De såkalte ekspertene.

Jeg hørte et program på radioen nylig, om noe jeg selv har tenkt på en del; nemlig disse ekspertene som media elsker å dra frem for å la komme med uttalelser angående hva det nå enn måtte være, som er tema den dagen.

For det første blir disse personenen ofte omtalt som ”ekspert”. Media elsker ordet ekspert, og det er ikke nok at en person kan noe om tema eller mener noe om tema, de må også presenteres som eksperter for virkelig å underbygge at her har man gutten sin som virkelig vet hva han snakker om.

Men gjør de nå alltid det?

For det jeg har reagert på mange ganger, er hvordan det stadig er de samme få personene som dras frem og som uttaler seg om alt, med den samme selvsikre ”DETTE har jeg peiling på”-minen.

Av og til har man peiling, men har virkelig personer som Arne Strand, Harald Stanghelle, Thomas Hylland Eriksen, Marie Simonsen, Elin Ørjasæther, Kyrre Nakkin og sist men ikke minst; Frank Årebrot virkelig så veldig peiling på alt de uttaler seg skråsikkert om, eller prøver de bare å gi inntrykk av det?

Eller elsker de bare å mene?

Årebrot sier selv at han føler seg ofte som journalistenes alibi når de ønsker å få frem et spesielt syn i en sak. Journalistene skal jo helst selv være nøytrale, i alle fall prøver de å late som, derfor er det greit å kjenne til en ”ekspert” man vet hva mener om saker og ting, som man kan tilkalle for å fremføre de argumentene man ønsker presentert. Smart igrunn.

En annen grunn til at den samme lille gjengen stadig får uttale seg, er at ikke bare er de svært villige til å uttale seg, men også etter hvert svært erfarne med å gjøre det, så deres selvtilfredshet og mediaerfaring brukes som grunn for å la de få uttale seg og mene, enda en gang.

Og det er flest menn som uttaler seg i hytt og vær. Kvinnelige akademikere er lite villige til å uttale seg om noe utenfor deres fagfelt, men mange menn har ikke slike sperrer, hevdes det i programmet.

Programmet Hjernevask avkledde for øvrig flere såkalte forskere på en elegant måte, og viste for verden hvor lite som faktisk lå til grunn for enkelte "eksperters" skråsikre uttalelser, de var virkelig dresset opp i keiserens nye klær.

Disse menneskene har mye makt til å påvirke samfunn og politikere, og de påvirker seerne som tror på det de blir fortalt av disse selvutnevnte bedreviterne. Kanskje på tide at også andre snart får komme til orde?
Mennesker med et litt annet syn på ting enn den samme, trauste, forutsigbare gamle?

Eller blir det kanskje litt for vågalt?