Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



lørdag 20. august 2011

Litt om stryking.


Hvem vet hvor husmorgenet mitt ble av, ett eller annet sted gikk noe galt, så det forsvant et sted på veien, jeg har vel strengt tatt aldri sett noe til det, skal jeg være helt ærlig.

Det har gitt sine utslag, jeg kan leve utmerket med rot, jeg har aldri støv på hjernen, og strykejernet vi fikk til bryllupet er så godt som nytt, det blir neppe utslitt i min levetid, siden det kun brukes til å stryke ermene og kragen på bunadsskjortene 16. mai hvert år, og de gangene vi eventuelt er invitert i barnedåp eller konfirmasjon.

Så stryking er jeg sjelden særlig opptatt av.

Men i enkelte sammenhenger mener jeg at stryking kommer til sin rett.
Sånn cirka hvert 4. år for å være nøyaktig.

For det er valg igjen, og frem til for noen få valg siden var det tillat å stryke kandidater fra listen man ikke ønsket inn i kommunestyret.
Men ikke lenger nå.

Hvorfor i alle dager har man ikke lov til dette lenger?
Hvor mye demokrati er det igjen når man ikke engang kan stryke de man ikke unner en plass i kommunestyret?
Det er valgkommite'ene som har mest makt i dette landet, de som setter sammen listene man kan stemme på, for nå er det omtrent ingenting man kan gjøre med listene lenger.
Man kan ennå kumulere, altså gi en kandidat en ekstra stemme, og man kan føre opp navn fra andre lister, men jeg synes det er mye viktigere å kunne stryke de man ikke ønsker å stemme på.

Jeg søkte på reglene for endring av valglister, og i følge denne var det stor politisk enighet om å endre reglene og innføre stryking igjen, men det ser altså ut som det stoppet opp et sted på veien.

Jeg fant en blogg hvor det ble påstått at NTB har feilinformert om at det var tillat å stryke ved valget i 2007.

Og for å virkelig gjøre forvirringen komplett, fant jeg denne, hvor det står at man kan stryke ved å sette et kryss foran kandidaten du vil stryke, og at du kan endre rekkefølgen ved å endre numrene.
Ved nærmere ettersyn fant jeg ut at det gjaldt ved stortingsvalg, da er altså kryss stryking, mens ved kommunevalg er kryss kumulering, hva prøver de å gjøre, lage fullt kaos?

Akk ja. Her gjelder det å holde tungen rett i munnen, krysse rett, og innse at stryking må man visst se langt etter ved kommunevalg, hvor kandidatene er mennesker man gjerne har bedre kjennskap til enn ved Stortingsvalg.

Ville jo vært for ille om det var folk flest som skulle ha siste ordet i hvem som skal være våre folkevalgte, vi gjør jo så mange feil, sånn at de som valgstyrene til partiene har bestemt skal komme inn ikke kommer inn og andre ufyselige ting, det er vel tross alt det beste at de som vet best bestemmer, er det ikke?

Det er vi jo ellers vant til, så vi klarer vel å leve med dette og.


4 kommentarer:

  1. Søren, trist vi ikkje kan stryke. Det var jo halve moroa med å stemme!
    Men det er jo forståelig. Tenk kor trist det må opplevast for dei som står på lista - å bli strykt! Stakkars!

    SvarSlett
  2. Sikkert trist å bli strøket ja, men da får man jobbe med imaget og prøve igjen, eller angre på alt det dumme man har gjort.. ;-)

    SvarSlett
  3. Tittel og innledning i ditt innlegg inspirerer til en kommentar som går litt over ditt innlegg

    Rustad og document er stort sett den eneste synlige stemmen som ikke tilhører PK-establissementet. Rustad og document.no er imidlertid blitt noe tilbakeholden etter Utøya.

    Slik jeg leser Rustad, sitter han litt mellom barken og veden, hvor han har mye å si og mener mye mer enn hva han sier med rene ord.

    Dette fremkommer forsåvidt i hans dagens kommentar til Fjordman. - Med mottoet "Avstemme sitt budskap."

    "Fjordmans retorikk er preget av en utålmodighet, et brennende ønske om å gjøre noe, og få folk til å våkne. Men han synes å glemme at samfunnet består av mange krefter og at en som representerer en motstemme må avstemme sitt budskap."

    "Det er synd at han til dels har kompromittert en del ord og uttrykk som er relevante. Andre må nå vise varsomhet for å unngå å bli trukket ned i hullet disse ordene har skapt."

    Ap og SV i samarbeid med massemedia, har nå etter Utøya, lagt et tett minefelt av ord man ikke må bruke i offentligheten. Bruker man disse, så er man fanget.

    Dette understreker Åsne Seierstads intervju med Rustad, publisert i Newsweek, omtalt av Rustad selv på document.no. I intervjuet, som man må anta er sterkt redigert og vinklet av Newsweek i samarbeid med Seierstad, for å "plassere" Rustad.

    http://www.document.no/2011/09/ikke-en-gang-asne-seierstad/

    Er det ikke dette vi ser nå hele veien fra Utøya? Folk som ikke bøyer seg for Ap/SV/islam, skal "parkeres" - på "ytre høyre". Slik vil de rettroende rydde av veien all motstand, og slik skal de "bygge et varmere samfunn".

    Og idag fortsetter det med Støre som i anledning valget, med Dagbladet på slep, klipper seg multikulturelt på Grønland i Oslo, samtidig som han fortsetter å drysse roser over potensielle multivelgere.

    SvarSlett
  4. Ja man beveger seg i et minefelt, hvor det dessuten befinner seg løse kanoner, så hva man sier i disse tider bør veies på gullvekt.
    Allerede få dager etter 22.7 så jeg hva som var på vei, og skrev om det her også, hvordan man jaktet på syndebukker, og fant dem, blant de som argumenterte på samme måte som Breivik gjorde (og som PST omtalte som moderat) på nettet. De som skapte samfunnet han hatet så intenst, har gått helt fri for kritikk.

    Rustad har stått oppreist i stormen, nesten alene, og prøvd å manøvrere seg igjennom, og det har vært utallige ufine angrep på ham, fra mennesker som ikke akkurat selv fremstår som demokratiets og ytringsfrihetens fremste lys.

    Det provoserer! Og så leser man i avisene hvordan "alle" nå er blitt så glade i hverandre etter terroraksjonen, man er til og med glad for at det var en nordmann som stod bak... det er helt absurd.
    Jeg kjenner ingen som synes at noe er endret, at samfunnet er blitt bedre, at freden og roen har senket seg. Ungen jenter voldtas som før, men man kan ikke si det man kunne si før, det er den eneste forskjellen. Men man kan ennå tenke det.

    Støre er virkelig en mann jeg forakter. Han må gjerne sitte smilende hos en frisør og late som han er en del av multikulturen, men så drar han hjem til sin beste vestkant, til sine barn som går på privatskole og neppe får sett så mye til den bejublede mulitkulturen.

    Og på toppen av det hele så gir han pengene våre til Hamas som belønner terrorister med dem for å drepe jøder.

    SvarSlett