Kornsirkler del 2

Da har jeg kommet meg litt videre i kornsirkelboken (Kornsirkler, underverk i åkeren av Eva-Marie Brekkestø), og fortsetter der jeg slapp angående dette temaet.

Noen av kornsirklene viser seg igjen, i snøen, eller i åkeren året etter.
Kornsirkelen på Oliver hills fra 2008 gjør begge deler.

Man kan se den opprinnelige kornsirkelen her:





og dette bildet er tatt av den samme åkeren vinteren etter.
Man ser her at snøen er borte akkurat i området hvor kornsirklene var.



Og ikke nok med det, man ser også på dette bildet konturen av den samme sirkelen i den samme åkeren sommeren etter.



Her er et nærbilde av den opprinnelige sirkelen, og litt mer informasjon for de som måtte være interessert.

Kornsirklene har som nevnt forekommet i mange år, men frem til rundt 1980 var de stort sett sirkler, selv om også mer avanserte former forekom også før den tid, f.eks i Sør-Afrika.
På den annen side kan det selvsagt ha vært sirkler eller formasjoner som ikke er blitt oppdaget, i tiden før man kunne observere dem med fly.

En av de først entusiastene som begynte å interessere seg for å forske på kornsirkler oppsøkte bønder i England og spurte dem ut om de hadde hatt formasjoner i åkeren. Han ble overrasket over svarene han fikk, for de aller fleste bøndene hadde selv oppdaget kornsirkler, og ikke nok med det, deres foreldre, besteforeldre og oldeforeldre hadde opplevd det samme.

Zuluene i Afrika hevder å ha kjent til kornsirkler i 4000 år. Der feirer de nye sirkler, og gjerder inn området de oppstår på.

Mange har også observert dannelse av kornsirkler. De eldste historiene beskriver ofte en virvlende vind, og omtrent alle som har observert dannelse av kornsirkler beskriver en kraftig lyd, en dur, som en bisverm, eller som knitrelyder, i det sirklene dannes. Noen av de som har sett en kornsirkel bli dannet og så oppsøkt den, har kjent varme fra jorden.

Den virvlende vinden oppstår ofte plutselig, kanskje oppstår flere virvler på en gang, som hver danner hver sin sirkel.

Seinere beskriver mange at de observerer en lyssøyle, eller en lysende kule i det kornsirklene dannes. Noen av disse kulene er store, andre små, noen er rødlige. Kulene er ikke faste, men som en slags flytende plasma eller litt gjennomsiktige. Noen forteller også at de har sett UFOer der sirklene blir dannet.

Det er svært mange som har observert dannelsen av kornsirkler.

Som tidligere nevnt dukker mange av formasjonene opp i spesielle områder i England, ofte i Avebury-området. Av den grunn er det mye flyaktivitet i dette området, og mange som er ute og jakter på kornsirklene.
Mange piloter flyr jevnlig over disse markene, og flere piloter har observert at en åker de nylig har flydd over, ved neste tur, kanskje en halvtime til en time seinere, plutselig er prydet av en flott formasjon.

Flere kornsirkelentusiaster tilbringer nettene ute ved jordene, mens de filmer med lysfølsomme nattkamera. En av de som drev med dette, filmet i flere timer en natt det faktisk dukket opp en kornsirkel. Man ser billys og lys fra hus i området, men på åkeren hvor kornsirkelen utpå morgenen oppdages, ser man ingen som lusker rundt med lommelykt og planker.
Rett før den 4 timers filmen er slutt, oppstår et kraftig lysglimt. De mistenker at noe har skjedd, og da de sveiper over åkeren ser de en mørk skygge, som seinere viser seg å være en gigantisk formasjon, 350 meter langt, 60 meter bredt, og bestående av 150 sirkler. Mer enn 20 000 m2 korn var lagt ned!

Området denne formasjonen ligger på er ikke flatt. Det vil derfor være vanskelig å lage et perfekt mønster her, siden man må ta hensyn til kurvatur i terrenget. Det er nemlig sånn at sett ovenfra ser sirklene perfekte ut, mens på bakkenivå er noen av sirklene ovale, for at formasjonen skal bli perfekt sett ovenfra. Man har rett og slett klart å projisere dette bildet på et ikke-flatt underlag.

Og sånn ser den ut:


Flere har klart å filme svevende lysende kuler i områder hvor kornsirkler oppstår eller har oppstått.

Noen som har vært svært nær eller i kornsirkler når disse lysende kulene er blitt observert, har også beskrevet at alle lyder ble borte, fuglene sluttet å synge, alle lyder forsvant.

Andre steder har strømmen gått, som i Polen hvor en bonde observerte et rødglødende fartøy som landet i åkeren, og det stod gnister opp da det landet. Alle biler innen en radius på 500 meter hadde flate batteri dagen etter, klokker stoppet og strømselskapet kunne ikke forklare hvorfor strømmen ble borte. Dagen etter oppdager man en formasjon i åkeren.

Bonden som observerte dette ble ikke skremt, men følte en ærefrykt og sterk sinnsbevegelse. Andre folk i landsbyen hadde også sett en rød, svevende kule.

Det oppstod flere formasjoner i det samme området i Polen.

En annen mann i Polen beskrev et møte med tre menn i merkelige romlignende dresser. Han stoppet bilen, følte seg nesten ute av stand til å røre seg, og han kommuniserte med de tre mennene telepatisk.

Polakken spurte mennene hvor de kom fra, de hevdet å komme fra den åttende galakse. De ville formidle et budskap til oss, om at vi måtte slutte å gi blaffen i naturens lover, ellers ville følgene bli katastrofale.

De svevde så tilbake til romskipet sitt, som var plassert i nærheten, og forsvant. Der romskipet hadde stått hadde det oppstått kornsirkler.

En annen mann så tre metalliske objekter i en åker. De beveget seg litt over bakken, gjennom kornet. Han hadde lyst å ta bilder, men følte noen ba ham la være. Seinere ble denne formasjonen funnet i åkeren hvor han hevdet å ha sett disse objektene.

Veldig spesielt ja, og hva skal man tro?
Noen av historiene kan selvsagt være fri fantasi, drømmer ol. Men, om man drømmer, pleier man ikke så ofte å få sine drømmer bekreftet av andre mennesker i området, eller vha. avtrykk i åkrene.

En forsker som var spesialist i atmosfærefysikk og var blant de første som forsket på kornsirkler, mente av kornsirklene som ble laget av virvelvinder ikke var så mystisk. Virvlene kan bli eletrisk ladet, og gi fra seg både lyd og lys, og kan anta form av søyler eller baller.

Han utviklet en teori om at om slike virvler kollapset, kunne de trekkes ned mot bakken. f.eks. en kornåker, og legge kornet ned i sirkler.

Men da kornsirklene begynte å anta stadig mer spesielle former falt hele hans teori sammen, han erklærte sine teorier som blindspor.

Det foregår også forskning på kulelyn og plasmavirvler. I et forsøk i Israel klarte man å produsere et slags kulelyn ved hjelp av en «mikrobølgegrill». Det lignet på kulelynene man finner i naturen.

Man har også klart å reprodusere kornstråenes forlengede og gjennomhullede leddknuter som man finner på kornet i kornsirkler, ved å utsette korn for kortvarig, intens mikrobølgestråling.
Man finner også at forholdet mellom oksygen og nitrogen i jordsmonnet i kornsirkler er endret på samme måte som i jordsmonnet der lynet har slått ned.

Besøkende i kornsirkler har ofte erfart problemer med teknisk utstyr i ferske kornsirkler.
Filmkamera, fotoapparater, lydopptaksutstyr, datamaskiner, og mobiltelefoner slutter å virke eller oppfører seg unormalt.

Man har påvist økt nivå av mikrobølger og radioaktivitet i ferske kornsirkler.

Nyere forskning viser at plasma kan brukes til å skape geometriske former. Vha. laser kan man bryte ned luften til glødende plamsakuler, som gir fra seg synlig lys. Dette kan brukes til å lage bilder i to eller tre dimensjoner. Når dette oppstår, genereres et lite smell, som resulterer i en vedvarende sprakelyd.

Man lurer på om et slikt system kan stå bak skapelsen av kornsirkler.

Og nå ser de lysende kuler i Ski og..

Da tar vi en pause til jeg har fått lest mer, mens vi grubler over alt dette...

Del 1 kan du lese her.

Del 3 kan du lese her.

Kulturrevolusjonen.

Da ble det oppstyr igjen. Noen fra Frp våget å ta bladet fra munnen, og forsvare norsk kultur.
Slikt gjør man da ikke!

Etter min mening er den norske kulturen verdens beste.

Det antar jeg at jeg enn så lenge står fritt til å mene, og jeg antar også at mange nordmenn er enige med meg.

Og hva mener jeg med norsk kultur?

Likestilling, frihet, fred, omtanke, ærlighet, respekt, samhold er ting jeg forbinder med norsk kultur, og verdier jeg føler det er viktig å ta vare på, som jeg også har vært inne på før.

Men nordmenn skal ikke, som alle andre faktisk har lov til, få være fornøyde med sin kultur og ønske å bevare den.

Nei, for vi skal aller helst berikes av andre kulturer. Jeg hørte faktisk Jonas Gahr Støre bruke dette belastede og meningsløse uttrykket i en debatt på TV denne uken. Den mannen blir bare mer og mer usmakelig, hovmodig og virkelighetsfjern.

Vi skal berikes. Og vi er blitt beriket. Kulturrelativistene mener det er så flott! Drømmen er i ferd med å gå i oppfyllelse.

Vi har fått mer kriminalitet, grovere vold, mer voldtekter, mer drap.
Vi har fått tilført skikker som jeg aldri i mitt liv hadde trodd ville kunne krysse den norske landegrensen, noensinne:
Kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, æresdrap, systematisk undertrykkelse av kvinner gjennom apartheid som tilsier at de skal kle seg på spesielle måter, og ikke kan delta i undervisning på linje med gutter.

Dette er den berikelsen store deler av landets befolkning i stadig større grad opplever. Samt syting og klaging over hvor slemme vi er, som ikke går mye lenger i vårt knefall, mye raskere.

Joda, det finnes positive ting ved andre kulturer: Mat, musikk, klær, kunst, det er mye som er bra, men det viktigste i en kultur, måten man ser på andre mennesker, måten man behandler andre mennesker, det er den som er den viktige.

