Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



fredag 18. mars 2011

Drapene som ikke ryster verden.

Lørdag i forrige uke ble en familie nesten utslettet. I sin egen seng ble de myrdet, foreldrene og tre av deres barn, som var 10 og 4 år... og den yngste jenten som var 3 måneder. To andre sovende barn ble ikke oppdaget av morderne, og den siste, en datter, var ikke hjemme.
De ble drept av knivstikk i hjertet, og de fikk strupen skåret over.

Naturlig nok ble det et ramaskrik, hvor verden fordømte de groteske drapene...

Nei.
Det ble det ikke.

For drapene skjedde i Israel, og grunnen til stillheten kan ha en sammenheng med at det var sovende jødiske barn som ble slaktet kaldblodig til døde.
Og at det ikke var jødiske «barbarer», men antagelig palestinske terrorister som slaktet familien med kaldt blod.

Og ungene bodde på «okkupert jord», derfor har de ikke livets rett, på samme måte som andre unger. Jord «okkupert» fra Jordan, det vil si vunnet i forsvarskrig, er det man snakker om her.

Leser man kommentarfeltet på dagbladets sak, ser man at folk flest er mer opptatt av å fordømme Israel, som vanlig, enn å ta inn over seg hva saken gjelder.

Det er guffent å se det jødehatet mange ikke klarer å skjule i sin iver etter å bortforklare grusomheten, noen ser ut til å mene at man har seg selv å takke. Hvordan en baby kan ha seg selv å takke går over min forstand.

Man kan altså finne en unnskyldning for å skjære strupen over et sovende 3 måneder gammelt barn.
Greit å vite, men jeg håper dette er kunnskap jeg aldri vil få bruk for.

Israel opplever aldri rettferdighet. Når det kommer til fordømmelse av landet er det doble standarder, Israel er syndebukken uansett, man ser aldri på dem med nøytrale briller. De har ondskapens stempel på seg og det at de som alle andre har rett til selvforsvar ser man stort sett bort fra. Når det kommer til å oppnå sympati er det på samme måte, det er ikke like synd på deres befolkning om de utsettes for brutalitet, man får nærmest inntrykk av at de fortjener det.

Greit å vite for Israel. De vet hvor de har oss nå, de vet at de kan ikke regne med oss, for vi er ikke ute og fordømmer terroristene, barnemorderne, de som med vitende og vilje dreper sovende barn, de kunne latt være, men morderne viste sitt sanne jeg. Vi fordømmer bare Israel, ikke deres fiender.

Hva ville reaksjonen vært om det var israelere som myrdet palestinske barn på denne bestialske måten?

Sissel Wold hadde vært i fistel på 6. dagen, svært nær et hjerteinfarkt og jordskjelvet i Japan hadde vært sak nummer 2 på prioriteringslisten.

Jammen bra det bare var jødiske barn som ble drept denne gang da, så vi faktisk får vite hva som skjer i Japan i disse dager.

VG har så vidt jeg kan se ikke engang nevnt denne saken.

Bilder av den drepte familien er lagt ut på nettet, så man kan se med egne øyne hvor grusom mennesker kan være.

Så kan man samtidig tenke litt over at jødiskeid jord i landene rundt Israel er fratatt dem, uten at verden ser ut til å ville fordømme noen av den grunn, og at ingen kjemper for at de skal få sin jord igjen.
Det finnes vel heller ikke et normalt menneske som mener at barn som bor på denne jorden skal drepes, for sine foreldres synder.

Mens jødene sørger over sitt tap, jubles det i Gaza over drapene, man deler ut snop for å virkelig markere hvor glade man er over udåden. Og palestinerne har tradisjon for å kalle opp gater, skoler og fotballturneringer etter terrorister, selvmordsbombere og den slags, så snart får vel også disse barnemorderne sin egen fotballturnering vil jeg tro.

Så kan man lese en notis på MIFF:

«IDF og bosettere reddet arabisk spedbarn
IDF og bosettere i Itamar hjalp onsdag til med å redde livet til en palestinsk kvinne og hennes nyfødte barn. Det er den samme bosetningen hvor fem medlemmer av Fogel-familien ble brutalt slaktet ned med kniv natt til lørdag.
I det forsvarssjef Benny Gantz ankom bosetningen for å vise sin sympati med de gjenlevende, stanset en palestinsk drosje rett utenfor porten til Itamar. Soldatene fant fort ut at en palestinsk kvinne i 20-årene var i livsfare, ettersom hun allerede var godt i gang med en fødsel. Navlestrengen hadde i tillegg festet seg rundt halsen på den lille jenta, noe som utsatte både henne selv og moren for stor fare.»

Øye for øye? Nei, ikke den veien.

Elad ble 4 år

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar