Ord og uttrykk man kanskje ikke helt forstår.

Vi bruker stadig ord og uttrykk vi har lært betydningen av, men som f.eks en utlending ikke vil skjønne bæret av... «Skjønne bæret», ja hvorfor heter det det tro?

Jeg kom til å tenke på dette da jeg hadde skrevet at jeg hadde det som plommen i egget.
Det betyr jo at man er fornøyd og har det aldeles utmerket, men hvorfor heter det «plommen i egget»?
Har den det så veldig bra egentlig? Ligger der gul og fin gjør den jo, men innesperret, og klar til å være næring for en liten kyllingtass, eventuelt bli kokt eller kanskje ende opp som speilegg, om den ikke havner i den store karusellen og blir til eggedosis da.
Kyllingen har det sikkert koselig og greit der den ligger inni et varmt og lunt egg og koser seg med all maten den har der, men plommen...? Hvem kom på dette da?

På hengende håret.
Ja det betyr jo at noe nesten gikk galt, men heldigvis endte bra, men hva har hengende hår med det å gjøre? Er det en slags glede over å ha unngått å bli skalpert?
Er det egentlig særlig relevant, om man ikke hadde med indianere å gjøre den gang slikt var aktuelt?
Jeg forstår ikke den heller jeg, men om noen kan forklare setter jeg pris på tilbakemeldinger.

En jeg kjenner skjønte ikke uttrykket «å skue hunden på hårene». Han trodde det het «å skyve hunden på hårene», ikke rart det virket som en besynderlig ting å gjøre. Akkurat dette uttrykket hadde jeg faktisk forstått, man skal ikke dømme etter utseende betyr det vel enkelt forklart.

Gjøre sine hoser grønne.
Jeg vet at hoser betyr sokker, men hvorfor gjøre dem grønne? Betyr det at man vasser rundt i gresset uten sko, og hvorfor gjør man det? Er det noe eksklusivt med grønne sokker, siden uttrykket betyr å prøve å gjøre et godt inntrykk?

Ranet på åpen gate.
Hadde helt klart vært bedre om gaten var lukket når man først skal bli ranet, det forstår vel alle..

Vi har god tid.
Vi kan jo ha nok tid, men hvorfor kaller vi den da god, den kan jo være dårlig, eller helt middelmådig, selv om vi har så mye som vi trenger av den..

Du må ikke snakke.
Ja dette kan jo tolkes bokstavelig; «hold kjeft», eller, som ment, dette trenger du ikke å nevne, det er jo en selvfølge, ingenting å takke for.
Har en selvopplevd historie angående dette uttrykket, (som strengt tatt ikke er så spesielt, men siden jeg hadde en historie kan vi jo ta den med)
Første gang jeg skulle reise med nattog, jeg var kanskje 7-8 år, var jeg ganske oppspilt og fikk selvsagt ikke sove. Min mor prøvde å få meg til å roe meg, uten nevneverdig suksess. Samtidig stod det noen og tok farvel med noen gjester som tydeligvis hadde hatt et fint opphold, og verten sa igjen og igjen «du må ikke snakke» til sin fornøyde gjest. Min mor benyttet anledningen til en liten bløff, hun fortalte meg at dette var noen på toget som gikk rundt og sa at alle måtte være stille og legge seg fint til å sove... Så da våget jo ikke jeg annet, man vil jo ikke komme i klammeri med noen på sin første togtur heller..


Som man roper i skogen får man svar.
Ja gjør man nå det? Jeg går en god del tur, både i skogen og andre steder, og har ikke merket noe til dette. Nå har jeg ikke prøvd å rope, kan kanskje prøve det neste gang, men tviler sterkt på at jeg får svar. Skal innrømme at det kanskje er noe overilt å konkludere før jeg har testet hypotesen, skal komme tilbake til resultatet hvis det viser seg at jeg får svar. Og hva svaret blir.

Gå for lut og kaldt vann..
Hm.. som såpelager er jo lut og kaldt vann noe jeg kjenner til, men hvorfor tolkes dette som å forsømme noen? Lut og kaldt vann blandet med oljer blir jo deilige såper, nei jeg forstår ikke dette uttrykket heller jeg.


Alle veier fører til Rom?
Vel ikke denne, det er jeg HELT sikker på.

Og så var det hummer og kanari da.
Litt av hvert, alt mulig, men en eller annen med god fantasi syntes altså at kombinasjonen hummer og kanari var det som sa det best.

Vel, dem om det.