Atkins er en helt.

Som jeg skrev tidligere så fant jeg plutselig ut at jeg skulle prøve Atkins-dietten, så full av pågangsmot satte jeg i gang.

Jeg har egentlig ikke prøvd så mange dietter før, de jeg har prøvd har jeg for en stor del funnet opp selv.
Så veldig avanserte har de dog ikke vært, det har gått på å kutte ut brus, snop og den type mat, en gang levde jeg lenge på havrekli og tomater.. og de har heller ikke vært særlig effektive, kanskje med unntak av den med havrekli og tomater... kombinert med amming..

Men Atkins det er gutten sin det.
Det viktigste er at man faktisk kan spise seg mett. Man kan kose seg med roastbiff og majones, biff og fløtesauser, og likevel gå ned i vekt.
Kaloritelling kan man bare se bort fra, det betyr ingenting, poenget er å holde seg unna karbohydrater, man skal kutte karbohydrater så mye at man i starten spiser under 20 gram per dag.

Det vil si å holde seg helt unna sukkerprodukter, poteter, ris, pasta og brød, samt frukt i starten.
Brød er det vanskeligste. Men jeg fant en oppskrift på lavkarbobrød som jeg har bakt, og som er helt greit på smak, det er enkelt å lage og siden det bare er jeg som spiser det, og bare noen få skiver per dag, så varer det en stund. Jeg oppbevarer det i en pose i kjøleskapet.

Oppskrift:

5-6 egg piskes (som til eggedosis)
Ha i:
½ boks Creme Fraiche
2-3 ts bakepulver
70 g linfrø (gjerne knuste)
90 gram kruskakli
70 gram sesamfrø
70 gram solsikkekjerner
4 ss olivenolje

Rør sammen, og hell oppi en brødform som er dekket av bakepapir (prøvde uten første gang, men brødet hang fast, selv i teflonform) og stek på 180 grader nederst i ovnen i ca 50-55 minutter.
Gir 2.25 gram karbohydrater per 100 gram.

Nå har jeg gått på denne dietten i snart 6 uker, og har tatt av nesten 5 kilo. Som bivirkninger kan jeg nevne at huden ser bedre ut, jeg er mindre frostig, mindre sulten, har ikke lyst på søte ting som kaker ol. det eneste jeg føler trekker litt ned er at det er tyngre å gå tur til fjells, føler meg litt tung i beina.

I følge Atkins er ikke dette en diett, men en livsstil. Altså noe man kan følge resten av livet, men mindre strengt etter at man har kommet ned de kiloene man ønsker å bli kvitt.

Tror faktisk det kan fungere, det eneste som er litt dumt er å bli invitert i kakebesøk, der er det jammen ikke mye man kan spise, men så går det sikkert an å ta en dags pause i ny og ne...

Sukker bør man uansett prøve å holde seg mest mulig unna, DET er virkelig et stoff som er mye verre for kroppen enn det jeg tidligere har trodd.