Det skulle visst ikke ta slutt på vinteren i år. Det nærmer seg tre måneder siden den første snøen falt, natt til 19. desember 2009, og vi lurte spent på om vi kom til å få en hvit jul.
Jo jammen sa jeg hvit jul. Det ble hvitt nyttår og. Og det ble hvit januar. Og hvem skulle vel tro det, men også februar ble hvit. Man gravde frem skøyter og ski, akebrett og vintertøy, her var det bare å benytte den sjeldne anledningen til å komme seg ut og kose seg i snøen..trodde vi, sånn i slutten av desember og begynnelsen av januar en gang. Vi trengte strengt tatt ikke å forhaste oss.
Jeg og min kjære mann var på aketur til fjells. Vi dro med oss akebrettet opp så langt vi kom, og hadde en usedvanlig morsom tur ned igjen. Aking er gøy, spesielt for oss i 40 års-krisen, eller hva man nå befinner seg i for tiden.
Jeg var oppe helg etter helg jeg og akebrettet. En dag blåste det så det var så vidt jeg kom meg over siste bakketoppen, og snøen blåste nesten av veien, men det ble jo ekstra fart ned igjen da. Noen ganger fikk jeg med meg en av mine døtre som alibi, men når man har passert 40 er man ikke så opptatt av hva andre tenker om en, så ofte gikk jeg alene. En av gangene traff jeg på en av bygdens leger og, med akebrett, så det var ikke bare jeg som led av akesyken.
Så langt har mars vært hvit og. Men nå håper og tror jeg at det synger på siste verset.. av tiddelibom og huttemegtu. Vi skimter det grønne gresset, der under snøhaugene et sted. I helgen var det riktig så vårlig, før det kom et tilbakefall da vi våknet opp til hvite bakker igjen søndag morgen.
Akk ja.
Men vår venn solen er stadig på farten og bidrar som best den kan, så snøen må vike litt mer for hver dag som går.
Og våren skal være hjertelig velkommen den dagen den våger å slippe seg skikkelig løs, da er det ingen vei tilbake, vi er klare for vår og sommer nå.
Snart er de her igjen..håper jeg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar