Legg aldri belegningsstein!

Av og til får man en lys ide', som man også makter å sette ut i livet.

For noen år siden var vi i den situasjonen. Trodde vi.

Vi fikk den glimrende ide'en at det ville være både lurt, og ikke så lite fint heller, å legge belegningsstein. Så full av pågangsmot gikk husets herre i gang.

Området det er snakk om, foran inngangsdøren i underetasjen, er på omtrent 35 kvadrat, og ikke helt beint, så det var mye mask og styr med å jevne ut sand som underlag, med lånt hoppetusse, som hoppet ivrig, men jevnet dårlig.

Men steinene kom da på plass, og siden husets herre er av typen som gjør ting skikkelig, ble det også fint og jevnt. Riktig flott ble det faktisk.

Vi trodde vi var i mål, så feil kan man ta.

Det skulle drysses sand i fugene, så det ble selvsagt gjort etter alle kunstens regler. Stor var derfor skuffelsen da vi året etter merket hvor lystig det grodde i nevnte fuger.

Var dette liksom meningen da??

Eh, nei ikke sånn vel? Sånn så det ut før årets skraperunde.

Sukk og stønn, for å gjøre en lang historie kort, så har vi nå, sånn omtrent annethvert år, ligget på våre såre knær, og klort opp våre sarte fingre, mens vi med spiker, kost og en smule pågangsmot har skrapt fugene reine for det som måtte befinne seg der av naturens villige vekster.

Selvsagt har vi prøvd roundup, og vi har også byttet ut sanden med tørrmørtel, som holder et par år, før det er på'an igjen.

Så også denne sommeren er blitt tilbrakt med rompen i sky, mens vi har kastet bort tid som kunne vært brukt på så mye mer fornuftige sysler, mens vi har skrapt og kostet.

Vil du ha en lite givende hobby som varer livet ut, legg belegningsstein, ellers ikke!

Mor har vært flink og skrapt, men tror dere far er fornøyd?

Sånn skraper far! ALT skal vekk ja.

 

 

 

 

 

Her har man det som blir til overs, hvorfor kunne det ikke bare slått seg ned på plenen med det samme?

 

 

 

 

Og her er sånn som det skal se ut... så lenge det varer. Akk ja.

Andre lite givende hobbyer vi ikke kan anbefale er snegledreping, hvor mannen i huset er Den Store Snegledreper, og kommer stolt inn og som en annen bingovertinne lirer av seg tall som 62 eller 117 for å formidle kveldens fangst. Nei, vi spiser ikke snegler, vi liker bare ikke å vasse i brune sleipe kryp i hagen.

 

Men blomster er fint, det kan vi anbefale, om du klarer å finne noen som sneglene ikke spiser, eller om du kombinerer de med snegledreping.