Økologisk, litt her og litt der.

Etter at jeg begynte å se etter økologiske matvarer, får man jo noen aha-opplevelser. 

På Rema har jeg funnet økologisk melk og rømme. Det merkelige er at disse matvarene er billigere enn tilsvarende ikke-økologiske. Likevel er det lite økologisk melk i hyllene, og folk flest velger den vanlige, og betaler mer, for et antagelig dårligere produkt, i alle fall et produkt som ikke er bedre. Gammal vane er vond å vende ser det ut til. 

Ellers er det dessverre tynt i grønnsaksdiskene rundt om av økologiske matvarer. En del butikker selger gulrøtter av merket Go eco, og ellers kan man finne andre grønnsaker og andre produkter av dette merket. Jeg har f.eks. funnet agurk, potet, paprika, epler, appelsiner, tomater men ikke alt i samme butikk.

Ellers har man bønner, linser, tomater, mais og lignende på kartong.

Jeg hadde en runde i går på noen av de litt større matbutikkene i området. Jeg oppdaget at Meny og Coop har et ganske bra utvalg. Coop har til og med en egen serie med økologiske produkter, kalt Änglamark. Jeg fant smør, egg, ost pasta, tomater på kartong, sukker, hvetemel, rapsolje, solsikkefrø, sesamfrø, tomatpure, hermetisk mais, kaffe, syltetøy, havregryn og ris på Coop Extra og/eller Meny. 

Ellers ser jeg at andre produsenter også tilbyr noen av varene sine økologisk. Heinz’ ketchup, Dolmio spagettisaus, forskjellige typer te, oliven, det er bare å se etter det grønne merket, mange butikker er flinke til å sette det grønne symbolet rundt prisen, og Kiwi har fjernet moms på økologiske matvarer. 

Her finner man en oversikt over hva man faktisk får tak i, og hvor man finner det.

Barnemat på glass får man også økologisk, HIPP produserer all mat økologisk, småbarnsforeldre bør være oppmerksom på dette, barn er de mest utsatte av alle, så hvorfor ikke gi dem den garantert giftfrie varianten?

Noen produkter koster litt mer enn de «vanlige», men ikke alltid. Og ikke nødvendigvis mye. Det du får tilbake er trygg mat uten tilsatt gift, og det er også store sjanser for at produktet inneholder mer næring, og smaker bedre.

Helios har mye økologisk mat, men dette merket ser man dessverre ikke så ofte  på vanlige matbutikker. Helsekostbutikker har derimot ofte varer av dette merket.

Ica sitt økomerke ser slik ut:

 Gogreen har en god del økologiske produkter også:

Og er man først i gang, bør man jo selvsagt og se om varene er fairtrademerket, som sier at varene er produsert på en måte hvor de som har produsert den har hatt trygge arbeidsforhold og lønn som fortjent.:

Det er også viktig å huske på at økologisk produserte produkter som f.eks egg, stiller strengere krav til hvordan hønene behandles, så samtidig som du får sunnere egg, får hønene et bedre liv, bedre plass, sunnere for og mer frisk luft.

Man kan også finne økologiske vakemiddel, som heller ikke er testet på dyr:

 Noen andre økologiske produkter:

 

Veganer, hvorfor ikke?

I et års tid nå har vi hatt en veganer i huset, og det byr jo på sine utfordringer, både praktisk og mentalt. 

Først ble hun pescetarianer, for de mange uinnvidde vil det si en vegetarianer som spiser fisk og annen sjømat. Så røk også fisken ut, og hun ble vegetarianer, før det til slutt endte opp med «ekstrem»-varianten av vegetarianer, som kalles veganer. En veganer spiser ingen produkter hvor dyr har vært involvert, det vil altså si: ikke melk og melkeprodukter, ikke egg, honning osv.

Hvorfor blir man så veganer? For noen er det fordi de anser det som sunnere, for andre er det viktigste tanken på at dyr ikke skal være noe vi dreper og utnytter, deres verdi er ikke mindre enn vår, vi har ingen rett til å drepe dem, like lite som vi har rett til å drepe andre mennesker.

I første omgang virker denne tankegangen en smule i overkant, fordi vi ikke er opplært til å tenke sånn, men tenker man seg om en gang eller ti, så er det jo noe i det, med hvilken rett setter vi oss selv over andre levende vesen?

Måten dyr behandles på i landbruket er ikke mye å skryte av. De sees på og omtales først og fremst som mat, ikke levende vesen med egne rettigheter. De avles frem fordi de skal drepes og spises.

Nå vil jeg vel si at husdyr i Norge nok har det ganske bra i forhold til i mange andre land, hvor de får gå ute på beite om sommeren, men mat skal de nå engang bli okkesom.

En annen ting som opptar en veganer er også andre produkter fra dyr, som skinn og ull. Den kjente og populære merinosauen f.eks, som man antar vandrer fritt rundt på grønne marker på New Zealand og i Australia, utsettes dessverre i stor grad for ganske groteske lemlestelser, kalt mulesing, hvor man uten bedøvelse skjærer av deler av sauens bakpart, for å hindre at det samler seg larver der som ødelegger pelsen.

 

Selv hesten, som de fleste vil mene har et godt liv og behandles bra, lever på våre premisser.

Så har man produkter som er testet på dyr, som sminke, såpe og vaskemidler. Her må også en ekte veganer holde sin sti ren. Det finnes heldigvis produkter å få tak i som ikke er testet på dyr, og nylig ble det også i EU et forbud mot testing av kosmetikkprodukter på dyr. Det absurde er dog at land som Kina, som strengt tatt ikke er så nøye med menneskerettigheter og den slags, KREVER at for at produkter skal kunne selges der, SKAL de være testet på dyr. Så da må altså de samme produsentene som selger «utestede» produkter i Europa, teste de samme produktene for å få solgt i Kina, og det blir jo en smule meningsløst. 

Man kan også få tak i vaskemidler som ikke er testet på dyr, men det er lite til salgs for den vanlige uopplyste forbruker i en vanlig dagligvarebutikk, man må stort sett oppsøke egne butikker og være bevisst på hva man skal ha.

Etter å ha sett programmer som jeg før har omtalt, som «Mitt liv som kalkun» og et annet program som handlet om forskjellige dyr, innser man at dyr flest er mye smartere enn vi liker å tro, eller aner. Nå er jo ikke intelligens det som gir noen «menneske/dyre-verd», men vi liker jo som nevnt å tro at vi er hevet over alle andre levende vesen, noe vi strengt tatt objektivt sett ikke er.

Og kan man så leve et sunt og godt liv uten kjøtt eller fisk?

Man kan faktisk det, om man vet hva man holder på med, og er bevisst på hva man får i seg. Jeg er rimelig sikker på at hver eneste veganer har et mye sunnere kosthold enn fast-food-spiserne som i stor grad lever junk-food f.eks, og de er det jo mange av.

Hva er så viktig å få i seg? Proteiner er viktig, derfor bør man passe på å spise bønner, linser, quiona, chia og forskjellige typer «melk» som soyamelk. Det finnes også mange typer "supermat", som f.eks spirulina laget av alger, man med fordel kan spise.

B-12 er det eneste tilskuddet man trenger å ta, dessuten må man (det gjelder uansett om man er veganer eller ei) få i seg omega-3. Det kan man få fra linfrø, men det er også et alternativ å kjøpe kapsler, laget avalger. Fordelen med disse kapslene er at de i motsetning til fiskebaserte ikke inneholder kvikksølv, som dessverre er et problem om man spiser mye fisk.

Hadde alle levd som veganere hadde det også vært mat nok til alle, da det er mye mer krevende å produsere kjøtt enn plantevekster. En annen interessant opplysning i disse klimatider er at mens flytrafikken produserer 3% av verdens klimagassutslipp, bidrar kjøttproduksjonen med hele 18%, så er du opptatt av miljøvern, bør du faktisk heller droppe kjøttet enn flyturen.

Så kommer jo spørsmålet om jeg selv er eller har tenkt å bli veganer.

I teorien ja, i praksis nei. Jeg er dessverre enn så lenge for glad i kjøtt til at jeg ser det som et alternativ. Jeg forstår tankegangen og kan være enig i den, men tror nok ikke jeg kunne levd på den måten. Jeg liker ikke bønner og linser, jeg er ikke umåtelig glad i grønnsaker...

Men det går jo an å trappe ned. Man kan spise salat litt oftere og kjøtt litt sjeldnere. Man kan gå over til produkter man vet ikke er testet på dyr, det er bare å sjekke litt. Man kan lage såpen sin selv faktisk, som jeg selv gjør. Man kan faktisk og vaske håret sitt i natron, og bruke en blanding med eplesidereddik som balsam, som min datter gjør. Man kan stille krav og spørsmål til produsenter, om hvor ullen og skinnet kommer fra. Man kan bli mer bevisst.

Og man kan beundre i stedet for å latterliggjøre, de som faktisk klarer å følge sin overbevisning, for det er vi som bør se opp til dem, de som har sine gode moralske prinsipper, og lever etter dem.

Så får vi ynkelige lik-etere, som min datter kaller det, gnafse i oss kjøtt, pådra oss livsstilssykdommer og fylle  kroppene våre med kvikksølv, mens vi innerst inne vet at vi strengt tatt ikke burde.

 

Sunn og god sjokolade.

Her i huset finner man både en veganer med gluten- og melkeintoleranse, og en på lavkarbo…ja det er meg. Det er dermed ikke så ofte vi finner matretter som passer oss begge, så det har jo sine utfordringer å lage mat i dette huset, både til hverdag og fest.

Veganeren med matintoleranse er en hyppig leser av innholdsfortegnelser og all verdens informasjon på nettet, og man fores med info om hvor ille dyr blir behandlet både når det kommer til matproduksjon, men også skinn og til og med ull, som merinosauene i Australia.

Men en ting kan vi være enige i, og det er at sjokolade er godt, og når sjokolade også kan være sunt, er det jo ikke noe å nøle etter.

Den sunneste varianten kan man lage selv, da er man i alle fall sikker på hva den inneholder.

Hva trenger man så? Kakaosmør, som man kjøper på helsekostbutikkene er vel den mest spesielle ingrediensen antagelig, men skal man bruke annen søtning enn sukker er jo også dette noe som må kjøpes inn.

Det er veldig enkelt å lage denne sjokoladen. Først smelter man en mengde kakaosmør, f.eks 75 gram.

Opphakket kakaosmør

Man bør skjære den opp i småbiter først, dette er ganske enkelt siden smøret er hardt og sprøtt i romtemperatur, legg det i en plastskål, som plasseres i en panne med varmt vann, skru på platen så vannet sakte varmes, kakaosmøret skal helst ikke bli mer enn ca 45 grader, for ikke å miste de gode egenskapene. 

Kakaosmør smeltes i vannbad

Smeltet kakaosmør

Når smøret er smeltet og gjennomsiktig rører man inn et par spiseskjeer kakao (det bruker vi, men man kan kjøpe fast kakaomasse også i helsekostbutikken, men dette har ikke jeg prøvd)

Tilsatt kakao

Ingredienser

Jeg har også oppi en liten skvett espresso, litt vaniljepulver (ikke vaniljesukker) og som søtning bruker jeg agavesirup og xylitol. Det er vel helst agavesirupen som gir mest søtsmak, her kan man sikkert bruke sukrin, stevia eller noe annet, jeg har ikke prøvd dette, men agavesirupen smaker godt. Man kan nok bruke vanlig sukker og, det er tross alt ikke store mengden som skal til, så det blir ikke så mye per bit. Man må rett og slett smake seg frem. En liten skvett agavesirup, sikkert mindre enn en ss, er nok.

En annen ting som er godt i sjokolade er salt. Litt havsalt, ikke for mye, gir sjokoladen en ekstra smak som faktisk passer godt.

Forskjellige silikonformer

Dette rører man så sammen, og man bør ha en silikonform som man heller den flytende massen opp i, men i begynnelsen brukte vi isbitformer, og det fungerte helt greit.

Fyllt form

Dette settes kaldt en times tid, i kjøleskapet, så er sjokoladen klar!

Nam!!

Ferdig!

Stevia

Har du hørt om sukker?

Selvsagt har du det, vi stapper jo i oss uhorvelige mengder sukker hvert år, både bevisst, og ubevisst, gjennom ferdigmat og snop som er proppet med sukker.

Men Aspartam, Sakkarin, Xylitol og Sorbitol da?

Jo folk flest har vel hørt om dette og, det er det man erstatter sukker med for å få frem den søte smaken, disse stoffene er oftest kunstige, noen av dem er energirike (som sukker) og noen er energifattige og kan brukes av mennesker med diabetes.

Men hva med Stevia, har du hørt om det?

Vel inntil nylig var det i alle fall helt ukjent for meg, og jeg tror ikke det er spesielt utbredt kunnskap om dette stoffet blant det norske folk..

Stevia er helt naturlig, og ekstremt mye søtere enn sukker. Det finnes forskjellige typer av planten, men noen typer er 300-400 ganger søtere enn sukker, noe som vil tilsi at 1 ts stevia tilsvarer ½ kg sukker.

Hva vet man så om stevia?

Det er 100% naturlig, og inneholder 0 kalorier og 0 karbohydrater.

Det gir ikke hull i tennene, tvert imot ser det ut til å beskytte tennene.

