Hjelp til de trengende?

En noe spesiell situasjon har oppstått. Det har vært en gigantisk flom i Pakistan, og millioner av mennesker er berørt og trenger hjelp. Men folk vil i liten grad bidra med penger til hjelpearbeidet.

Det første man hørte var at norskpakistanere ikke var spesielt engasjerte, for det var ikke deres slektninger som var berørt. Etterhvert har katastrofen øket på, og stadig flere mennesker trenger hjelp, men pengene strømmer ikke akkurat på, kan man si. Hverken i Norge eller i andre land.

Det er flere grunner til dette.
For det første er Pakistan et gjennomkorrupt land, 3 milliarder gitt til jordskjelvofrene i 2005 ble «omdisponert», hvor endte de tro? Befolkningen i utraderte landsbyer har fremdeles ikke noe sted å bo. Så hva skjer med penger man gir til denne katastrofen?

Landets president ventet i to uker før han besøkte flomofrene. Han ville heller reise til Europa, og var en tur innom sitt private slott i Frankrike. Etter eget utsagn var det for å samle inn penger, men det ser ut til at turen har hatt motsatt effekt.

Pakistan er utsatt for ekstremister, man ønsker selvsagt ikke at de skal ta over landet, samtidig ser man at landets egen regjering koker ihop med ekstremistene, sånt slår tilbake på en selv og ens troverdighet.

Landets egne myndigheter er ikke til å stole på, man kan ikke la hjelp gå gjennom dem, for hvem vet hvor hjelpen da havner.

Og om man trenger hjelp, bør man kanskje legge vekk noen prinsipper og gjøre det man selv kan for å overleve, men ikke i Pakistan:

«Et stort problem i flyktningleiren, som er befolket av pashtunere, er at kvinnene ikke har noe sted skjule seg, slik pashtunernes kultur og religion tilsier at de skal. Dette gjør at mange av kvinnene hele dagen sitter inne i telt de har fått utdelt av hjelpearbeiderne. Dette går igjen utover barna, som kvinnene har ansvaret for. Temperaturen i teltene kan på dagtid bli meget høy, ifølge Rasmusson. I forbindelse med ramadan kan de heller ikke spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang.» (fra document.no)

Ikke bare stenger man kvinnene inne, når de strengt tatt kunne gjort nytte for seg, og trukket litt frisk luft utendørs, man skal heller ikke spise eller drikke. Det viser hvor absurd og katastrofal situasjonen blir når man ikke tenker selv, men holder seg til meningsløse og helsefarlige religiøse prinsipper. Er det viktigste å overleve i en krisesituasjon, eller er det viktigste å følge reglene til en mann som levde på 600-tallet? Hvilken gud er det som prioriterer at folk skal sulte, i en situasjon de trenger alle de kreftene de kan få for å overleve og redde seg selv og sine barn?

Når religionen er viktigere enn å overleve har det bikket over, og vel så det.

Mange bruker som forklaring på alt som skjer at det er Allahs vilje, noe som fratar en selv alt ansvar for å gjøre noe med situasjonen, slik tankegang er ekstra farlig i en situasjon hvor man faktisk må kjempe for å redde sitt eget og sine barns liv.

Leser man kommentarer på nettet så ser man at det er en viss motvilje mot pakistanere blant mange nordmenn. Kommentarene går på penger som er lurt unna den norske stat og smuglet ut av landet, kriminalitet, terror har i svært mange tilfeller tilknytting til Pakistan, og mange har ikke glemt at flagget vårt ble brent og trampet på, av mennesker som setter en tegning høyere enn menneskeliv. Det frister ikke å hjelpe mennesker som truer med å drepe deg, tenker tydeligvis mange. Mennesker som en dag ser ned på en, forventer neste dag at man skal trå til og hjelpe

De største bidragsyterne så langt er store og lille satan; Storbritannia og USA. Merkelig nok er det ikke først og fremst andre muslimske land som står og tripper i iver etter å gi, dekningen av katastrofen er liten i muslimske land, og hjelpen likeså.

Ikke nok med det, Taliban og jihadistene vil at Pakistan skal avslå hjelp fra vesten, de vil selv være den eneste gode hjelper for å sikre seg folkets sympati, for de ønsker å styrte den sittende regjeringen, og bruker de midlene de mener er nødvendige, som å la millioner av mennesker lide.
Det er vel i Talibans ånd det ja.

Når mennesker er i livsnød bør man hjelpe uansett. Det var ikke de pakistanske barna som brant våre flagg, de er uskyldige i denne situasjonen. Det var ikke alle de andre pakistanerne heller. At en del er skeptiske til pakistanere har nok en sammenheng med at vi har en del negative erfaringer tilknyttet Pakistan som vi ikke har med andre land, som Haiti.
Det var stor vilje til å hjelpe menneskene der, til tross for at det er mye å kritisere på Haiti også. Jeg så for eksempel et interessant innslag på 60 minutes, hvor de omtalte det som kalles Restavek-barn, som er tillatt av myndighetene og svært utbredt. Det er regelrett slavehandel med egne barn, barna plasseres bort til andre familier, hvor de må jobbe under elendige forhold, og ofte blir utsatt for mishandling og misbruk.

Så får vi håpe at pengene som samles inn, og hjelpen som sendes, faktisk kommer frem til de som trenger den mest, denne gang. For som så ofte ellers er det kvinnene og de uskyldige barna som er de største taperne, og de som må stå sist i køen.