Jeg måtte opp i vinterlandet mitt igjen, det fantastisk flotte fjellområdet som ligger i gangavstand for den som vil (selv om man gjerne kjører et stykke av veien, spesielt nå som det ligger så mye snø i skogen.)
Det er så vakkert at det er vanskelig å beskrive. I dag hadde jeg med meg ektemann, akebrett og kamera, en grei kombinasjon, og det var rart å sitte på en benk med utsikt over havet og bygden, og lytte til den totale stillheten. Ikke hørte vi havet, ikke hørte vi trafikken, ikke ulte vinden, alt vi hørte (og det var en lettelse, begynte å lure på om hørselen var i ferd med å svikte) var den svake lyden av noen ravner i det fjerne.
Blå himmel, varme fra solen, hvit snø. Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord, men det er vanskelig, umulig, å formidle dette med bilder, det må oppleves. Jeg kunne prøvd med tusen ord, men det får være måte på hva man skal belemre sine eventuelle lesere med, så det får heller bli noen bilder.
Det var mye og dyp snø, og ganske tungt å gå, men for oss som prøver å trimme litt i ny og ne er jo det bare et pluss.
Alle var i definitivt enige om at det hadde vært en fin tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar