Hun er to år nå, og vi har stort sett vært spart for kjekke gaver som halvdøde mus, og mishandlede småfugler. Greit nok, hun kom en gang hjem med en (antagelig selvdød) rotte, som hun stolt og kry bar helt inn på kjøkkenet, og antagelig følte at hun ga et viktig bidrag til husholdningens matlager.
Men her en dag stod plutselig pus og kikket inn vinduet ved inngangsdøren med en død fugl i munnen. Skrekk og gru hva gjør man da?
Hun la omsider ned fuglen, et skrekkelig øyeblikk fryktet jeg at den satt fast i munnen på henne, og vi fikk sluppet inn katten uten fugl, og mens noen avledet henne fikk jeg lurt den døde fuglen unna. For ikke ønsket vi å skryte av henne for den flotte gaven hun tross alt (fra en katts synspunkt) brakte til oss, og ikke ville vi kjefte på henne heller, det var jo faktisk en gave, og det ville være fryktelig uhøflig overfor den stolte jeger.
Vi håpet at dette bare var et lite uhell, kanskje fant hun en halvdød fugl, jo vi antok at det måtte være sånn.
Helt til neste dag, da en skrikende pus ble sluppet inn.... med en ny død fugl i munnen. Denne gangen bar hun den helt inn, og det oppstod lettere panikk hos eieren av rommet som ble forært den fine gaven.
Akk og ve, vi fikk da fjernet også denne fuglen, den endte samme sted som den første, i bosset så hun ikke skulle få tak i de igjen.
Seinere leste vi i katteboken at spesielt steriliserte hunkatter har for vane å komme til sine eiere (som hun ser på som sine barn og elendige jegere som trenger kvalifisert hjelp til å lære å jakte) for å vise oss hvordan dette skal gjøres..
Så hun er altså læreren, og vi er elevene.
Måtte aldri den dagen komme at jeg springer rundt i hagen med en død fugl i munnen!
Ser DU nokken fugler eller??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar