i går.
Joda, det er jo greit. Så vi lytter. Jeg sjekker coveret, boken er skrevet av en lærer, den anbefales til barn fra 8 år.
Den begynner litt guffent, noen skal flytte inn i en leilighet, og de hører snakk om at rester av et menneske er blitt funnet i en container utenfor huset. Vel tenker jeg, det viser seg nok at det ikke er et menneske det er snakk om, men noe annet. Man mistenker at en kannibal har vært på ferde. Kjære vene, skal 8-åringer måtte ta stilling til kannibalisme også nå tenker jeg, og husker tilbake til min barndom og de gufne historiene vi hørte om at den galne Idi Amin spiste mennesker...
Så forsvinner en av naboene, jeg hører ikke helt etter angående detaljene her, men så blir det dramatisk. Ungene boken handler om ser noen grave i hagen seint på kvelden, de går ut, blir oppdaget, flykter, mistenker at det er den skumle nabodamen som graver ned likrester og blir redd for henne. Nabodamen får i oppdrag å være barnevakt for ungene, de flykter fra henne, og inn til en annen og mer koselig nabo. Som selvsagt viser seg å være kannibalen. Han doper ungene ned med brus, men den ene liker ikke brusen og drikker ikke så mye og sovner derfor ikke. Kannibalen forbereder drap og lemlesting av ungene på badet, kvesser kniven og dekker badegulvet med plast, mens jenten som er våken planlegger flukten.
Rett og slett en historie som for ikke mange år siden ville vært beregnet som krim for voksne, og en ganske guffen krim og.
Ungene kommer seg på dramatisk vis unna, men det gjør kannibalen og, og boken slutter med at han flytter inn i et nytt nabolag, hvor han ser ut av vinduet, på ungene i sitt nye nabolag, og legger planer for sitt neste måltid.
DETTE er altså kvalitetslitteratur for 8-åringer i 2010.
Takke meg til våre gamle helter, ikke la ungene dine lese ukritisk av dagens såkalte barnelitteratur.
Eller vår egen Torbjørn Egner og hans Hakkebakkeskog eller Kardemommeby, eller Anne Kath. Vestly og hennes verden, eller Alf Prøysen og hans historier. Vi leste bøkene til Tove Jansson om Mummidalen, lenge før den endte på TV, eller bøkene om Ole Brumm og hundremeterskogen. Jeg likte godt bøkene til Elsa Beskow, som gikk på rim, og hadde så flotte tegninger. Seinere elsket jeg bøkene til Jules Verne', og historiene om Robin Hood, Robinson Crusoe og andre klassikere.
Men nå gjelder ikke klassikerne lenger.
Jeg husker jeg leste for et år eller to siden en "spesialist" hevde at man burde kvitte seg med alle disse gamle bøkene, og bare la ungene lese bøker skrevet av nye forfattere, bøker fra den nye tiden.
Vel, vel, er jeg enig i det?
Nå skal jeg vel ikke påstå å ha lest så mange av disse nye forfatterne. Mine unger har i stor grad lest de bøkene jeg selv vokste opp med, og som jeg selv kjenner og elsket.
Så har de jo også lånt bøker på biblioteket som de leser selv, eller lydbøker, som de hører på.
Noen ganger har jeg hørt litt på disse, og sjelden likt det jeg hørte.
Svein og Rotta er unntaket, de er ganske bra. Den vesle vampyren er ungene begeistret for, men jeg ser ikke sjarmen i at unger skal kose seg med likkister og vampyrer, vi orket ikke høre mye på dem.
Men i går fikk jeg bakoversveis. Min datter har leseprosjekt på skolen, som innebærer at de skal lese mest mulig bøker. Det er jo bra. Så kommer hun hjem med en bok som langt i fra ser koselig ut, og som hun hevder er litt skummel. Vel, jeg antar jo at lærerne vet hva de deler ut, så jeg tenker ikke så mye mer på det. Min datter har også lånt en lydbok i samme serie, som hun vil at vi skal høre i bilen, på en tur vi var på i går.
Joda, det er jo greit. Så vi lytter. Jeg sjekker coveret, boken er skrevet av en lærer, den anbefales til barn fra 8 år.
Den begynner litt guffent, noen skal flytte inn i en leilighet, og de hører snakk om at rester av et menneske er blitt funnet i en container utenfor huset. Vel tenker jeg, det viser seg nok at det ikke er et menneske det er snakk om, men noe annet. Man mistenker at en kannibal har vært på ferde. Kjære vene, skal 8-åringer måtte ta stilling til kannibalisme også nå tenker jeg, og husker tilbake til min barndom og de gufne historiene vi hørte om at den galne Idi Amin spiste mennesker...
Så forsvinner en av naboene, jeg hører ikke helt etter angående detaljene her, men så blir det dramatisk. Ungene boken handler om ser noen grave i hagen seint på kvelden, de går ut, blir oppdaget, flykter, mistenker at det er den skumle nabodamen som graver ned likrester og blir redd for henne. Nabodamen får i oppdrag å være barnevakt for ungene, de flykter fra henne, og inn til en annen og mer koselig nabo. Som selvsagt viser seg å være kannibalen. Han doper ungene ned med brus, men den ene liker ikke brusen og drikker ikke så mye og sovner derfor ikke. Kannibalen forbereder drap og lemlesting av ungene på badet, kvesser kniven og dekker badegulvet med plast, mens jenten som er våken planlegger flukten.
Rett og slett en historie som for ikke mange år siden ville vært beregnet som krim for voksne, og en ganske guffen krim og.
Ungene kommer seg på dramatisk vis unna, men det gjør kannibalen og, og boken slutter med at han flytter inn i et nytt nabolag, hvor han ser ut av vinduet, på ungene i sitt nye nabolag, og legger planer for sitt neste måltid.
DETTE er altså kvalitetslitteratur for 8-åringer i 2010.
Takke meg til våre gamle helter, ikke la ungene dine lese ukritisk av dagens såkalte barnelitteratur.
fredag 24. september 2010
IQ til besvær.
Noen ganger leser man noe man sliter med å fatte, og lurer på om man bør formidle videre.
Er det sånn at sannheten av og til bør forties, er det sånn at man av og til ikke kan akseptere at sannheten kommer frem?
Vi har vel alle fortalt en hvit løgn som «fin på håret» eller «fin kjole», eller «nei du ser ikke tjukk ut i den buksen», men hva når det kommer til større og mer alvorlige emner?
Jeg kan jo begynne med å stigmatisere meg selv ved å hevde at kvinners IQ i snitt ligger ca 3.6 poeng under menns.
Det betyr ikke at alle menn er smartere enn kvinner eller at alle kvinner er mindre smarte enn alle menn, det er store individuelle forskjeller, og blant menn finnes det flere genier, men også flere idioter enn blant kvinner, menn har større bredde i begge retninger, og altså en liten forskjell på det totale snittet.
Disse små forskjellene plager ikke meg, de er også ubetydelige, og det var heller ikke dette jeg lurte på om jeg burde bringe videre.
Vi kan jo begynne med å fortelle om den danske forskeren Helmuth Nyborg, Danmarks ledende intelligensforsker, og professor i utviklingspsykologi.
Han våget å forske på sammenheng mellom kjønn og intelligens, det skulle han ikke ha gjort.
Denne type forskning er så politisk ukorrekt at mannen rett og slett mistet jobben, grunnet hans resultater. Ikke nok med det, han ble uthengt i pressen, både nasjonalt og internasjonalt, ble beskyldt for illojalitet og han fikk vite at forskningen hans ikke samsvarte med verdiene det danske universitetssystemet bygde på.
Hans leder avsatte ham, begrunnelsen var at man hadde oppdaget unøyaktigheter i ett av hans forskningsresultater, men da tok hans kolleger, og andre forskere på samme type emne affære og påviste at hans resultater var korrekte, de hadde kommet frem til samme resultat.
Han ble renvasket og fikk jobben igjen, men da han fylte 70, og formelt gikk av, fikk han ikke fortsette som emeritus, som vanlig er for en professor som ønsker å jobbe videre.
« Innanfor psykologien kan ein ikkje tillata seg å tala om intelligens; ein kan ikkje måla intelligens og ein kan ikkje rangera folk etter intelligens. Heile intelligensfeltet er eit såkalla «no-go-area». Om du likevel vel å gå vidare, er du eit suspekt menneske, ein person som er viljug til å rangera andre menneske etter verdi. Og om du så ser på gruppeskilnader mellom kjønn og rasar, så er du ikkje berre suspekt, du er amoralsk.» som han selv sier.
Her er mer om historien om Helmuth Nyborg.
Nyborg, en moderne kjetter.
Så kommer vi til det som jeg mener er overraskende, og som den samme forskeren nylig hevdet i et avisinnlegg, angående situasjonen i Sverige. Det går på intelligens mellom etniske grupper, og der er det mye større forskjeller enn tidligere kjent, i alle fall for meg.
«Omfattende adfærdsgenetiske og udviklingspsykologiske undersøgelser af ligheder mellem beslægtede og ikke-beslægtede familiemedlemmer (forældre-børn, børn indbyrdes, en- og toæggede tvillinger, der er vokset op sammen eller adskilt, og adoptivbørn, hvis IQ og uddannelse sammenlignes med biologiske og fosterforældre) viser samstemmende, at indlæringens primære forudsætning, intelligens, er omkring 80 pct. arvelig og ikke kan påvirkes synderligt af opdragelse og uddannelse.
Intelligens er et af de mest stabile adfærdstræk, vi kan måle hen over livsforløbet - og hen over generationer. Andre undersøgelser viser, at immigrantgrupper bevarer deres gennemsnitlige IQ i mange generationer efter udvandring, stort set upåvirket af deres nye (bedre eller dårligere) miljø.
Præsentation af eksisterende etniske intelligensforskelle leder ofte til beskyldninger om racisme og fordomme, men moderne IQ-tests er farveblinde.
Forskningen viser, at ordentligt standardiserede test ikke ”straffer” bestemte grupper. Dertil kommer, at lav IQ er et problem i alle samfund, uanset hudfarve, kultur eller religion. Problemet bliver dog mere iøjnefaldende i samfund med stor social mobilitet, og hvor uddannelser og erhverv hierarkiserer sig selv efter arvelig IQ, end i et kastesamfund. Komplekse jobs kræver høj IQ, der er en mangelvare. Med lav IQ vil visse indvandrergrupper komme til at konkurrere med uuddannede svenskere om de stadig færre ufaglærte jobs.
Har vi ikke mange forskellige intelligenser? Jo, men kun én af dem er virkelig interessant - generel intelligens, estimeret ved den såkaldte g-faktorscore.
Dette estimat udviser større arvelighed og har større stabilitet over et helt liv end mere specialiserede mål. Generel intelligens målt før skolegang forudsiger faktisk med stor præcision uddannelseslængde, erhvervsstatus og indkomst senere i livet, hvor mere specialiserede mål teknisk set har lavere reliabilitet og validitet.
Adfærdsgenetiske undersøgelser viser, at Sahlins antagelse om, at indvandrerne fra de mange forskellige lande kan efteruddannes og integreres i et moderne svensk industri- og velfærdssamfund, er både forenklet og misvisende.
Det viser sig nemlig, at indvandrere fra visse østasiatiske lande møder op med en gennemsnitlig IQ på 105, og at de således har et bedre gennemsnitligt uddannelsespotentiale end svenskere med IQ 98. Dem er der ikke mange uddannelsesproblemer med.
Indvandrere fra det øvrige Europa har groft sagt IQ 98 i snit, og de møder da heller ikke uoverstigelige problemer med uddannelse og integration i Sverige.
Indvandrere fra Mellemøsten, Sydamerika og fra Syd- og Sydøstasien har i snit IQ 86, og det giver skole- og erhvervsproblemer for mange i Sverige.
Immigranter fra Afrika syd for Sahara har et IQ-gennemsnit på omkring 70. Vi ser, at de betragtet som gruppe løber ind i alvorlige problemer med at få en kvalificerende uddannelse i alle de lande, de hidtil er udvandret til, og at de, ganske som svenskere med samme lave IQ, løber stor risiko for at ende på permanent overførselsindkomst.
Det skal noteres, at indvandrergruppernes gennemsnitlige IQ dækker over en betydelig spredning. Derfor vil der selv i de laveste IQ-grupper være nogle få individer med høj IQ, og de må forventes at klare sig lige så godt som høj-IQ svenskere.
Det mest betænkelige ved Sahlins socialdemokratiske parti- og indvandrerprogram har dog at gøre med Sveriges økonomiske fremtid. En række globale storskalaundersøgelser viser nemlig, at et lands gennemsnitlige IQ forudsiger ret præcist samme nations bruttonationalprodukt, dens personspecifikke produktivitet og dens økonomiske vækstrate, noget tidens økonomiske teorier ikke kan tilbyde.
Det virkeligt alvorlige problem for Sahlins åbne samfundsmodel er den fri indvandring fra lav-IQ lande. Det vil uvægerligt sænke det svenske IQ-gennemsnit og dermed forringe Sveriges produktivitet og internationale konkurrenceevne. Det burde forurolige både nuværende og kommende statsledere, at demokrati ikke er uforenelig med et gennemsnitligt nationalt IQ på under 90.
Det burde vække bekymring, at norsk og dansk IQ falder i øjeblikket. Det burde rejse nakkehårene, at hvis Sahlins politiske indvandrerprogram sejrer efter Rigsdagsvalget den 19. september, vil vi se et fald i Sveriges gennemsnitlige IQ, der vil accelerere eksponentielt.
Det ultimative skrækscenarie er dog, at den forestående nedtur synes at omfatte hele Europa, hvor IQ-gennemsnittet vil falde som funktion af skæv subfertilitet og betydelig indvandring fra lav-IQ lande.
Europa, De Forenede Nationer, og menneskerettighedsorganisationerne spiller højt spil med deres globalisering og åbne multikulturelle politik; en udvikling som får en hård dom i lyset af videnskabelige indsigter fra demografi, udviklingspsykologi, adfærdsgenetik og økonomi. I værste fald vil denne politik på lang sigt reducere alle lande til bananrepublikker - uden at gavne udviklingslandene. Kun en tåbe frygter ikke demografisk dynamik.
På det mere jordnære plan må det anbefales, at statsministerkandidat Mona Sahlins nylige udtalelse om, at »Sverige må ikke blive som Danmark«, snarest omformuleres til: »Danmark må ikke blive som Sverige, fordi ingen sand tilhænger af frie demokratiske velfærdssamfund bør handle kontrafaktuelt ideologisk og derigennem sætte kommende generationers tilværelse på spil!«
At det finnes store folkegrupper med en gjennomsnitts IQ så lavt som 70 er vanskelig å tro, det er rett og slett svært overraskende.
Så kan man jo koble denne kunnskapen opp mot utviklingen i de forskjellige land, og se et slags mønster. Er grunnen til den dårlige utviklingen lavere IQ, eller er grunnen til lavere IQ den dårlige utviklingen?
De mest intelligente menneskene er ellers, så vidt jeg kan finne ut, askenasijødene, som i følge Harald Eia i hjernevask hadde en snitt IQ på 112. Et såpass høyt snitt innen en folkegruppe får betydning, jøder står også som vinnere av en fjerdedel av alle Nobelpriser, og representerer 50 % av alle sjakkmestere, til tross for at de ikke utgjør mer enn 0,02 % av verdens befolkning.
Kanskje ikke så rart at Israel er verdensledende på høyteknologi innen data, mobiltelefoni, medisin og medisinsk utstyr?
Dette fant jeg et sted på nettet, og det som påståes i en av kommentarene her virker ganske logisk:
«Det har for eksempel vist seg at høy intelligens ikke gjør en spesielt fremgangsrik som jeger og samler. Sannsynligvis er et skapt syn, god luktesans og en stødig bue meget viktigere. Intelligens er vel heller ikke noen stor fordel om man pleier en enkel kjøkkenhage, men derimot en klar fordel om man driver avansert jordbruk.
Om man kaller for eksempel de svarte sør for Sahara for en rase (den korrekte betegnelsen er congoid mennesketype, ikke neger) eller en befolkningsgruppe er likegyldig. Det viktige er at gruppen ikke har blandet seg med andre grupper i spesielt stor grad gjennom årtusenene. Man regner for eksempel at innblandingen i haplogruppe I (anglosaxere, vikinger etc) er relativt lav, ca 20 % og den er sikkert ikke høyere i Afrika. Det har vært fremført hypoteser at om man lever i et land der man kan finne mat året rundt uten problemer, så premieres ikke heller intelligensen i befolkningsutviklingen.
En vitenskapsmann i programmet forklarte askenasi jødenes høye intelligens med at ettersom de ikke fikk lov til å arbeide med jordbruk med mer, men derimot med bokføring og skrivearbeid, vil det av naturlige årsaker fremst være de jøder som hadde gode evner som kunne forsørge en stor familie. Derfor økte intelligensen i denne befolkningsgruppen som helhet. Observere at de sefardiske jøder ikke har samme høye intelligens selv om de tilhørte akkurat samme gruppe som måtte forlate Israel for mindre enn 2000 år siden.»
Når man leser om dette på nettet forstår man av motargumentene at man egentlig burde holde munn om dette. De som våger å ta opp temaet blir stemplet som rasister (som strengt tatt ikke betyr så mye i disse tider, den type stempel har dessverre helt mistet sin verdi av at det ropes ulv, ulv nærmest konstant) og det som verre er.
Det er mange flere verdier ved mennesker enn IQ. Det er mange menneskelige egenskaper man måler, og konkurrerer i, som sport og skjønnhet for å nevne noe. At noen er penere enn andre, eller springer raskere enn andre er noe man aksepterer, er stolte av, snakker om, konkurrerer i og lever med. Men at noen er smartere enn andre, nei det er ikke like populært.
Derfor har man bestemt at alle er like der.
Så får heller forskning på dette området ofres, og om den nå likevel og gud forby skulle forekomme; forties.
Er det sånn at sannheten av og til bør forties, er det sånn at man av og til ikke kan akseptere at sannheten kommer frem?
Vi har vel alle fortalt en hvit løgn som «fin på håret» eller «fin kjole», eller «nei du ser ikke tjukk ut i den buksen», men hva når det kommer til større og mer alvorlige emner?
Jeg kan jo begynne med å stigmatisere meg selv ved å hevde at kvinners IQ i snitt ligger ca 3.6 poeng under menns.
Det betyr ikke at alle menn er smartere enn kvinner eller at alle kvinner er mindre smarte enn alle menn, det er store individuelle forskjeller, og blant menn finnes det flere genier, men også flere idioter enn blant kvinner, menn har større bredde i begge retninger, og altså en liten forskjell på det totale snittet.
Disse små forskjellene plager ikke meg, de er også ubetydelige, og det var heller ikke dette jeg lurte på om jeg burde bringe videre.
Vi kan jo begynne med å fortelle om den danske forskeren Helmuth Nyborg, Danmarks ledende intelligensforsker, og professor i utviklingspsykologi.
Han våget å forske på sammenheng mellom kjønn og intelligens, det skulle han ikke ha gjort.
Denne type forskning er så politisk ukorrekt at mannen rett og slett mistet jobben, grunnet hans resultater. Ikke nok med det, han ble uthengt i pressen, både nasjonalt og internasjonalt, ble beskyldt for illojalitet og han fikk vite at forskningen hans ikke samsvarte med verdiene det danske universitetssystemet bygde på.
Hans leder avsatte ham, begrunnelsen var at man hadde oppdaget unøyaktigheter i ett av hans forskningsresultater, men da tok hans kolleger, og andre forskere på samme type emne affære og påviste at hans resultater var korrekte, de hadde kommet frem til samme resultat.
Han ble renvasket og fikk jobben igjen, men da han fylte 70, og formelt gikk av, fikk han ikke fortsette som emeritus, som vanlig er for en professor som ønsker å jobbe videre.
« Innanfor psykologien kan ein ikkje tillata seg å tala om intelligens; ein kan ikkje måla intelligens og ein kan ikkje rangera folk etter intelligens. Heile intelligensfeltet er eit såkalla «no-go-area». Om du likevel vel å gå vidare, er du eit suspekt menneske, ein person som er viljug til å rangera andre menneske etter verdi. Og om du så ser på gruppeskilnader mellom kjønn og rasar, så er du ikkje berre suspekt, du er amoralsk.» som han selv sier.
Her er mer om historien om Helmuth Nyborg.
Nyborg, en moderne kjetter.
Så kommer vi til det som jeg mener er overraskende, og som den samme forskeren nylig hevdet i et avisinnlegg, angående situasjonen i Sverige. Det går på intelligens mellom etniske grupper, og der er det mye større forskjeller enn tidligere kjent, i alle fall for meg.
«Omfattende adfærdsgenetiske og udviklingspsykologiske undersøgelser af ligheder mellem beslægtede og ikke-beslægtede familiemedlemmer (forældre-børn, børn indbyrdes, en- og toæggede tvillinger, der er vokset op sammen eller adskilt, og adoptivbørn, hvis IQ og uddannelse sammenlignes med biologiske og fosterforældre) viser samstemmende, at indlæringens primære forudsætning, intelligens, er omkring 80 pct. arvelig og ikke kan påvirkes synderligt af opdragelse og uddannelse.
Intelligens er et af de mest stabile adfærdstræk, vi kan måle hen over livsforløbet - og hen over generationer. Andre undersøgelser viser, at immigrantgrupper bevarer deres gennemsnitlige IQ i mange generationer efter udvandring, stort set upåvirket af deres nye (bedre eller dårligere) miljø.
Præsentation af eksisterende etniske intelligensforskelle leder ofte til beskyldninger om racisme og fordomme, men moderne IQ-tests er farveblinde.
Forskningen viser, at ordentligt standardiserede test ikke ”straffer” bestemte grupper. Dertil kommer, at lav IQ er et problem i alle samfund, uanset hudfarve, kultur eller religion. Problemet bliver dog mere iøjnefaldende i samfund med stor social mobilitet, og hvor uddannelser og erhverv hierarkiserer sig selv efter arvelig IQ, end i et kastesamfund. Komplekse jobs kræver høj IQ, der er en mangelvare. Med lav IQ vil visse indvandrergrupper komme til at konkurrere med uuddannede svenskere om de stadig færre ufaglærte jobs.
Har vi ikke mange forskellige intelligenser? Jo, men kun én af dem er virkelig interessant - generel intelligens, estimeret ved den såkaldte g-faktorscore.
Dette estimat udviser større arvelighed og har større stabilitet over et helt liv end mere specialiserede mål. Generel intelligens målt før skolegang forudsiger faktisk med stor præcision uddannelseslængde, erhvervsstatus og indkomst senere i livet, hvor mere specialiserede mål teknisk set har lavere reliabilitet og validitet.
Adfærdsgenetiske undersøgelser viser, at Sahlins antagelse om, at indvandrerne fra de mange forskellige lande kan efteruddannes og integreres i et moderne svensk industri- og velfærdssamfund, er både forenklet og misvisende.
Det viser sig nemlig, at indvandrere fra visse østasiatiske lande møder op med en gennemsnitlig IQ på 105, og at de således har et bedre gennemsnitligt uddannelsespotentiale end svenskere med IQ 98. Dem er der ikke mange uddannelsesproblemer med.
Indvandrere fra det øvrige Europa har groft sagt IQ 98 i snit, og de møder da heller ikke uoverstigelige problemer med uddannelse og integration i Sverige.
Indvandrere fra Mellemøsten, Sydamerika og fra Syd- og Sydøstasien har i snit IQ 86, og det giver skole- og erhvervsproblemer for mange i Sverige.
Immigranter fra Afrika syd for Sahara har et IQ-gennemsnit på omkring 70. Vi ser, at de betragtet som gruppe løber ind i alvorlige problemer med at få en kvalificerende uddannelse i alle de lande, de hidtil er udvandret til, og at de, ganske som svenskere med samme lave IQ, løber stor risiko for at ende på permanent overførselsindkomst.
Det skal noteres, at indvandrergruppernes gennemsnitlige IQ dækker over en betydelig spredning. Derfor vil der selv i de laveste IQ-grupper være nogle få individer med høj IQ, og de må forventes at klare sig lige så godt som høj-IQ svenskere.
Det mest betænkelige ved Sahlins socialdemokratiske parti- og indvandrerprogram har dog at gøre med Sveriges økonomiske fremtid. En række globale storskalaundersøgelser viser nemlig, at et lands gennemsnitlige IQ forudsiger ret præcist samme nations bruttonationalprodukt, dens personspecifikke produktivitet og dens økonomiske vækstrate, noget tidens økonomiske teorier ikke kan tilbyde.
Det virkeligt alvorlige problem for Sahlins åbne samfundsmodel er den fri indvandring fra lav-IQ lande. Det vil uvægerligt sænke det svenske IQ-gennemsnit og dermed forringe Sveriges produktivitet og internationale konkurrenceevne. Det burde forurolige både nuværende og kommende statsledere, at demokrati ikke er uforenelig med et gennemsnitligt nationalt IQ på under 90.
Det burde vække bekymring, at norsk og dansk IQ falder i øjeblikket. Det burde rejse nakkehårene, at hvis Sahlins politiske indvandrerprogram sejrer efter Rigsdagsvalget den 19. september, vil vi se et fald i Sveriges gennemsnitlige IQ, der vil accelerere eksponentielt.
Det ultimative skrækscenarie er dog, at den forestående nedtur synes at omfatte hele Europa, hvor IQ-gennemsnittet vil falde som funktion af skæv subfertilitet og betydelig indvandring fra lav-IQ lande.
Europa, De Forenede Nationer, og menneskerettighedsorganisationerne spiller højt spil med deres globalisering og åbne multikulturelle politik; en udvikling som får en hård dom i lyset af videnskabelige indsigter fra demografi, udviklingspsykologi, adfærdsgenetik og økonomi. I værste fald vil denne politik på lang sigt reducere alle lande til bananrepublikker - uden at gavne udviklingslandene. Kun en tåbe frygter ikke demografisk dynamik.
På det mere jordnære plan må det anbefales, at statsministerkandidat Mona Sahlins nylige udtalelse om, at »Sverige må ikke blive som Danmark«, snarest omformuleres til: »Danmark må ikke blive som Sverige, fordi ingen sand tilhænger af frie demokratiske velfærdssamfund bør handle kontrafaktuelt ideologisk og derigennem sætte kommende generationers tilværelse på spil!«
At det finnes store folkegrupper med en gjennomsnitts IQ så lavt som 70 er vanskelig å tro, det er rett og slett svært overraskende.
Så kan man jo koble denne kunnskapen opp mot utviklingen i de forskjellige land, og se et slags mønster. Er grunnen til den dårlige utviklingen lavere IQ, eller er grunnen til lavere IQ den dårlige utviklingen?
De mest intelligente menneskene er ellers, så vidt jeg kan finne ut, askenasijødene, som i følge Harald Eia i hjernevask hadde en snitt IQ på 112. Et såpass høyt snitt innen en folkegruppe får betydning, jøder står også som vinnere av en fjerdedel av alle Nobelpriser, og representerer 50 % av alle sjakkmestere, til tross for at de ikke utgjør mer enn 0,02 % av verdens befolkning.
Kanskje ikke så rart at Israel er verdensledende på høyteknologi innen data, mobiltelefoni, medisin og medisinsk utstyr?
Dette fant jeg et sted på nettet, og det som påståes i en av kommentarene her virker ganske logisk:
«Det har for eksempel vist seg at høy intelligens ikke gjør en spesielt fremgangsrik som jeger og samler. Sannsynligvis er et skapt syn, god luktesans og en stødig bue meget viktigere. Intelligens er vel heller ikke noen stor fordel om man pleier en enkel kjøkkenhage, men derimot en klar fordel om man driver avansert jordbruk.
Om man kaller for eksempel de svarte sør for Sahara for en rase (den korrekte betegnelsen er congoid mennesketype, ikke neger) eller en befolkningsgruppe er likegyldig. Det viktige er at gruppen ikke har blandet seg med andre grupper i spesielt stor grad gjennom årtusenene. Man regner for eksempel at innblandingen i haplogruppe I (anglosaxere, vikinger etc) er relativt lav, ca 20 % og den er sikkert ikke høyere i Afrika. Det har vært fremført hypoteser at om man lever i et land der man kan finne mat året rundt uten problemer, så premieres ikke heller intelligensen i befolkningsutviklingen.
En vitenskapsmann i programmet forklarte askenasi jødenes høye intelligens med at ettersom de ikke fikk lov til å arbeide med jordbruk med mer, men derimot med bokføring og skrivearbeid, vil det av naturlige årsaker fremst være de jøder som hadde gode evner som kunne forsørge en stor familie. Derfor økte intelligensen i denne befolkningsgruppen som helhet. Observere at de sefardiske jøder ikke har samme høye intelligens selv om de tilhørte akkurat samme gruppe som måtte forlate Israel for mindre enn 2000 år siden.»
Når man leser om dette på nettet forstår man av motargumentene at man egentlig burde holde munn om dette. De som våger å ta opp temaet blir stemplet som rasister (som strengt tatt ikke betyr så mye i disse tider, den type stempel har dessverre helt mistet sin verdi av at det ropes ulv, ulv nærmest konstant) og det som verre er.
Det er mange flere verdier ved mennesker enn IQ. Det er mange menneskelige egenskaper man måler, og konkurrerer i, som sport og skjønnhet for å nevne noe. At noen er penere enn andre, eller springer raskere enn andre er noe man aksepterer, er stolte av, snakker om, konkurrerer i og lever med. Men at noen er smartere enn andre, nei det er ikke like populært.
Derfor har man bestemt at alle er like der.
Så får heller forskning på dette området ofres, og om den nå likevel og gud forby skulle forekomme; forties.
onsdag 22. september 2010
Siderhusreglene.
For tiden leser jeg boken, OG ser filmen "Siderhusreglene". Kanskje en noe uortodoks måte å gjøre ting på, men det ble nå en gang sånn.
Jeg er ikke kommet så langt i boken, men filmen har jeg nettopp sett ferdig, så her kommer en liten filmanmeldelse.
John Irving har skrevet "Siderhusreglene", som er historien om Homer Wells som vokser opp på barnehjemmet St. Cloud's i Maine, rundt 2. verdenskrig.
Stedet drives av den oppofrende og sympatiske legen Larch, og to pleiere. Kvinner kommer til Larch for å føde, og etterlater sine barn på barnehjemmet, eller de får utført illegale aborter der. Alternativet er at de får dem utført andre steder, med de konsekvensene det ofte innebærer.
Homer Wells blir bortadoptert flere ganger, men tilfeldighetene bringer ham stadig tilbake til barnehjemmet, hvor han til slutt vokser opp, og går i lære hos Larch. Han tar imot barn, men nekter å utføre aborter, selv om han læres opp også i det.
Som ung mann forlater han barnehjemmet mot Larch sin vilje, og ender opp som epleplukker på en farm, hvor han bor sammen med de andre epleplukkerne, som alle er svarte, og ikke kan lese.
Som Larch sier; "I think we have lost him to the world"
Tittelen "Siderhusreglene" kommer av et oppslag på veggen i huset epleplukkerne bor, som forteller hva de ikke har lov til å gjøre. Men hva hjelper det, for de som ikke kan lese, og hvorfor bry seg om regler andre lager, og som de selv slipper å følge?
Homer opplever livets gleder og sorger i sitt nye liv, og får nye erfaringer og opplevelser.
Jeg bør vel ikke fortelle hele handlingen...
Jeg likte filmen svært godt, gode skuespillere, et godt manus og en fin historie gjør sitt til at denne filmen er vel verdt å se.
Filmen fikk 7 Oscarnominasjoner, og vant to.
Og jeg har en sterk mistanke om at boken også er verdt å lese, det er detaljer der som ikke kommer frem i filmen, så bortkastet er det ikke.
Jeg får avslutte med Dr. Larch sin vanlige godnatthilsen:
"Goodnight, you princes of Maine, you kings of New England!"
tirsdag 21. september 2010
Festen er over, det er ikke mer kake igjen..
..for den har man slengt i trynet på Sverigedemokratenene
Valget i Sverige ser ut til å ha blitt et sjokk for de politisk korrekte, de etablerte, de perfekte, de som vet best, og den type folk.
Tenk at noen kunne gå imot deres gode og velmenende råd, deres ulovlige aksjoner, og faktisk stemme frem ondskapen selv, eller hva man nå skal kalle det.
SD har en noe grumsete fortid, ja.
På samme måte som relativt mange på den politiske venstresiden i Norge har en svært grumsete fortid, med koblinger og sterke sympatier til massemordere som Stalin, Pol Pot og Mao.
Mange tar ikke en gang avstand til sin fortid, angrer intet, men får tilgivelse helt uten å be om det.
Men Sverige er nå altså i ferd med å gå aldeles til grunne, fordi litt under 6 prosent av landets stemmeberettigede har protestert mot landet horrible innvandringspolitikk, ved å stemme på det eneste alternativet de faktisk har som vil gjøre noe med det; Sverigedemokratene.
Er man da rasistisk?
Hva står i programmet til SD, hva i alle dager er det de har tenkt å gjøre, siden Sverige går ut av sitt gode skinn, bryter regler for demokrati, i sin iver etter å knuse sin fiende?
Man var svært ivrige etter å anerkjenne valget som ga Hamas makten, men når demokratiet plasserer noen få av Sds representanten i Riksdagen, da er ikke lenger respekt for folkeviljen til stede.
Document.no har som vanlig skrevet mye bra om dette de siste dagene, bedre enn jeg klarer, så jeg vil anbefale å lese noen av disse linkene, jeg har plukket ut noen sitater:
«Hvor kommer ekstremismen fra? Da en kjent SD-politiker i Malmø ble overfalt i sin egen leilighet og fikk risset et hakekors i pannen, sa Fredrik Reinfeldt dagen etter at "sånt må man regne med". Det var en ekstrem ytring av landets statsminister, Moderaternas leder, uansett hvilken hatt Reinfeldt bar. Med de ordene sanksjonerte han volden: Den som mener det SD mener - et legalt parti som han konkurrerer med - må regne med å bli møtt med vold. Reinfeldt sanksjonerer logikken til voldsvenstre. Når man vet at SD har måttet avlyse eller fått ødelagt en rekke valgmøter, undres man.»
«Sverige har de siste tiår utviklet en ideologi som skal begrunne og forsvare at Sverige har importert mennesker fra fjerne kulturer i et omfang som intet annet, folketallet tatt i betraktning. Dette har ført til store spenninger. Men i stedet for å lette på lokket, har det offisielle Sverige valgt motsatt vei: Man har trykket det enda hardere ned.
Venstresiden forsøker å sette borgerlige mediers dominans på dagsorden. Den skal forklare sosialdemokratenes tilbakegang. Men i de store, avgjørende spørsmålene er mediene helt enige: Det gjelder å holde debatten om innvandringen og islamiseringen av Sverige nede. For enhver pris
Samtidig holder man seg med kommentatorer som skriver de mest fordømmende ting om f.eks. Israel og USA eller setter spørsmålstegn ved Kurt Westergaard når han angripes for n'te gang. Konklusjonen er den samme som i volden mot SD-politikeren i Malmø: They had it coming. Både Westergaard og SD må regne med vold.
Dette er ekstremisme. Dermed gjør man seg indirekte til en anti-demokrat. Kriteriet på det er at man har forståelse for at det brukes vold mot mennesker som ytrer seg på demokratisk vis.
Så alvorlig er Reinfeldts kommentar. Tar man hans posisjon i betraktning, er kommentaren alvorligere enn volden. For voldsvenstre i Sverige er sterkt og har fått holde på lenge. Det skjer ikke noe.
Prøv å bytt om på rollene. Hva om en nazist hadde angrepet en fra Venstrepartiet og Reinfeldt hadde sagt: "Det må man regne med". Eller hvis det var en politiker som hadde muslimsk eller ikke-europeisk bakgrunn og tilhørte et etablert parti. Bare tanken er umulig. Det ville aldri kunne skje. Så inngrodd er dagens tankemønster. Men da er man havnet på kollisjonskurs med demokratiet, både dets medlemmer og verdier.»
«Reinfeldt og det offisielle Sverige har ikke villet snakke om voldtektsstatistikken som er rekordhøy i verdenssammenheng - kun Lesotho er foran i følge FN - nesten 6.000 anmeldte voldtekter i året.
Noen vil spørre: Hvem er det som voldtar? Det gjøres allerede. Men det vil komme klarere frem at det er innvandrere fra utenomeuropeiske land, spesielt muslimske, som dominerer. Det må man ikke si i dagens Sverige, liksom kriminelles bakgrunn forties eller omskrives.
Den linjen kommer til å bli brutt. Ikke bare kommer fakta og dokumentasjon til å tvinge seg frem, det gjør også de ubehagelige oppfølgingsspørsmålene: Hvorfor har muslimske menn så liten respekt for svenske kvinner? Er ikke det også utrykk for manglende respekt for svensker som mennesker og for svenske verdier og det svenske samfunn? Hvis det viser seg at disse mennene overveiende går etter svenske kvinner, er ikke det en form for rasisme og diskriminering?»
Den store nordiske krigen.
«En hjemmeside for Sverigedemokratene ble hacket mandag kveld og et register med 5.700 navn ble offentliggjort, med adresse og telefonnummer. Hensikten er åpenbart å skremme folk fra å ha noe med SD å gjøre.»
Uthenging av SD-interesserte.
Det politiske og mediale establishment i Sverige har et stort ansvar for konsekvensene av den nazistiske ordbruken om Sverigedemokratene. Man kunne inkludere norske medier, både direkte og indirekte, gjennom Schbisteds eierskap i Aftonbladet. Man nekter seg ingenting.
Det har allerede fått resultater. Igår ble en mann knivstukket nær Sergels torg i Stockholm. Demonstrantene "mistok" ham for en SD'er. Hva om han hadde vært en SD'er, er han da fritt vilt?
Bloggeren Robsten påpeker at mediene og politikerne selv hisser opp en slik stemning. Ikke minst er det farlig med hensyn til innvandrere med dårlige svenskkunnskaper. For dem høres propagandaen enda mer "ilsk" ut og de hører heller ikke nyansene.
SD-hetsen et stort ansvar.
«De politiske partiene og mediene i Sverige konkurrerer om å brennmerke og stenge Sverigedemokratene ute. Valgvinner og statsministerpartiet Moderaterna har fått en lysende ide: partiet vil skjære ned på antall medlemmer av Riksdagens komiteer, fra 17 til 15. På den måten får ikke SD noen plasser.
Men viser ikke Moderaterne da manglende respekt for demokratiet, spør SD. Velgerne har gitt partiet 20 plasser i Riksdagen, og så skulle det regjeringsbærende partiet gå inn for å forandre reglene slik at SD ikke får plass i komiteene, der det parlamentariske arbeidet foregår. Det er høyt spill, og Folkpartiet nekter interessant nok å delta.»
Konkurrerer om å stenge SD ute.
Til sist kan vi ta med en interessant liten sak fra svensk radio.
En innringer, som selv er innvandrer, ringer inn og forklarer at han, og mange innvandrere han kjenner, har stemt på SD, og hvorfor:
Bare for å moderere litt, det ensidig demoniserende inntrykket man får av hva som skjer i Sverige i disse dager.
Er de såkalte antirasistene noe bedre i sin iver etter å knuse sine meningmotstandere?
Om man tenker seg om, var det nazistene, eller var det noen helt andre, som sprang rundt og ropte «død over jødene» i våre norske gater for et par år siden?
Hvorfor ble ikke de stilt til ansvar for sine grusomme meninger?
Mona Salin, kvinnen som mener at Sverige ikke har en kultur å ta vare på, er det så rart at stadig færre svensker ønsker henne ved makten?
Stek i deres eget fett dere svenske selvgode politikere.
Denne farsen dere nå er oppe i har dere ene og alene ansvaret for selv, lykke til med fremtiden, men prøv for guds skyld å bevare det lille dere har igjen av demokrati, før alt er fortapt!
Og husk på, det er ikke SD som tar det i fra dere, det klarer dere jammen godt å skusle bort helt på egenhånd!
Valget i Sverige ser ut til å ha blitt et sjokk for de politisk korrekte, de etablerte, de perfekte, de som vet best, og den type folk.
Tenk at noen kunne gå imot deres gode og velmenende råd, deres ulovlige aksjoner, og faktisk stemme frem ondskapen selv, eller hva man nå skal kalle det.
SD har en noe grumsete fortid, ja.
På samme måte som relativt mange på den politiske venstresiden i Norge har en svært grumsete fortid, med koblinger og sterke sympatier til massemordere som Stalin, Pol Pot og Mao.
Mange tar ikke en gang avstand til sin fortid, angrer intet, men får tilgivelse helt uten å be om det.
Men Sverige er nå altså i ferd med å gå aldeles til grunne, fordi litt under 6 prosent av landets stemmeberettigede har protestert mot landet horrible innvandringspolitikk, ved å stemme på det eneste alternativet de faktisk har som vil gjøre noe med det; Sverigedemokratene.
Er man da rasistisk?
Hva står i programmet til SD, hva i alle dager er det de har tenkt å gjøre, siden Sverige går ut av sitt gode skinn, bryter regler for demokrati, i sin iver etter å knuse sin fiende?
Man var svært ivrige etter å anerkjenne valget som ga Hamas makten, men når demokratiet plasserer noen få av Sds representanten i Riksdagen, da er ikke lenger respekt for folkeviljen til stede.
Document.no har som vanlig skrevet mye bra om dette de siste dagene, bedre enn jeg klarer, så jeg vil anbefale å lese noen av disse linkene, jeg har plukket ut noen sitater:
«Hvor kommer ekstremismen fra? Da en kjent SD-politiker i Malmø ble overfalt i sin egen leilighet og fikk risset et hakekors i pannen, sa Fredrik Reinfeldt dagen etter at "sånt må man regne med". Det var en ekstrem ytring av landets statsminister, Moderaternas leder, uansett hvilken hatt Reinfeldt bar. Med de ordene sanksjonerte han volden: Den som mener det SD mener - et legalt parti som han konkurrerer med - må regne med å bli møtt med vold. Reinfeldt sanksjonerer logikken til voldsvenstre. Når man vet at SD har måttet avlyse eller fått ødelagt en rekke valgmøter, undres man.»
«Sverige har de siste tiår utviklet en ideologi som skal begrunne og forsvare at Sverige har importert mennesker fra fjerne kulturer i et omfang som intet annet, folketallet tatt i betraktning. Dette har ført til store spenninger. Men i stedet for å lette på lokket, har det offisielle Sverige valgt motsatt vei: Man har trykket det enda hardere ned.
Venstresiden forsøker å sette borgerlige mediers dominans på dagsorden. Den skal forklare sosialdemokratenes tilbakegang. Men i de store, avgjørende spørsmålene er mediene helt enige: Det gjelder å holde debatten om innvandringen og islamiseringen av Sverige nede. For enhver pris
Samtidig holder man seg med kommentatorer som skriver de mest fordømmende ting om f.eks. Israel og USA eller setter spørsmålstegn ved Kurt Westergaard når han angripes for n'te gang. Konklusjonen er den samme som i volden mot SD-politikeren i Malmø: They had it coming. Både Westergaard og SD må regne med vold.
Dette er ekstremisme. Dermed gjør man seg indirekte til en anti-demokrat. Kriteriet på det er at man har forståelse for at det brukes vold mot mennesker som ytrer seg på demokratisk vis.
Så alvorlig er Reinfeldts kommentar. Tar man hans posisjon i betraktning, er kommentaren alvorligere enn volden. For voldsvenstre i Sverige er sterkt og har fått holde på lenge. Det skjer ikke noe.
Prøv å bytt om på rollene. Hva om en nazist hadde angrepet en fra Venstrepartiet og Reinfeldt hadde sagt: "Det må man regne med". Eller hvis det var en politiker som hadde muslimsk eller ikke-europeisk bakgrunn og tilhørte et etablert parti. Bare tanken er umulig. Det ville aldri kunne skje. Så inngrodd er dagens tankemønster. Men da er man havnet på kollisjonskurs med demokratiet, både dets medlemmer og verdier.»
«Reinfeldt og det offisielle Sverige har ikke villet snakke om voldtektsstatistikken som er rekordhøy i verdenssammenheng - kun Lesotho er foran i følge FN - nesten 6.000 anmeldte voldtekter i året.
Noen vil spørre: Hvem er det som voldtar? Det gjøres allerede. Men det vil komme klarere frem at det er innvandrere fra utenomeuropeiske land, spesielt muslimske, som dominerer. Det må man ikke si i dagens Sverige, liksom kriminelles bakgrunn forties eller omskrives.
Den linjen kommer til å bli brutt. Ikke bare kommer fakta og dokumentasjon til å tvinge seg frem, det gjør også de ubehagelige oppfølgingsspørsmålene: Hvorfor har muslimske menn så liten respekt for svenske kvinner? Er ikke det også utrykk for manglende respekt for svensker som mennesker og for svenske verdier og det svenske samfunn? Hvis det viser seg at disse mennene overveiende går etter svenske kvinner, er ikke det en form for rasisme og diskriminering?»
Den store nordiske krigen.
«En hjemmeside for Sverigedemokratene ble hacket mandag kveld og et register med 5.700 navn ble offentliggjort, med adresse og telefonnummer. Hensikten er åpenbart å skremme folk fra å ha noe med SD å gjøre.»
Uthenging av SD-interesserte.
Det politiske og mediale establishment i Sverige har et stort ansvar for konsekvensene av den nazistiske ordbruken om Sverigedemokratene. Man kunne inkludere norske medier, både direkte og indirekte, gjennom Schbisteds eierskap i Aftonbladet. Man nekter seg ingenting.
Det har allerede fått resultater. Igår ble en mann knivstukket nær Sergels torg i Stockholm. Demonstrantene "mistok" ham for en SD'er. Hva om han hadde vært en SD'er, er han da fritt vilt?
Bloggeren Robsten påpeker at mediene og politikerne selv hisser opp en slik stemning. Ikke minst er det farlig med hensyn til innvandrere med dårlige svenskkunnskaper. For dem høres propagandaen enda mer "ilsk" ut og de hører heller ikke nyansene.
SD-hetsen et stort ansvar.
«De politiske partiene og mediene i Sverige konkurrerer om å brennmerke og stenge Sverigedemokratene ute. Valgvinner og statsministerpartiet Moderaterna har fått en lysende ide: partiet vil skjære ned på antall medlemmer av Riksdagens komiteer, fra 17 til 15. På den måten får ikke SD noen plasser.
Men viser ikke Moderaterne da manglende respekt for demokratiet, spør SD. Velgerne har gitt partiet 20 plasser i Riksdagen, og så skulle det regjeringsbærende partiet gå inn for å forandre reglene slik at SD ikke får plass i komiteene, der det parlamentariske arbeidet foregår. Det er høyt spill, og Folkpartiet nekter interessant nok å delta.»
Konkurrerer om å stenge SD ute.
Til sist kan vi ta med en interessant liten sak fra svensk radio.
En innringer, som selv er innvandrer, ringer inn og forklarer at han, og mange innvandrere han kjenner, har stemt på SD, og hvorfor:
Bare for å moderere litt, det ensidig demoniserende inntrykket man får av hva som skjer i Sverige i disse dager.
Er de såkalte antirasistene noe bedre i sin iver etter å knuse sine meningmotstandere?
Om man tenker seg om, var det nazistene, eller var det noen helt andre, som sprang rundt og ropte «død over jødene» i våre norske gater for et par år siden?
Hvorfor ble ikke de stilt til ansvar for sine grusomme meninger?
Mona Salin, kvinnen som mener at Sverige ikke har en kultur å ta vare på, er det så rart at stadig færre svensker ønsker henne ved makten?
Stek i deres eget fett dere svenske selvgode politikere.
Denne farsen dere nå er oppe i har dere ene og alene ansvaret for selv, lykke til med fremtiden, men prøv for guds skyld å bevare det lille dere har igjen av demokrati, før alt er fortapt!
Og husk på, det er ikke SD som tar det i fra dere, det klarer dere jammen godt å skusle bort helt på egenhånd!
Når gode råd er forvirrende.
De viktigste anskaffelsene folk flest gjør gjennom livet kommer helt uten bruksanvisning.
De kalles barn.
Ikke trenger man sertifikat, ikke er det påbudt med opplæring, plutselig bare er de der, med alle sine krav, behov og ønsker.
Så der står man; glad, men panikkslagen og forvirret, og lurer på hvordan dette skal gå.
Men gode råd er ikke dyre, de er særdeles billige, og så mange og så motstridende at man ikke vet sine arme råd.
Jeg har tre døtre, og da vi fikk nummer en, fikk vi høre at hun burde ikke få annen mat enn morsmelk før hun var 6, eller var det 8 måneder. Og vanlig melk burde hun ikke få før hun var et år.
Hun skulle sove på siden.
Man følger jo opp etter beste evne, stor var derfor forvirringen når man et par år seinere, med datter nummer to, fikk høre at nå kunne man godt presentere annen type mat i 3-4 måneders alderen, og legge barnet på rygg.
Og med datter nummer tre var det opp igjen til rundt et halvt år med maten om jeg ikke husker feil, men de skulle fremdeles sove på ryggen.
Datter nummer en ble anbefalt fluortabletter fra ettårs-alderen, hun fikk til og med utdelt gratis tabletter på helsestasjonen, datter nummer to fikk ikke anbefalt eller utdelt tabletter, men da jeg spurte litt mer inngående om hvorfor, konkluderte jeg vel med at det først og fremst var et økonomisk spørsmål for kommunen.
Grunnen til å ikke introdusere mat for unger før de var 8 måneder var å hindre utvikling av allergi, ble vi fortalt.
Nå leste jeg i en avis for et par dager siden at de NÅ anbefaler at barn får smake litt forskjellig mat fra tre-måneders alder, nettopp for å hindre utvikling av allergi.
Vær så god bli gal, eller i alle fall totalt forvirret.
Unger er også mye mer villig til å smake på ny mat om de blir presentert for den tidlig, og vant til å smake på nye ting, påstås det i dag.
Da er det altså ikke min skyld at min eldste datter ble et av verdens mest kresne barn, siden hun ikke fikk smake på annen mat før hun var bortimot 6-8 måneder, ikke rart hun spyttet ut alle klumpene da hun omsider ble presentert for fast føde.
Nummer to ble derimot ganske alt-etende, så den var vi jo heldig med.
Når det komme til allergi stemmer derimot ikke teoriene på våre tre kandidater, da den eneste av ungene som ble allergisk hos oss, var hun som fikk mat allerede i 3-4 måneders alderen.
For en del år siden var det eneste riktige å legge spebarn på magen, og vi vet jo alle hvilke dramatiske konsekvenser det fikk.
Den påståtte forskningen de alltid skjuler seg bak er langt i fra noen fasit, og langt ifra så sikker som de skråsikkert hevder.
Så hva skal en stakkar gjøre?
Tenke selv vil jeg anbefale. Ikke lytt blindt til eksperter, som sannsynligvis ombestemmer seg til neste år likevel.
De kalles barn.
Ikke trenger man sertifikat, ikke er det påbudt med opplæring, plutselig bare er de der, med alle sine krav, behov og ønsker.
Så der står man; glad, men panikkslagen og forvirret, og lurer på hvordan dette skal gå.
Men gode råd er ikke dyre, de er særdeles billige, og så mange og så motstridende at man ikke vet sine arme råd.
Jeg har tre døtre, og da vi fikk nummer en, fikk vi høre at hun burde ikke få annen mat enn morsmelk før hun var 6, eller var det 8 måneder. Og vanlig melk burde hun ikke få før hun var et år.
Hun skulle sove på siden.
Man følger jo opp etter beste evne, stor var derfor forvirringen når man et par år seinere, med datter nummer to, fikk høre at nå kunne man godt presentere annen type mat i 3-4 måneders alderen, og legge barnet på rygg.
Og med datter nummer tre var det opp igjen til rundt et halvt år med maten om jeg ikke husker feil, men de skulle fremdeles sove på ryggen.
Datter nummer en ble anbefalt fluortabletter fra ettårs-alderen, hun fikk til og med utdelt gratis tabletter på helsestasjonen, datter nummer to fikk ikke anbefalt eller utdelt tabletter, men da jeg spurte litt mer inngående om hvorfor, konkluderte jeg vel med at det først og fremst var et økonomisk spørsmål for kommunen.
Grunnen til å ikke introdusere mat for unger før de var 8 måneder var å hindre utvikling av allergi, ble vi fortalt.
Nå leste jeg i en avis for et par dager siden at de NÅ anbefaler at barn får smake litt forskjellig mat fra tre-måneders alder, nettopp for å hindre utvikling av allergi.
Vær så god bli gal, eller i alle fall totalt forvirret.
Unger er også mye mer villig til å smake på ny mat om de blir presentert for den tidlig, og vant til å smake på nye ting, påstås det i dag.
Da er det altså ikke min skyld at min eldste datter ble et av verdens mest kresne barn, siden hun ikke fikk smake på annen mat før hun var bortimot 6-8 måneder, ikke rart hun spyttet ut alle klumpene da hun omsider ble presentert for fast føde.
Nummer to ble derimot ganske alt-etende, så den var vi jo heldig med.
Når det komme til allergi stemmer derimot ikke teoriene på våre tre kandidater, da den eneste av ungene som ble allergisk hos oss, var hun som fikk mat allerede i 3-4 måneders alderen.
For en del år siden var det eneste riktige å legge spebarn på magen, og vi vet jo alle hvilke dramatiske konsekvenser det fikk.
Den påståtte forskningen de alltid skjuler seg bak er langt i fra noen fasit, og langt ifra så sikker som de skråsikkert hevder.
Så hva skal en stakkar gjøre?
Tenke selv vil jeg anbefale. Ikke lytt blindt til eksperter, som sannsynligvis ombestemmer seg til neste år likevel.
lørdag 18. september 2010
Den skammelige æren.
Det flotte ordet ære, er de siste årene blitt dradd ned i sølen, blitt besudlet, og har mistet mye av sin verdi og sin betydning.
Rett og slett fordi noen ikke forstår betydningen av ordet, og derfor har adoptert det i mangel av et passende ord.
Vel, finner du ikke et ord som passer, så finn opp et nytt ord, eller bruk det ordet du bruker i ditt eget språk, ikke ta et av våre, som vi finner verdifullt, er glad i og vil beholde som det er.
Det riktige ordet å bruke vil f.eks være ird eller sharaf.
Hva er det med kvinner som får frem det verste i enkelte menn, eller hva er det med enkelte menn som tror at de kan eie kvinner?
Hvorfor har kvinner til alle tider hatt lav verdi i så å si alle kulturer? Hvorfor er kvinner alltid den svake part, den undertrykkede, den som skal tie i forsamling, den som skal arve minst, den som skal straffes hardest for «utukt», den som har minst verdi i de store religionene, som tilfeldigvis er oppfunnet av menn, og som da "merkelig nok" også forfordeler menn.?
Det gjør meg rett og slett forbannet at det er sånn, og det gjør meg enda mer forbannet at vi ser ut til å akseptere at det er sånn.
Er det en del av noens kultur eller religion kan man ikke slå så knallhardt ned på det som man burde, og som man ellers ville gjort.
Etter min mening er tro og religion ingen unnskyldning for urettferdighet og forskjellsbehandling, velger man seg en tro som innebærer at man diskriminerer et kjønn, en legning, en folkegruppe eller noe annet som en person ikke selv kan velge, så er man selv ansvarlig for det denne religionen står for angående dette synet, for man har faktisk selv valgt denne pakken, og det den kommer med.
Så var det den såkalte æren.
Man antar at minst 20 000 kvinner årlig drepes på grunn av det man kaller æresdrap.
Tallet er grotesk, men det som gjør saken enda mer grotesk er at disse kvinnene ofte drepes på bestialsk måte, og enda verre, de drepes av de som burde elske dem og beskytte dem.
Deres nærmeste familie, far, mor, brødre og andre slektninger.
Og hvorfor drepes de?
Svaret kan være så enkelt som at de elsker feil mann. Eller de ønsker å velge hvordan de skal leve sitt liv, så elementær, så opplagt for oss her i Norge at alle kvinner skal ha disse rettighetene, så lite opplagt for mange av de som lever i æreskulturer, og mener at en kvinne er en manns eiendom, fra fødsel til død.
En kvinnes «ære» er ikke bare hennes egen ære, men hele hennes families ære. Gjør en kvinne skam på seg i denne type kulturer, er ikke bare hennes eget rykte ødelagt for all fremtid, men hele hennes families. Og det skal ikke mye til for å ødelegge den såkalte æren. En mistanke er nok, en voldtekt er nok, det å snakke med en fremmed gutt eller mann er nok, det er sykt, sykt, sykt.
Og det sykeste er at man gjenoppretter familiens ære om man dreper den kvinnen som ikke oppfører seg sånn som familiens menn har bestemt.
Det er en tankegang man rett og slett ikke fatter i vårt land og i vår kultur. Vi tror det har rablet for folk som begår denne type handlinger, vi blander det sammen med våre egne familietragedier hvor en mann i et anfall av desperasjon og sjalusi kan komme til å drepe den kvinnen som har forlatt eller såret ham. Men den type mann dreper også nesten alltid samtidig seg selv, han angrer ofte, han gjenoppretter på ingen måte noen ære, tvert imot bringer han skam over seg selv, ingen i familien forstår, unnskylder eller støtter ham, han er en ynkelig taper, eller splitter pine gal.
Men ikke i æreskulturer.
En som begår et æresdrap tar ikke sitt eget liv, han er stolt over det han har gjort, han innrømmer oftest drapet, han har omtrent alltid sin familie i ryggen, og han tar sin straff, om han får noen, med visshet om at han har gjort det rette.
DET er den store forskjellen.
«Æresdrap» straffes svært mildt, eller ofte ikke, i de land det er utbredt, som Jordan, Egypt, Tyrkia, Gaza og Pakistan for å nevne noen.
Om familien tilgir drapsmannen, og det gjør de selvsagt ofte, siden det er de som har gitt han oppdraget, kan han gå helt fri.
Er ikke verden et fantastisk sted?
Men noen steder har man nå begynt å slå hardere ned på æresdrap. Selvsagt ikke bra for de som da risikerer å bli straffet for å opprette familiens tapte ære, hvordan løse dette på beste måte tro?
Jo, genialt, man tvinger kvinnen til selvmord, eller kamuflerer drapet som selvmord. Etterhvert som tallene på æresdrap noen steder går ned, så øker tallet på selvmord, ringer det noen bjeller, bryr myndighetene seg, eller er det bare greit at man kamuflerer den stygge sannheten, så det utad ser ut som man gjør noe med saken?
Noen utdrag fra Robert Fisk som har forsket på dette:
Irakiske kurdere, palestinere i Jordan, Pakistan og Tyrkiet synes å være de verste forbryterne, men pressefriheten i disse landene kan overkompensere for den tausheten som omgir "æresdrap" i Egypt - som usant hevder at der ikke er noen - og andre mellomøstlige nasjoner i Den persiske gulf og Levanten. Men æresforbrytelser har for lengst spredt seg til Storbritannia, Belgia, Russland og Canada og mange andre nasjoner. Sikkerhetsmyndigheter og domstoler over store deler av Midtøsten reduserer eller opphever regelmessig fengselsstraffer for familiers mord på kvinner, ofte ved å klassifisere det som selvmord for å unngå påtale.
