Farger og denslags.

Når man har to døtre i ungdomsskolen er det ikke måte på hva man tilegner seg av kunnskap. Som den gode mor jeg er..kremt... har jeg tilbragt ikke så reint få ettermiddager med å høre de søte små i pensum til prøve dagen derpå. I løpet av de siste ukene har jeg fått en repetisjon på den kalde krigen, ymse om været, som lav- og høytrykk, cumulus-skyer, og den slags, buddhismen, matte på 8. trinn, og det siste temaet var lys, brytning, farger og syn.

Dette med farger er ganske interessant. De fleste ser farger, men noen er fargeblinde, da er det spesielt rødt og grønt de sliter med.
Et interessant spørsmål er jo om alle oppfatter fargene likt. Er det som er grønt for meg grønt for deg, eller ser du blått der jeg ser grønt? Vil vi noensinne finne svaret på det? Neppe, men det er vel heller ikke så viktig, uansett er jeg ganske fornøyd med de fargene jeg har fått tildelt, himmelen kler helt klart fargen sin, og gresset likeså.
Men det er mer som er interessant angående farger. Som favorittfarger. Hvorfor liker noen best rødt og andre blått? Vel det kommer selvsagt av at mennesker er forskjellige og smaken er jo så variabel, også når det kommer til andre ting, som musikk, humor, mat ol.
Men det er jo ikke sånn at fargene stiller likt. Kjenner du noen som har oransje som yndlingsfarge? Hvorfor går man ikke kledd i oransje i like stor grad som man kler seg i andre farger? Greit nok, det blir moderne sånn innimellom også med denne ganske sære fargen, sånn cirka hvert 30. år eller deromkring, men det har en tendens til å gå raskt over. Personlig har jeg kun et oransje håndkle, som jeg har vunnet, og det er så stygt at det er nok ikke lenge før det emigrerer fra badet og ned til håndklelageret i et kott i kjelleren.

Og hvorfor er blå en «guttefarge», mens rød og rosa er «jentefarger»? Når ble dette definert, og er dette likt i andre kulturer?
Svart er sørgefargen hos oss, mens hvitt er det enkelte andre steder, i Ghana er det rødt.
Samtidig kler vi oss gjerne i svart når vi skal pynte oss og gå på fest.

Personlig er blå min favoritt, men de siste år har jeg også beveget meg over på lilla. Foruten svart da, som av en eller annen grunn går til alt, unntatt kanskje mørkeblått.

Men da jeg var liten, før jeg kunne snakke, var det visst rødt. I alle fall i følge mine foreldre, for da jeg lå på stellebordet og de skulle kle på meg ga jeg sterkt uttrykk for uenighet da de prøvde å kle på meg en sparkedress, etterhvert fant de ut at jeg heller ville ha den røde som hang ved siden av...
Det er viktig å gi uttrykk for sine meninger..det lærte jeg tydeligvis tidlig.


For å komme tilbake til oransje, det er ett unntak hvor jeg synes oransje faktisk er fint, og det er når det kommer til blomster. Oransje roser, liljer, stueplanter og asalea er blant mine favoritter, DER kommer denne fargen til sin rett. Sammen med lilla er det faktisk en uslåelig kombinasjon, selv om jeg nok aldri ville funnet på å kle meg i oransje og lilla.


Konningin Emma, min yndlingsasalea.


Clivia, flott når den blomster.


Arboretet på Milde i Bergen, virkelig verdt et besøk!