Er dette en naturens lille glipp, eller er det en plan her?
Det er jo unektelig merkelig, at i den situasjonen man er mest avslappet og skal ligge og samle nye krefter, setter kroppen i gang med intens buldring, som ikke bare forstyrrer eventuelle andre i nærmeste omgivelser, men også snorkeren selv. Jeg har observert snorkere våkne av sin egen snorking, de ser ganske rare ut når de våkner opp med et forundret uttrykk i ansiktet, mens de snur seg rundt, antagelig for å sjekke hvor den rare lyden kom fra..
En annen ting er jo at for en del snorkere hindres lufttilførselen, snorkingen fører til pustestopp, og hvor uthvilt kan man egentlig bli når man gjennom hele natten driver med forsøk på selvkveling?
Man kan jo tenke seg til at her er det noen steinalderfunksjoner som henger gjenstridig igjen.
Det er jo mulig at snorking kan ha en avskrekkende effekt på rovdyr, at det ligger en mann (for de er oftest menn) med en praktfull buldring og passer på familien mens han sover, kan kanskje redde dem fra å bli spist av sulte, snorkeredde dyr? Men lar virkelig dyr seg avskrekke på denne måten? Med tanke på hvor høyt mange dyr selv kan brøle, må selv den mest intense snorking fremstå en smule pinglete, og tvert imot heller trekke til seg sultne dyr, de kan jo bare gå etter lyden.
Så jeg tror man kan se bort fra den hypotesen.
Kanskje var det den som snorket høyest som ble stammens leder? Lite sannsynlig, for det er vanskelig å måle, man vet jo ikke hvor høyt man selv snorker, og hvem vil vel stole på at de andre sier at du, nei du snorker da nesten umerkelig, men Børre, han er det jammen lyd i? Vel, at det er lyd i Børre hører du jo, men du har også en liten mistanke om at også du kan ha en praktfull snorking på en god natt. Så du gir deg ikke... og stammens leder blir som alltid, den sterkeste, ikke den med den mest praktfulle snorkingen.
Egentlig er det litt rart at ikke snorkerne ble forvist fra hulen, sendt ut i skogen for å ikke forstyrre de andre, ble spist av rovdyr og døde ut med alle sine snorkegener. Det sier litt om storheten til alle oss andre, og våre forfedre ikke minst, at snorkerne ennå eksisterer. Vi er inkluderende og humane som finner oss i dette bulderet natt etter natt.
For vi, nei vi snorker da selvsagt ikke..
Pinglesnorking..pøh, som om det skremmer meg?...Latterlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar