Jeg vet, for jeg har prøvd.
Jeg har mine svake sider, ingen tvil om det, og en av dem er at jeg er et uforbederlig rotehode av gigantiske dimensjoner. Det er ikke det at jeg liker rot, eller foretrekker rot, det er bare det, at helt av seg selv, samler rotet seg rundt meg, eller i mine fotspor. Jeg aner ikke hvordan det skjer, men plutselig er det der.
Da er det ekstra ille å dele hus med en som klarer å holde det ryddig rundt seg, som liker at det er ryddig rundt seg, og som irriterer seg over at jeg ikke har det på samme måten.
Eller kanskje det rett og slett er tvingende nødvendig.
Jeg synes jeg rydder, i ett sett, men det hjelper ikke. Rotet roter seg til med en gang, det er bare snakk om minutter, kanskje ikke engang det, så er det der igjen.
Hvorfor hender dette bare meg, og ikke herr Ordensmann?
Og hva tror dere skjer da, når det plutselig er rot på alle kanter? Jo da begynner herr Ordensmann å mase. Rydde, nå må du rydde, nå må vi rydde, nå må ungene rydde.
«Hvorfor ha det fint når man kan ha det stygt?» som han sier.
Det er altså ironisk ment.
Man kan alltids bestemme seg for å endre seg, man kan prøvde å forbedre seg, men min erfaring er at man klarer ikke å forbedre seg, ikke over tid. Man kan ha en god ryddedag, hvor ting havner på sin plass, og man for en stakket stund føler at man har overtaket, men all erfaring tilsier at dette er forbigående. Før man vet ordet av er det er der igjen, rotet.
Sånn er det bare med den saken.
Dessverre er mine rotegener sterkere enn hans ordensgener, så for tiden er huset fylt av 4 rotehoder...pluss en litt rotete katt. Hun liker å gå opp på bordet og «hente» ting ned på gulvet som hun kan leke med, penner og denslags.
Det sier seg selv at badegulvet fylles med klær før man har fått sagt «morgenkåpe», at gangen fylles med sko på kryss og tvers før man får sagt «beksømstøvel» og stuebordet fylles med skolebøker før man får sagt «lysestake», kampen er tapt for herr Ordensmann.
Så får vi se hvor lenge han holder ut med oss. Til tider henger det i en veldig tynn tråd, og mens jeg har skrevet dette har jeg fått beskjed to ganger om å rydde, så jeg får vel gjøre en liten innsats nå, for husfredens skyld...
..men det jeg IKKE forstår, er hvorfor ungene sitt rot alltid er noe jeg skal ta ansvar for, det er tross alt ikke min skyld at han har så svake gener...
Spør du meg vil jeg hevde at Picasso også fremstår som litt rotete, eller hva?
(foto av veggmaleri i Istan, Spania)
Utrolig bra skildring! Vi har det akurat på samme måten i fam. Sundal...
SvarSlettDet er mor og ungene (foreløpig bare dei to eldste...blir spennende å se koss det går med minstajenta...) som roter og far går og rydder og rydder og kjefter litt på oss som roter, og prøver fortvila å få oss også med på å rydde. Organiserer hyller og bokser og system for alt mulig for å gjøre det enkelt for oss, men nei..det fungerer ikkje. Veldig godt å høre at andre sliter på samme måte, og at dette antakelig er noe det ikkje er vits i å jobbe med, da det ligg i genene...
Ja vi som har sett Hjernevask vet at dette må være arv, ikke miljø, og mot arven kjemper den beste forjeves..sånn er det rett og slett bare med den saken.
SvarSlettDu får krysse fingrene for at Elise ligner sin far, for hans skyld om ikke annet. Ellers får vi rotehoder leve som best vi kan i kaoset vi omgir oss med. Det går strengt tatt helt fint.
Ja, det går heilt fint for oss rotehoder å leve i rot/kaos. Det er jo ordensmannen som sliter litt.. :)
SvarSlettMykje bra her!
SvarSlettNår det gjeld rot, har eg vel dei same genene som eldste bror min...