Man lurer stadig på hvilket samfunn vi kommer til å få i fremtiden.
Det trygge, gode, fredelig samfunnet mange av oss har vokst opp i og setter stor pris på ser ut til å være i ferd med å forsvinne, politisk vedtatt av våre politikere, uten å ha spurt folket til råds.
Man kommer oftere og oftere over små drypp som viser hvilken vei det går, både i vårt samfunn og i andre europeiske land.
Nylig kunne vi lese at i Nederland har rundt 40 prosent av marokkanske gutter og menn i alderen 12 – 24 år vært pågrepet av politiet en eller flere ganger. Også kriminalitet blant jenter med marokkansk bakgrunn er et voksende problem.
Hva i alle dager er grunnen til dette? Manglende oppdragelse eller er det en bevisst forakt for samfunnet som har tatt imot en og gitt dem et bedre liv?
I Danmark var det nylig en sak hvor et lekeland vedtok å nekte alle somaliere adgang. Selvsagt ble det bråk om det, og det er jo også en svært spesiell ting å gjøre, men det sier kanskje litt om hvilken situasjon man har havet i når man går til denne ytterligheten. Bakgrunnen var at det dukket opp 900! somaliere på en gang. I seg selv kanskje ikke et problem, hadde det ikke vært for at det endte i masseslagsmål, og at det ikke var første gang man opplevde denne type problemer.
Så kan man lese om situasjonen i fotballmiljøet i Groruddalen.
Trenerne er redde for unge fotballspillere, foreldre stiller ikke opp, kontingent blir ikke betalt, vold, aggresjon, manglende respekt for regler ser ut til å bre om seg.
«-Under en kamp mellom Grei og Vestlis 13-åringer på Greibanen ble tre Vestli-spillere bortvist av treneren grunnet dårlig oppførsel. Spillerne satte seg på tribunen og sjikanerte Grei-spillernes foreldre. Da de på nytt ble bortvist, knuste de bilruta til treneren og tisset på draktene sine.
-Vi har forsøkt å lage litt rammer rundt kampene med musikk og speaker, i tillegg har vi hatt vakter. En vakt som gikk rundt banen under en kamp fikk en stein i hodet, og da ville jo selvfølgelig ikke han være vakt lenger. Volden har eskalert, mener Kjepperud.
-Vi hadde tapt 2-5. Dommeren hadde blitt angrepet av våre spillere, fordi de syntes han var dårlig. Sånn kan vi ikke ha det, seier leder i Grorud IL, Richard Pedersen.
-Under Grorud Cup gikk det fullstendig galt med et Romsås-lag. Etter tap, raserte de en garderobe. Romsås-spillerne ble også tatt på fersken da de stjal brus fra Groruds klubbhus. – Jeg tok dem på fersken og hold fast den ene gutten. Da spurte jeg Romsås-lederen hvorfor han ikke gjorde noe, han svarte at han ikke turte.»
Og det mangler ikke på eksempler på fotballkamper med multikulturelle innslag som ender i bråk:
Her klikker det for fansen til det irakiske 16-årslaget i Gothia Cup
Lag fra «Trøndelag» angrep politiet og motspillere. Hele laget, inkludert trenerne, er bortvist fra Ekeberg-sletta. - De kom gående over sletta med trestokker.
Bedriftskamp med kurdisk lag endte i masseslagsmål:
Juniorlag måtte ha politieskorte.
Fotball-ledere slår alarm om vold og trusler.
"Både Smith og Nordstrand-leder Rydningen konstaterer at problemene ofte oppstår rundt flerkulturelle lag. De mener at også den delen av problemet må belyses."
Masseslagsmål etter fotballkamp i Gutter 16
Politi slått av motspiller.
En spiller på Drammen politiidrettslag har nå anmeldt en motstander etter bedriftsfotballkamp mot innvandrerlaget Viktoria. Opptrinnet fant sted da lagene nylig møttes til syverkamp i Mjøndalshallen.
Voksne supportere angrep spillere i Norway-cup
Man får inntrykk av at det stadig oftere oppstår vold og bråk i forbindelse med fotballkamper, og at hver gang det skjer er et innvandrerlag involvert. Kultur eller ukultur, et voldsomt og ukontrollerbart sinne over tap, rett og slett manglende evne til å akseptere nederlag, en umulig kombinasjon om man skal bedrive konkurransesport.
Jeg leste en gang en bra kommentar på rights.no, som jeg ikke finner igjen dessverre, om hvordan mange innvandrergutter oppdras som prinser og ikke takler nederlag. Er de ikke flinkest så takler de det ikke, de tåler ikke tap, de tåler ikke å ikke være best. Sånt må det bli bråk av, og det ser vi stadig oftere eksempler på.
Må vi akseptere denne nye kulturen, har vi egentlig noe valg?