Den skammelige æren.

Det flotte ordet ære, er de siste årene blitt dradd ned i sølen, blitt besudlet, og har mistet mye av sin verdi og sin betydning.
Rett og slett fordi noen ikke forstår betydningen av ordet, og derfor har adoptert det i mangel av et passende ord.
Vel, finner du ikke et ord som passer, så finn opp et nytt ord, eller bruk det ordet du bruker i ditt eget språk, ikke ta et av våre, som vi finner verdifullt, er glad i og vil beholde som det er.

Det riktige ordet å bruke vil f.eks være ird eller sharaf.

Hva er det med kvinner som får frem det verste i enkelte menn, eller hva er det med enkelte menn som tror at de kan eie kvinner?

Hvorfor har kvinner til alle tider hatt lav verdi i så å si alle kulturer? Hvorfor er kvinner alltid den svake part, den undertrykkede, den som skal tie i forsamling, den som skal arve minst, den som skal straffes hardest for «utukt», den som har minst verdi i de store religionene, som tilfeldigvis er oppfunnet av menn, og som da "merkelig nok" også forfordeler menn.?

Det gjør meg rett og slett forbannet at det er sånn, og det gjør meg enda mer forbannet at vi ser ut til å akseptere at det er sånn.

Er det en del av noens kultur eller religion kan man ikke slå så knallhardt ned på det som man burde, og som man ellers ville gjort.
Etter min mening er tro og religion ingen unnskyldning for urettferdighet og forskjellsbehandling, velger man seg en tro som innebærer at man diskriminerer et kjønn, en legning, en folkegruppe eller noe annet som en person ikke selv kan velge, så er man selv ansvarlig for det denne religionen står for angående dette synet, for man har faktisk selv valgt denne pakken, og det den kommer med.

Så var det den såkalte æren.

Man antar at minst 20 000 kvinner årlig drepes på grunn av det man kaller æresdrap.
Tallet er grotesk, men det som gjør saken enda mer grotesk er at disse kvinnene ofte drepes på bestialsk måte, og enda verre, de drepes av de som burde elske dem og beskytte dem.
Deres nærmeste familie, far, mor, brødre og andre slektninger.

Og hvorfor drepes de?
Svaret kan være så enkelt som at de elsker feil mann. Eller de ønsker å velge hvordan de skal leve sitt liv, så elementær, så opplagt for oss her i Norge at alle kvinner skal ha disse rettighetene, så lite opplagt for mange av de som lever i æreskulturer, og mener at en kvinne er en manns eiendom, fra fødsel til død.

En kvinnes «ære» er ikke bare hennes egen ære, men hele hennes families ære. Gjør en kvinne skam på seg i denne type kulturer, er ikke bare hennes eget rykte ødelagt for all fremtid, men hele hennes families. Og det skal ikke mye til for å ødelegge den såkalte æren. En mistanke er nok, en voldtekt er nok, det å snakke med en fremmed gutt eller mann er nok, det er sykt, sykt, sykt.
Og det sykeste er at man gjenoppretter familiens ære om man dreper den kvinnen som ikke oppfører seg sånn som familiens menn har bestemt.

Det er en tankegang man rett og slett ikke fatter i vårt land og i vår kultur. Vi tror det har rablet for folk som begår denne type handlinger, vi blander det sammen med våre egne familietragedier hvor en mann i et anfall av desperasjon og sjalusi kan komme til å drepe den kvinnen som har forlatt eller såret ham. Men den type mann dreper også nesten alltid samtidig seg selv, han angrer ofte, han gjenoppretter på ingen måte noen ære, tvert imot bringer han skam over seg selv, ingen i familien forstår, unnskylder eller støtter ham, han er en ynkelig taper, eller splitter pine gal.

Men ikke i æreskulturer.
En som begår et æresdrap tar ikke sitt eget liv, han er stolt over det han har gjort, han innrømmer oftest drapet, han har omtrent alltid sin familie i ryggen, og han tar sin straff, om han får noen, med visshet om at han har gjort det rette.

DET er den store forskjellen.

«Æresdrap» straffes svært mildt, eller ofte ikke, i de land det er utbredt, som Jordan, Egypt, Tyrkia, Gaza og Pakistan for å nevne noen.
Om familien tilgir drapsmannen, og det gjør de selvsagt ofte, siden det er de som har gitt han oppdraget, kan han gå helt fri.

Er ikke verden et fantastisk sted?

Men noen steder har man nå begynt å slå hardere ned på æresdrap. Selvsagt ikke bra for de som da risikerer å bli straffet for å opprette familiens tapte ære, hvordan løse dette på beste måte tro?

Jo, genialt, man tvinger kvinnen til selvmord, eller kamuflerer drapet som selvmord. Etterhvert som tallene på æresdrap noen steder går ned, så øker tallet på selvmord, ringer det noen bjeller, bryr myndighetene seg, eller er det bare greit at man kamuflerer den stygge sannheten, så det utad ser ut som man gjør noe med saken?

Noen utdrag fra Robert Fisk som har forsket på dette:


Irakiske kurdere, palestinere i Jordan, Pakistan og Tyrkiet synes å være de verste forbryterne, men pressefriheten i disse landene kan overkompensere for den tausheten som omgir "æresdrap" i Egypt - som usant hevder at der ikke er noen - og andre mellomøstlige nasjoner i Den persiske gulf og Levanten. Men æresforbrytelser har for lengst spredt seg til Storbritannia, Belgia, Russland og Canada og mange andre nasjoner. Sikkerhetsmyndigheter og domstoler over store deler av Midtøsten reduserer eller opphever regelmessig fengselsstraffer for familiers mord på kvinner, ofte ved å klassifisere det som selvmord for å unngå påtale.

Det er vanskelig å ikke reagere emosjonelt på den enorme og detaljerte katalogen over disse forbrytelsene. Hvordan skal man reagere på en mann - dette har skjedd i både Jordan og Egypt - som voldtar sin egen datter og deretter, når hun blir gravid, dreper henne for å redde hans families "ære"? Eller en tyrkisk far og bestefar til en 16 år gammel pike, Medine Mehmi, i provinsen Adiyaman, som ble begravet levende i hønsegården i februar fordi hun hadde vært "for gode venner med gutter"? Kroppen hennes ble funnet 40 dager senere, i sittende stilling og hendene bundet sammen, skriver Fisk videre, og fortsetter:
- Eller Aisha Ibrahim Duhulow, 13, som i Somalia i 2008, foran tusen mennesker, ble slept til et hull i jorden - alt mens hun skriker "Jeg har ikke tenkt... - ikke drep meg" - deretter begravet opp til halsen og steinet av 50 menn for utroskap? Etter 10 minutter ble hun gravd opp, viste seg å fortsatt være i live og satt tilbake i hullet for ytterligere steining. Hennes forbrytelse? Hun hadde blitt voldtatt av tre menn, og familien hennes traff en fatal beslutning om å anmelde det til al Shabab-militsen som hersker i Kismayo. Eller den islamske al Shabab-"dommeren" i samme land, som i 2009 dømte en kvinne til å bli steinet til døde - den andre det året - for å ha hatt en affære? Kjæresten hennes fikk bare 100 piskeslag.
Eller den unge kvinnen som ble funnet i en avløpsgrøft nær Daharki i Pakistan, "æresdrept" av sin familie da hun fødte sitt andre barn, hennes nese, ører og lepper var skåret av, før hun ble slått ihjel med en øks, hennes første barn liggende død blant klærne hennes, hennes nyfødtes torso fortsatt i livmoren, med hodet allerede på vei ut av kroppen hennes. Hun var gått i sterk forråtnelse, og det lokale politiet ble bedt om å begrave henne. Kvinner bar de tre til graven, men en muslimsk imam nektet å si bønner over henne, fordi det var "irreligiøst" å delta i namaz-e-janaza bønner for "en forbannet kvinne og hennes uekte barn".
Så fryktelige er detaljene i disse "æresdrapene" og så mange er kvinnene som er blitt slaktet, at historien om hver enkelt kan gjøre redsel til banalitet:


Et de mest forferdelige mordene i 1999 var på den mentalt tilbakestående, 16 år gamle Lal Jamilla Mandokhel, som angivelig ble voldtatt av en yngre embetsmann i Parachinar i det nordvestlige grenseområdet i Pakistan. Onkelen hennes innga en klage til politiet, men avleverte Lal til hennes stamme, hvis eldste besluttet at hun burde bli avlivet for å bevare stammens "ære". Hun ble skutt foran dem. Arbab Khatoon ble voldtatt av tre menn i Jacobabad-distriktet. Hun anmeldte det til politiet. Syv timer senere ble hun myrdet av slektninger som påsto at hun hadde "vanæret" dem ved å anmelde forbrytelsen.
Allerede for over 10 år siden registrerte Pakistans Human Rights Commission rundt tusen "æresdrap" i året. Men om Pakistan ser ut til å ha det verste rullebladet hva angår "æresforbrytelser" - og vi skal huske på at mange land feilaktig hevder at de ikke har noen - så noterer sannsynligvis Tyrkia seg for andreplassen


Det tok 13 år før Murat Kara, 40, pågrepet i 2007, innrømmet at han hadde avfyrt syv kuler mot sin yngre søster etter at hans enkemor og onkler hadde bedt ham drepe henne for å ha vært sammen med kjæresten sin. Innen han myrdet søsteren i den kurdiske byen Dyabakir, nektet naboer å snakke med ham og imamen sa at han var ulydig mot guds ord hvis han ikke drepte sin søster. Så ble han en morder. Æren var gjenopprettet.
I boken Kvinner i stammeskikkenes grep, registrerer den tyrkiske journalisten Mehmet Farac "æresdrap" på fem piker i provinsen Sanliurfa i slutten av 1990-årene. To av dem - den ene kun 12 år - fikk halsen skåret over på offentlige plasser. De to andre ble overkjørt med traktorer og den femte ble skutt og drept av sin yngre bror. En av de kvinnene som fikk halsen skåret over het Sevda Gok. Brødrene hennes holdt armene hennes nede mens en mindreårig fetter skar halsen hennes over.
Men "æresdrap" på kvinner er ikke en unik kurdisk forbrytelse, selv om den blir begått i de landlige distriktene i landet. I 2001 stakk Sait Kina sin 13 år gamle datter til døde for å ha snakket med gutter på gaten. Han angrep henne på badet med en øks og en kjøkkenkniv. Da politiet fant liket hennes, fant de at pikens hode var så ødelagt at familien hadde bundet det sammen med et tørkle. "Jeg har oppfylt min plikt", sa Sait til politiet.

Les mer her.

Del 2 her

Del 3 her

Hvem tror man at man er når man innbiller seg at man kan bestemme hvordan et annet menneske skal leve sitt liv?

Tor Erling Staff har seriøst foreslått HER I NORGE at æresdrap skal straffes formildende!

Man slipper opp for ord, man blir lamslått, dette er en intelligent mann, oppvokst i et sivilisert samfunn, han kan juss, og HAN mener at det skal være formildende å drepe på grunn av såkalt ære.

Jeg føler kun avsky, forakt, frustrasjon og ekstremt sinne over sånne idioter.

Jeg føler kun avsky, forakt, frustrasjon og ekstremt sinne over de som dreper et annet menneske for å redde sin egen påståtte ære.

De har uansett ingenting å redde, de har ikke ære.