Siderhusreglene.

For tiden leser jeg boken, OG ser filmen "Siderhusreglene". Kanskje en noe uortodoks måte å gjøre ting på, men det ble nå en gang sånn.

Jeg er ikke kommet så langt i boken, men filmen har jeg nettopp sett ferdig, så her kommer en liten filmanmeldelse.

John Irving har skrevet "Siderhusreglene", som er historien om Homer Wells som vokser opp på barnehjemmet St. Cloud's i Maine, rundt 2. verdenskrig.
Stedet drives av den oppofrende og sympatiske legen Larch, og to pleiere. Kvinner kommer til Larch for å føde, og etterlater sine barn på barnehjemmet, eller de får utført illegale aborter der. Alternativet er at de får dem utført andre steder, med de konsekvensene det ofte innebærer.

Homer Wells blir bortadoptert flere ganger, men tilfeldighetene bringer ham stadig tilbake til barnehjemmet, hvor han til slutt vokser opp, og går i lære hos Larch. Han tar imot barn, men nekter å utføre aborter, selv om han læres opp også i det.

Som ung mann forlater han barnehjemmet mot Larch sin vilje, og ender opp som epleplukker på en farm, hvor han bor sammen med de andre epleplukkerne, som alle er svarte, og ikke kan lese.

Som Larch sier; "I think we have lost him to the world"

Tittelen "Siderhusreglene" kommer av et oppslag på veggen i huset epleplukkerne bor, som forteller hva de ikke har lov til å gjøre. Men hva hjelper det, for de som ikke kan lese, og hvorfor bry seg om regler andre lager, og som de selv slipper å følge?

Homer opplever livets gleder og sorger i sitt nye liv, og får nye erfaringer og opplevelser.

Jeg bør vel ikke fortelle hele handlingen...

Jeg likte filmen svært godt, gode skuespillere, et godt manus og en fin historie gjør sitt til at denne filmen er vel verdt å se.

Filmen fikk 7 Oscarnominasjoner, og vant to.

Og jeg har en sterk mistanke om at boken også er verdt å lese, det er detaljer der som ikke kommer frem i filmen, så bortkastet er det ikke.

Jeg får avslutte med Dr. Larch sin vanlige godnatthilsen:

"Goodnight, you princes of Maine, you kings of New England!"