Plutselig nye venner.

Jeg har en svært hjelpsom mann.

I dag skulle han bare ned på butikken for å kjøpe noen småting, men det gikk vinter og vår, før han omsider kom igjen.

Han hadde nemlig truffet på en ire i nød. Iren hadde problemer med motoren på båten sin, og fikk ikke tak i reservedeler i butikken. Dette måtte det ordnes opp i mente min mann, så han tok iren med seg i bilen og kjørte til nærmeste verft. Der hadde de ferie, så da ble det en tur til neste verft. Men der var alle gått hjem, med unntak av noen polakker som ikke skjønte så mye, og i alle fall ikke kunne hjelpe.

Så det ble bomtur for iren.

Men man gir da ikke opp på halvveien heller.
Vel hjemme ble sjefen for det ene verftet oppringt, han var egentlig på ferie, men skulle se hva han kunne gjøre, og plutselig hadde iren fått reservedeler i fleng.

Så vi skulle litt seinere ned og hente de delene det ikke ble bruk for, og fikk oss en hyggelig tur ombord i seilbåten til det svært hyggelige og takknemlige, irske paret, som var på Norgestur for andre sommer på rad.

Før man vet ordet av det har man fått nye venner, og venner får man jo aldri nok av.