Det er vanskelig å ikke reagere emosjonelt på den enorme og detaljerte katalogen over disse forbrytelsene. Hvordan skal man reagere på en mann - dette har skjedd i både Jordan og Egypt - som voldtar sin egen datter og deretter, når hun blir gravid, dreper henne for å redde hans families "ære"? Eller en tyrkisk far og bestefar til en 16 år gammel pike, Medine Mehmi, i provinsen Adiyaman, som ble begravet levende i hønsegården i februar fordi hun hadde vært "for gode venner med gutter"? Kroppen hennes ble funnet 40 dager senere, i sittende stilling og hendene bundet sammen, skriver Fisk videre, og fortsetter:
- Eller Aisha Ibrahim Duhulow, 13, som i Somalia i 2008, foran tusen mennesker, ble slept til et hull i jorden - alt mens hun skriker "Jeg har ikke tenkt... - ikke drep meg" - deretter begravet opp til halsen og steinet av 50 menn for utroskap? Etter 10 minutter ble hun gravd opp, viste seg å fortsatt være i live og satt tilbake i hullet for ytterligere steining. Hennes forbrytelse? Hun hadde blitt voldtatt av tre menn, og familien hennes traff en fatal beslutning om å anmelde det til al Shabab-militsen som hersker i Kismayo. Eller den islamske al Shabab-"dommeren" i samme land, som i 2009 dømte en kvinne til å bli steinet til døde - den andre det året - for å ha hatt en affære? Kjæresten hennes fikk bare 100 piskeslag.
Eller den unge kvinnen som ble funnet i en avløpsgrøft nær Daharki i Pakistan, "æresdrept" av sin familie da hun fødte sitt andre barn, hennes nese, ører og lepper var skåret av, før hun ble slått ihjel med en øks, hennes første barn liggende død blant klærne hennes, hennes nyfødtes torso fortsatt i livmoren, med hodet allerede på vei ut av kroppen hennes. Hun var gått i sterk forråtnelse, og det lokale politiet ble bedt om å begrave henne. Kvinner bar de tre til graven, men en muslimsk imam nektet å si bønner over henne, fordi det var "irreligiøst" å delta i namaz-e-janaza bønner for "en forbannet kvinne og hennes uekte barn".
Så fryktelige er detaljene i disse "æresdrapene" og så mange er kvinnene som er blitt slaktet, at historien om hver enkelt kan gjøre redsel til banalitet:
Et de mest forferdelige mordene i 1999 var på den mentalt tilbakestående, 16 år gamle Lal Jamilla Mandokhel, som angivelig ble voldtatt av en yngre embetsmann i Parachinar i det nordvestlige grenseområdet i Pakistan. Onkelen hennes innga en klage til politiet, men avleverte Lal til hennes stamme, hvis eldste besluttet at hun burde bli avlivet for å bevare stammens "ære". Hun ble skutt foran dem. Arbab Khatoon ble voldtatt av tre menn i Jacobabad-distriktet. Hun anmeldte det til politiet. Syv timer senere ble hun myrdet av slektninger som påsto at hun hadde "vanæret" dem ved å anmelde forbrytelsen.
Allerede for over 10 år siden registrerte Pakistans Human Rights Commission rundt tusen "æresdrap" i året. Men om Pakistan ser ut til å ha det verste rullebladet hva angår "æresforbrytelser" - og vi skal huske på at mange land feilaktig hevder at de ikke har noen - så noterer sannsynligvis Tyrkia seg for andreplassen
Det tok 13 år før Murat Kara, 40, pågrepet i 2007, innrømmet at han hadde avfyrt syv kuler mot sin yngre søster etter at hans enkemor og onkler hadde bedt ham drepe henne for å ha vært sammen med kjæresten sin. Innen han myrdet søsteren i den kurdiske byen Dyabakir, nektet naboer å snakke med ham og imamen sa at han var ulydig mot guds ord hvis han ikke drepte sin søster. Så ble han en morder. Æren var gjenopprettet.
I boken Kvinner i stammeskikkenes grep, registrerer den tyrkiske journalisten Mehmet Farac "æresdrap" på fem piker i provinsen Sanliurfa i slutten av 1990-årene. To av dem - den ene kun 12 år - fikk halsen skåret over på offentlige plasser. De to andre ble overkjørt med traktorer og den femte ble skutt og drept av sin yngre bror. En av de kvinnene som fikk halsen skåret over het Sevda Gok. Brødrene hennes holdt armene hennes nede mens en mindreårig fetter skar halsen hennes over.
Men "æresdrap" på kvinner er ikke en unik kurdisk forbrytelse, selv om den blir begått i de landlige distriktene i landet. I 2001 stakk Sait Kina sin 13 år gamle datter til døde for å ha snakket med gutter på gaten. Han angrep henne på badet med en øks og en kjøkkenkniv. Da politiet fant liket hennes, fant de at pikens hode var så ødelagt at familien hadde bundet det sammen med et tørkle. "Jeg har oppfylt min plikt", sa Sait til politiet.
Les mer her.
Del 2 her
Del 3 her
Hvem tror man at man er når man innbiller seg at man kan bestemme hvordan et annet menneske skal leve sitt liv?
Tor Erling Staff har seriøst foreslått HER I NORGE at æresdrap skal straffes formildende!
Man slipper opp for ord, man blir lamslått, dette er en intelligent mann, oppvokst i et sivilisert samfunn, han kan juss, og HAN mener at det skal være formildende å drepe på grunn av såkalt ære.
Jeg føler kun avsky, forakt, frustrasjon og ekstremt sinne over sånne idioter.
Jeg føler kun avsky, forakt, frustrasjon og ekstremt sinne over de som dreper et annet menneske for å redde sin egen påståtte ære.
De har uansett ingenting å redde, de har ikke ære.
Rett og slett fordi noen ikke forstår betydningen av ordet, og derfor har adoptert det i mangel av et passende ord.
Vel, finner du ikke et ord som passer, så finn opp et nytt ord, eller bruk det ordet du bruker i ditt eget språk, ikke ta et av våre, som vi finner verdifullt, er glad i og vil beholde som det er.
Det riktige ordet å bruke vil f.eks være ird eller sharaf.
Hva er det med kvinner som får frem det verste i enkelte menn, eller hva er det med enkelte menn som tror at de kan eie kvinner?
Hvorfor har kvinner til alle tider hatt lav verdi i så å si alle kulturer? Hvorfor er kvinner alltid den svake part, den undertrykkede, den som skal tie i forsamling, den som skal arve minst, den som skal straffes hardest for «utukt», den som har minst verdi i de store religionene, som tilfeldigvis er oppfunnet av menn, og som da "merkelig nok" også forfordeler menn.?
Det gjør meg rett og slett forbannet at det er sånn, og det gjør meg enda mer forbannet at vi ser ut til å akseptere at det er sånn.
Er det en del av noens kultur eller religion kan man ikke slå så knallhardt ned på det som man burde, og som man ellers ville gjort.
Etter min mening er tro og religion ingen unnskyldning for urettferdighet og forskjellsbehandling, velger man seg en tro som innebærer at man diskriminerer et kjønn, en legning, en folkegruppe eller noe annet som en person ikke selv kan velge, så er man selv ansvarlig for det denne religionen står for angående dette synet, for man har faktisk selv valgt denne pakken, og det den kommer med.
Så var det den såkalte æren.
Man antar at minst 20 000 kvinner årlig drepes på grunn av det man kaller æresdrap.
Tallet er grotesk, men det som gjør saken enda mer grotesk er at disse kvinnene ofte drepes på bestialsk måte, og enda verre, de drepes av de som burde elske dem og beskytte dem.
Deres nærmeste familie, far, mor, brødre og andre slektninger.
Og hvorfor drepes de?
Svaret kan være så enkelt som at de elsker feil mann. Eller de ønsker å velge hvordan de skal leve sitt liv, så elementær, så opplagt for oss her i Norge at alle kvinner skal ha disse rettighetene, så lite opplagt for mange av de som lever i æreskulturer, og mener at en kvinne er en manns eiendom, fra fødsel til død.
En kvinnes «ære» er ikke bare hennes egen ære, men hele hennes families ære. Gjør en kvinne skam på seg i denne type kulturer, er ikke bare hennes eget rykte ødelagt for all fremtid, men hele hennes families. Og det skal ikke mye til for å ødelegge den såkalte æren. En mistanke er nok, en voldtekt er nok, det å snakke med en fremmed gutt eller mann er nok, det er sykt, sykt, sykt.
Og det sykeste er at man gjenoppretter familiens ære om man dreper den kvinnen som ikke oppfører seg sånn som familiens menn har bestemt.
Det er en tankegang man rett og slett ikke fatter i vårt land og i vår kultur. Vi tror det har rablet for folk som begår denne type handlinger, vi blander det sammen med våre egne familietragedier hvor en mann i et anfall av desperasjon og sjalusi kan komme til å drepe den kvinnen som har forlatt eller såret ham. Men den type mann dreper også nesten alltid samtidig seg selv, han angrer ofte, han gjenoppretter på ingen måte noen ære, tvert imot bringer han skam over seg selv, ingen i familien forstår, unnskylder eller støtter ham, han er en ynkelig taper, eller splitter pine gal.
Men ikke i æreskulturer.
En som begår et æresdrap tar ikke sitt eget liv, han er stolt over det han har gjort, han innrømmer oftest drapet, han har omtrent alltid sin familie i ryggen, og han tar sin straff, om han får noen, med visshet om at han har gjort det rette.
DET er den store forskjellen.
«Æresdrap» straffes svært mildt, eller ofte ikke, i de land det er utbredt, som Jordan, Egypt, Tyrkia, Gaza og Pakistan for å nevne noen.
Om familien tilgir drapsmannen, og det gjør de selvsagt ofte, siden det er de som har gitt han oppdraget, kan han gå helt fri.
Er ikke verden et fantastisk sted?
Men noen steder har man nå begynt å slå hardere ned på æresdrap. Selvsagt ikke bra for de som da risikerer å bli straffet for å opprette familiens tapte ære, hvordan løse dette på beste måte tro?
Jo, genialt, man tvinger kvinnen til selvmord, eller kamuflerer drapet som selvmord. Etterhvert som tallene på æresdrap noen steder går ned, så øker tallet på selvmord, ringer det noen bjeller, bryr myndighetene seg, eller er det bare greit at man kamuflerer den stygge sannheten, så det utad ser ut som man gjør noe med saken?
Noen utdrag fra Robert Fisk som har forsket på dette:
Irakiske kurdere, palestinere i Jordan, Pakistan og Tyrkiet synes å være de verste forbryterne, men pressefriheten i disse landene kan overkompensere for den tausheten som omgir "æresdrap" i Egypt - som usant hevder at der ikke er noen - og andre mellomøstlige nasjoner i Den persiske gulf og Levanten. Men æresforbrytelser har for lengst spredt seg til Storbritannia, Belgia, Russland og Canada og mange andre nasjoner. Sikkerhetsmyndigheter og domstoler over store deler av Midtøsten reduserer eller opphever regelmessig fengselsstraffer for familiers mord på kvinner, ofte ved å klassifisere det som selvmord for å unngå påtale.
Det er vanskelig å ikke reagere emosjonelt på den enorme og detaljerte katalogen over disse forbrytelsene. Hvordan skal man reagere på en mann - dette har skjedd i både Jordan og Egypt - som voldtar sin egen datter og deretter, når hun blir gravid, dreper henne for å redde hans families "ære"? Eller en tyrkisk far og bestefar til en 16 år gammel pike, Medine Mehmi, i provinsen Adiyaman, som ble begravet levende i hønsegården i februar fordi hun hadde vært "for gode venner med gutter"? Kroppen hennes ble funnet 40 dager senere, i sittende stilling og hendene bundet sammen, skriver Fisk videre, og fortsetter:
- Eller Aisha Ibrahim Duhulow, 13, som i Somalia i 2008, foran tusen mennesker, ble slept til et hull i jorden - alt mens hun skriker "Jeg har ikke tenkt... - ikke drep meg" - deretter begravet opp til halsen og steinet av 50 menn for utroskap? Etter 10 minutter ble hun gravd opp, viste seg å fortsatt være i live og satt tilbake i hullet for ytterligere steining. Hennes forbrytelse? Hun hadde blitt voldtatt av tre menn, og familien hennes traff en fatal beslutning om å anmelde det til al Shabab-militsen som hersker i Kismayo. Eller den islamske al Shabab-"dommeren" i samme land, som i 2009 dømte en kvinne til å bli steinet til døde - den andre det året - for å ha hatt en affære? Kjæresten hennes fikk bare 100 piskeslag.
Eller den unge kvinnen som ble funnet i en avløpsgrøft nær Daharki i Pakistan, "æresdrept" av sin familie da hun fødte sitt andre barn, hennes nese, ører og lepper var skåret av, før hun ble slått ihjel med en øks, hennes første barn liggende død blant klærne hennes, hennes nyfødtes torso fortsatt i livmoren, med hodet allerede på vei ut av kroppen hennes. Hun var gått i sterk forråtnelse, og det lokale politiet ble bedt om å begrave henne. Kvinner bar de tre til graven, men en muslimsk imam nektet å si bønner over henne, fordi det var "irreligiøst" å delta i namaz-e-janaza bønner for "en forbannet kvinne og hennes uekte barn".
Så fryktelige er detaljene i disse "æresdrapene" og så mange er kvinnene som er blitt slaktet, at historien om hver enkelt kan gjøre redsel til banalitet:
Et de mest forferdelige mordene i 1999 var på den mentalt tilbakestående, 16 år gamle Lal Jamilla Mandokhel, som angivelig ble voldtatt av en yngre embetsmann i Parachinar i det nordvestlige grenseområdet i Pakistan. Onkelen hennes innga en klage til politiet, men avleverte Lal til hennes stamme, hvis eldste besluttet at hun burde bli avlivet for å bevare stammens "ære". Hun ble skutt foran dem. Arbab Khatoon ble voldtatt av tre menn i Jacobabad-distriktet. Hun anmeldte det til politiet. Syv timer senere ble hun myrdet av slektninger som påsto at hun hadde "vanæret" dem ved å anmelde forbrytelsen.
Allerede for over 10 år siden registrerte Pakistans Human Rights Commission rundt tusen "æresdrap" i året. Men om Pakistan ser ut til å ha det verste rullebladet hva angår "æresforbrytelser" - og vi skal huske på at mange land feilaktig hevder at de ikke har noen - så noterer sannsynligvis Tyrkia seg for andreplassen
Det tok 13 år før Murat Kara, 40, pågrepet i 2007, innrømmet at han hadde avfyrt syv kuler mot sin yngre søster etter at hans enkemor og onkler hadde bedt ham drepe henne for å ha vært sammen med kjæresten sin. Innen han myrdet søsteren i den kurdiske byen Dyabakir, nektet naboer å snakke med ham og imamen sa at han var ulydig mot guds ord hvis han ikke drepte sin søster. Så ble han en morder. Æren var gjenopprettet.
I boken Kvinner i stammeskikkenes grep, registrerer den tyrkiske journalisten Mehmet Farac "æresdrap" på fem piker i provinsen Sanliurfa i slutten av 1990-årene. To av dem - den ene kun 12 år - fikk halsen skåret over på offentlige plasser. De to andre ble overkjørt med traktorer og den femte ble skutt og drept av sin yngre bror. En av de kvinnene som fikk halsen skåret over het Sevda Gok. Brødrene hennes holdt armene hennes nede mens en mindreårig fetter skar halsen hennes over.
Men "æresdrap" på kvinner er ikke en unik kurdisk forbrytelse, selv om den blir begått i de landlige distriktene i landet. I 2001 stakk Sait Kina sin 13 år gamle datter til døde for å ha snakket med gutter på gaten. Han angrep henne på badet med en øks og en kjøkkenkniv. Da politiet fant liket hennes, fant de at pikens hode var så ødelagt at familien hadde bundet det sammen med et tørkle. "Jeg har oppfylt min plikt", sa Sait til politiet.
Les mer her.
Del 2 her
Del 3 her
Hvem tror man at man er når man innbiller seg at man kan bestemme hvordan et annet menneske skal leve sitt liv?
Tor Erling Staff har seriøst foreslått HER I NORGE at æresdrap skal straffes formildende!
Man slipper opp for ord, man blir lamslått, dette er en intelligent mann, oppvokst i et sivilisert samfunn, han kan juss, og HAN mener at det skal være formildende å drepe på grunn av såkalt ære.
Jeg føler kun avsky, forakt, frustrasjon og ekstremt sinne over sånne idioter.
Jeg føler kun avsky, forakt, frustrasjon og ekstremt sinne over de som dreper et annet menneske for å redde sin egen påståtte ære.
De har uansett ingenting å redde, de har ikke ære.
fredag 17. september 2010
Skrotnisse i huset
Mannen min synes at jeg er en skrotnisse.
Personlig tror jeg heller det er et steinaldergen jeg er befengt med, som innebærer at jeg har et sterkt behov for hamstring, uavhengig av om det er ting jeg vil få bruk for eller ei. Man vet aldri når slikt kan komme til nytte, som Øystein Sunde så presist synger.. og i steinalderen var det ikke bare å gå på butikken og kjøpe det man trengte.
Så vi har mange skap, og de er alle fulle, fylt til randen av ting man ikke vet hva er, for prøver man å hente ut noe, følger også resten med, så dette bør gjøres med ytterste forsiktighet.
Jeg får stadige hint om at vi har for mange plastbokser, det er stadig masing om at vi har for mange drikkeflasker «Trenger vi 19 flasker på 5 personer?» undrer husets herre.
«Trenger vi 30 plastkopper?»
Nei vi gjør kanskje ikke det, men skal man liksom hive nyttige ting, som man aldri vet om en gang kan komme til nytte?
I dag rant det litt over for husets herre, han er et oppkomme av gode sitater, så mens de strømmet ut som perler på en snor tok jeg noen notater av hans kloke ord:
«I motsetning til hva enkelte tror blir det ikke reint av å ha et skap fullt av vaskemidler» hevdet han, mens han tømte skapet, hvor vi oppbevarer såpe, oppvaskmiddel, skokrem, diverse impregneringsremedier, fyrstikker, sølvpuss, stjerneskudd, forkler og alt sånt som man må ha et sted, fordi man trenger det i nye og ne.
«Man skulle tro vi satte av to timer dagen til skopuss», var neste kommentar, da han så hvor mange varianter av skopuss vi faktisk hadde i dette skapet.
«På mange måter er du en alvorlig konkurrent til Nillo på skjæret» fikk jeg servert som ettermiddagens store kompliment, etterhvert som haugen på gulvet vokste, av ting jeg en gang hadde stappet inn der, og som nå ble avdekket i all sin velde.
Så en del ble kassert, noe omplassert, og resten ble satt fint tilbake på plass, så nå vet vi i alle fall hva vi har i DET skapet.
Og vi kan jo avslutte med husets herres favorittsitat, som har glimrer med i sine mest frustrerte stunder:
«Hvorfor ha det fint når man kan ha det stygt?»
Ikke bare sliter han med hamstergenet mitt, han sliter med rotegenet mitt også...
Personlig tror jeg heller det er et steinaldergen jeg er befengt med, som innebærer at jeg har et sterkt behov for hamstring, uavhengig av om det er ting jeg vil få bruk for eller ei. Man vet aldri når slikt kan komme til nytte, som Øystein Sunde så presist synger.. og i steinalderen var det ikke bare å gå på butikken og kjøpe det man trengte.
Så vi har mange skap, og de er alle fulle, fylt til randen av ting man ikke vet hva er, for prøver man å hente ut noe, følger også resten med, så dette bør gjøres med ytterste forsiktighet.
Jeg får stadige hint om at vi har for mange plastbokser, det er stadig masing om at vi har for mange drikkeflasker «Trenger vi 19 flasker på 5 personer?» undrer husets herre.
«Trenger vi 30 plastkopper?»
Nei vi gjør kanskje ikke det, men skal man liksom hive nyttige ting, som man aldri vet om en gang kan komme til nytte?
I dag rant det litt over for husets herre, han er et oppkomme av gode sitater, så mens de strømmet ut som perler på en snor tok jeg noen notater av hans kloke ord:
«I motsetning til hva enkelte tror blir det ikke reint av å ha et skap fullt av vaskemidler» hevdet han, mens han tømte skapet, hvor vi oppbevarer såpe, oppvaskmiddel, skokrem, diverse impregneringsremedier, fyrstikker, sølvpuss, stjerneskudd, forkler og alt sånt som man må ha et sted, fordi man trenger det i nye og ne.
«Man skulle tro vi satte av to timer dagen til skopuss», var neste kommentar, da han så hvor mange varianter av skopuss vi faktisk hadde i dette skapet.
«På mange måter er du en alvorlig konkurrent til Nillo på skjæret» fikk jeg servert som ettermiddagens store kompliment, etterhvert som haugen på gulvet vokste, av ting jeg en gang hadde stappet inn der, og som nå ble avdekket i all sin velde.
Så en del ble kassert, noe omplassert, og resten ble satt fint tilbake på plass, så nå vet vi i alle fall hva vi har i DET skapet.
Og vi kan jo avslutte med husets herres favorittsitat, som har glimrer med i sine mest frustrerte stunder:
«Hvorfor ha det fint når man kan ha det stygt?»
Ikke bare sliter han med hamstergenet mitt, han sliter med rotegenet mitt også...
Oriana Fallaci
Vanen fører til resignasjon,
resignasjonen fører til apati,
apatien fører til treghet,
tregheten fører til likegyldighet.
Og foruten å lamme den moralske dømmekraften,
kveler likegyldigheten selvforsvarsinstinktet.
Det som gjør at man setter seg til motverge, at man slåss.
Oriana Fallaci
Atkins er en helt.
Som jeg skrev tidligere så fant jeg plutselig ut at jeg skulle prøve Atkins-dietten, så full av pågangsmot satte jeg i gang.
Jeg har egentlig ikke prøvd så mange dietter før, de jeg har prøvd har jeg for en stor del funnet opp selv.
Så veldig avanserte har de dog ikke vært, det har gått på å kutte ut brus, snop og den type mat, en gang levde jeg lenge på havrekli og tomater.. og de har heller ikke vært særlig effektive, kanskje med unntak av den med havrekli og tomater... kombinert med amming..
Men Atkins det er gutten sin det.
Det viktigste er at man faktisk kan spise seg mett. Man kan kose seg med roastbiff og majones, biff og fløtesauser, og likevel gå ned i vekt.
Kaloritelling kan man bare se bort fra, det betyr ingenting, poenget er å holde seg unna karbohydrater, man skal kutte karbohydrater så mye at man i starten spiser under 20 gram per dag.
Det vil si å holde seg helt unna sukkerprodukter, poteter, ris, pasta og brød, samt frukt i starten.
Brød er det vanskeligste. Men jeg fant en oppskrift på lavkarbobrød som jeg har bakt, og som er helt greit på smak, det er enkelt å lage og siden det bare er jeg som spiser det, og bare noen få skiver per dag, så varer det en stund. Jeg oppbevarer det i en pose i kjøleskapet.
Oppskrift:
5-6 egg piskes (som til eggedosis)
Ha i:
½ boks Creme Fraiche
2-3 ts bakepulver
70 g linfrø (gjerne knuste)
90 gram kruskakli
70 gram sesamfrø
70 gram solsikkekjerner
4 ss olivenolje
Rør sammen, og hell oppi en brødform som er dekket av bakepapir (prøvde uten første gang, men brødet hang fast, selv i teflonform) og stek på 180 grader nederst i ovnen i ca 50-55 minutter.
Gir 2.25 gram karbohydrater per 100 gram.
Nå har jeg gått på denne dietten i snart 6 uker, og har tatt av nesten 5 kilo. Som bivirkninger kan jeg nevne at huden ser bedre ut, jeg er mindre frostig, mindre sulten, har ikke lyst på søte ting som kaker ol. det eneste jeg føler trekker litt ned er at det er tyngre å gå tur til fjells, føler meg litt tung i beina.
I følge Atkins er ikke dette en diett, men en livsstil. Altså noe man kan følge resten av livet, men mindre strengt etter at man har kommet ned de kiloene man ønsker å bli kvitt.
Tror faktisk det kan fungere, det eneste som er litt dumt er å bli invitert i kakebesøk, der er det jammen ikke mye man kan spise, men så går det sikkert an å ta en dags pause i ny og ne...
Sukker bør man uansett prøve å holde seg mest mulig unna, DET er virkelig et stoff som er mye verre for kroppen enn det jeg tidligere har trodd.
Jeg har egentlig ikke prøvd så mange dietter før, de jeg har prøvd har jeg for en stor del funnet opp selv.
Så veldig avanserte har de dog ikke vært, det har gått på å kutte ut brus, snop og den type mat, en gang levde jeg lenge på havrekli og tomater.. og de har heller ikke vært særlig effektive, kanskje med unntak av den med havrekli og tomater... kombinert med amming..
Men Atkins det er gutten sin det.
Det viktigste er at man faktisk kan spise seg mett. Man kan kose seg med roastbiff og majones, biff og fløtesauser, og likevel gå ned i vekt.
Kaloritelling kan man bare se bort fra, det betyr ingenting, poenget er å holde seg unna karbohydrater, man skal kutte karbohydrater så mye at man i starten spiser under 20 gram per dag.
Det vil si å holde seg helt unna sukkerprodukter, poteter, ris, pasta og brød, samt frukt i starten.
Brød er det vanskeligste. Men jeg fant en oppskrift på lavkarbobrød som jeg har bakt, og som er helt greit på smak, det er enkelt å lage og siden det bare er jeg som spiser det, og bare noen få skiver per dag, så varer det en stund. Jeg oppbevarer det i en pose i kjøleskapet.
Oppskrift:
5-6 egg piskes (som til eggedosis)
Ha i:
½ boks Creme Fraiche
2-3 ts bakepulver
70 g linfrø (gjerne knuste)
90 gram kruskakli
70 gram sesamfrø
70 gram solsikkekjerner
4 ss olivenolje
Rør sammen, og hell oppi en brødform som er dekket av bakepapir (prøvde uten første gang, men brødet hang fast, selv i teflonform) og stek på 180 grader nederst i ovnen i ca 50-55 minutter.
Gir 2.25 gram karbohydrater per 100 gram.
Nå har jeg gått på denne dietten i snart 6 uker, og har tatt av nesten 5 kilo. Som bivirkninger kan jeg nevne at huden ser bedre ut, jeg er mindre frostig, mindre sulten, har ikke lyst på søte ting som kaker ol. det eneste jeg føler trekker litt ned er at det er tyngre å gå tur til fjells, føler meg litt tung i beina.
I følge Atkins er ikke dette en diett, men en livsstil. Altså noe man kan følge resten av livet, men mindre strengt etter at man har kommet ned de kiloene man ønsker å bli kvitt.
Tror faktisk det kan fungere, det eneste som er litt dumt er å bli invitert i kakebesøk, der er det jammen ikke mye man kan spise, men så går det sikkert an å ta en dags pause i ny og ne...
Sukker bør man uansett prøve å holde seg mest mulig unna, DET er virkelig et stoff som er mye verre for kroppen enn det jeg tidligere har trodd.
tirsdag 14. september 2010
Memo
Jeg var nylig på et svært interessant kurs/foredrag angående hukommelsesteknikker som jeg virkelig vil anbefale videre.
Det ble ledet av Oddbjørn By, som noen kanskje så på Schrødingers katt, en gang han lærte noen å huske 1000 av sifrene til tallet pi.
Han har funnet opp sine egne teknikker, eller lært dem av andre, han har deltatt i VM i hukommelse og truffet en del andre med samme interesse der.
Det han gjør er å bruke langtidshukommelsen og assosiasjoner til å putte inn ny informasjon. Da blir det mye lettere å huske.
Man velger en rute, det vil si man tenker på et hus man kjenner, som huset man bodde i da man var liten. Man bestemmer seg for antall rom man skal bruke, f.eks 10. Så lager man en rute gjennom dette huset, hvor man går fra rom til rom i en logisk rekkefølge, men man har lov å gå gjennom vegger om nødvendig, man bør ikke gå inn i samme rom flere ganger.
Ja det høres rart ut, men det funker.
Så får man høre 10 ord, og man skal gå mentalt fra rom til rom og se for seg den tingen dette ordet beskriver i dette rommet.
Etter å ha gått gjennom disse rommene to runder mens man hører disse ordene, så sitter de. Hos meg satt de faktisk etter første runde, og de sitter ennå.
Så viser det seg etterpå, at disse ordene ikke var så tilfeldige som vi hadde trodd. Ordene var assosiasjoner, til land. Og de var såpass logiske, at også andre enn den som har funnet på de skjønner de. I løpet av få minutter hadde man lært seg rekkefølgen på de 10 største landene i verden, og man lærer de på en måte som gjør at de sitter også dagen etter, uken etter... hvor lenge vet jeg ikke, men vil tro det blir lenge.
Neste forsøk vi gikk gjennom gjaldt 24 ord, som vi lærte oss etter 2-3 gjentagelser, og ikke nok med det, vi hadde plutselig lært oss morsealfabetet.
Vi fikk også demonstrert hvordan Oddbjørn By etter å ha fått oppramset 36 tilfeldige tall en gang, klarte å huske disse, og ved slutten av kurset ramset han de like godt opp baklengs.
Denne måten å huske på burde helt klart være en del av undervisningen i skolen, da den er en svært effektiv måte å lære seg pensum, og huske det, på.
Man kan kjøpe boken hans Memo om man ønsker å lære mer om dette, må vel være en julegave som alle kan ha nytte av.
Man er aldri for gammel til å lære noe nytt, dette var både morsomt, interessant og lærerikt.
Det ble ledet av Oddbjørn By, som noen kanskje så på Schrødingers katt, en gang han lærte noen å huske 1000 av sifrene til tallet pi.
Han har funnet opp sine egne teknikker, eller lært dem av andre, han har deltatt i VM i hukommelse og truffet en del andre med samme interesse der.
Det han gjør er å bruke langtidshukommelsen og assosiasjoner til å putte inn ny informasjon. Da blir det mye lettere å huske.
Man velger en rute, det vil si man tenker på et hus man kjenner, som huset man bodde i da man var liten. Man bestemmer seg for antall rom man skal bruke, f.eks 10. Så lager man en rute gjennom dette huset, hvor man går fra rom til rom i en logisk rekkefølge, men man har lov å gå gjennom vegger om nødvendig, man bør ikke gå inn i samme rom flere ganger.
Ja det høres rart ut, men det funker.
Så får man høre 10 ord, og man skal gå mentalt fra rom til rom og se for seg den tingen dette ordet beskriver i dette rommet.
Etter å ha gått gjennom disse rommene to runder mens man hører disse ordene, så sitter de. Hos meg satt de faktisk etter første runde, og de sitter ennå.
Så viser det seg etterpå, at disse ordene ikke var så tilfeldige som vi hadde trodd. Ordene var assosiasjoner, til land. Og de var såpass logiske, at også andre enn den som har funnet på de skjønner de. I løpet av få minutter hadde man lært seg rekkefølgen på de 10 største landene i verden, og man lærer de på en måte som gjør at de sitter også dagen etter, uken etter... hvor lenge vet jeg ikke, men vil tro det blir lenge.
Neste forsøk vi gikk gjennom gjaldt 24 ord, som vi lærte oss etter 2-3 gjentagelser, og ikke nok med det, vi hadde plutselig lært oss morsealfabetet.
Vi fikk også demonstrert hvordan Oddbjørn By etter å ha fått oppramset 36 tilfeldige tall en gang, klarte å huske disse, og ved slutten av kurset ramset han de like godt opp baklengs.
Denne måten å huske på burde helt klart være en del av undervisningen i skolen, da den er en svært effektiv måte å lære seg pensum, og huske det, på.
Man kan kjøpe boken hans Memo om man ønsker å lære mer om dette, må vel være en julegave som alle kan ha nytte av.
Man er aldri for gammel til å lære noe nytt, dette var både morsomt, interessant og lærerikt.
Da var badesesongen i gang.
Det er midt i september, selv om vi har hatt en uke med mye fint vær, så er det definitivt høst.
Jeg liker ikke høst og jeg liker ikke vinter, jeg går med andre ord et festlig halvår i møte. Som jeg kanskje før har nevnt kunne jeg egentlig tenkt meg å være bjørn. Da kunne jeg rund og god tuslet inn i hiet mitt i disse dager, lagt meg til å sove, og våknet uthvilt, og ikke minst slank, en gang utpå våren, med et strålende halvår i vente.
Sukk!
Men jeg er ikke bjørn, så jeg må nok slite meg gjennom høsten, og karre meg gjennom vinteren dette året også.
Men alt er jo ikke helsvart heller.
For med høsten begynner badesesongen... min.
Nei, jeg er ikke i likhet med en rekke andre halvgamle og småsenile damer hoppet på konseptet isbading, det skulle tatt seg ut.
Her piner man ikke seg selv, her skal det nytes.
Så her bades det i badekar.
Jeg handler inn på gode badeprodukter fra Fitjar såpekokeri, som lukter rose og det som like bra er, og koker meg te og finner fram en bok og dukker ned i den deilige varmen en times tid, mens vinden uler og regnet gjør hva enn det vil, who cares, jeg har ikke vindu på badet.
Men i år har jeg utvidet konseptet.
Siden fjernsynet vårt alltid er opptatt av unger som alltid har noe viktig de skulle ha sett, får jeg aldri sett noen av de filmene jeg av og til drasser med meg hjem fra biblioteket.
Så jeg tenkte jeg kunne få sett en film mens jeg lå i badekaret, på PC'en min.
Vel vel, der lå jeg og skvulpet, mens jeg prøvde å få i gang denne filmen. Det viste seg at PC'en følte at den ikke hadde det som skulle til for å se DVD, vrangpeisen, så jeg vurderte å laste ned et program. Men jeg våget ikke, tror jeg må forhøre meg om hva som er brukbart først, så jeg endte opp på youtube, hvor jeg så diverse innlegg av Pat Connell, og et foredrag om kornsirkler..
Og så kom katten inn.
Hun satt og så rart på meg, lurte kanskje på å ta en tur oppi badekaret, så vi begynte å diskutere vasketeknikker, jeg fortalte villig vekk om sjampo og balsam og skrubbesåper, mens hun satt med hodet på skakke og lurte på hvorfor man skal gjøre ting så vanskelig og rart, når man strengt tatt klarer seg med en lett skrubbende og effektiv tunge.
Vel, vel, hver sin lyst, jeg kan ikke fordra å få hår i munnen.
Vask?! Hvem trenger vask?! Dette er en seng ser du vel!
Jeg liker ikke høst og jeg liker ikke vinter, jeg går med andre ord et festlig halvår i møte. Som jeg kanskje før har nevnt kunne jeg egentlig tenkt meg å være bjørn. Da kunne jeg rund og god tuslet inn i hiet mitt i disse dager, lagt meg til å sove, og våknet uthvilt, og ikke minst slank, en gang utpå våren, med et strålende halvår i vente.
Sukk!
Men jeg er ikke bjørn, så jeg må nok slite meg gjennom høsten, og karre meg gjennom vinteren dette året også.
Men alt er jo ikke helsvart heller.
For med høsten begynner badesesongen... min.
Nei, jeg er ikke i likhet med en rekke andre halvgamle og småsenile damer hoppet på konseptet isbading, det skulle tatt seg ut.
Her piner man ikke seg selv, her skal det nytes.
Så her bades det i badekar.
Jeg handler inn på gode badeprodukter fra Fitjar såpekokeri, som lukter rose og det som like bra er, og koker meg te og finner fram en bok og dukker ned i den deilige varmen en times tid, mens vinden uler og regnet gjør hva enn det vil, who cares, jeg har ikke vindu på badet.
Men i år har jeg utvidet konseptet.
Siden fjernsynet vårt alltid er opptatt av unger som alltid har noe viktig de skulle ha sett, får jeg aldri sett noen av de filmene jeg av og til drasser med meg hjem fra biblioteket.
Så jeg tenkte jeg kunne få sett en film mens jeg lå i badekaret, på PC'en min.
Vel vel, der lå jeg og skvulpet, mens jeg prøvde å få i gang denne filmen. Det viste seg at PC'en følte at den ikke hadde det som skulle til for å se DVD, vrangpeisen, så jeg vurderte å laste ned et program. Men jeg våget ikke, tror jeg må forhøre meg om hva som er brukbart først, så jeg endte opp på youtube, hvor jeg så diverse innlegg av Pat Connell, og et foredrag om kornsirkler..
Og så kom katten inn.
Hun satt og så rart på meg, lurte kanskje på å ta en tur oppi badekaret, så vi begynte å diskutere vasketeknikker, jeg fortalte villig vekk om sjampo og balsam og skrubbesåper, mens hun satt med hodet på skakke og lurte på hvorfor man skal gjøre ting så vanskelig og rart, når man strengt tatt klarer seg med en lett skrubbende og effektiv tunge.
Vel, vel, hver sin lyst, jeg kan ikke fordra å få hår i munnen.
Vask?! Hvem trenger vask?! Dette er en seng ser du vel!
lørdag 11. september 2010
«Demokratiet» Sverige.
I Sverige er det valg i år. Eller valg og valg, hva skal man kalle det, det begynner å minne mer og mer om «valg» i land man på ingen måte ønsker å sammenligne seg med.
I Sverige er det ett parti som våger å gå mot strømmen, og gå imot det vedtatte politisk korrekte, slik liker man ikke i Sverige.
Partiet ønsker å begrense innvandringen, og er det noe man trenger i Sverige, så er det å få kontroll over innvandringen, og alle dens uheldige konsekvenser. Som groteske voldtektstall, mye vold, branner og egne samfunn som mener seg hevet over den svenske stat og deres lover.
At homofile overfalles er også en del av dagens nye Sverige.
Men dette ønsker ikke noen av de andre partiene å høre noe om, der de står med hodet i sanden og ørene fulle av nettopp nevnte sand.
Så da hopper man bukk over alle demokratiske prinsipper, i den gode saks tjeneste, for som gode borgere vet man selvsagt hva som er rett og hva som er feil, og hever seg glatt over lover og prinsipper, om det å følge dem kan skade den gode sak.
Så man driver regelrett boikott at det partiet man ikke liker.
De får ikke delta på valgutspørringer og debatter på TV.
Aviser vil ikke trykke deres annonser, eller de skrivere ledere i avisen som fremstår som hets og oser av reint hat.
Reklamefilmen deres nektes vist.
Dette var dog ikke noe sjakktrekk, da det resulterte i at flere TV-kanaler og aviser andre steder har vist nettopp denne filmen, for egen del er det den eneste reklamefilmen fra svensk valgkamp jeg har sett, og jeg vil tro det gjelder mange andre.
Så har man aksjoner hvor man fjerner dette partiets stemmesedler fra valglokaler, noe som skjedde under forhåndsvalget. Lignende har også skjedd før.
(Socialdemokraterna anklages for valgfusk, de synes like godt de burde hjelpe folk med å stemme..ville jo være synd om noen stemte feil.. Tre medlemmer av socialdemokraterne er tidligere dømt for valgfusk, blant annet fjerning av Sverigedemokratenes stemmesedler.)
Hjemmesiden deres ble hacket.
Og sist men ikke minst er man nå begynt å skjære i representanter fra dette partiet med kniv.
Samme mann ble for øvrig tidligere utsatt for mordforsøk, det begynner vel å bli en vane å bli overfalt tenker jeg.
De store svenske avisene ser dog ikke ut til å være videre opptatt av å formidle nyheter om overfallet, muligens fordi de da ville måtte nevne at overfallsmennene snakket arabisk?
Her står det litt om valgordningen i Sverige.
Sånn fungerer altså demokratiet i Sverige i 2010.
Når man slipper opp for gode argumenter tyr man til andre og mindre ærbare metoder.
Da har man i grunn allerede tapt.
Lykke til med valget Sverige, dere kan trenge det!
Stem med hodet, stem med hjertet, stem for å bevare det dere har som er bra, og bry dere ikke om hva deres løgnaktige politikere tuter ørene deres fulle med.
Les gjerne her hva den svenske Julia Cæsar mener om saken.
I Sverige er det ett parti som våger å gå mot strømmen, og gå imot det vedtatte politisk korrekte, slik liker man ikke i Sverige.
Partiet ønsker å begrense innvandringen, og er det noe man trenger i Sverige, så er det å få kontroll over innvandringen, og alle dens uheldige konsekvenser. Som groteske voldtektstall, mye vold, branner og egne samfunn som mener seg hevet over den svenske stat og deres lover.
At homofile overfalles er også en del av dagens nye Sverige.
Men dette ønsker ikke noen av de andre partiene å høre noe om, der de står med hodet i sanden og ørene fulle av nettopp nevnte sand.
Så da hopper man bukk over alle demokratiske prinsipper, i den gode saks tjeneste, for som gode borgere vet man selvsagt hva som er rett og hva som er feil, og hever seg glatt over lover og prinsipper, om det å følge dem kan skade den gode sak.
Så man driver regelrett boikott at det partiet man ikke liker.
De får ikke delta på valgutspørringer og debatter på TV.
Aviser vil ikke trykke deres annonser, eller de skrivere ledere i avisen som fremstår som hets og oser av reint hat.
Reklamefilmen deres nektes vist.
Dette var dog ikke noe sjakktrekk, da det resulterte i at flere TV-kanaler og aviser andre steder har vist nettopp denne filmen, for egen del er det den eneste reklamefilmen fra svensk valgkamp jeg har sett, og jeg vil tro det gjelder mange andre.
Så har man aksjoner hvor man fjerner dette partiets stemmesedler fra valglokaler, noe som skjedde under forhåndsvalget. Lignende har også skjedd før.
(Socialdemokraterna anklages for valgfusk, de synes like godt de burde hjelpe folk med å stemme..ville jo være synd om noen stemte feil.. Tre medlemmer av socialdemokraterne er tidligere dømt for valgfusk, blant annet fjerning av Sverigedemokratenes stemmesedler.)
Hjemmesiden deres ble hacket.
Og sist men ikke minst er man nå begynt å skjære i representanter fra dette partiet med kniv.
Samme mann ble for øvrig tidligere utsatt for mordforsøk, det begynner vel å bli en vane å bli overfalt tenker jeg.
De store svenske avisene ser dog ikke ut til å være videre opptatt av å formidle nyheter om overfallet, muligens fordi de da ville måtte nevne at overfallsmennene snakket arabisk?
Her står det litt om valgordningen i Sverige.
Sånn fungerer altså demokratiet i Sverige i 2010.
Når man slipper opp for gode argumenter tyr man til andre og mindre ærbare metoder.
Da har man i grunn allerede tapt.
Lykke til med valget Sverige, dere kan trenge det!
Stem med hodet, stem med hjertet, stem for å bevare det dere har som er bra, og bry dere ikke om hva deres løgnaktige politikere tuter ørene deres fulle med.
Les gjerne her hva den svenske Julia Cæsar mener om saken.
Vår nye hverdag?
Skremmende lesning fra hverdagen i dagens Oslo.
Ville du latt dine barn gå i en barnehage som beskrives her?
Vil dette gå seg til, eller forverres?
Hvilke andre tiltak, enn å bruke enda flere etnisk norske barn som buffere og medhjelpere har man, hva når det ikke er nok igjen?
Hvor bra er multikulturen for våre barn?
Langt mellom ideal og virkelighet.
Ville du latt dine barn gå i en barnehage som beskrives her?
Vil dette gå seg til, eller forverres?
Hvilke andre tiltak, enn å bruke enda flere etnisk norske barn som buffere og medhjelpere har man, hva når det ikke er nok igjen?
Hvor bra er multikulturen for våre barn?
Langt mellom ideal og virkelighet.
fredag 10. september 2010
Frykt som våpen.
Verden står på hodet i disse dager, fordi en mann i USA har sagt at han skal brenne bibelen. Man frykter voldelige reaksjoner.
Tja, er det noe å lage oppstyr om egentlig? Otto Jespersen brant jo en bibel for ikke så mange år siden, det ble da ikke noen voldelige reaksjoner av den grunn. De kristne har vel lest bibelen, og fått med seg at det står at om noen slår deg på ditt høyre kinn skal du vende det venstre til, at du skal elske din neste, og at den som er uten synd kan kaste den første stein.
Konklusjonen blir: Man skal ikke hevne seg, det oppfordres ikke til å ty til vold, så jeg tror ærlig talt ikke dette er noe å bekymre seg for.
Eh..nei... Det var ikke bibelen man skulle brenne, det var koranen, det stiller jo saken i et helt annet lys, eller?
Jeg synes ikke ideen er god, det er ikke nødvendig provosere bare for å skape bråk.
Men det jeg reagerer på er måten denne saken tar av på, og hvordan man liksom aksepterer at muslimer reagerer voldelig på enhver provokasjon, samtidig som man hardnakket påstår at islam er en fredelig religion.
Det skurrer liksom litt i mine ører.
Hva står det i denne koranen som gjør at så mange muslimer blir så fryktelig sinte når noen trør dem litt på tærne, det kan ikke være at man skal vende det andre kinnet til i alle fall.
Det mange ikke vet om koranen er hvordan boken er skrevet og hvordan den skal leses.
Den er sortert etter lengden på versene, altså ikke kronologisk. Samtidig er den selvmotsigende, og det er sånn at det er det siste Muhammed sa om et tema som er det gyldige, så om han et sted sier at du kan være venn med jøder og et annet sted sier ut du skal drepe jøder, så er det litt forvirrende, og man må gå til andre kilder for å finne ut hva han sa sist.
Typisk er det det minst sympatiske han sa sist, for han ble en hardere og mer hatefull mann med årene, spesielt mot jødene, som ikke ville følge ham som profet.
En annen ting er at Muhammed anses for å være det perfekte menneske, han er et idol for muslimske menn, og med tanke på hans livsførsel som involverte krig, vold, voldtekt og drap kan man vel hevde at han ikke akkurat er et strålende forbilde etter vår målestokk.
Det blir altså et oppstyr uten like fordi en mann i USA har tenkt å brenne koranen. Han gjør ikke noe som er ulovlig, han kan ikke arresteres for å brenne bøker han har lovlig kjøpt, på sin egen eiendom. HAN har altså juridisk sett sitt på det tørre. De som derimot svarer på hans handlinger med vold, drap og herjinger DE har ikke sitt på det tørre, men jeg føler at dette liksom ikke kommer så godt fram.
En voldelig mann som slår sin kone vil hevde at hun provoserte ham, det er hans unnskyldning for volden. Kanskje provoserer hun ham og, uvitende eller med vilje, men det er uansett ikke hun som skal lastes for volden hun så blir utsatt for, det er alltid den som tyr til vold.
Så også i dette tilfellet.
For mange er det en enorm provokasjon at det skal bygges en moske og et muslimsk kultursenter omtrent i ruinene etter 11. september, men det skal bare tåles og aksepteres.
Hvorfor skal det være så stor forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker?
I Saudi-Arabia er bibler forbudt. Du vil bli fratatt en bibel om du prøver å ta den med inn i landet, og hva skjer så med den? Sjansen for at den faktisk brennes eller kasseres er rimelig stor.
Og en flyvertinne ble fratatt sin bibel fordi den kunne sette sinnene i kok hos muslimske passasjerer, men hun kunne få ta med seg koranen i stedet!
Hvorfor aksepterer vi så lett denne groteske forskjellsebehandlingen?
I en del muslimske land brenner de kirker og forfølger kristne. Om de da ikke like gjerne drepes.
Kristne er de mest forfulgte for sin tro.
Det blir det ikke mye oppstyr om.
Men når noen har tenkt å brenne en bok, DA setter man inn støtet og de store bokstavene kommer frem.
Skal man ikke kunne forvente at ting settes LITT i perspektiv?
Skal man akseptere doble standarder? En for muslimer og en for alle andre?
Skal man ikke kunne forvente at muslimer må kunne tåle det som alle andre må tåle?
Og om svaret på det siste er nei, vil jeg sette pris på en god begrunnelse for svaret.
Å virre rundt som hjerneløse og hysteriske høns hver gang noe skjer som man tror kan tirre islamistene er korttenkt og en gavepakke til nevnte ekstremister.
Man viser at taktikken deres hjelper, frykten er deres våpen, og de har oss på kornet.
Tja, er det noe å lage oppstyr om egentlig? Otto Jespersen brant jo en bibel for ikke så mange år siden, det ble da ikke noen voldelige reaksjoner av den grunn. De kristne har vel lest bibelen, og fått med seg at det står at om noen slår deg på ditt høyre kinn skal du vende det venstre til, at du skal elske din neste, og at den som er uten synd kan kaste den første stein.
Konklusjonen blir: Man skal ikke hevne seg, det oppfordres ikke til å ty til vold, så jeg tror ærlig talt ikke dette er noe å bekymre seg for.
Eh..nei... Det var ikke bibelen man skulle brenne, det var koranen, det stiller jo saken i et helt annet lys, eller?
Jeg synes ikke ideen er god, det er ikke nødvendig provosere bare for å skape bråk.
Men det jeg reagerer på er måten denne saken tar av på, og hvordan man liksom aksepterer at muslimer reagerer voldelig på enhver provokasjon, samtidig som man hardnakket påstår at islam er en fredelig religion.
Det skurrer liksom litt i mine ører.
Hva står det i denne koranen som gjør at så mange muslimer blir så fryktelig sinte når noen trør dem litt på tærne, det kan ikke være at man skal vende det andre kinnet til i alle fall.
Det mange ikke vet om koranen er hvordan boken er skrevet og hvordan den skal leses.
Den er sortert etter lengden på versene, altså ikke kronologisk. Samtidig er den selvmotsigende, og det er sånn at det er det siste Muhammed sa om et tema som er det gyldige, så om han et sted sier at du kan være venn med jøder og et annet sted sier ut du skal drepe jøder, så er det litt forvirrende, og man må gå til andre kilder for å finne ut hva han sa sist.
Typisk er det det minst sympatiske han sa sist, for han ble en hardere og mer hatefull mann med årene, spesielt mot jødene, som ikke ville følge ham som profet.
En annen ting er at Muhammed anses for å være det perfekte menneske, han er et idol for muslimske menn, og med tanke på hans livsførsel som involverte krig, vold, voldtekt og drap kan man vel hevde at han ikke akkurat er et strålende forbilde etter vår målestokk.
Det blir altså et oppstyr uten like fordi en mann i USA har tenkt å brenne koranen. Han gjør ikke noe som er ulovlig, han kan ikke arresteres for å brenne bøker han har lovlig kjøpt, på sin egen eiendom. HAN har altså juridisk sett sitt på det tørre. De som derimot svarer på hans handlinger med vold, drap og herjinger DE har ikke sitt på det tørre, men jeg føler at dette liksom ikke kommer så godt fram.
En voldelig mann som slår sin kone vil hevde at hun provoserte ham, det er hans unnskyldning for volden. Kanskje provoserer hun ham og, uvitende eller med vilje, men det er uansett ikke hun som skal lastes for volden hun så blir utsatt for, det er alltid den som tyr til vold.
Så også i dette tilfellet.
For mange er det en enorm provokasjon at det skal bygges en moske og et muslimsk kultursenter omtrent i ruinene etter 11. september, men det skal bare tåles og aksepteres.
Hvorfor skal det være så stor forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker?
I Saudi-Arabia er bibler forbudt. Du vil bli fratatt en bibel om du prøver å ta den med inn i landet, og hva skjer så med den? Sjansen for at den faktisk brennes eller kasseres er rimelig stor.
Og en flyvertinne ble fratatt sin bibel fordi den kunne sette sinnene i kok hos muslimske passasjerer, men hun kunne få ta med seg koranen i stedet!
Hvorfor aksepterer vi så lett denne groteske forskjellsebehandlingen?
I en del muslimske land brenner de kirker og forfølger kristne. Om de da ikke like gjerne drepes.
Kristne er de mest forfulgte for sin tro.
Det blir det ikke mye oppstyr om.
Men når noen har tenkt å brenne en bok, DA setter man inn støtet og de store bokstavene kommer frem.
Skal man ikke kunne forvente at ting settes LITT i perspektiv?
Skal man akseptere doble standarder? En for muslimer og en for alle andre?
Skal man ikke kunne forvente at muslimer må kunne tåle det som alle andre må tåle?
Og om svaret på det siste er nei, vil jeg sette pris på en god begrunnelse for svaret.
Å virre rundt som hjerneløse og hysteriske høns hver gang noe skjer som man tror kan tirre islamistene er korttenkt og en gavepakke til nevnte ekstremister.
Man viser at taktikken deres hjelper, frykten er deres våpen, og de har oss på kornet.
torsdag 9. september 2010
Kornsirkler del 3
Da har jeg lest ferdig boken om kornsirkler, så her kommer siste del av resyme fra boken.
Kornsirklene er praktfulle sett fra luften, det kan se ut som de er tenkt sett derfra, spesielt med tanke på at enkelte formasjoner er projisert ned på bakken som kan ha kurvatur, slik at formasjonen ser perfekt ut fra fugleperspektiv.
Men mange av sirklene er spesielle også sett fra bakken.
Kornet er nemlig ikke alltid bare lagt ned likt overalt, det finnes mange måter å legge det på, som gir flotte og spesielle effekter når man ser dem fra luften.
Kornet kan være tvunnet, flettet, knytt, kornet kan overlappe på spesielle måter, og kornet ligger ofte og svever over bakken, det er ikke trampet ned. Man ser lett mekanisk skade på aksene på menneskeskapte sirkler, som man ikke finner på andre sirkler som man mener er laget på andre måter enn med planker og tau.
En annen interessant ting er at noen kornsirkler som er runde, har et uberørt område i midten. Om mennesker skal klare å lage en sirkulær formasjon med planker og tau, er de avhengig av å kunne plassere seg i senter av ringen, så hvordan kan de klare å lage en formasjon hvor det midterste områder er uberørt, og hvor traktorsporene ikke krysser senteret, som denne:
Så har vi noe litt spesielt med de tidligste sirklene om våren. De kommer ofte i rapsåkrene, som blomstrer tidlig. Men raps er en spesiell plante som lett knekker, derfor er det svært lett å se om mennesker har vært på ferde i en rapsåker, jorden vil ofte være bløt på denne årstiden, noe som vil forårsake fotspor, og plantene vil knekke om man trår på dem.
Er plantene tråkket ned vil de fort visne, men en «ekte» kornsirkel vil fortsette å blomstre selv om kornet ligger nede.
To kornformasjoner er ekstra spesielle.
De viser ikke bare symetri og fine mønstre, de viser ansikt.
Den første kom i Chilbolton i 2001.
Den viser et ansikt utført i rasterteknikk, den samme teknikken man bruker ved trykking av bilder i aviser og blader. Tre dager etter kom det en ny formasjon i samme åker, en dataremse som er et svar på en binær melding, sendt ut i universet fra jorden i 1974.
Meldingen beskrev kloden vår, og menneskene her, den fortalte om tallsystemet vårt, grunnstoffene våre, DNAet vårt, plasseringen i solsystemet osv.
Stripen i åkeren viste meldingen vi sendte ut, og den viste et «svar», med et annet DNA for et annet humanoid vesen og plassering i solsystemet, men grunnstoffene og tallsystemet var likt.
Den neste formasjonen av den litt mer originale typen kom i Crabwood i 2002. Den viser et bilde av det man vil oppfatte som en typisk «alien», og en sirkel med en kode.
Kornet var lagt ned på en spesiell måte og ga en tredimensjonal effekt.
Man får sett formasjonene fra luften i denne filmen, og litt info om disse formasjonene her:
Når det kommer til hva formasjonene viser og symboliserer, omfatter dette blant annet rett og slett vakre og kunstneriske former, religiøse symboler fra mange kulturer som har eksistert opp gjennom tidene, former fra naturen som forskjellige dyr, spindelvev, solsystem, DNA-spiral, molekyl, ormehull (tidstunneler), matematiske mønstre, kodete meldinger osv.
Ormehullene er interessante. Det baserer seg på en teori om snarveier i universet. Om man tenker seg et flatt ark, og at man er en prikk på dette arket som bare kan bevege seg i dette planet, vil man måtte flytte seg til den andre enden av arket ved å bevege seg langs arket. Om noen så bøyer arket, så punktet man skal til faktisk i våre 3 dimensjoner befinner seg rett over punktet man kommer fra, vil man ikke, når man lever i 2 dimensjoner, skjønne dette, man ser ikke snarveien.
Noe lignende antar man kan skje i forhold til våre tre dimensjoner. Det som er ufattelig langt borte, for oss, kan om man tenker seg flere dimensjoner, faktisk være nært om man ser snarveien.
Mange av formasjonene viser nettopp en torus, en slags smultring, på forskjellige måter, og torusens indre er den måten man beskriver et ormehull.
En spesiell formasjon som både er en torus og en en DNA-streng, dukket opp i Crooked Soley i 2002, måler man opp sirkelen får man stadig koblinger til Platons nøkkeltall for "den gudommelige skapelsesprosess", mye å lese om denne, men for liten plass her. Det er den som er bilde nr. 3 ovenfra.
En annen interessant formasjon er «Pi».
Den viser en hakkete spiral. Men om man tolker hakkene, og deler sirkelen inn i 10 sektorer, ser man at hvert hakk viser et nytt tall, og hvor mange sektorer linjen krysser viser verdien på tallet. Det viser seg at formasjonen viser de første desimalene for Pi.
Veldig interessant å lese om dette synes jeg, vil anbefale å lese boken «Kornsirkler» av Eva-Marie Brekkestø, ellers finner man mange bilder av kornsirkler på nettet og filmer på you-tube.
Her er den norske kornsirkelgruppens hjemmeside.
Og her er en internasjonal.
Her er en film som viser forskjellige sirkler og mønster, mye flott her:
:
Her er del 1
Her er del 2
Hva blir så konklusjonen?
Jeg vet selvsagt ikke mer enn andre. Man vet ikke hvilke historier man kan tro på. På den annen side er det etter min mening mye vi mennesker ennå ikke vet, det er ikke utenkelig at det finnes mennesker andre steder i universet, det er ikke utenkelig at de er kommet lenger enn oss, det er ikke utenkelig at de overvåker oss.
Og poenget med disse sirklene?
Vel jeg tror vel mest på grafitti. Det er ikke utenkelig at eventuelle mennesker andre steder i universet også har kunstneriske talenter og humoristisk sans, man trenger ikke ta dette mer alvorlig enn det er. Men spennende er det, og de som avviser dette med et fnys, uten å sette seg inn i fakta angående den forskningen som er utført på formasjonene, er etter min mening ikke noe bedre enn de som tror på ufoer og grønne menn.
Ufo-teorien er i alle fall den mest interessante..
Kornsirklene er praktfulle sett fra luften, det kan se ut som de er tenkt sett derfra, spesielt med tanke på at enkelte formasjoner er projisert ned på bakken som kan ha kurvatur, slik at formasjonen ser perfekt ut fra fugleperspektiv.
Men mange av sirklene er spesielle også sett fra bakken.
Kornet er nemlig ikke alltid bare lagt ned likt overalt, det finnes mange måter å legge det på, som gir flotte og spesielle effekter når man ser dem fra luften.
Kornet kan være tvunnet, flettet, knytt, kornet kan overlappe på spesielle måter, og kornet ligger ofte og svever over bakken, det er ikke trampet ned. Man ser lett mekanisk skade på aksene på menneskeskapte sirkler, som man ikke finner på andre sirkler som man mener er laget på andre måter enn med planker og tau.
En annen interessant ting er at noen kornsirkler som er runde, har et uberørt område i midten. Om mennesker skal klare å lage en sirkulær formasjon med planker og tau, er de avhengig av å kunne plassere seg i senter av ringen, så hvordan kan de klare å lage en formasjon hvor det midterste områder er uberørt, og hvor traktorsporene ikke krysser senteret, som denne:
Så har vi noe litt spesielt med de tidligste sirklene om våren. De kommer ofte i rapsåkrene, som blomstrer tidlig. Men raps er en spesiell plante som lett knekker, derfor er det svært lett å se om mennesker har vært på ferde i en rapsåker, jorden vil ofte være bløt på denne årstiden, noe som vil forårsake fotspor, og plantene vil knekke om man trår på dem.
Er plantene tråkket ned vil de fort visne, men en «ekte» kornsirkel vil fortsette å blomstre selv om kornet ligger nede.
To kornformasjoner er ekstra spesielle.
De viser ikke bare symetri og fine mønstre, de viser ansikt.
Den første kom i Chilbolton i 2001.
Den viser et ansikt utført i rasterteknikk, den samme teknikken man bruker ved trykking av bilder i aviser og blader. Tre dager etter kom det en ny formasjon i samme åker, en dataremse som er et svar på en binær melding, sendt ut i universet fra jorden i 1974.
Meldingen beskrev kloden vår, og menneskene her, den fortalte om tallsystemet vårt, grunnstoffene våre, DNAet vårt, plasseringen i solsystemet osv.
Stripen i åkeren viste meldingen vi sendte ut, og den viste et «svar», med et annet DNA for et annet humanoid vesen og plassering i solsystemet, men grunnstoffene og tallsystemet var likt.
Den neste formasjonen av den litt mer originale typen kom i Crabwood i 2002. Den viser et bilde av det man vil oppfatte som en typisk «alien», og en sirkel med en kode.
Kornet var lagt ned på en spesiell måte og ga en tredimensjonal effekt.
Man får sett formasjonene fra luften i denne filmen, og litt info om disse formasjonene her:
Når det kommer til hva formasjonene viser og symboliserer, omfatter dette blant annet rett og slett vakre og kunstneriske former, religiøse symboler fra mange kulturer som har eksistert opp gjennom tidene, former fra naturen som forskjellige dyr, spindelvev, solsystem, DNA-spiral, molekyl, ormehull (tidstunneler), matematiske mønstre, kodete meldinger osv.
Ormehullene er interessante. Det baserer seg på en teori om snarveier i universet. Om man tenker seg et flatt ark, og at man er en prikk på dette arket som bare kan bevege seg i dette planet, vil man måtte flytte seg til den andre enden av arket ved å bevege seg langs arket. Om noen så bøyer arket, så punktet man skal til faktisk i våre 3 dimensjoner befinner seg rett over punktet man kommer fra, vil man ikke, når man lever i 2 dimensjoner, skjønne dette, man ser ikke snarveien.
Noe lignende antar man kan skje i forhold til våre tre dimensjoner. Det som er ufattelig langt borte, for oss, kan om man tenker seg flere dimensjoner, faktisk være nært om man ser snarveien.
Mange av formasjonene viser nettopp en torus, en slags smultring, på forskjellige måter, og torusens indre er den måten man beskriver et ormehull.
En spesiell formasjon som både er en torus og en en DNA-streng, dukket opp i Crooked Soley i 2002, måler man opp sirkelen får man stadig koblinger til Platons nøkkeltall for "den gudommelige skapelsesprosess", mye å lese om denne, men for liten plass her. Det er den som er bilde nr. 3 ovenfra.
En annen interessant formasjon er «Pi».
Den viser en hakkete spiral. Men om man tolker hakkene, og deler sirkelen inn i 10 sektorer, ser man at hvert hakk viser et nytt tall, og hvor mange sektorer linjen krysser viser verdien på tallet. Det viser seg at formasjonen viser de første desimalene for Pi.
Veldig interessant å lese om dette synes jeg, vil anbefale å lese boken «Kornsirkler» av Eva-Marie Brekkestø, ellers finner man mange bilder av kornsirkler på nettet og filmer på you-tube.
Her er den norske kornsirkelgruppens hjemmeside.
Og her er en internasjonal.
Her er en film som viser forskjellige sirkler og mønster, mye flott her:
:
Her er del 1
Her er del 2
Hva blir så konklusjonen?
Jeg vet selvsagt ikke mer enn andre. Man vet ikke hvilke historier man kan tro på. På den annen side er det etter min mening mye vi mennesker ennå ikke vet, det er ikke utenkelig at det finnes mennesker andre steder i universet, det er ikke utenkelig at de er kommet lenger enn oss, det er ikke utenkelig at de overvåker oss.
Og poenget med disse sirklene?
Vel jeg tror vel mest på grafitti. Det er ikke utenkelig at eventuelle mennesker andre steder i universet også har kunstneriske talenter og humoristisk sans, man trenger ikke ta dette mer alvorlig enn det er. Men spennende er det, og de som avviser dette med et fnys, uten å sette seg inn i fakta angående den forskningen som er utført på formasjonene, er etter min mening ikke noe bedre enn de som tror på ufoer og grønne menn.
Ufo-teorien er i alle fall den mest interessante..
tirsdag 7. september 2010
There ain't no cure for ...
...forkjølelse..
Da var vi der igjen. Halsen er først vond, eller den kribler intenst. Nesen er tett, eller den renner, eller, tro det eller ei, begge deler på en gang.
Det svir i øyne, det svir i nese, det klør i ører, det klør enda mer i halsen, man begynner å hoste, man føler seg elendig, trøtt, hodepine, frostig og litt kvalm.
Man er forkjølet.
Man har vært der før, man vet hva det er, det er ikke farlig, man tenker ikke på å oppsøke lege, man er da ikke pyse heller, og man vet hva man vil få som svar, men det er forferdelig ubehagelig, og man vil bare få det overstått. Det er som et tannlegebesøk, noe ubehagelig man ikke kommer utenom, en gang eller flere i året.
Så der har dere meg i dag.
Nesen er rød etter intens pussing, ikke for å gjøre den finere, men for at den skal ta seg noenlunde presentabel ut i andres åsyn. Dotter i ørene, gruggen i halsen, dotter i hodet, man føler seg ikke akkurat «fresh» som Jan Thomas kanskje ville sagt det.
Men det går over. Og det er de dagene man føler seg dårlig, man husker på å sette pris på alle de dagene man faktisk er frisk, og man sender en tanke til alle de stakkarene som lever med kroniske sykdommer, intense smerter eller en sykdom med dødelig utgang.
Så jeg bør jo ikke akkurat klage heller.
Men er det for mye å be om, at forskere, leger og den slags, legger litt mer av sin tid ned i å finne opp noe som i det minste kan dempe symptomene? De driver tross alt ikke alle på med å løse kreft- eller aidsgåten, noen driver og skjærer i folk nærmest på gøy, litt fett vekk der, litt silikon inn her, så kunne ikke noen av disse, som tross alt er utdannet leger, heller bruke noe av sin tid på å finne en kur mot forkjølelse?
Er det virkelig for mye å be om?
Da var vi der igjen. Halsen er først vond, eller den kribler intenst. Nesen er tett, eller den renner, eller, tro det eller ei, begge deler på en gang.
Det svir i øyne, det svir i nese, det klør i ører, det klør enda mer i halsen, man begynner å hoste, man føler seg elendig, trøtt, hodepine, frostig og litt kvalm.
Man er forkjølet.
Man har vært der før, man vet hva det er, det er ikke farlig, man tenker ikke på å oppsøke lege, man er da ikke pyse heller, og man vet hva man vil få som svar, men det er forferdelig ubehagelig, og man vil bare få det overstått. Det er som et tannlegebesøk, noe ubehagelig man ikke kommer utenom, en gang eller flere i året.
Så der har dere meg i dag.
Nesen er rød etter intens pussing, ikke for å gjøre den finere, men for at den skal ta seg noenlunde presentabel ut i andres åsyn. Dotter i ørene, gruggen i halsen, dotter i hodet, man føler seg ikke akkurat «fresh» som Jan Thomas kanskje ville sagt det.
Men det går over. Og det er de dagene man føler seg dårlig, man husker på å sette pris på alle de dagene man faktisk er frisk, og man sender en tanke til alle de stakkarene som lever med kroniske sykdommer, intense smerter eller en sykdom med dødelig utgang.
Så jeg bør jo ikke akkurat klage heller.
Men er det for mye å be om, at forskere, leger og den slags, legger litt mer av sin tid ned i å finne opp noe som i det minste kan dempe symptomene? De driver tross alt ikke alle på med å løse kreft- eller aidsgåten, noen driver og skjærer i folk nærmest på gøy, litt fett vekk der, litt silikon inn her, så kunne ikke noen av disse, som tross alt er utdannet leger, heller bruke noe av sin tid på å finne en kur mot forkjølelse?
Er det virkelig for mye å be om?
Gabriellas sång
Nydelig sang, fin tekst.
Egentlig fra den svenske filmen "Så som i himmelen".
Synes denne versjonen var bra, men kan styre min begeistring for den noe pompøse videoen.
Egentlig fra den svenske filmen "Så som i himmelen".
Synes denne versjonen var bra, men kan styre min begeistring for den noe pompøse videoen.
søndag 5. september 2010
Ære være Tormod Strand
Tormod Strand er mannen som redder nrks ære. Gang på gang (om det ikke skjer så ofte) kommer han med reportasjer som sier det mange vet, men ikke skal snakke om.
I går hadde han er reportasje om Groruddalen i Oslo, som på kort tid har gått fra å være en del av Norge til å bli, tja hva skal man kalle det, et mini-Midtøsten midt i Norge?
Innvandrere flytter inn, og nordmenn flytter ut. Er nordmenn rasister som ikke vil leve samen med mennesker med annen etnisk bakgrunn?
Nei, nordmenn ønsker bare at deres barn skal vokse opp som norske, snakke norsk språk, og lære mer på skolen enn å snakke et noenlunde brukbart norsk.
De ønsker at deres døtre skal slippe å bli kalt horer fordi de kler seg som norske jenter gjør, og slippe å farge sitt blonde hår av samme grunn. De ønsker at deres sønner skal kunne spille fotball, uten å risikere bank eller drapstrusler om noen ikke får den pasningen de ønsker.
De ønsker rett og slett å være en del av norsk kultur, og det kan man ikke lenger på steder som Groruddalen.
I reportasjen ser man hva som skjer med enkelte av de få norske som faktisk blir boende, en ung etnisk norsk gutt snakker rett og slett gebrokkent norsk, som hans kompiser gjør.
REPORTASJEN LØRDAG 4.SEPT. 2010
I samme slengen har jeg hentet frem noen av de andre reportasjene som Tormod Strand tidligere har laget.
En går på jødehatet i Sverige, og i norsk skole, og hvordan lærerne ikke våger å sette seg til motverge, og i Sverige flytter jøder rett og slett fra landet.
Her er noen av uttalelsene fra lærere i Osloskolen:
Lærer 1, kvinne:
«Det er en notorisk uthenging av jøder. Alt fra vitser til åpenbare drapstrusler. "Det står i Koranen at du skal ta livet av jøder, alle riktige muslimer hater jøder. Jøder skal drepes hvis de kommer hit til denne skolen", er det elever som sier. Å rose Hitler for det han gjorde med jødene er en annen gjenganger fra elever ved min skole. Det verste med dette er at jødehat er blitt helt legitimt i store elevgrupper med muslimsk bakgrunn.»
Lærer 2, mann:
«Jeg ser jødehatet spesielt i samfunnsfagtimene. Elever sier jøder styrer alt, hele Vesten styres av jøder. Flere sier også at de beundrer Hitler, fordi han drepte jøder. "Angrepet på Tvillingtårnene i New York 11. september 2001 var det jødene som stod bak." I min klasse er det slik at hvis noen sier de støtter terroisme, så er det noen som protesterer. Men hvis noen gir utrykk for jødehat, er det ingen som protesterer.»
Lærer 3, kvinne:
«Flere elever hånflirer når jeg snakker om Holocaust. En gutt reiste seg og kommanderte meg til å stoppe å snakke om jøder og Holocaust. De fleste av disse ungene er født og vokst opp i Norge. Jeg synes det er sjokkerende at det går an å vokse opp i Norge med slike holdninger. »
Lærer 4. mann.
«"Jævla jøde" er et mye bruk skjellsord i timene. Hadde jeg vært jøde ville jeg følt det veldig krenkende. Disse uttalelsene er et stort problem. »
REPORTASJEN LØRDAG 13.MARS 2010
Så hadde Tormod Strand en reportasje fra Gøteborg, uken etter valget i Norge høsten 2009. Der ser man hvordan innvandrerungdom driver regelrett krig mot politi og brannvesen, hvordan de hiver tunge steiner fra gangbroer ned på brannbiler i utrykning, som lett kan ende med katastrofe for brannmennene.
Man unnskylder seg med at innvandrerungdommene er frustrerte og utenfor, ja det er klart det må være frustrerende å få leve og vokse opp i et trygt land, hvor man får alt man trenger opp i hendene, ikke rart man betaler tilbake med vold, påsatte branner og angrep på hjelpepersonell.
REPORTAJSEN SØNDAG 20.SEPTEMBER 2009
Sist kan man jo ta med den forferdelige reportasjen han hadde fra Somalia, hvor man får høre skrikene til den stakkars jenten som blir utsatt for et grusomt overgrep, som tradisjonen er i Somalia, og som rammer 98 % av alle jenter der: kjønnslemlestelse.
Det ble oppstyr i Norge, en stund, men så hyrte man inn Aud Talle, som ved sin «forskning» klarte å finne beviser for at dette var ikke noe problem, hun spurte ut miljøet, og fikk til svar at neida, slikt driver vi da ikke med. Så da så.
REPORTASJEN SØNDAG 24. JUNI 2007
Takk og pris for Tormod Strand. Det en bedre med en som våger å fortelle sannheten enn ingen, selv om det selvsagt hadde vært en fordel om de alle hadde gjort det.
I går hadde han er reportasje om Groruddalen i Oslo, som på kort tid har gått fra å være en del av Norge til å bli, tja hva skal man kalle det, et mini-Midtøsten midt i Norge?
Innvandrere flytter inn, og nordmenn flytter ut. Er nordmenn rasister som ikke vil leve samen med mennesker med annen etnisk bakgrunn?
Nei, nordmenn ønsker bare at deres barn skal vokse opp som norske, snakke norsk språk, og lære mer på skolen enn å snakke et noenlunde brukbart norsk.
De ønsker at deres døtre skal slippe å bli kalt horer fordi de kler seg som norske jenter gjør, og slippe å farge sitt blonde hår av samme grunn. De ønsker at deres sønner skal kunne spille fotball, uten å risikere bank eller drapstrusler om noen ikke får den pasningen de ønsker.
De ønsker rett og slett å være en del av norsk kultur, og det kan man ikke lenger på steder som Groruddalen.
I reportasjen ser man hva som skjer med enkelte av de få norske som faktisk blir boende, en ung etnisk norsk gutt snakker rett og slett gebrokkent norsk, som hans kompiser gjør.
REPORTASJEN LØRDAG 4.SEPT. 2010
I samme slengen har jeg hentet frem noen av de andre reportasjene som Tormod Strand tidligere har laget.
En går på jødehatet i Sverige, og i norsk skole, og hvordan lærerne ikke våger å sette seg til motverge, og i Sverige flytter jøder rett og slett fra landet.
Her er noen av uttalelsene fra lærere i Osloskolen:
Lærer 1, kvinne:
«Det er en notorisk uthenging av jøder. Alt fra vitser til åpenbare drapstrusler. "Det står i Koranen at du skal ta livet av jøder, alle riktige muslimer hater jøder. Jøder skal drepes hvis de kommer hit til denne skolen", er det elever som sier. Å rose Hitler for det han gjorde med jødene er en annen gjenganger fra elever ved min skole. Det verste med dette er at jødehat er blitt helt legitimt i store elevgrupper med muslimsk bakgrunn.»
Lærer 2, mann:
«Jeg ser jødehatet spesielt i samfunnsfagtimene. Elever sier jøder styrer alt, hele Vesten styres av jøder. Flere sier også at de beundrer Hitler, fordi han drepte jøder. "Angrepet på Tvillingtårnene i New York 11. september 2001 var det jødene som stod bak." I min klasse er det slik at hvis noen sier de støtter terroisme, så er det noen som protesterer. Men hvis noen gir utrykk for jødehat, er det ingen som protesterer.»
Lærer 3, kvinne:
«Flere elever hånflirer når jeg snakker om Holocaust. En gutt reiste seg og kommanderte meg til å stoppe å snakke om jøder og Holocaust. De fleste av disse ungene er født og vokst opp i Norge. Jeg synes det er sjokkerende at det går an å vokse opp i Norge med slike holdninger. »
Lærer 4. mann.
«"Jævla jøde" er et mye bruk skjellsord i timene. Hadde jeg vært jøde ville jeg følt det veldig krenkende. Disse uttalelsene er et stort problem. »
REPORTASJEN LØRDAG 13.MARS 2010
Så hadde Tormod Strand en reportasje fra Gøteborg, uken etter valget i Norge høsten 2009. Der ser man hvordan innvandrerungdom driver regelrett krig mot politi og brannvesen, hvordan de hiver tunge steiner fra gangbroer ned på brannbiler i utrykning, som lett kan ende med katastrofe for brannmennene.
Man unnskylder seg med at innvandrerungdommene er frustrerte og utenfor, ja det er klart det må være frustrerende å få leve og vokse opp i et trygt land, hvor man får alt man trenger opp i hendene, ikke rart man betaler tilbake med vold, påsatte branner og angrep på hjelpepersonell.
REPORTAJSEN SØNDAG 20.SEPTEMBER 2009
Sist kan man jo ta med den forferdelige reportasjen han hadde fra Somalia, hvor man får høre skrikene til den stakkars jenten som blir utsatt for et grusomt overgrep, som tradisjonen er i Somalia, og som rammer 98 % av alle jenter der: kjønnslemlestelse.
Det ble oppstyr i Norge, en stund, men så hyrte man inn Aud Talle, som ved sin «forskning» klarte å finne beviser for at dette var ikke noe problem, hun spurte ut miljøet, og fikk til svar at neida, slikt driver vi da ikke med. Så da så.
REPORTASJEN SØNDAG 24. JUNI 2007
Takk og pris for Tormod Strand. Det en bedre med en som våger å fortelle sannheten enn ingen, selv om det selvsagt hadde vært en fordel om de alle hadde gjort det.
lørdag 4. september 2010
Dyr i bur
Det er merkelig hva man kan synes er greit og tror er helt OK, fordi man er vant med det.
Da jeg for noen år siden kjøpte meg en perserkatt, fikk jeg vite av damen som solgte den at dette var en innekatt. Ung og naiv som jeg var, antok jeg at damen visste hva hun snakket om, og holdt katten inne. En ting er at man betaler en del for en slik katt og ikke ønsker at noen skal stikke av med den, eller at den skal forsvinne, en annen ting er at den har mye pels som kan bli flokete og skitten om den går ute. Men er dette god nok grunn til å la en stakkars katt leve et helt liv innenfor husets fire vegger?
Nei, fant jeg ut. Jeg så jo hvor ivrig hun var etter å prøve å komme seg ut av en åpen dør, og etter hvert slapp vi katten ut, og hun ble en fantastisk musefanger.
Hvem skulle trodd det, om den utspjåkede pelsdotten, at bak det fjonge ytre befant det seg et villdyr?
En katt er en katt med sine instinkter, og det er dyrplageri å nekte de et naturlig katteliv.
Jeg dro jo det stakkars dyret med på utstilling og. Kort fortalt: stresset katt, mange skrullete mennesker, sur katt, angrep på dommer (ikke av meg, men av sur og stresset katt)
Vi sluttet raskt med denslags.
Nå har vi bare en bastard, som vi fant forlatt, og som går sine egne veier, som katter skal.
For noen år siden kjøpte vi oss hamster. Eller det vil si, vi fikk en. Det stakkars lille dyret ble plassert i et bur, som vanlig er for den slags dyr, man kan jo ikke akkurat la de springe løst i huset heller. Den var på størrelse med en mus.
Så en morgen var plutselig hamsteren ikke lenger i buret. Den hadde funnet en åpning som var stor nok til å krype ut gjennom, vi fant den under sengen, den hadde hatt en travel natt.
Først hadde den funnet posen vi oppbevarte maten i. Der hadde den plukket ut maten den likte, og jeg aner ikke hvor mange turer hun hadde hatt, men få kan det ikke ha vært, hun hadde fraktet all den maten hun likte tvers over rommet, til sitt eget matlager som hun hadde opprettet, ved siden av bolet hun hadde bygget av det hun hadde funnet av hybelkaniner (joda, det har vi og)
Hun ble plassert tilbake i buret sitt, og det var slutten på hennes eventyr.
Så har vi hatt fisk. Det siste vi hadde var et par gullfisk i et ikke veldig stort akvarium. Der svømte de rundt og rundt, og utforsket de ikke veldig spennende omgivelsene sine, dag etter dag.
Jeg fikk dårlig samvittighet overfor den siste gullfisken. Hver gang noen kom inn i rommet, lysnet den liksom opp, svømte ivrig opp, som om den tenkte «Endelig kommer det noen og befrir meg fra dette marerittet.»
Det var nesten en lettelse da den døde, og jeg bestemte meg da for at det skulle aldri mer en fisk i det akvariet.
Så i dag har jeg fylt det med sand, jord, stein og planter, de går jo uansett aldri noen steder.
Konklusjonen blir, det er ikke bra for dyr å leve i bur for vår fornøyelses skyld.
Den eneste måten man kan stoppe dette på er ved å la være å kjøpe fugler, gnagere og andre dyr som er solgt for å leve sitt liv i en liten kasse.
For tiden lurer vi på hvor vi kan få plassert en katteluke. Vi begynner å bli litt lei av å være dørvakt, og stå opp i halv-femtiden om natten for å slippe inn pus.
For da er hun ofte klar for å entre det store buret, som også går under benevnelsen hus.
Da jeg for noen år siden kjøpte meg en perserkatt, fikk jeg vite av damen som solgte den at dette var en innekatt. Ung og naiv som jeg var, antok jeg at damen visste hva hun snakket om, og holdt katten inne. En ting er at man betaler en del for en slik katt og ikke ønsker at noen skal stikke av med den, eller at den skal forsvinne, en annen ting er at den har mye pels som kan bli flokete og skitten om den går ute. Men er dette god nok grunn til å la en stakkars katt leve et helt liv innenfor husets fire vegger?
Nei, fant jeg ut. Jeg så jo hvor ivrig hun var etter å prøve å komme seg ut av en åpen dør, og etter hvert slapp vi katten ut, og hun ble en fantastisk musefanger.
Hvem skulle trodd det, om den utspjåkede pelsdotten, at bak det fjonge ytre befant det seg et villdyr?
En katt er en katt med sine instinkter, og det er dyrplageri å nekte de et naturlig katteliv.
Jeg dro jo det stakkars dyret med på utstilling og. Kort fortalt: stresset katt, mange skrullete mennesker, sur katt, angrep på dommer (ikke av meg, men av sur og stresset katt)
Vi sluttet raskt med denslags.
Nå har vi bare en bastard, som vi fant forlatt, og som går sine egne veier, som katter skal.
For noen år siden kjøpte vi oss hamster. Eller det vil si, vi fikk en. Det stakkars lille dyret ble plassert i et bur, som vanlig er for den slags dyr, man kan jo ikke akkurat la de springe løst i huset heller. Den var på størrelse med en mus.
Så en morgen var plutselig hamsteren ikke lenger i buret. Den hadde funnet en åpning som var stor nok til å krype ut gjennom, vi fant den under sengen, den hadde hatt en travel natt.
Først hadde den funnet posen vi oppbevarte maten i. Der hadde den plukket ut maten den likte, og jeg aner ikke hvor mange turer hun hadde hatt, men få kan det ikke ha vært, hun hadde fraktet all den maten hun likte tvers over rommet, til sitt eget matlager som hun hadde opprettet, ved siden av bolet hun hadde bygget av det hun hadde funnet av hybelkaniner (joda, det har vi og)
Hun ble plassert tilbake i buret sitt, og det var slutten på hennes eventyr.
Så har vi hatt fisk. Det siste vi hadde var et par gullfisk i et ikke veldig stort akvarium. Der svømte de rundt og rundt, og utforsket de ikke veldig spennende omgivelsene sine, dag etter dag.
Jeg fikk dårlig samvittighet overfor den siste gullfisken. Hver gang noen kom inn i rommet, lysnet den liksom opp, svømte ivrig opp, som om den tenkte «Endelig kommer det noen og befrir meg fra dette marerittet.»
Det var nesten en lettelse da den døde, og jeg bestemte meg da for at det skulle aldri mer en fisk i det akvariet.
Så i dag har jeg fylt det med sand, jord, stein og planter, de går jo uansett aldri noen steder.
Konklusjonen blir, det er ikke bra for dyr å leve i bur for vår fornøyelses skyld.
Den eneste måten man kan stoppe dette på er ved å la være å kjøpe fugler, gnagere og andre dyr som er solgt for å leve sitt liv i en liten kasse.
For tiden lurer vi på hvor vi kan få plassert en katteluke. Vi begynner å bli litt lei av å være dørvakt, og stå opp i halv-femtiden om natten for å slippe inn pus.
For da er hun ofte klar for å entre det store buret, som også går under benevnelsen hus.
torsdag 2. september 2010
Skal bare...
Skal bare.
De fleste kjenner vel til det velkjente begrepet «skal bare»
Unger bruker det når man ber dem om noe, til man river seg i håret av frustrasjon, men det hender, uten at det egentlig var meningen at man skal så mye bare, at det man hadde tenkt å gjøre plutselig ble utsatt på ubestemt tid.
I dag kom jeg hjem fra jobb i nydelig høstvær. Vel høst og høst, jeg håper ennå på en fin sommer, men må vel etterhvert innse at slaget der er tapt, vi er i september, og den sommeren som ikke er kommet nå, har vel heller ingen planer om å komme heller, mistenker jeg.
Så jeg tenkte at i dag må jeg komme meg til fjells.
Turen jeg hadde tenkt involverer noen kilometer i bil, og så en tur opp og ned på ca 1,5 time, en ca 7,5 km tur.
Men først skulle jeg bare spise litt. Og så skulle jeg bare kjøre min yngste datter til butikken for å kjøpe bursdagspresang til noen hun skal i bursdag til i morgen. Og mens vi var der, skulle vi bare kikke litt på en sykkel som hun ønsket seg.
Klokken nærmet seg halv 5, og jeg skulle bare hjem for å hente datter nr. 2, som jeg bare skulle kjøre til spilletime. Mens jeg ventet på henne stakk jeg bare innom biblioteket og leverte og lånte noen bøker, så var det bare å plukke opp den pianospillende nummer to, og kjøre hjem.
Jeg så frem til fjelltur, men så viste det seg at husets herre hadde tenkt å ha bilen, for han skulle være med og lede en fotogruppe for unger den kvelden.
Skulle jeg bare bli hjemme?
Ellers skulle jeg gå gjennom skogen og ta en annen rute, eller kanskje gå helt opp?
Jeg skulle bare bestemme meg for valget, og imens skulle jeg bare skulle surfe litt, og sjekke noen mailer.
Og der gikk jo timene, som alltid.
Jeg kunne jo utsette turen, det var jo bra meldinger fremover og...
Men i morgen blir det ikke, for da skal vi bare i et besøk på ettermiddagen, og så på teater seinere på kvelden.
Vel,vel, lørdag er jo også en dag.
Og så vidt jeg vet, skal jeg ikke noe som helst bare da.
De fleste kjenner vel til det velkjente begrepet «skal bare»
Unger bruker det når man ber dem om noe, til man river seg i håret av frustrasjon, men det hender, uten at det egentlig var meningen at man skal så mye bare, at det man hadde tenkt å gjøre plutselig ble utsatt på ubestemt tid.
I dag kom jeg hjem fra jobb i nydelig høstvær. Vel høst og høst, jeg håper ennå på en fin sommer, men må vel etterhvert innse at slaget der er tapt, vi er i september, og den sommeren som ikke er kommet nå, har vel heller ingen planer om å komme heller, mistenker jeg.
Så jeg tenkte at i dag må jeg komme meg til fjells.
Turen jeg hadde tenkt involverer noen kilometer i bil, og så en tur opp og ned på ca 1,5 time, en ca 7,5 km tur.
Men først skulle jeg bare spise litt. Og så skulle jeg bare kjøre min yngste datter til butikken for å kjøpe bursdagspresang til noen hun skal i bursdag til i morgen. Og mens vi var der, skulle vi bare kikke litt på en sykkel som hun ønsket seg.
Klokken nærmet seg halv 5, og jeg skulle bare hjem for å hente datter nr. 2, som jeg bare skulle kjøre til spilletime. Mens jeg ventet på henne stakk jeg bare innom biblioteket og leverte og lånte noen bøker, så var det bare å plukke opp den pianospillende nummer to, og kjøre hjem.
Jeg så frem til fjelltur, men så viste det seg at husets herre hadde tenkt å ha bilen, for han skulle være med og lede en fotogruppe for unger den kvelden.
Skulle jeg bare bli hjemme?
Ellers skulle jeg gå gjennom skogen og ta en annen rute, eller kanskje gå helt opp?
Jeg skulle bare bestemme meg for valget, og imens skulle jeg bare skulle surfe litt, og sjekke noen mailer.
Og der gikk jo timene, som alltid.
Jeg kunne jo utsette turen, det var jo bra meldinger fremover og...
Men i morgen blir det ikke, for da skal vi bare i et besøk på ettermiddagen, og så på teater seinere på kvelden.
Vel,vel, lørdag er jo også en dag.
Og så vidt jeg vet, skal jeg ikke noe som helst bare da.
Hvem tapte Europa?
Geert Wilders, den forhatte og forfulgte mannen, taler som Churchill, og advarer mot det samme som Churchill i sin tid gjorde.
For det stempler man ham som ekstremist.
Kanskje det tvert i mot er virkeligheten som er ekstrem, og tradisjonen tro tar man budbringeren?
Dette er hans tale, her er noen utdrag:
"In some elementary schools in Amsterdam the farm can no longer be mentioned, because that would also mean mentioning the pig, and that would be an insult to Muslims.
Many state schools in Belgium and Denmark only serve halal food to all pupils. In once-tolerant Amsterdam gays are beaten up almost exclusively by Muslims. Non-Muslim women routinely hear 'whore, whore'. Satellite dishes are not pointed to local TV stations, but to stations in the country of origin.
In France school teachers are advised to avoid authors deemed offensive to Muslims, including Voltaire and Diderot; the same is increasingly true of Darwin. The history of the Holocaust can no longer be taught because of Muslim sensitivity.
In England sharia courts are now officially part of the British legal system. Many neighborhoods in France are no-go areas for women without head scarves. Last week a man almost died after being beaten up by Muslims in Brussels , because he was drinking during the Ramadan.
Jews are fleeing France in record numbers, on the run for the worst wave of anti-Semitism since World War II. French is now commonly spoken on the streets of Tel Aviv and Netanya , Israel . I could go on forever with stories like this. Stories about Islamization.
A total of fifty-four million Muslims now live in Europe . San Diego University recently calculated that a staggering 25 percent of the population in Europe will be Muslim just 12 years from now. Bernhard Lewis has predicted a Muslim majority by the end of this century.
Now these are just numbers. And the numbers would not be threatening if the Muslim-immigrants had a strong desire to assimilate. But there are few signs of that. The Pew Research Center reported that half of French Muslims see their loyalty to Islam as greater than their loyalty to France . One-third of French Muslims do not object to suicide attacks. The British Centre for Social Cohesion reported that one-third of British Muslim students are in favor of a worldwide caliphate. Muslims demand what they call 'respect'. And this is how we give them respect. We have Muslim official state holidays.
The Christian-Democratic attorney general is willing to accept sharia in the Netherlands if there is a Muslim majority. We have cabinet members with passports from Morocco and Turkey .
Muslim demands are supported by unlawful behavior, ranging from petty crimes and random violence, for example against ambulance workers and bus drivers, to small-scale riots. Paris has seen its uprising in the low-income suburbs, the banlieus. I call the perpetrators 'settlers'. Because that is what they are. They do not come to integrate into our societies; they come to integrate our society into their Dar-al-Islam. Therefore, they are settlers.
Much of this street violence I mentioned is directed exclusively against non-Muslims, forcing many native people to leave their neighborhoods, their cities, their countries. Moreover, Muslims are now a swing vote not to be ignored.
The second thing you need to know is the importance of Mohammed the prophet. His behavior is an example to all Muslims and cannot be criticized. Now, if Mohammed had been a man of peace, let us say like Ghandi and Mother Theresa wrapped in one, there would be no problem. But Mohammed was a warlord, a mass murderer, a pedophile, and had several marriages - at the same time. Islamic tradition tells us how he fought in battles, how he had his enemies murdered and even had prisoners of war executed. Mohammed himself slaughtered the Jewish tribe of Banu Qurayza. If it is good for Islam, it is good. If it is bad for Islam, it is bad.
Let no one fool you about Islam being a religion. Sure, it has a god, and a here-after, and 72 virgins. But in its essence Islam is a political ideology. It is a system that lays down detailed rules for society and the life of every person. Islam wants to dictate every aspect of life. Islam means 'submission'. Islam is not compatible with freedom and democracy, because what it strives for is sharia. If you want to compare Islam to anything, compare it to communism or national-socialism, these are all totalitarian ideologies.
Now you know why Winston Churchill called Islam 'the most retrograde force in the world', and why he compared Mein Kampf to the Quran. The public has wholeheartedly accepted the Palestinian narrative, and sees Israel as the aggressor. I have lived in this country and visited it dozens of times. I support Israel . First, because it is the Jewish homeland after two thousand years of exile up to and including Auschwitz, second because it is a democracy, and third because Israel is our first line of defense.
This tiny country is situated on the fault line of jihad, frustrating Islam's territorial advance. Israel is facing the front lines of jihad, like Kashmir, Kosovo, the Philippines , Southern Thailand, Darfur in Sudan , Lebanon , and Aceh in Indonesia . Israel is simply in the way. The same way West-Berlin was during the Cold War.
The war against Israel is not a war against Israel . It is a war against the West. It is jihad. Israel is simply receiving the blows that are meant for all of us. If there would have been no Israel , Islamic imperialism would have found other venues to release its energy and its desire for conquest. Thanks to Israeli parents who send their children to the army and lay awake at night, parents in Europe and America can sleep well and dream, unaware of the dangers looming.
Many in Europe argue in favor of abandoning Israel in order to address the grievances of our Muslim minorities. But if Israel were, God forbid, to go down, it would not bring any solace to the West It would not mean our Muslim minorities would all of a sudden change their behavior, and accept our values. On the contrary, the end of Israel would give enormous encouragement to the forces of Islam. They would, and rightly so, see the demise of Israel as proof that the West is weak, and doomed. The end of Israel would not mean the end of our problems with Islam, but only the beginning. It would mean the start of the final battle for world domination. If they can get Israel , they can get everything. So-called journalists volunteer to label any and all critics of Islamization as a 'right-wing extremists' or 'racists'. In my country, the Netherlands , 60 percent of the population now sees the mass immigration of Muslims as the number one policy mistake since World War II. And another 60 percent sees Islam as the biggest threat."
Hvor lenge vil Wilders få leve?
Det er det opp til hans livvakter å avgjøre..
Og nestemann ut ser ut til å være tyskeren Thilo Sarrazin. For sin frittalenhet ønskes han nå fjernet, så mye for ytringsfriheten i Tyskland.
For det stempler man ham som ekstremist.
Kanskje det tvert i mot er virkeligheten som er ekstrem, og tradisjonen tro tar man budbringeren?
Dette er hans tale, her er noen utdrag:
"In some elementary schools in Amsterdam the farm can no longer be mentioned, because that would also mean mentioning the pig, and that would be an insult to Muslims.
Many state schools in Belgium and Denmark only serve halal food to all pupils. In once-tolerant Amsterdam gays are beaten up almost exclusively by Muslims. Non-Muslim women routinely hear 'whore, whore'. Satellite dishes are not pointed to local TV stations, but to stations in the country of origin.
In France school teachers are advised to avoid authors deemed offensive to Muslims, including Voltaire and Diderot; the same is increasingly true of Darwin. The history of the Holocaust can no longer be taught because of Muslim sensitivity.
In England sharia courts are now officially part of the British legal system. Many neighborhoods in France are no-go areas for women without head scarves. Last week a man almost died after being beaten up by Muslims in Brussels , because he was drinking during the Ramadan.
Jews are fleeing France in record numbers, on the run for the worst wave of anti-Semitism since World War II. French is now commonly spoken on the streets of Tel Aviv and Netanya , Israel . I could go on forever with stories like this. Stories about Islamization.
A total of fifty-four million Muslims now live in Europe . San Diego University recently calculated that a staggering 25 percent of the population in Europe will be Muslim just 12 years from now. Bernhard Lewis has predicted a Muslim majority by the end of this century.
Now these are just numbers. And the numbers would not be threatening if the Muslim-immigrants had a strong desire to assimilate. But there are few signs of that. The Pew Research Center reported that half of French Muslims see their loyalty to Islam as greater than their loyalty to France . One-third of French Muslims do not object to suicide attacks. The British Centre for Social Cohesion reported that one-third of British Muslim students are in favor of a worldwide caliphate. Muslims demand what they call 'respect'. And this is how we give them respect. We have Muslim official state holidays.
The Christian-Democratic attorney general is willing to accept sharia in the Netherlands if there is a Muslim majority. We have cabinet members with passports from Morocco and Turkey .
Muslim demands are supported by unlawful behavior, ranging from petty crimes and random violence, for example against ambulance workers and bus drivers, to small-scale riots. Paris has seen its uprising in the low-income suburbs, the banlieus. I call the perpetrators 'settlers'. Because that is what they are. They do not come to integrate into our societies; they come to integrate our society into their Dar-al-Islam. Therefore, they are settlers.
Much of this street violence I mentioned is directed exclusively against non-Muslims, forcing many native people to leave their neighborhoods, their cities, their countries. Moreover, Muslims are now a swing vote not to be ignored.
The second thing you need to know is the importance of Mohammed the prophet. His behavior is an example to all Muslims and cannot be criticized. Now, if Mohammed had been a man of peace, let us say like Ghandi and Mother Theresa wrapped in one, there would be no problem. But Mohammed was a warlord, a mass murderer, a pedophile, and had several marriages - at the same time. Islamic tradition tells us how he fought in battles, how he had his enemies murdered and even had prisoners of war executed. Mohammed himself slaughtered the Jewish tribe of Banu Qurayza. If it is good for Islam, it is good. If it is bad for Islam, it is bad.
Let no one fool you about Islam being a religion. Sure, it has a god, and a here-after, and 72 virgins. But in its essence Islam is a political ideology. It is a system that lays down detailed rules for society and the life of every person. Islam wants to dictate every aspect of life. Islam means 'submission'. Islam is not compatible with freedom and democracy, because what it strives for is sharia. If you want to compare Islam to anything, compare it to communism or national-socialism, these are all totalitarian ideologies.
Now you know why Winston Churchill called Islam 'the most retrograde force in the world', and why he compared Mein Kampf to the Quran. The public has wholeheartedly accepted the Palestinian narrative, and sees Israel as the aggressor. I have lived in this country and visited it dozens of times. I support Israel . First, because it is the Jewish homeland after two thousand years of exile up to and including Auschwitz, second because it is a democracy, and third because Israel is our first line of defense.
This tiny country is situated on the fault line of jihad, frustrating Islam's territorial advance. Israel is facing the front lines of jihad, like Kashmir, Kosovo, the Philippines , Southern Thailand, Darfur in Sudan , Lebanon , and Aceh in Indonesia . Israel is simply in the way. The same way West-Berlin was during the Cold War.
The war against Israel is not a war against Israel . It is a war against the West. It is jihad. Israel is simply receiving the blows that are meant for all of us. If there would have been no Israel , Islamic imperialism would have found other venues to release its energy and its desire for conquest. Thanks to Israeli parents who send their children to the army and lay awake at night, parents in Europe and America can sleep well and dream, unaware of the dangers looming.
Many in Europe argue in favor of abandoning Israel in order to address the grievances of our Muslim minorities. But if Israel were, God forbid, to go down, it would not bring any solace to the West It would not mean our Muslim minorities would all of a sudden change their behavior, and accept our values. On the contrary, the end of Israel would give enormous encouragement to the forces of Islam. They would, and rightly so, see the demise of Israel as proof that the West is weak, and doomed. The end of Israel would not mean the end of our problems with Islam, but only the beginning. It would mean the start of the final battle for world domination. If they can get Israel , they can get everything. So-called journalists volunteer to label any and all critics of Islamization as a 'right-wing extremists' or 'racists'. In my country, the Netherlands , 60 percent of the population now sees the mass immigration of Muslims as the number one policy mistake since World War II. And another 60 percent sees Islam as the biggest threat."
Hvor lenge vil Wilders få leve?
Det er det opp til hans livvakter å avgjøre..
Og nestemann ut ser ut til å være tyskeren Thilo Sarrazin. For sin frittalenhet ønskes han nå fjernet, så mye for ytringsfriheten i Tyskland.
Abonner på:
Innlegg (Atom)