Når gode råd er forvirrende.

De viktigste anskaffelsene folk flest gjør gjennom livet kommer helt uten bruksanvisning.

De kalles barn.

Ikke trenger man sertifikat, ikke er det påbudt med opplæring, plutselig bare er de der, med alle sine krav, behov og ønsker.

Så der står man; glad, men panikkslagen og forvirret, og lurer på hvordan dette skal gå.

Men gode råd er ikke dyre, de er særdeles billige, og så mange og så motstridende at man ikke vet sine arme råd.

Jeg har tre døtre, og da vi fikk nummer en, fikk vi høre at hun burde ikke få annen mat enn morsmelk før hun var 6, eller var det 8 måneder. Og vanlig melk burde hun ikke få før hun var et år.
Hun skulle sove på siden.

Man følger jo opp etter beste evne, stor var derfor forvirringen når man et par år seinere, med datter nummer to, fikk høre at nå kunne man godt presentere annen type mat i 3-4 måneders alderen, og legge barnet på rygg.

Og med datter nummer tre var det opp igjen til rundt et halvt år med maten om jeg ikke husker feil, men de skulle fremdeles sove på ryggen.

Datter nummer en ble anbefalt fluortabletter fra ettårs-alderen, hun fikk til og med utdelt gratis tabletter på helsestasjonen, datter nummer to fikk ikke anbefalt eller utdelt tabletter, men da jeg spurte litt mer inngående om hvorfor, konkluderte jeg vel med at det først og fremst var et økonomisk spørsmål for kommunen.

Grunnen til å ikke introdusere mat for unger før de var 8 måneder var å hindre utvikling av allergi, ble vi fortalt.
Nå leste jeg i en avis for et par dager siden at de NÅ anbefaler at barn får smake litt forskjellig mat fra tre-måneders alder, nettopp for å hindre utvikling av allergi.

Vær så god bli gal, eller i alle fall totalt forvirret.

Unger er også mye mer villig til å smake på ny mat om de blir presentert for den tidlig, og vant til å smake på nye ting, påstås det i dag.

Da er det altså ikke min skyld at min eldste datter ble et av verdens mest kresne barn, siden hun ikke fikk smake på annen mat før hun var bortimot 6-8 måneder, ikke rart hun spyttet ut alle klumpene da hun omsider ble presentert for fast føde.
Nummer to ble derimot ganske alt-etende, så den var vi jo heldig med.

Når det komme til allergi stemmer derimot ikke teoriene på våre tre kandidater, da den eneste av ungene som ble allergisk hos oss, var hun som fikk mat allerede i 3-4 måneders alderen.

For en del år siden var det eneste riktige å legge spebarn på magen, og vi vet jo alle hvilke dramatiske konsekvenser det fikk.

Den påståtte forskningen de alltid skjuler seg bak er langt i fra noen fasit, og langt ifra så sikker som de skråsikkert hevder.

Så hva skal en stakkar gjøre?

Tenke selv vil jeg anbefale. Ikke lytt blindt til eksperter, som sannsynligvis ombestemmer seg til neste år likevel.