Og det er ingen overdrivelse å si at vi har sett kulturers bakside mye mer enn vi har sett det positive de siste årene.

Det er blitt så ille at det faktisk er mennesker som seriøst foreslår å verne det norske og den norske urbefolkningen, på samme måte som man verner samisk kultur og samene som urbefolkning.

Ennå ler man av dette, men for hvor lenge?

Vi er under 5 millioner nordmenn som lever med den norske kulturen, og vi blir stadig færre. For stadig flere «nordmenn», det vil altså si personer med norsk statsborgerskap i disse tider, ønsker ikke å leve med norsk kultur, i Norge, men tvilholder på sin egen. Kulturen fra landet de måtte flykte fra, fordi det ble ulevelig der.

Så nå skal de heller leve den ut her. Som om fjell, daler og midnattssol gjør den noe bedre.

Det blir ikke bedre i andre land, fordi det blir verre i vårt. Vi ofrer oss selv og vår kultur til ingen nytte.

75 % av VGs lesere er enige med utspillet om bevaring av norsk kultur.

Og i Tyskland er det ballade fordi en tysk sosialdemokrat har skrevet bok og påpekt hvilke problemer Tyskland sliter med, slikt gjør man ikke ustraffet i Tyskland heller.

Og SV sutrer, og mener det er et spill for å komme på offensiven.
Så rart da, at også andre enn SV ønsker oppmerksomhet om sin politikk.

Trodde de at de skulle få være alene om det?
De er tross alt et parti med rundt 5-6 % oppslutning, så det ville vel ikke være annet enn fortjent at de skulle få bestemme hvordan dette landet skal styres, helt alene.

Så får vi vel heller ofre den norske kulturen, siden SV mener at den ikke er verdt å ta vare på?

Hasta la Vista.

Jeg har hatt laptopen min i en 3-4 år, og den har aldri vært kjapp, for å si det sånn.
I løpet av disse årene har den blitt stadig mer fylt opp med ditt og datt, og er blitt stadig tregere.

Det ble så ille at jeg lurte på å kvitte meg med den, selv om jeg strengt tatt ikke trenger en nyere og bedre PC kun for surfing, lesing av mailer og litt skriving.

Den trengte i grunn en formatering, men hvem våger vel å gi seg i kast med den slags?

Ikke jeg!

Heller treg PC enn død PC, for aldri om jeg hadde fått liv i den igjen, data er data, og det dukker ALLTID opp ett eller annet man ikke får til, og da sitter man der.

Men heldigvis kjenner jeg en som våger. Så min hyggelige og hjelpsomme kompis tok for seg maskinen, og kvittet seg med det elendige Vista operativsystemet, som brukte 700 av 1000 mb RAM, bare for å holde seg selv i gang.

Så nå har jeg fått XP, som jeg tross alt også liker bedre, en mye kjappere maskin, og en opprydding i samme slengen.

Humøret er bedre hos oss begge to.

Så sliter du med treg PC og har Vista så kvitt deg med det, det er rett og slett ikke et brukende operativsystem.

På toppen av alt fant jeg en lommebok i dag.

Midt i veien lå den, ensom og forlatt.
Så jeg plukket den opp, og der var både bankkort, sertifikat og penger.
Det var en som ble glad da han fikk en telefon om at lommeboken hans var funnet.

Han hadde like godt lagt både den, tobakken og mobilen på biltaket, og kjørt seg en tur.
Det er noen som er modigere.. eller dummere enn andre.

Så jeg antar vi er tre som er glade nå; PC'en, jeg... og han med lommeboken.

Takk til min tålmodige PC-redder!

Du skal få såpe og diskusjoner som betaling! ;-)

En liten bokanmeldelse: Fedrenes løgner.

Jeg tenkte å skrive en bokanmeldelse av de bøkene jeg leser som fortjener det. Jeg leser en god del bøker, men av de jeg har lest i det siste er det ikke så mange jeg ville anbefale andre å lese.

Men den siste boken til Tom Egeland er unntaket.

Tom Egeland har skrevet flere krim og spenningsbøker, blant annet serien om arkeologen Bjørn Belto, albino og antihelt, men med pågangsmot og humor. Disse bøkene fortjener også å bli lest.

Men den jeg skulle skrive om nå, er «Fedrenes løgner.»

Dette er ikke krim, og kan vel heller ikke kalles spenningsroman, men det er definitivt en bok man ikke så lett legger fra seg.

Historiens hovedperson heter Victor Scott. Hans far forsvant under en polekspedisjon da Victor var guttunge, mange år seinere driver en vannbeholder i land på Barbados. Innholdet i beholderen viser seg å være lagt der av Victors far, der ligger fortellingen om hva som hendte da faren forsvant.

Denne oppdagelsen får Victor til å begynne å grave i sine forfedres livshistorier.
Om faren som forsvant, om bestefaren som var en stor forfatter og vant Nobelpris i litteratur, før han døde i krigen, og om oldefaren, som tilbragte 20 år alene som strandet på en øde øy, før han ble reddet.

Victor begynner på en bok om sine forfedre, og vi får høre historiene deres, det han klarer å grave frem om dem..

Dette skjedde på 70-tallet, men boken hans ble aldri ferdig skrevet og utgitt, før man finner hans manuskript, etter Victors død nå i 2010.

I løpet av boken avdekkes mer enn glansbildene om hans forfedre. Han oppdager at medaljen har en bakside.

Mer bør jeg vel ikke avsløre...

Tom Egeland er en av Norges bedre forfattere etter min mening. Han skriver bra, han skriver fantasifullt, og hans bøker fortjener å bli lest.

«Fedrenes løgner» anbefales!

De såkalte ekspertene.

Jeg hørte et program på radioen nylig, om noe jeg selv har tenkt på en del; nemlig disse ekspertene som media elsker å dra frem for å la komme med uttalelser angående hva det nå enn måtte være, som er tema den dagen.

For det første blir disse personenen ofte omtalt som ”ekspert”. Media elsker ordet ekspert, og det er ikke nok at en person kan noe om tema eller mener noe om tema, de må også presenteres som eksperter for virkelig å underbygge at her har man gutten sin som virkelig vet hva han snakker om.

Men gjør de nå alltid det?

For det jeg har reagert på mange ganger, er hvordan det stadig er de samme få personene som dras frem og som uttaler seg om alt, med den samme selvsikre ”DETTE har jeg peiling på”-minen.

Av og til har man peiling, men har virkelig personer som Arne Strand, Harald Stanghelle, Thomas Hylland Eriksen, Marie Simonsen, Elin Ørjasæther, Kyrre Nakkin og sist men ikke minst; Frank Årebrot virkelig så veldig peiling på alt de uttaler seg skråsikkert om, eller prøver de bare å gi inntrykk av det?

Eller elsker de bare å mene?

Årebrot sier selv at han føler seg ofte som journalistenes alibi når de ønsker å få frem et spesielt syn i en sak. Journalistene skal jo helst selv være nøytrale, i alle fall prøver de å late som, derfor er det greit å kjenne til en ”ekspert” man vet hva mener om saker og ting, som man kan tilkalle for å fremføre de argumentene man ønsker presentert. Smart igrunn.

En annen grunn til at den samme lille gjengen stadig får uttale seg, er at ikke bare er de svært villige til å uttale seg, men også etter hvert svært erfarne med å gjøre det, så deres selvtilfredshet og mediaerfaring brukes som grunn for å la de få uttale seg og mene, enda en gang.

Og det er flest menn som uttaler seg i hytt og vær. Kvinnelige akademikere er lite villige til å uttale seg om noe utenfor deres fagfelt, men mange menn har ikke slike sperrer, hevdes det i programmet.

Programmet Hjernevask avkledde for øvrig flere såkalte forskere på en elegant måte, og viste for verden hvor lite som faktisk lå til grunn for enkelte "eksperters" skråsikre uttalelser, de var virkelig dresset opp i keiserens nye klær.

Disse menneskene har mye makt til å påvirke samfunn og politikere, og de påvirker seerne som tror på det de blir fortalt av disse selvutnevnte bedreviterne. Kanskje på tide at også andre snart får komme til orde?
Mennesker med et litt annet syn på ting enn den samme, trauste, forutsigbare gamle?

Eller blir det kanskje litt for vågalt?

Litt litteratur.

Jeg driver og leser flere bøker parallelt for tiden. Egentlig leste jeg Andre' Bjerke (krim ), men så kom jeg over den siste til Tom Egeland på biblioteket og begynte på den. Samtidig begynte jeg på boken om kornsirkler, så for tiden har jeg et luksusproblem; flere gode bøker på en gang..

I den forbindelse kan det være hyggelig med et lite forfatterintervju.
Det geniale intervjuet hvor Atle Antonsen prøver å intervjue Lars Saabye Christensen med spinnglatte sko. En parodi på intervjuer som liksom skal foregå i intervjuobjektets eget naturlige miljø...

Jeg hørte faktisk en gang at Lars Saabye Christensen var svært fornøyd med dette intervjuet, ikke ofte han ble stilt såpass bra spørsmål hevdet han.

Den livsviktige tilliten.

Den såkalte Gaza-flotillaen ble en stor suksess for aktivistene, til tross for at de ble avkledd som løgnere og terrorister, fordi pressen, som alltid, var ute og fordømte Israel før noen i det hele tatt hadde fått et overblikk over situasjonen, og visste hva som faktisk skjedde. Det er førsteinntrykket som fester seg hos mange, og fakta i ettertid er ikke alltid så viktig for å rette opp inntrykket, når man «vet» hva som skjedde.. for man fikk da med seg overskriftene om ikke annet, og mange trenger da ikke mer for å vite.

Gaza-flotillaene er en skammelig misbruk av nødhjelp med politiske hensikter, ingenting er «hellig» lenger, alt kan raseres i den onde hensikt, også der man i så stor grad trenger tillit og burde heve seg over politikk. Men nei, nå er også dette ødelagt.

Man har jo sett det tidligere blant de samme menneskene, at man bruker ambulanser til å frakte våpen og terrorister, det som er ille er at verden lar det skje, og på toppen sympatiserer med aktivistene.

