Tur til fjells på nesten bare veier.

Det er vårjevndøgn, snøen har trukket seg tilbake, og jeg ser lyst på livet.
I dag var jeg og min eldste datter endelig en tur til fjells på nesten bare veier, til vannet ved enden av veien jeg ofte går til, en tur på rundt 8 km opp og ned.
Det var skodde, litt vind og regnet kom og gikk, men det var, som alltid, en flott tur. Det er noe eget med landskapet der oppe, det er alltid befriende å komme seg ut i (nesten) uberørt natur, det er en egen ro der, som man ikke finner andre steder. Så får vi håpe den uberørte naturen får forbli uberørt, så generasjoner etter oss kan få oppleve det samme, i en verden som i stadig større grad preges av stress, kav og det som verre er.
Jeg tok noen bilder med mobilen, isen var i ferd med å gi opp den og, det var disig og trolsk stemning.

Ser frem til neste tur.