Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



mandag 21. mars 2011

Om kasting av klær.

Jeg er generelt imot kasting av klær, det bærer klesskapene mine preg av...

Har jeg en utvasket T-skjorte eller en litt sliten joggebukse, tenker jeg alltid at den kan jeg jo male i, eller bruke når jeg skal ut og jobbe i hagen, problemet er bare at jeg ikke maler, (siden husets herre er mye flinkere til det enn jeg er, og dessuten liker at den type jobb gjøres grundig og skikkelig, altså sånn som han gjør det....dessuten er det jo veldig kjedelig...), og når jeg skal jobbe i hagen tar jeg på meg det som for tiden er favoritt-joggebuksen, og glemmer alle de jeg har lagt av til formålet.

Men de siste årene har jeg begynt å gi vekk klær som så sendes til Øst-Europa, og da kan man selvsagt kvitte seg med brukbare klær, som man en gang har kjøpt, men av en eller annen grunn aldri tar på seg, fordi man ikke liker de så godt som man først trodde. Eller fordi man på merkelig vis har gått opp i vekt, eller fordi man etter mye kamp har gått ned i vekt...

Det var en form for kasting av klær, så har man den andre.

Stadig vekk, år etter år, kommer nye unge kvinner på den geniale ideen, som ingen noensinne kan ha tenkt på før, at om de bare kler av seg, og så lar en eller annen småluguber fotograf ta bilder, for så å publisere bildene i det som finnes av dårlige manneblad, se det, veien til suksess er bare rett rundt hjørnet, hvorfor har virkelig ingen tenkt på dette før tro?

Så går det en tid, jubelen og den forventede responsen og  respekten for det geniale stuntet uteblir, og etterhvert innser disse dumme damene hva de har gjort, hva de for all fremtid vil huskes for, det må være litt av et slag i trynet, livet er ikke enkelt nei.

Hvorfor skjer dette stadig vekk, er det så vanskelig å forstå at veien til suksess ikke er så enkel, og at man faktisk ikke oppnår respekt på denne måten, men tvert imot latterliggjøres? Men noe skal jo naboene ha å snakke om også da..

Det merkelige er at nå har også endel kjendisdamer hevet seg på denne trenden. Kvinner som allerede har oppnådd suksess, er blitt kjente og burde ha mer enn nok av både ønsket og uønsket oppmerksomhet, føler også dette kallet om å stille opp for de mest lavpannede av manneblader, som FHM og lignende. Og ja, jeg har lest dette bladet, og ja, jeg vet at lavpannet, det er faktisk bare forbokstavene.

Jeg begynner å bli DRITTLEI av å lese overskriftene på Se&Hør og denslags blader som med store bokstaver stadig vekk proklamerer at den og den c-kjendisen har kastet klærne. Gjesp hvor kjedelig, gjesp hvor uinteressant, har damen en arm som stikker ut bak på ryggen, 3 bein, en skulder på kneet eller noe vi faktisk ikke har sett før, eller er det bare det samme gamle?

Stygt redd for at det er det ja, gi meg noe nytt da folkens, denne evinnelige reprisen må dere være så snill å spare meg for, prøv, PRØV å tenke litt nytt!


3 kommentarer:

  1. Jeg synes mest av alt syndt på disse tragiske individene. Det må være forferdelig å for alltid bli husket for hvilke 3. rangs manne/halvpornoblad du stilte opp for da du var 18 år og ennå ikke tørr bak øra. Men de får ta det med godt humør og se på det som en viktig erfaring. Veien til suksess er, som du skriver, aldri enkel, og å prøve å ta snarveier lønner seg sjelden.

    SvarSlett
  2. Kjenner meg veldig igjen på det å ikke ville kaste klær. Jeg kaster veldig sjelden klær, bortsett fra slik som må kastes, da. Forsøker å gi bort det jeg ikke lenger bruker til organisasjoner, så får i det minste noen andre glede av det. Det jeg absolutt ikke vil, er å ha ting i skapet som jeg ikke bruker. Så jeg har på en måte en uskreven regel med at jeg gir videre det jeg ikke bruker lenger. Har også egentlig ønsker om å redesigne klær, men er litt oppgitt over meg selv og alle mine prosjekter for tiden, så jeg tror jeg lar det ligge.

    Jeg synes de tankene om kjendiser som kaster klærne (og generelt andre damer også) er vanskelig å forholde seg til. En del av meg er faktisk litt sjalu, men det var mye sterkere da jeg var tenåring, mens en annen del faktisk bare er veldig nysgjerrig og undrende på hvorfor de velger dette. Èn ting er å kle seg naken og la seg fotografere, men en annen ting er det å posere foran noe du vet er et manneblad. Jeg synes faktisk at det hadde vært veldig interessant å spørre disse damene, uten noe fordommer eller noe silk, om hvorfor de velger å gjøre dette. Rett og slett.

    SvarSlett
  3. Ja det er lett å bli sjalu, men det er viktig å ha i bakhodet hvor mye disse bildene er retusjert og fikset på i ettertid, og hvor mye dette påvirker ungdom spesielt, som ikke ser denne sammenhengen. Her er jo damebladene de som er verstingene, for det er jo disse jenter/kvinner helst leser.

    Aktbilder kan være flotte, det er kunst, det er selvsagt ikke alltid så lett å si hvor skillet går.. men som du sier, å posere for noe du vet er et manneblad, det er ikke til å forstå at noen ønsker å synke så lavt.

    SvarSlett