Den livsviktige tilliten.

Den såkalte Gaza-flotillaen ble en stor suksess for aktivistene, til tross for at de ble avkledd som løgnere og terrorister, fordi pressen, som alltid, var ute og fordømte Israel før noen i det hele tatt hadde fått et overblikk over situasjonen, og visste hva som faktisk skjedde. Det er førsteinntrykket som fester seg hos mange, og fakta i ettertid er ikke alltid så viktig for å rette opp inntrykket, når man «vet» hva som skjedde.. for man fikk da med seg overskriftene om ikke annet, og mange trenger da ikke mer for å vite.

Gaza-flotillaene er en skammelig misbruk av nødhjelp med politiske hensikter, ingenting er «hellig» lenger, alt kan raseres i den onde hensikt, også der man i så stor grad trenger tillit og burde heve seg over politikk. Men nei, nå er også dette ødelagt.

Man har jo sett det tidligere blant de samme menneskene, at man bruker ambulanser til å frakte våpen og terrorister, det som er ille er at verden lar det skje, og på toppen sympatiserer med aktivistene.

Nå skal noen på tur igjen. Sist gang var det «fredsaktivister» som viste seg å være lett ispedd terrorister som gikk til angrep på israelske soldater med kniver og stålrør. Denne gang er det «kvinner», hvilke overraskelser vil dukke opp denne gang tro?

Også norske stortingspolitikere drømmer og å reise på cruise.

Hva gjør slike mennesker på Norges Storting? Og hva gjør en norsk arbeidstakerorganisasjon i denne suppen? Skal ikke de jobbe for norske arbeideres rettigheter? Punktum. Hva i alle dager har utenrikspolitikk å gjøre i deres konsept, jeg håper virkelig LO opplever et skred av utmeldelser for denne uakseptable innblandingen i saker de ikke på noen måte har noe med. Dessverre kan jeg ikke melde meg ut, da jeg er medlem av en annen organisasjon, som driver med det de skal og bare det.

Det har noe med tillit å gjøre. Man ødelegger den utrolig viktige tilliten til at nødhjelp er nødhjelp, og skal fraktes til de trengende. Man ødelegger den viktige nøytraliteten, man skal hjelpe et menneske i nød, og ikke bruke dette til egen vinning, man hjelper fordi man er human og medmenneske, ikke for å drive politisk spill.

Hvem trenger nødhjelp i disse dager? Skal vi se, ringer det en liten bjelle når jeg sier: Pakistan? Burde man kanskje hive seg rundt og arrangere en liten nødhjelpstur til Pakistan kanskje? Ville det ikke vært sympatisk og troverdig å hjelpe sine brødre og søstre i Pakistan som virkelig er ille ute i disse dager?

Men nei, de skal til Gaza. Ikke fordi det er flom, eller sult eller nød på Gaza. Ikke fordi innbyggerne på Gaza trenger mer medisiner som er utgått på dato, som var blant varene på det forrige skipet, blant mange andre varer man ikke normalt definerer som nødhjelp.
Men fordi man atter en gang skal gjøre alt man kan for å stille Israel i et dårlig lys,fordi man skal fortelle enda flere løgner om dette landet, fordi man skal presse frem en konfrontasjon, helst voldelig selvsagt, og denne gang bare med «kvinner», for hvilke udyr vil vel angripe et skip med kvinner som kommer med nødhjelp?

Så kynisk, så gjennomskuelig, så skammelig.

For ikke mange dager siden satt jeg i båten på vei ut i den flotte norske skjærgården. Været var deilig, og livet var herlig, og jeg satt og tenkte: «hvorfor kan ikke alle ha det sånn som oss»
Selvsagt en smule naivt å tenke sånn, med tanke på all nød som finnes i verden, men bakgrunnen til svært mye av denne nøden er dessverre grunnet menneskelig ondskap og grådighet. Hadde menneskene oppført seg mer menneskelig og mindre egoistisk mot hverandre ville også verden vært et bedre sted.

Vi får stadig høre at vi er så naive og godtroende i dette landet. Vi stoler på hverandre, gud bedre. For en ufattelig dum ting å gjøre. Men vi stoler på hverandre fordi det er til det beste for alle å være ærlige og stole på at andre også er det. Nå har noen nylig ødelagt det å kunne ringe på en dør og be om hjelp, ved å slå ned og mishandle det stakkars godtroende mennesket som bare ville hjelpe det man antok var et menneske som trengte hjelp. Den dagen det står noen og virkelig trenger hjelp, vil man kanskje ikke våge å åpne døren. Hva hadde skjedd om den stakkars dansken som kom og ringte på døren til et eldre par seint på kvelden ikke var blitt sluppet inn? Han hadde 5 kamerater i nød og trengte hjelp, heldigvis fikk han hjelp, men med de siste tiders nyheter i bakhodet kunne det eldre paret like gjerne nektet å åpne for ham. Vi må ikke ødelegge det som er igjen av tillit mellom mennesker, vi må ikke bli et samfunn hvor vi ikke stoler på hverandre, og ikke stoler på at mennesker som trenger hjelp faktisk er trengende.

Men sånn er vi i ferd med å bli, med god hjelp av de som støtter disse politiske middelhavscruisene.

Da vi kom hjem fra båtturen, til ulåst dør, viste det seg at døren heller ikke var lukket, utedøren stod på vidt gap.
Men hva gjorde det? Vi bor på et sted med mennesker vi kan stole på. Ingen hadde vært inne og robbet huset vårt.

Sånn kan det være, i en verden hvor mennesker er naive, og stoler på hverandre.