Det har ingen dokumenterte bivirkninger, tvert imot mener man det er bra for en del plager:

«For personer som lider av diabetes, for lavt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Det har alle de gode egenskapene til de andre søtningsmidlene, men ingen av de negative. Det kan hjelpe med å stille søthungeren uten å forandre blodsukkerverdiene eller tilføre ekstra kilo til kroppsvekten.

De innfødt i Paraguay bruker tradisjonelt stevia-te til å regulere blodsukkeret. Avkok av stevia for diabetes er vanlig og lages vanligvis ved å koke eller trekke bladene i vann. Kliniske tester, sammen med erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den, i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av diabetes eller for lavt blodsukker. Nylige undersøkelser har vist at stevia kan øke glukose-toleransen samtidig som det reduserer blodsukkerverdiene.»

Man har ikke kunnet påvise noen negative effekter av stevia, hverken kreft, allergi eller andre sykdommer eller bivirkninger, og stevia har vært brukt i deler av verden i mange år. I Paraguay har det vært brukt som prevensjon, men denne effekten er ikke påvist, og en familie med 11 barn ble omtalt på nrk som storforbrukere av stevia, noe som burde tilsi at man bør benytte seg av andre midler om barnebegrensing er målet.

Det er altså for godt til å være sant dette stoffet, derfor er det også forbudt solgt som næringsmiddel i EU, og Norge. Det selges derimot mye av stoffet i andre land, som Japan, og det har tradisjonelt vært brukt lenge i Sør-Amerika.

«Stevia blir brukt av millioner av mennesker som et naturlig søtningsmiddel daglig. I Japan består 40 % av søtningsmiddelmarkedet av stevia og steviosid og det er ikke rapportert en bivirkning av bruken. Aspartam er i tillegg forbudt i Japan. Mange mener det er et overgrep mot folks helse at stevia ikke er allment tilgjengelig og at det er sterke markedsinteresser og ikke fornuft som har resultert i denne situasjonen.»

Så kan man spørre seg hvorfor stoffet er forbudt her som erstatning for sukker og kunstig søtning. Kan det ha noe med sukkermafiaen eller de mektige næringsmiddelprodusentene å gjøre?

Man får derimot kjøpt stoffet i Norge, fordi det tillates solgt som munnpleieprodukt. Man oppfordres derfor til å bruke det til munnskyll..  enhver annen bruk er på eget ansvar.

I motsetning til godstoffene aspartam og lignende kunstig graps, som man får i seg gjennom diverse lettprodukter, som EU og Norge i all sin godhet unner oss å pådra oss det det enn måtte forårsake av kreft og allergier av.

Jeg har i dag bestilt en boks med stevia, og er spent på å prøve dette produktet.

VG

Det nærmer seg jul...

... og det er mye som skal gjøres.

Som å lage marsipan.

I vår familie er marsipanlaging er tradisjon, og her går man grundig til verks.

Kjøpemarsipan er selvsagt helt forbudt!

Og det å lage marsipan selv er faktisk ganske enkelt, her er oppskriften vi bruker:

Kok opp vann og skold mandlene, det vil si, legg de i det oppkokte vannet, la de ligge litt i vannet (som ikke lenger skal koke) og når det er litt avkjølt er også skallet løsnet fra mandlene, så det kan lett fjernes.

Legg mandlene til tørk på et kjøkkenhånkle.

Når mandlene er tørre veies de (kan selvsagt også veies før skolding)

Jeg pleier å bruke 600-700 gram mandler (men i år ble det visst over et kilo..)

Mandlene males, enten i mandelkvern, eller i kjøkkenmaskin med kniv. Mandlene skal bli ganske finmalte.

Ha i melis, jeg pleier å bruke halvparten så mye melis som mandler.

Skill et egg, og ha eggehviten i mandelmassen. Her er det viktig at man knar godt sammen, for det skal ikke så mye til, ett til to egg er vanligvis nok, for det er mye fett i mandlene. I år brukte jeg to egg (til 1 kilo mandler) så ett egg er gjerne nok om du har mindre mandler. Elt sammen til en jevn klump.

Da er marsipanen ferdig, og legges i en plastpose i kjøleskapet til neste dag.

Når man skal forme figurer, pleier jeg å dele massen i 5, en del hvit, en del blander jeg rød konditorfarge i, en med gul og en med grønn, den siste blander jeg kakao i, denne smaker ekstra godt!

Så former man figurer, her er noe av det vi har laget i år:

                                                     Far har vært flink....

                                              Ungene har vært flinke..

                                                      Mor har vært flink....

                                               Flere av ungene har vært flinke...

                                   

                                                   Alle har vært flinke!

Og fotografen er min nest eldste datter!