Jeg leste en sak i dag som virkelig satte en støkk i meg. Selv ikke det å hjelpe mennesker i nød er hva man tror det er. I krigen, eller folkemordet er vel det riktige ordet, der hutuene slaktet ned 800 000 tutsier i løpet av svært kort tid, hjalp ikke hjelpeorganisasjonene tutsiene som var ofrene, men hutuene som var overgriperne :
«Det var ved grensa mellom Zaïre og Rwanda at fjernsynsteama som strøymde til, fann bileta. For der kom flyktningane – i titusenvis, berande på omnar, fjernsyn, hermetikk, stereoanlegg og motorsyklar. Noko måtte gjerast. FN, USA og EU hadde feila. Dei hadde late folkemordet henda. No måtte dei hjelpa. Ingen spurde rett nok kven det var dei hjelpte. Det var nemleg huturegjeringa og deira medhjelparar som var flyktningane, og det dei hadde med seg, hadde dei stole frå tutsiane. Dei same menneska som stod bak folkemordet, vart no framstilte som offer for folkemordet.
Leirane voks raskt, og dei var kontrollerte av huturegjeringa, som kravde skattar og avgifter frå både FN, EU og alle desse friviljuge hjelpeorganisasjonane, så kalla NGO-ar (Non Governmental Organisations).
Hutueliten skulle tena millionar av kroner på det omfemnande hjelpearbeidet. Dei fekk feita seg opp, og for hjelpepengane kjøpte dei seg våpen, våpen dei kvar natt tok med seg inn i Rwanda for å slakta endå fleire «kakerlakkar». Tutsiane inne i Rwanda fekk berre knappar og glansbilete. Fjernsynsstasjonane hadde fått bileta sine, NGO-ane reklamen som fylte kassene, og alle var såre nøgde.»
Hjelpeorganisasjonene visste hva som foregikk, men de så bare en annen vei!
LES HELE SAKEN HER
Skremmande...
SvarSlett