Nå skal noen på tur igjen. Sist gang var det «fredsaktivister» som viste seg å være lett ispedd terrorister som gikk til angrep på israelske soldater med kniver og stålrør. Denne gang er det «kvinner», hvilke overraskelser vil dukke opp denne gang tro?

Også norske stortingspolitikere drømmer og å reise på cruise.

Hva gjør slike mennesker på Norges Storting? Og hva gjør en norsk arbeidstakerorganisasjon i denne suppen? Skal ikke de jobbe for norske arbeideres rettigheter? Punktum. Hva i alle dager har utenrikspolitikk å gjøre i deres konsept, jeg håper virkelig LO opplever et skred av utmeldelser for denne uakseptable innblandingen i saker de ikke på noen måte har noe med. Dessverre kan jeg ikke melde meg ut, da jeg er medlem av en annen organisasjon, som driver med det de skal og bare det.

Det har noe med tillit å gjøre. Man ødelegger den utrolig viktige tilliten til at nødhjelp er nødhjelp, og skal fraktes til de trengende. Man ødelegger den viktige nøytraliteten, man skal hjelpe et menneske i nød, og ikke bruke dette til egen vinning, man hjelper fordi man er human og medmenneske, ikke for å drive politisk spill.

Hvem trenger nødhjelp i disse dager? Skal vi se, ringer det en liten bjelle når jeg sier: Pakistan? Burde man kanskje hive seg rundt og arrangere en liten nødhjelpstur til Pakistan kanskje? Ville det ikke vært sympatisk og troverdig å hjelpe sine brødre og søstre i Pakistan som virkelig er ille ute i disse dager?

Men nei, de skal til Gaza. Ikke fordi det er flom, eller sult eller nød på Gaza. Ikke fordi innbyggerne på Gaza trenger mer medisiner som er utgått på dato, som var blant varene på det forrige skipet, blant mange andre varer man ikke normalt definerer som nødhjelp.
Men fordi man atter en gang skal gjøre alt man kan for å stille Israel i et dårlig lys,fordi man skal fortelle enda flere løgner om dette landet, fordi man skal presse frem en konfrontasjon, helst voldelig selvsagt, og denne gang bare med «kvinner», for hvilke udyr vil vel angripe et skip med kvinner som kommer med nødhjelp?

Så kynisk, så gjennomskuelig, så skammelig.

For ikke mange dager siden satt jeg i båten på vei ut i den flotte norske skjærgården. Været var deilig, og livet var herlig, og jeg satt og tenkte: «hvorfor kan ikke alle ha det sånn som oss»
Selvsagt en smule naivt å tenke sånn, med tanke på all nød som finnes i verden, men bakgrunnen til svært mye av denne nøden er dessverre grunnet menneskelig ondskap og grådighet. Hadde menneskene oppført seg mer menneskelig og mindre egoistisk mot hverandre ville også verden vært et bedre sted.

Vi får stadig høre at vi er så naive og godtroende i dette landet. Vi stoler på hverandre, gud bedre. For en ufattelig dum ting å gjøre. Men vi stoler på hverandre fordi det er til det beste for alle å være ærlige og stole på at andre også er det. Nå har noen nylig ødelagt det å kunne ringe på en dør og be om hjelp, ved å slå ned og mishandle det stakkars godtroende mennesket som bare ville hjelpe det man antok var et menneske som trengte hjelp. Den dagen det står noen og virkelig trenger hjelp, vil man kanskje ikke våge å åpne døren. Hva hadde skjedd om den stakkars dansken som kom og ringte på døren til et eldre par seint på kvelden ikke var blitt sluppet inn? Han hadde 5 kamerater i nød og trengte hjelp, heldigvis fikk han hjelp, men med de siste tiders nyheter i bakhodet kunne det eldre paret like gjerne nektet å åpne for ham. Vi må ikke ødelegge det som er igjen av tillit mellom mennesker, vi må ikke bli et samfunn hvor vi ikke stoler på hverandre, og ikke stoler på at mennesker som trenger hjelp faktisk er trengende.

Men sånn er vi i ferd med å bli, med god hjelp av de som støtter disse politiske middelhavscruisene.

Da vi kom hjem fra båtturen, til ulåst dør, viste det seg at døren heller ikke var lukket, utedøren stod på vidt gap.
Men hva gjorde det? Vi bor på et sted med mennesker vi kan stole på. Ingen hadde vært inne og robbet huset vårt.

Sånn kan det være, i en verden hvor mennesker er naive, og stoler på hverandre.

Som lyn fra klar himmel.

Jeg skrev tidligere om at vi i sommer mistet internett på grunn av torden, mens vi var på feire. Vi hadde et voldsomt plunder med routere, modem, nettverkskort og diverse telefoner til support, før vi omsider var oppe og gikk igjen.

Men hvor lenge var Adam i Paradis?

Som lyn fra klar himmel, faktisk, kom et lyn fra relativt uklar himmel, med torden i samme sekund, og bang, strømmen ble borte. Og internett ble borte. Trodde vi. Men etter at våre modemer og bokser hadde summet seg litt, så klarte de faktisk å kreke seg i gang igjen, denne gangen.

Men telefonen er visst død.

Så hva gjør min mann da? Jo han finner frem koranen, som han nylig lånte på biblioteket, setter seg ned for å lese litt, og leser dette:

«Tordenen forkynner Hans pris, og englene, av ærefrykt for Ham. Han sender lynstrålen og rammer med den hvem Han vil. Allikevel strides de om Gud. Han er sterk i voldsomhet!»

Vel, vel. Skal man liksom føle seg truffet?

Vi med vikingblod i årene vet jo at det er Tor som er på vei forbi, han er sterk i voldsomhet han og, men det er bare for å markere seg, en smule oppmerksomhetssyk, den karen der.

Modemet vårt klarte han i alle fall ikke å få has på denne gang.

Kornsirkler, del 1

Det er ikke så mange år siden jeg første gang hørte om kornsirkler. Jeg ble veldig fascinert over dette merkelige fenomenet.
Noen hevder at dette bare er skapt av kreative mennesker med pågangsmot, planker og tau. En del av kornsirklene er beviselig laget på denne måten, MEN det er mye uforklarlig og mystisk med disse sirklene.

De oppstår gjerne på svært kort tid, ofte i løpet av natten. Det ene øyeblikket er jordet tomt, det neste er det en formasjon der, som historien om denne figuren under, som oppstod etter kl.17.15, da jordet var tomt, og før 18.00, da formasjonen ble oppdaget av samme person som hadde flydd over åkeren mindre enn en time før, og da var åkeren som nevnt uberørt.



De er stadig oftere usedvanlig avanserte, de er alltid perfekte, ikke skjeve eller misformede, de er alltid ferdige, man oppdager aldri mennesker i ferd med å lage de avanserte sirklene/formasjonene (selv om det selvsagt kan hende noen avsløres mens da lager en liten og enkel) det ligger aldri igjen planker og tau, man finner ikke fotspor eller andre ting som viser at mennesker har vært på ferde. De skapes i løpet av svært korte tidsrom, og som nevnt ofte om natten.

Kornet er lagt ned uten å være ødelagt, ofte i spesielle mønstre. Det har vært foretatt grundig forskning på kornet og jorden i sirklene, og det er flere interessante ting man har funnet ut om det:

Kornet er svært varmt i minuttene etter at de er laget, man tror mikrobølger kan være involvert i prosessen. Endringer i kornet tilsier at væsken inne i kornet har vært utsatt for intens oppvarming og er blitt til damp. Man har funnet krystallisering i leirpartikler i jorden under sirklene, som man normalt ikke finner i jordsmonn i overflaten, men kun fra sedimenter som har ligget under bergmasser i tusener av år og har vært utsatt for varme og trykk over lang tid.
Man har også funnet små kuleformede magnetiserte partikler av rent jern i jordsmonnet, formen tilsier at de har vært utsatt for varme over 1500 grader C.

90 % av prøvene fra kornsirkler viser denne type funn.

Man har forsket på om disse endringene kan oppstå i kornsirkler laget mekanisk (med planker og tau) men finner ikke disse endringene i denne type sirkler.

Man har også funnet at elektriske impulser er involvert i dannelsen av kornsirklene. Er kornet modent når sirkelen dannes viser det seg at korn fra disse sirklene har en vekstrate som er opptil fem ganger av vanlig korn. Er kornet umodent, vil kornfrøene derimot vokse dårlig, eller ikke i det hele tatt.



Forklaringene på fenomenet er flere, men bare teorier. De mest skeptiske hevder hardnakket at alt dette er skapt av kreative og fantasifulle luringer, mens andre mener det er noe utenomjordisk bak dette. Noen tror militæret tester ut nye metoder, noen mener det er naturfenomen, noen mener at Gaia er et slags tenkende vesen som skaper dette selv.
Ingen vet og ingen har bevist noe.

Jeg lånte nettopp en bok om kornsirkler på biblioteket, og det er mye mer med dette enn jeg visste fra før.

En ting er plasseringen av mange av sirklene. De forekommer svært ofte i noen fylker i England, i nærheten av steinsirkelen Stonehenge, og enda oftere i nærheten av den tidligere, og mye større steinsirkelen Avebury, som er fjernet, men hadde en diameter på 427 meter, og stammer fra oldtiden. Det er typisk i områder knyttet til religiøse kultuser man finner kornsirklene, også i andre land.

Kornsirklene er heller ikke noe nytt og moderne som noen påstår, det er beskrevet kornsirkler også i tidligere århundre, f.eks på 1600-tallet og mange ganger siden da, noen har faktisk teorier om at grunnen til plasseringen av Avebury og Stonehenge var at kornsirklene kan ha vært det først, at området ble valgt nettopp av den grunn.



Det er også beskrevet at det går noen slags energilinjer gjennom England, hvor det viser seg at to energilinjer slynger seg rundt hverandre, og rundt en slags akse, hvor svært mange av de gamle monumentene og kirkene i England er plassert. Noen tok på seg jobben å registrere energifeltene som utgjør disse energilinjene, og oppdaget da at det var to linjer, ikke en som tidligere trodd. Og linjene krysser hverandre på viktige punkter, som f.eks akkurat i Avebury.

Når det kommer til hvordan kornsirklene skapes, er det ofte vitneforklaringer om at man har sett lysende fenomener, som kuler, forut for sirkeldannelsene.

Denne filmen er litt utydelig, men man skimter lysende objekter over en åker, før man plutselig ser at det dannes et mønster i åkeren:



Selvsagt kan en slik film være svindel, men det er interessant å se, for det passer med diverse øyenvitneskildringer.

Jeg holder som nevnt på å lese en bok om dette, og er ennå ikke ferdig, så jeg kommer til å skrive mer om dette når jeg med tid og stunder har pløyd meg videre gjennom boken.

Ellers finner man flere bilder og mer informasjon på nettet, om man er interessert i å lære mer om dette.

Bildene er uansett et syn, hva man enn måtte mene om opprinnelsen..




Del 2 finner du her.

Del 3 finner du her.

Hva skjer i Iran, og hvorfor får vi ikke høre om det?

På utenlandske nettsider kan man lese om dramatikk i midtøsten som man merkelig nok ikke finner noe om i norske aviser.

Den 21. august skal reaktorene til Irans atomkraftverk startes opp, med russernes hjelp. Russerne hadde lovet at de skulle vente med oppstart, men har nå tydeligvis skiftet mening.
Er reaktorene først startet opp, kan man ikke lenger stanse dem utenfra, uten å risikere radioaktive utslipp som er til fare for menneskene i området. Derfor er det god grunn til å tro at noe snart vil gjøres for å hindre Iran fra å få i gang sitt atomkraftverk, som vil gi dem økte muligheter til å utvikle atomvåpen.

Den 1. august ble reaktoren truffet av tre droner, som man ennå ikke er sikker på hvor kom ifra. Og i dag skjøt Iran sannsynligvis ned ett av sine egne fly, det er nervøs stemning der nede nå, noe er på gang, Israel kan neppe sitte og se på at Iran kommer et skritt videre i sin jakt på atomvåpen.

Den dagen Iran får atomvåpen blir situasjonen i området enda mer spent og enda mer farlig, Iran har en mann ved makten man ikke på noen måte kan stole på, dette kan bli en selvmordsbombe man aldri før har sett maken til.

For Israel skal jo utslettes, det er det stor enighet om blant flere av landets naboland, men hvordan utslette Israel, uten også å ramme naboene?

Et land som steiner sine kvinner, er troende til hva som helst.

Mannfolk og hobbyer.

Mannfolk og hobbyer er noe for seg selv.
Jeg kom til å tenke på dette, igjen, da jeg så et bilde i avisen en dag, av en gjeng ornitologer, som hadde reist land og strand for å se en sjelden fugl. Bare menn, selvsagt. I de kretser melder man fra om man ser en fugl som strengt tatt er på villspor, altså egentlig ikke skal være der den er, og før dagen er omme, har man ivrige ornitologer fra hele landet trakkende rundt for å få et glimt av denne fuglen. Som selvsagt ofte er fløyet. Det er sikkert kvinner innen denne hobbyen og, men det er helt klart menn som dominerer.

Personlig har jeg erfaring med flere varianter av mannehobbyer. Hifi er en. Jeg husker ennå den forundringen jeg følte da jeg gikk på gymnaset, og en kompis en dag kom trekkende med et hifi-blad. Det var et blad altså, ikke en brosjyre, det var et lite sjokk for meg at noen var villige til å betale, ganske mange penger også, for et blad som kun skriver om høyttalere, forsterkere, cd- eller plate-spillere...og kabler. Vel, kanskje et par sider er satt av til plater og musikk og.

Men man får jo gratis brosjyrer om den slags! Vel, vel, alt hva jeg ikke ante da, om hifi-entusiastene.

For så ble jeg gift med en. Og da gikk det omsider opp for meg omfanget og innholdet i denne hobbyen. For uinnvidde fremstår den som virkelig sær. Man bruker relativt sett uhorvelig mange penger, på å kjøpe anlegg til å spille musikk på. Man kjøper selvsagt ikke «rack», man kjøper komponenter. Det vil si forsterkere, høyttalere, og for tiden vil vel mange tro det går i cd-spillere, men vinyl er ennå for mange det store innen denne hobbyen. Og kabler. En kabel er ikke bare en ledning, en kabel er noe man kan være villig til å betale tusenvis av kroner meteren for, om man hører forskjell eller ei fra den ene til den andre er en av mange ting man krangler om innen denne hobbyen, noe skal man jo også drive med. For det er uenighet om ALT!

Jeg har sette komponenter komme og gå, de skiftes gjerne ut flere ganger i året, og det er på mange interessante måter de har ankommet vårt hus, transportskadet, i bytte mot noe, i det hele tatt, denne hobbyen er mer spennende enn den kanskje kan virke som. Jeg har mange historier jeg kan fortelle om denne hobbyen, men det får vi ta en annen gang.

Men for oss andre er den fremdeles relativt uforståelig, det er lenge siden jeg sluttet å høre forskjell fra den ene utskiftingen til den neste, blir lyden bra nok er det godt nok for meg, men ALDRI, for en virkelig hifi-entusiast. Veien blir til mens man går, og en hifi-entusiast har ikke noe mål, det er turen som er den store opplevelsen. Innen denne hobbyen kan man nesten si at dette er en hobby utelukkende for menn, med noen få unntak som såkalt bekrefter regelen.

Så har man foto som hobby. Her er vel fordelingen mellom kjønnene mye jevnere, men mens kvinner oftest er opptatt av bildene og knipser i vei med det kameraet de har, er menn ofte opptatt av utstyret. Man sikler etter siste modell (kameramodell ja) og skifter ut objektiver. Så må man ha filter og stativ, og nye vesker, stadig vekk. Innimellom ligger man og kryper rundt i grøfter og knipser motiver ingen andre kan se, så naboene har noe å snakke om.

Når det kommer til båter, motorer, biler, motorsykler, traktorer, gravemaskiner og den slags har jeg heldigvis blitt forskånet for personlig innsikt i den syken. Men jeg registrer at dette også for mange er hobbyer som engasjerer mange menn, det er noe med tekniske ting som tydeligvis fenger, det er vel også denne interessen for tekniske ting som har gitt oss alle disse tingene, så man bør sikkert sette pris på denne interessen.

Litt rare er de jo, men ganske søte og, i sin barnslige iver over sine mange sære hobbyer.



Typisk "manne-kjekt-å ha-ting"

Vi begynner å bli en del jegere i huset.

For ikke så lenge siden skrev jeg om katten vår, som omsider fant ut av instinktene sine, og begynte å jakte på fugler. I dag kom hun hjem med nummer fire. Vi er måtelig begeistret for å si det sånn, det hadde ikke gjort noe om hun sluttet med dette. Men er man katt så er man katt.

Og hvem er vel jeg til å snakke, som for et par uker siden egenhendig og med selvprodusert felle, fanget 62 bananfluer, som møtte den sikre død?

Jeg er også blitt nødt til å avlive diverse flått i løpet av sesongen, selv om det vel strengt tatt ikke var jeg som fanget dem, det var nemlig også katten...

Men nå har vi fått enda en jeger i huset. Husets herre følte at han kunne ikke være dårligere, kanskje har katten også lært ham et triks eller to, så med katten med som velvillig støtte og hjelp, har han i kveld gått berserk i hagen, og rått og brutalt drept 127 brunsnegler.

Greit nok, det var ikke med jaktrifle, kamuflasjeutstyr, og rambofakter, men han er på gli...


Du gjør bare sånn...

Hjelp til de trengende?

En noe spesiell situasjon har oppstått. Det har vært en gigantisk flom i Pakistan, og millioner av mennesker er berørt og trenger hjelp. Men folk vil i liten grad bidra med penger til hjelpearbeidet.

Det første man hørte var at norskpakistanere ikke var spesielt engasjerte, for det var ikke deres slektninger som var berørt. Etterhvert har katastrofen øket på, og stadig flere mennesker trenger hjelp, men pengene strømmer ikke akkurat på, kan man si. Hverken i Norge eller i andre land.

Det er flere grunner til dette.
For det første er Pakistan et gjennomkorrupt land, 3 milliarder gitt til jordskjelvofrene i 2005 ble «omdisponert», hvor endte de tro? Befolkningen i utraderte landsbyer har fremdeles ikke noe sted å bo. Så hva skjer med penger man gir til denne katastrofen?

Landets president ventet i to uker før han besøkte flomofrene. Han ville heller reise til Europa, og var en tur innom sitt private slott i Frankrike. Etter eget utsagn var det for å samle inn penger, men det ser ut til at turen har hatt motsatt effekt.

Pakistan er utsatt for ekstremister, man ønsker selvsagt ikke at de skal ta over landet, samtidig ser man at landets egen regjering koker ihop med ekstremistene, sånt slår tilbake på en selv og ens troverdighet.

Landets egne myndigheter er ikke til å stole på, man kan ikke la hjelp gå gjennom dem, for hvem vet hvor hjelpen da havner.

Og om man trenger hjelp, bør man kanskje legge vekk noen prinsipper og gjøre det man selv kan for å overleve, men ikke i Pakistan:

«Et stort problem i flyktningleiren, som er befolket av pashtunere, er at kvinnene ikke har noe sted skjule seg, slik pashtunernes kultur og religion tilsier at de skal. Dette gjør at mange av kvinnene hele dagen sitter inne i telt de har fått utdelt av hjelpearbeiderne. Dette går igjen utover barna, som kvinnene har ansvaret for. Temperaturen i teltene kan på dagtid bli meget høy, ifølge Rasmusson. I forbindelse med ramadan kan de heller ikke spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang.» (fra document.no)

Ikke bare stenger man kvinnene inne, når de strengt tatt kunne gjort nytte for seg, og trukket litt frisk luft utendørs, man skal heller ikke spise eller drikke. Det viser hvor absurd og katastrofal situasjonen blir når man ikke tenker selv, men holder seg til meningsløse og helsefarlige religiøse prinsipper. Er det viktigste å overleve i en krisesituasjon, eller er det viktigste å følge reglene til en mann som levde på 600-tallet? Hvilken gud er det som prioriterer at folk skal sulte, i en situasjon de trenger alle de kreftene de kan få for å overleve og redde seg selv og sine barn?

Når religionen er viktigere enn å overleve har det bikket over, og vel så det.

Mange bruker som forklaring på alt som skjer at det er Allahs vilje, noe som fratar en selv alt ansvar for å gjøre noe med situasjonen, slik tankegang er ekstra farlig i en situasjon hvor man faktisk må kjempe for å redde sitt eget og sine barns liv.

Leser man kommentarer på nettet så ser man at det er en viss motvilje mot pakistanere blant mange nordmenn. Kommentarene går på penger som er lurt unna den norske stat og smuglet ut av landet, kriminalitet, terror har i svært mange tilfeller tilknytting til Pakistan, og mange har ikke glemt at flagget vårt ble brent og trampet på, av mennesker som setter en tegning høyere enn menneskeliv. Det frister ikke å hjelpe mennesker som truer med å drepe deg, tenker tydeligvis mange. Mennesker som en dag ser ned på en, forventer neste dag at man skal trå til og hjelpe

De største bidragsyterne så langt er store og lille satan; Storbritannia og USA. Merkelig nok er det ikke først og fremst andre muslimske land som står og tripper i iver etter å gi, dekningen av katastrofen er liten i muslimske land, og hjelpen likeså.

Ikke nok med det, Taliban og jihadistene vil at Pakistan skal avslå hjelp fra vesten, de vil selv være den eneste gode hjelper for å sikre seg folkets sympati, for de ønsker å styrte den sittende regjeringen, og bruker de midlene de mener er nødvendige, som å la millioner av mennesker lide.
Det er vel i Talibans ånd det ja.

Når mennesker er i livsnød bør man hjelpe uansett. Det var ikke de pakistanske barna som brant våre flagg, de er uskyldige i denne situasjonen. Det var ikke alle de andre pakistanerne heller. At en del er skeptiske til pakistanere har nok en sammenheng med at vi har en del negative erfaringer tilknyttet Pakistan som vi ikke har med andre land, som Haiti.
Det var stor vilje til å hjelpe menneskene der, til tross for at det er mye å kritisere på Haiti også. Jeg så for eksempel et interessant innslag på 60 minutes, hvor de omtalte det som kalles Restavek-barn, som er tillatt av myndighetene og svært utbredt. Det er regelrett slavehandel med egne barn, barna plasseres bort til andre familier, hvor de må jobbe under elendige forhold, og ofte blir utsatt for mishandling og misbruk.

Så får vi håpe at pengene som samles inn, og hjelpen som sendes, faktisk kommer frem til de som trenger den mest, denne gang. For som så ofte ellers er det kvinnene og de uskyldige barna som er de største taperne, og de som må stå sist i køen.

Sølv til Sverige.

Vårt naboland Sverige tar sølv, i en konkurranse som virkelig ikke bringer noe heder og ære.
Sverige havner på andreplass i hele verden i antall anmeldte voldtekter !
Andreplass i verden, med Lesotho på første. (selvsagt i forhold til innbyggertall)

Jeg har tidligere skrevet om hvor ille det er i Sverige, nå er det blitt enda verre.
Denne sommeren har antallet voldtekter i Sverige øket med 25 prosent, og med over 50 prosent for voldtekt mot barn.

Og man ror for harde livet. Teoriene er fantasifulle til det absurde:
Det har vært en fin sommer. Det må være grunnen. Det var en fin sommer i fjor og, den samme begrunnelsen for de DA historisk høye voldtektstallene ble brukt også den gang. Hva er det med svensker, tåler de ikke sol?
En annen original teori er at svenske kvinner i større grad enn andre anmelder voldtekter, samtidig som man påpeker at mørketallene er store, og antagelig blir 80-90% aldri anmeldt.
Og så drar man fram påstanden om at man drikker mer om sommeren, noe som gjør en mer utsatt. Eller klamrer seg til halmstrå angående definisjonen av voldtekt, som på ingen måtte reduserer den forferdelige sannheten.

Er det noen grunn til å tro at den prosentmessige andelen som anmelder voldtekt i Sverige er større enn andre steder? Selvsagt ikke. I så fall må dette begrunnes, ikke bare antas.
Og drikkes det så utrolig mye mer i Sverige enn i Danmark og Norge? Nei neppe, også den forklaringen er på særdeles tynn og totalt utroverdig is.

Antall voldtekter mot barn har steget med 53 prosent, til 294 i løpet av to sommermåneder.
5 hver dag!
SÅ mange voldtekter mot barn vipper ikke svenske journalister av pinnen, de bare konstaterer tørt, at slik er det. Intet ramaskrik. Intet krav om at her må noe gjøres.
For mot været kjemper man som kjent forgjeves.

Så da så.

Men det er selvsagt ikke været som er årsaken. Den sannsynlige grunnen er den man aldri snakker om i Sverige, for den kjemper man med alle tilgjengelige krefter for å tildekke. Sveriges drøm om det multikulturelle samfunn er blitt til marerittetet. Men det hjelper ikke å knipe seg i armen. Dette kan man ikke bare våkne fra. Først må det våknes, så må det handles.

Mens tallene i Sverige stiger, 1091 voldtekter i løpet av to sommermåneder, så synker de i Danmark.
Så langt i hele år er tallet for antall anmeldte voldtekter der 189. De første 6 månedene i år i Sverige er tallet på anmeldte seksualforbrytelser ca 8460. Så kan man gange opp for mørketallene.

Sverige og Danmark, våre to nærmeste naboland, kulturelt og på alle måter svært like vårt land, hva er skillet her?

Først og fremst innvandringspolitikken, og måten man omtaler kriminalitet begått av innvandrere på.

I Sverige tier man om gjerningsmennenes bakgrunn, man advarer ikke effektivt mot overgrep, selv om sjansen i Sverige er mye større for å bli utsatt for noe. I Danmark har man for det første strammet kraftig inn på innvandringspolitikken, dessuten advarer man kvinner, og kommer med råd om hvordan de bedre kan beskytte seg selv og andre mot overgrep. Og politikere og media er ikke blitt enige om å skjule sannheten for befolkningen, som de gjør i Sverige.

Statistikk legges ikke frem for å vise hvem som voldtar svenske kvinner ( for det er nesten utelukkende etnisk svenske, og svært unge kvinner som voldtas, også som nevnt en stor del barn)

Og volden er så rå, når den begås mot de aller svakeste, som saken her i Norge om banden som gikk etter eldre, og brukte uforholdsmessig grov vold mot forsvarsløse personer. Barn og eldre er lette å ta, det er så ufattelig provoserende, tragisk, respektløst, æreløst og umenneskelig.

En jurist tok for seg en av de svenske landsrettene, og kom der fram til at 85 % av voldtektsforbryterne var av utenlandsk opprinnelse.

I Norge er det flere år på rad nesten utelukkende gjerningsmenn med utenlandsk bakgrunn som har stått for overfallsvoldtekter, i Oslo spesielt. I Sverige er det mange flere personer av utenlandsk opprinnelse, er det noen grunn som helst til å tro at ikke det også der er noen av disse som er årsak til de utrolig høye voldtektstallene, selv om myndigheten nekter å legge frem tallene?

Nei det er ikke det.
Men om svenske myndigheter mener at denne antagelsen er feil, må de gjerne legge frem de korrekte tallene. Det hadde vært det ærligste å gjøre, så ikke noen mistenkes uriktig.

Nå mistenker man jo hele Sverige for å være riv ruskende gal.

Sverige ofrer sine kvinner og sine barn, multikulturen er tydeligvis mer verdt.

Heller sveve videre på en rosa sky med hodet i en boble, enn å sørge for at ens egne og andres døtre beskyttes mot overgrep de kanskje kommer til å slite med resten av livet. Om de overlever.

Personlig er Sverige nå på listen over land jeg ikke ønsker å reise til mer.
Det er rett og slett ikke verdt å ta sjansen, dessuten ønsker jeg å boikotte land som ikke tar seg av sine borgere på en mer ansvarlig måte enn dette.

Det finnes andre og mer trivelige reisemål.

Et nytt og bedre liv.. kanskje?

Da har jeg begynt et nytt og bedre liv.

Nei, jeg skal ikke slutte å si akkurat hva jeg mener om fanatiske og ondsinnede ekstremister og ideologier. Jeg skal ikke bli politisk korrekt og hylle norske medier og norske politikere. Sorry.

Jeg skal bare begynne å spise litt annerledes.

Etter det tidligere omtalte foredraget om fett og omega, ble jeg omsider såpass inspirert, at mine planer (som har vært planer lenge, men ennå ikke var satt ut i live) om et bedre liv endelig ble påbegynt.

Så nå er det karbohydratene som skal kuttes.

Man kan spise fisk, kjøtt, de fleste grønnsaker, egg, en del meieriprodukter, en del fett, men ikke brød, poteter, pasta, ris og ting med sukker. Lettbrus og lettprodukter skal man definitivt holde seg unna.

Hjelp, hvordan skal dette gå.

I følge Atkins, bør man begynne under 20 karbohydrater om dagen, da kommer man i noe som heter ketose. Da begynner kroppen å tære på opplagret fett, siden den ikke blir tilført karbohydrater. Man kan altså spise seg god og mett, på kjøtt og fett, ost, grønnsaker og mye annet, og skal samtidig kunne gå effektivt ned i vekt, og få en sunnere kropp på denne måten. Man får stabilt blodsukker og mindre insulinproduksjon, som er bra for kroppen. Grunnen til mye av dagens helseproblemer er insulin som kroppen må produsere fordi vi spiser for mye dårlige karbohydrater.

Fedon Lindberg har en litt annen teori. Han er veldig opptatt av glykemisk indeks, som er en gradering av forskjellige karbohydrater etter hvor hurtig de taes opp i kroppen. Han er ikke så begeistret for mye fett, og tillater en del karbohydrater.

Foreløbig har jeg satset på Atkins varianten. Jeg spiser omtrent ikke karbohydrater, ellers går det i kjøtt, fisk, oliven( som jeg ikke liker, men som jeg kjenner noen som har spist til de begynte å like det), avokado, egg, ost, rømme, smør, selvlaget lav-karbo-brød, tomater, brokkoli, salat og diverse grønnsaker (men ikke gulerøtter og noen få andre som ikke er «lov». Frukt kan man heller ikke spise noe særlig om man skal være i ketose, da det inneholder for mye karbohydrater.) I tillegg tar jeg Omega-3 tabletter, nattlysolje, vitaminer og mineraler (samlet i en felles tablett)

Det er verdt et forsøk. Er det noen som legger på seg av karbohydrater så er det nok meg. Som jeg tidligere har nevnt klarte jeg å legge på meg et helt års hardt og møysommelig arbeid med trim og sunt kosthold bare på en liten jul. Da mistet jeg liksom piffen.

Colaelsker som jeg er blir ikke dette helt lett, men nå har jeg bestemt meg, så da skal jeg prøve.

Har holdt på i fire dager nå, det går fint så langt, litt trøtt første dagen, men det er bra nå. Jeg spiser meg god og mett ca 4 ganger daglig, og allerede første dagen syntes jeg magen var litt mindre. Ikke det at jeg tror man tar av så raskt, men man blir kanskje litt mindre oppblåst av dette.

Så får vi se hva som skjer. Mange skryter av denne dietten, eller livsformen må man vel kalle det, for de som lever på dette i årevis og er svært fornøyde med det.

Bedre helse er hovedpoenget, ikke bare å ta av noen kilo!



Hm, ser ganske lovlig ut dette..

Er det sånn vi vil ha det?

Storbritannia og Sverige er to av de landene i Europa som har ført den mest hemningsløse innvandringspolitikken. Åpne dører og åpne armer kan være vel og bra, men man bør vite hva man holder på med når man styrer et land. Når problemene tårner seg opp, strømmen bare øker og øker, volden og kriminaliteten når nye høyder, er det kanskje på tide å sette på bremsene og revurdere sin politikk.

Men nei.
De har mistet kontrollen, og innfunnet seg med situasjonen.

Det er en ærlig sak å gjøre feil, men det er ikke en ærlig sak å oppdage feilen, og så gjøre det man kan for å skjule den, uten en gang å prøve å rette opp i grunnen til problemene.

I Sverige leder politikerne, med støtte fra media, folket bak lyset.
De driver rett og slett bevisste løgnkampanjer for at folket ikke skal oppdage sannheten.

Document.no:
«Svenske medier driver en systematisk og aktiv politikk for å anonymisere gjerningsmannen når det er en utlending, spesielt ikke-europeisk, mens svensker gjerne henges ut med navn før saken kommer opp. Mediene går til og med så langt at de skriver "svensker" og lager tegninger av svensker når det er en "utlending".

En ung svensk politimann som har jobbet to år som ordenspoliti sier dette:

«Flera gånger i veckan åker jag hem till våra äldre och svaga som blivit utsatta för smutsiga åldringsbrott (där någon tränger sig in i lägenheten och lurar/misshandlar den gamla tills de får alla värdesakerna) och ber om ett signalement på vem som begått detta hemska övergrepp. Varje gång beskrivs gärningsmannen som invandrare från en speciell folkgrupp. Inte en enda gång under hela min poliskarriär har jag fått gärningsmännen beskriven som Svensk.

Det samma gäller de tusentals personrånen där vår barn och svaga blir hotade och rånade på gator och torg, 95 procent av de hundratals gärningsmän jag fått beskrivna för mig anges av den utsatte vara invandrare.

Det är enkelt att slänga sig med ord som personrån och sen inte reflektera vad det faktiskt innebär. För mig och mina kollegor är det tydligt men jag ska försöka förklara. Dessa smutsiga brott begås nästan uteslutande av invandrare. Det karaktäriseras av en total avsaknad för respekt för mänskligt liv. Jag sitter mitt emot en gammal människa med skräcken i ögonen efter att ha blivit attackerad i sitt eget hem – den enda trygga vrå de hade kvar. Full med blåmärken och vittnandes om de knivhot de just fått utstå och den förnedring de känt när de inte kunnat freda sig.»

Etter et halvt år ute i felten tok politimannen opp saken med sine eldre kolleger. Han var sjokkert. Det bildet han så stemte ikke med det han hadde fått høre på politiskolen og det medier og politiker formidlet.
- Men slik er den nakne sannheten. Dette er virkeligheten, kunne kollegene bekrefte.

Personlig sikkerhet er blitt et stort problem for politiet. Spesielt kvinner blir dårlig behandlet av innvandrerungdommen. De kalles "snuthorer" og man agriper dem fysisk og forsøker å ta fra dem tjenestevåpen. Det er bare "innvandrerungdom" som angriper politiet. Det kan selv ikke mediene skjule, men det blir ikke kommentert. Hvorfor angriper ikke svenske ungdommer politiet?»

I Danmark blir politiet overfalt og jaget fra innvandrertette bydeler.

Og i Storbritannia lokker og truer pakistanske gjenger svært unge hvite jenter til misbruk og prostitusjon. Jenter ned i 13-14 års-alderen er deres ofre, bare i Blackburn har 385 jenter fått politibeskyttelse de siste to årene.
Dette er den rasismen man ikke snakker om. At hvite jenter er utsatt for rasisme er noe som ikke eksisterer i hodet til multikulturistene, derfor er det per definisjon ikke-eksisterende, og skal ikke belyses eller kritiseres.


(En sak som omtales på nettet er så ille at man nekter å tro den kan være sann: En mann hevdet overfor en annen at han hadde malt opp kroppen til en ung jente han hadde misbrukt og drept, en jente som forsvant og som aldri ble funnet igjen.)

Voldsmennene går etter de aller svakeste, helt uten skrupler og moralske betenkeligheter. De går etter mennesker som i deres øyne er uten verdi. Gamle forsvarsløse mennesker og unge hvite jenter som ikke har vett eller mulighet til å skjønne hva de er på vei inn i er det som ofres, fordi noen har en drøm om et samfunn hvor alle kulturer skal leve side om side, uansett hvor voldsforherligende og rasistiske de måtte være, og hvor alt er like bra.

Da blir også dette bra. Da er det å slå ned gamle damer for å stjele det lille de har, eller å ødelegge unge jenter for livet, bra. For dette er prisen vi betaler for «det nye VI», og det skal man ta imot med åpne armer uten å mukke, og uten å nevne det man måtte mene er uheldige konsekvenser. Mener man det er uheldige konsekvenser er man rasist, fremmedfiendtlig, og mest sannsynlig også islamofob.
Så da så.
Det vil man jo ikke være, så da er det vel best å tie, så mesterne i hersketeknikk kan gå av med seieren atter en gang.

Man vet hva man har i vente når man lever i et land med omtrent samme politikk, selv om man enn så lenge ligger noen år etter.

Edit:
Og nå skjer det her og.

Man blir kvalm ja.

Men hva hjelper det å bare bli kvalm og ikke gjøre noe? Hva hjelper det å stemme på den samme gjengen som har ledet oss inn i dette, også ved neste valg?
Det eneste som hjelper er å holde seg informert, organisere seg, reise seg og skrike ut.

De klarte det med tanke på høyspentledningen i Hardanger.

Denne kampen er mye viktigere.
Så hvor er alle?

Evas enkle eplepai

Evas enkle og GODE eplepai skulle det stått, men så brøt det litt med det fine bokstavrimet.. ;-)

Denne kaken er eplekaken for de som ikke liker eplekake, og for de som elsker det!
Personlig er jeg ikke så glad i eplekake, men denne liker jeg.
Den er utrolig enkel å lage, dette klarer alle.

Jeg var nylig hos mine foreldre og skulle bake kake, men hadde ikke med meg oppskriften, så for å ikke komme i den håpløse situasjonen en gang til (måtte ringe til Eva for hjelp)legger jeg den ut her, så jeg selv og alle andre kan ha glede av den.

Bruk en paiform med diameter ca 30 cm, elller en annen litt stor ildfast form.

5 epler skrelles og deles i litt små biter og fordeles utover bunnen i usmurt form.
Dryss kanel og sukker over eplene (i følge oppskriften 1 dl sukker, men det kan bli litt mye, så hell over det du føler dekker passelig)

Deigen: (litt modifisert av meg da den egentlig skulle vært 2 dl sukker og 2 dl mel, men det ble veeeldig søtt)

4 dl hvetemel
1,5-2 dl sukker
1 ts bakepulver
1-2 egg

Bland sammen til passelig konsistens, dvs av deigen blir en fast klump. Prøv først med ett egg, ta i ett til om det blir for tørt.

Fordel deigen så godt du kan ut over eplebitene.

Smelt 75 gram smør og hell over deigen.

Sett formen i ovnen på 175 grader i ca en halv time.

Da blir forhåpentligvis resultatet noe sånt som dette:




Fotograf: min mann, da jeg ikke hadde med meg kameraet, hans følte for å ta kakebilde på denne måten, og det ble jo ganske bra.

Den evinnelige burkadebatten.

Jeg skjønner rett og slett ikke at det er noe å diskutere, om man skal tillate tildekking av ansikter i det offentlige rom. Det bør være forbudt, uansett begrunnelse, selvsagt med unntak av bruk av motorsykkelhjelm, mens man er i fart.

Man bruker den meningsløse begrunnelse for å ikke ønske å forby burka og niqab, at det er en menneskerettighet å kle seg som man ønsker.

Vel, om jeg skulle få et sterkt ønske å gå i banken med finlandshette en dag, antar jeg at mine menneskerettigheter rakst ville bli krenket. Om jeg ville ønsket å gå naken på shopping, tror jeg nok også at noen ville grepet inn og satt en stopper for de planene ganske effektivt.

Det er uholdbart at noen skal kunne gå rundt i blant andre mennesker med ansiktet sitt kamuflert eller maskert. Det er kanskje et valg for den personen det gjelder, selv om det for de aller fleste er en manns krav og tvang som tvinger plagg som burka og niqab på disse kvinnene, men hva med mine rettigheter til å kunne se hvem jeg har rundt meg, hva med min trygghet? Det er ikke mitt valg å omgåes mennesker jeg ikke kan se.

Om jeg skulle bli ranet eller overfalt på gaten av en person i burka, hvordan i alle dager skal jeg kunne gi en brukbar beskrivelse overfor politiet? Og om en etterlyst kriminell trer på seg burka og vandrer rundt i byen, hvordan kan politiet få fatt i personen, når han kan gjemme sin identitet så effektivt?

Nå kan man lese at det er begått ran i Frankrike av en person iført burka. Selvsagt måtte dette skje, det har jo også skjedd før, og selvsagt vil det skje igjen, når man på denne måten faktisk har lov til å gjemme seg vekk for vitner og andres blikk.

Snart trer forbud mot burka og niqab i kraft i Frankrike, sunn fornuft tilsier at det blir forbudt i alle siviliserte land, hvor kvinner er likestilte og ikke skal måtte gjemmes bort som vandrende telt, for å hindre å bli beglodd av fremmede menn, fordi hun er en annen og sjalu manns eiendel. For det er dette som faktisk er tanken bak dette plagget.

Begrunnelsen til burka er syk, og det er ingen grunn «what so ever» til å utvise noen som helst respekt for dette skrekkelige, kvinneundertrykkende og krenkende plagget.

Hvem kjemper for de som ikke selv velger å gå i dette plagget sin frihet til å slippe, når så mange er så opptatt med å kjempe for rettighetene til de få som kanskje går med plagget av egen vilje?

Noen fås rett til selvvalgt undertrykkelse skal ikke overgå alle andre borgeres rett til trygghet, så gal kan da ikke verden være?



Blått tøy i vinden, og ikke tvunget ned over et kvinnehode.

Vi har fått en jeger i huset.

Nei, det er ikke mannen i huset som har kommet i panikkalderen, gått til innkjøp av våpen, og er begynt å springe rundt i skogen på jakt etter de søte små harepusene, de spretne hjortene, eller skogens konge. (som strengt tatt ikke finnes på disse trakter, men en ku duger vel kanskje?) Det er heller ikke husets frue det har rablet totalt for.. man dreper da ikke dyr for gøy heller! Nei det er pus som plutselig har våknet og oppdaget jaktinstinktet sitt.

Hun er to år nå, og vi har stort sett vært spart for kjekke gaver som halvdøde mus, og mishandlede småfugler. Greit nok, hun kom en gang hjem med en (antagelig selvdød) rotte, som hun stolt og kry bar helt inn på kjøkkenet, og antagelig følte at hun ga et viktig bidrag til husholdningens matlager.

Men her en dag stod plutselig pus og kikket inn vinduet ved inngangsdøren med en død fugl i munnen. Skrekk og gru hva gjør man da?

Hun la omsider ned fuglen, et skrekkelig øyeblikk fryktet jeg at den satt fast i munnen på henne, og vi fikk sluppet inn katten uten fugl, og mens noen avledet henne fikk jeg lurt den døde fuglen unna. For ikke ønsket vi å skryte av henne for den flotte gaven hun tross alt (fra en katts synspunkt) brakte til oss, og ikke ville vi kjefte på henne heller, det var jo faktisk en gave, og det ville være fryktelig uhøflig overfor den stolte jeger.

Vi håpet at dette bare var et lite uhell, kanskje fant hun en halvdød fugl, jo vi antok at det måtte være sånn.

Helt til neste dag, da en skrikende pus ble sluppet inn.... med en ny død fugl i munnen. Denne gangen bar hun den helt inn, og det oppstod lettere panikk hos eieren av rommet som ble forært den fine gaven.

Akk og ve, vi fikk da fjernet også denne fuglen, den endte samme sted som den første, i bosset så hun ikke skulle få tak i de igjen.

Seinere leste vi i katteboken at spesielt steriliserte hunkatter har for vane å komme til sine eiere (som hun ser på som sine barn og elendige jegere som trenger kvalifisert hjelp til å lære å jakte) for å vise oss hvordan dette skal gjøres..

Så hun er altså læreren, og vi er elevene.

Måtte aldri den dagen komme at jeg springer rundt i hagen med en død fugl i munnen!


Ser DU nokken fugler eller??

Ord og uttrykk man ikke helt forstår II

I serien «Ord og uttrykk man ikke helt forstår» kommer omsider del 2.

Det er tid for blåbærplukking, for de som gidder. Jeg giddet i fjor, i år er jeg liksom ikke kommet helt i sving ennå, og nå har vel kanskje noen andre vært og tømt tuene, jeg får vel med tid og stunder ta en kikk og se etter.

Men hva er bakgrunnen for uttrykket «Bare blåbær»? Enkelt, skal det liksom bety.
Men blåbær er på ingen måte «bare». De er et slit å skaffe, spør dere meg.
Først må man gå krumbøyd rundt i skogen, og plukke de ganske små bærene, med fare for hoggormangrep, for ikke snakke om myggen, eller knotten som man sier her vest, som bare elsker å være med på blåbærplukking. I fjor virret jeg rundt med et myggnett trædd ned over hodet, med nykjøpt blåbærplukker. Blåbær ble det jo, men det var jammen ikke «bare blåbær» å komme hjem med 1 kilo blåbær og 2,3 kilo blad, kongler og annet udefinerbart skogrusk som måtte sorteres vekk. Og for ikke å snakke om de bitte små stilkene som har en tendens til å fremdeles henge fast på blåbæret, og som i alle fall jeg ikke synes smaker spesielt godt.

Nei gi meg en jordbæråker eller en bringebærbusk, eller et epletre, da kan man snakke om «bare».

Kattevask - En sjuskete liten vask.

Vel, vel, jeg har katt, og er det noen som vasker seg grundig, så er det katten. Flere ganger daglig, fra topp til tå, er den i gang med stell og puss. Når ser man en skitten eller illeluktende katt?
Nei det må være en kattehatende hundeeier som har funnet på dette idiotiske uttrykket... for hunder de vasker seg jo...aldri!

Å sitte med skjegget i postkassen - Å sitte der igjen som taper, eller å ha blitt lurt, bli til spott og spe for sin udugelighet.

Skjegg i postkasse, det klinger liksom ingen logiske bjeller i mitt hode hva som kan være bakgrunnen til dette uttrykket. Er det bare menn med skjegg som opplever dette, er de så ivrige etter å få post at de stikker hele hodet ned i postkassen for å se om det er noe der, med det resultatet at skjegget setter seg fast i noe? Og hvorfor sitter de?

Komplett uforståelig opphav her spør dere meg.

Få så hatten passer - Bli utskjelt.
Om hatten ikke passer i utgangspunktet har man vært en smule uheldig med hattekjøpet, men om den er for stor eller for liten sies det intet om.
Hva man får kommer heller ikke klart frem. Kjeft, juling? Får man en lusing, så man hovner opp i hodet så den litt for store hatten endelig passer, eller er det håret som rives av i feiden, så det blir litt mindre som skal inn i hatten? Vanskelig å si, uforståelig dette og.

Smake sin egen medisin - Få som fortjent, i negativ betydning.
Tja, medisin man selv har laget vet man jo hva inneholder, og hvem vil vel lage dårlig medisin til seg selv?

Dyreuttrykk er ganske vanlig, som:
Bjørnetjeneste - Hjelp som virker mot sin hensikt.
Stakkars bjørner, hva galt har de gjort for å beskyldes for dette, de tusler stort sett rundt i skogen på jakt etter bær.

Griseflaks - Er grisen et spesielt heldig dyr? Lukter vondt, og ender ofte opp som koteletter, sånn passelig heldig vil nå jeg si.

Glad laks - Har aldri snakket med en laks, kanskje er de glade, hva vet jeg?

Frisk som en fisk - Med tanke på hvor de vanligvis befinner seg, det er både vått og kaldt der, vil jeg tror at også fisker kan bli syke, jeg har dessuten hatt akvarium, og sett litt av hvert av fiskesykdommer, så dette er også et meningsløst uttrykk i mine ører.

Ta seg vann over hodet - Ta på seg for mye.
Som gammel bergenser er man vant til vann over hodet, men dette ordner seg stort sett helt uten at man trenger å gjøre noe aktivt for å fremprovosere det, er nå min erfaring.

Alle gode ting er tre - Tja er de det? Tre er ofte en for mye mener nå jeg, tre venninner blir ofte bare krangel og bråk, og det er vel en grunn til at folk flest foretrekker å holde sammen som par?

Gikk rett vest - Ble fullstendig fiasko.
Hallo?
Og hvem kom så på dette? Noen på Østlandet kanskje?

Vil tro det ja.



Katt i vask. Mulig opphavet til kattevask rett og slett er en feiltolking..?

Omega er ikke bare bare.

Jeg så et svært interessant foredrag i dag på youtube angående fett og forholdet mellom omega 6 og omega 3.

Du kan selv se det her om du ønsker, det er i 5 deler totalt, de andre finner du på youtube.




Jeg tok noen notater av de viktigste punktene, dette er hva Jens Veiersted påstår:

-Mettet fett: IKKE farlig, det er helt nøytralt i kroppen og gjør ikke noe galt. Mettet fett er hardt, eksempel på mettet fett er kokosfett. Det kan man utmerket godt spise, men ikke sammen med veldig mye karbohydrater.
-Enumettet fett: Eksempel på dette er olivenolje, flytende stort sett.
-Flerumettet fett: Ikke så bra, ikke spis mer enn 5 % av dette. Harskner lett. Men en viss mengde er vi avhengig av.
-Transfett er en gift man bør holde seg unna.

Vitaminer må ha fett for å taes opp i kroppen, grønnsaker skal spises rå eller kokte, men du må ALLTID ha fett i grønnsaker for å sørge for opptak av vitaminer. Mange vitaminer er fettløselige og opptas ikke i kroppen uten tilførsel av fett.

Uten mettet fett i kosten tar ikke kroppen opp kalsium i bein.
Vi spiser alt for mye omega 6.

Forholdet mellom omega 6 og omega 3 som vi spiser ligger ofte på 10 : 1, opp til 50 : 1, optimalt bør det ligge mellom 2-4:1.

Essensielle fettsyrer er fettsyrer som kroppen ikke kan lage selv. De må altså tilføres fra maten.
Kroppen kan selv lage omega 9 (det som finnes i olivenolje), men omega 6 og omega 3 må tilføres.

Omega 3 finnes som DHA (viktig for utviklingen av hjernen, gravide bør ta dette siste 3 mnd. av svangerskapet, og bør gies til barn de første 2 år) og EPA.
Omega 3 er fiskeoljer eller planteoljer, DHA og EPA finnes i fiskeoljer, fra planteolje må kroppen selv danne det.

GLA, nattlysolje er en omega 6 olje, men med litt spesielle egenskaper, så den kan det være lurt å ta tilskudd av.

Arakidonsyre er en omega 6 flerumettet fettsyre som finnes i kjøtt og egg.

Mangelen på essesielle fettsyrer er den viktigste årsaken til en del plager.

Omega 3 mangel er vanlig, men man kan i noen tilfeller også oppleve mangel på omega 6, f.eks om man fjerner all form for «junk food».

Omega 3 er viktig for diabetikere, mens omega 6 ikke er så bra for dem. Omega 6 øker risiko for hjerte/kar sykdommer.

En kurve viser klart sammenheng mellom forholdet mellom omega 3 og omega 6, og hjertekarsykdom.

30% omega 3 og 70% omega 6 ga liten sjanse, men forholdet 80% omega 6 og 20 % omega 3 ga stor sjanse.


Insulin og betennelse er forklaring på hjertesykdom, og betennelse fremmes av feile fettsyrer i kroppen. Dette har ingenting med kolesterol å gjøre.

Eikosanoider er kroppens superhormoner.
Noen av disse er under omega 6 og er betennelsesdempende (serie 1), andre er også under omega 6, og er betennelsesfremmende (serie 2). 1 er altså bra, mens 2 er ikke bra, medisiner som aspirin ødelegger begge. Man klarer altså ikke å fjerne bare de uheldige uten også å ødelegge de gode.

EPA (som er omega 3) er også svakt betennelsesdempende, tar man litt DHA (omega 3) sammen med litt aspirin får man en passelig betennelsesdempende effekt, men viktig med ikke for mye aspirin.

Man bør teste innholdet av de to omega-typene i kroppen, og gi tilskudd av manglende olje for å få riktig balanse.

For å hjelpe på de betennelsesdempende eikosanoidene kan man tilføre C- og E-vitamin, curcumin (gurkemeie) zink og selen.

Eikosanoider fra DGLA gir PGE1 som er betennelsesdempende og utvider blodårene og reduserer dannelsen av blodpropp. Dette blokkeres av inntak av melk og hvete.

De «gode» eikosanoidene er betennelsesdempende osv. De motvirker klebrig blod, utvider blodårene, reduserer betennelse, smerte, celledeling, stimulerer immunforsvaret, stimulerer hjernefunksjon.
De «dårlige» eikosanoidene gjør akkurat det motsatte. Men noen av disse egenskapene er selvsagt også viktige, som at blod levrer når man skjærer seg. Eikosanoidene virker lokalt, så blodet vil ikke levre seg i hele kroppen, om man får en skade.
De dårlige eikosanoidene virker som hjernen vår gjør når den blir stresset.

En stresset mor under svangerskapet vil stimulere vekst av muskler, og den bevisste hjerne og indre organer blir ikke utviklet som de skal.

Lavkarbo kosthold gir mer gode eikosanoider.

Alle sykdommer med betennelsessymptomer bør sjekkes for forholdet mellom omega 6 og omega 3.

Hvis vi får mye linolsyre (omega 6) og tar godt med omega 3 vil man få betennelsesdempende effekt om man tilfører nattlysolje.

God balanse:
-Unngå alt herdet fett (hydrogenert) og transfett (det man har erstattet herdet fett med da det er blitt forbudt)
-Unngå vegetabilsk fett.
-Bruk smør, helst økologisk.
-Bruk litt linfrø/olje i salatdressinger.
-Koksfett og kokosmelk er bra!
-Lever og rogn er bra.
-Spis egg, gjerne hver dag.
-Ta tilskudd av omega 3.

Forholdet mellom omega 6 og omega 3 bør optimalt ligge mellom 1,5 til 3 og bør være under 5.
HDL, det gode kolesterolet kan sjekkes hos legen og bør ligge under 2, optimalt under 1.

Kilder til EFA: Linfrøolje, litt i raps og litt i valnøtt.

Oksefett inneholder 43% enumettet fett, svinefett inneholder 44% enumettet og 10% flerumettet fett, omtrent som olivenolje.

Dette er hva jeg fikk med meg av foredraget, noe å tenke på, det er ikke dette myndighetene forteller oss. Kanskje noe rotet formulert, så jeg anbefaler å se gjennom filmene selv for mer utfyllende info.

Poenget er i alle fall forholdet mellom omega 6 og omega 3, dette påvirker mer enn man skulle tro.

Her er litt info fra foredraget.

Plutselig nye venner.

Jeg har en svært hjelpsom mann.

I dag skulle han bare ned på butikken for å kjøpe noen småting, men det gikk vinter og vår, før han omsider kom igjen.

Han hadde nemlig truffet på en ire i nød. Iren hadde problemer med motoren på båten sin, og fikk ikke tak i reservedeler i butikken. Dette måtte det ordnes opp i mente min mann, så han tok iren med seg i bilen og kjørte til nærmeste verft. Der hadde de ferie, så da ble det en tur til neste verft. Men der var alle gått hjem, med unntak av noen polakker som ikke skjønte så mye, og i alle fall ikke kunne hjelpe.

Så det ble bomtur for iren.

Men man gir da ikke opp på halvveien heller.
Vel hjemme ble sjefen for det ene verftet oppringt, han var egentlig på ferie, men skulle se hva han kunne gjøre, og plutselig hadde iren fått reservedeler i fleng.

Så vi skulle litt seinere ned og hente de delene det ikke ble bruk for, og fikk oss en hyggelig tur ombord i seilbåten til det svært hyggelige og takknemlige, irske paret, som var på Norgestur for andre sommer på rad.

Før man vet ordet av det har man fått nye venner, og venner får man jo aldri nok av.

Drap i Sverige.

I dag kan man lese at 16-åringen som bestialsk drepte sin svenske kjæreste; Beatrice Fredrixon, er dømt til 3 års tvunget opphold på ungdomsinstitusjon.

Drapsmannen er irakisk kurder, men i følge Dagbladet er han en «16 år gammel svensk gutt.» (dette ble dagen etter endret til svensk-kurdisk, men hele første dagen da saken var en nyhet var han svensk)

Drapet er hevdet å være «æresrelatert», da den 16 år gamle Beatrice påstod, eller trodde, hun var gravid. Noe det i ettertid viste seg at hun ikke var.
Det ble døden for henne. Hennes drapsmann slipper derimot unna med 3 år på ungdomsinstitusjon.

Beatrice ble utsatt for kraftig vold som slag og spark, og hun ble kastet mot en steinblokk. Man fant også avtrykk av en skosåle på kinnet hennes. I følge drapsmannen kranglet de litt, han dyttet henne og gikk. Ikke nok med det, han sendte en SMS til hennes far, fra hennes mobil etter drapet, der «hun» påstod at hun var forfulgt av to somaliere, og at den ene hadde kniv.

Svenske jenter utsettes nå altså for æresdrap, og straffen for å drepe svenske ungjenter, for å redde sin såkalte ære, er tre år på institusjon.

Voldskulturer og forkvalkede æresbegreper er virkelig et supert supplement til vårt ellers så fredelig og trygge, men dog så kjedelige samfunn. Det er vel dette man kaller berikelse?

Og vi som har døtre som skal vokse opp i dette samfunnet får vel bare snakke med legen om å få sovemedisin og valium, så får vi kanskje noen sårt tiltrengte timer med søvn om nettene, enn så lenge.

For å slå ihjel gamle damer på parkeringsplasser er straffen forresten bare to år og 10 måneder, for lengre straff enn det kan jo virke krenkende på drapsmannen, i følge svenske domsstoler.

Så ille er det faktisk!

Sommertid er stoletid.

I mangel av sol, får man satse på stol bør kanskje mottoet bli etter denne sommeren. Jeg har nemlig gått til innkjøp av i overkant mange stoler, 7 for å være nøyaktig.

Det begynte med at vi bestemte oss for å kjøpe nytt spisestuemøblement. Det vi har er ca 70 år gammelt arvegods, fint eikebord med stoler til, men med tiden har flere av stolene avgått ved døden, eller som man vil gjøre med en hest med brukket bein, avlive den så den ikke skal lide. Så to av stolene var ikke lenger tilrådelig å sitte på, og flere av de andre skrantet.

Etter å ha saumfart brosjyrer, fant vi noen vi likte, men det viste seg ved nærmere ettersyn at kvaliteten var dårlig, ikke rart de var billige. Man bør jo like både design og kvalitet, og vi slet med å finne noe som passet. Dessuten var egentlig bordet for bra til å kasseres, og to spisebord blir liksom litt i overkant, dessuten er det ekstra vanskelig å kvitte seg med møbler som har vært i familien så lenge.

Så droppet jeg innom IKEA en dag i forbifarten, og der fant jeg noen fine eikestoler jeg mente ville passe bra til bordet vi hadde, gode å sitte på var de og. (mente i alle fall jeg, min datter var ikke helt enig..)

Så jeg kjøpte 6 stoler og håpet at husets herre ville like de.

Det gjorde han, i alle fall sa han så, og jeg og min 11-årige datter monterte stoler, hun alene skrudde sammen 3 stykker, skulle ikke tro hun hadde drevet med annet, hva skal man med en handymann når man har en handydatter?

Men under runden i labyrinten på IKEA, for man må jo passere alt de har i butikken før man atter finner veien ut, kom jeg til å prøve en lenestol. Med saueskinn og krakk, og veldig god å sitte i. Og jeg klarte ikke helt å glemme denne stolen, så neste gang jeg passerte IKEA (og det ble stadig vekk på mine turer til og fra hytten) måtte jeg bare inn og kjøpe den og. Helt uten å innhente tillatelse fra husets herre, noen ganger må man bare ta en sjefsavgjørelse helt på egenhånd altså.

Så nå har jeg fått meg egen stol, med krakk og deilig saueskinn. Sauer er virkelig dyret som har alt, og selv om det er trist at en har måttet bøte med livet for at jeg skal sitte godt, så er jeg jo ikke vegetarianer heller, så at man bruker hele dyret til noe er jo strengt tatt bare et pluss, trøster man seg med.

Men det var ikke bare jeg som likte stolen. Husets sjef ( nei, ikke husets herre) la raskt beslag på den, og gjorde sitt for å innynde seg, så hun ikke skulle bli bortvist...Og hvem kan vel bli sint på dette sjarmtrollet?


Ah! Ny stol, den tar jeg!



Åååå, utrolig myk og deilig altså.



DIN stol??



Kan jeg ikke bare få ligge her litt? Pliiiis?



Pliiiis?



Se, den passer akkurat til meg!



Jeg lover å IKKE røyte, og IKKE klore!



Bare 5 minutter til, OK?




Takk!