Nå må man snart begynne å behandle terrormistenkte med litt respekt!

Vi vet da alle, at disse menneskene bare ønsker å vise sin misnøye mot landet som har tatt imot dem, gitt dem trygghet, penger, mat og husly, på en kanskje noe overdreven måte.

Hva galt er det vel i det? Følelsesmennesker skal man respektere, de mener ikke egentlig noe vondt i å ville sprenge kjøpesentere til himmels og drepe en masse mennesker, de blir bare litt ivrige til tider.

Og så dra dem nakne ut av sengen og sette kneet i ryggen på dem da! Kjære vene, hva driver politiet egentlig med i sin iver etter å redde livet til uskyldige mennesker, den slags gjør man altså bare ikke! Kunne de ikke ringt på forhånd så de terrormistenkte kunne få stått opp, kledd på seg, og kanskje fått i seg en liten matbit, før lovens lange og hårete arm, og kne, gjorde sin entre? Det er da det minste man må kunne forlange!

De terrormistenkte har tross alt bodd rundt 20 år i landet, og vet hvordan man oppfører seg, dette er langt over enhver akseptabel grense for oppførsel mot noen man bare mistenker for et lite terrorangrep.

Og når følelsesmenneskene så er så uheldige å havne bak lås og slå, tror dere det slutter der?

Nei da skal de psykes ut med å måtte spise akkurat den samme maten som alle de andre fangene som sitter der. De kriminelle, som simple tyver, voldtektsforbrytere, kan kanskje til og med mordere skal de måtte menge seg med, og dele mat med.

Nei der går altså grensen! Greit nok, de terrortiltalte får egne panner til å koke maten sin i, men egne komfyrer, egne kjøkken, mat bestilt fra det ønskede slakteriet, får de det tro?

Å nei du, her setter fengselsmyndighetene seg helt på bakbeina, her må man bare ta det man får.

Ikke rart en terrortiltalt har tatt kontakt med menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, vi håper de vil behandle saken RASKT, for dette er rett og slett ikke til å leve med, og vi vet vel alle hva utfallet av den saken må bli.

Hvordan skal det ende, når ikke engang mistenkte terrorister blir behandlet bedre enn simple kriminelle, er dette virkelig noe vi kan være bekjent av i «verdens beste del av verden»?

Skal de som planlegger å begå terror måtte slutte med dette, rett og slett fordi deres rettigheter ikke vil bli skikkelig ivaretatt om de skulle være så uheldige å bli fengslet?

Er det virkelig dette vi ønsker?

Memo igjen.

Jeg skrev for en stund siden om Memo-kurset jeg hadde vært på, men jeg skrev ikke så mye om metoden, for jeg visste ikke om «memo-mannen» Oddbjørn By ville ha sine metoder avslørt på nettet.

Nå viser det seg at det ligger en god del klipp fra Schrødingers katt med disse metodene, så da kan vel jeg også fortelle mer..

Jeg har nå nylig lært meg alle statene i USA, med hovedsteder. Da jeg skulle på helgebesøk, og i bilen til og fra, litt over en time hver vei (nei, det var ikke jeg som kjørte) satte jeg i gang å lage assosiasjoner til stater og hovedsteder. Washington, Olympia ble til Olav Tufte (olympisk mester) som står og vasker inngangsdøren (til huset jeg valgte å bruke) Inne i gangen er en emu med sal, som spiser oregano (Salem og Oregon) Sånn holder man på, finner ord som kan hjelpe en til å assosiere seg til rett sted, og plasserer dette i rom etter rom man passerer gjennom.

Så i løpet av en biltur man ikke kunne bruke til noe særlig fornuftig, lærte jeg meg 40 stater med hovedsteder, resten har jeg tatt i ettertid.

Metoden er utrolig effekiv.

Enhver kan jo prøve selv.

Velg et hus du kjenner godt, for eksempel ditt barndomshjem.
Vel en logisk rute gjennom huset, du kan gå gjennom vegger og golv, men ikke gå inn i samme rom flere ganger, som en gang for eksempel.

Så ser du for deg det første rommet, og i dette rommet skal du se for deg en russ. La gjerne russen gjøre noe så det blir ekstra lett å huske. Neste rom: gås, så Mikke Mus, kinakål, kaffe, kenguru, indianer, Maradonna, en kasse og supermann, alle i sitt eget rom. Prøv å se det klarest mulig for deg.

Repeter ruten med ordene noen ganger så du er sikker på at de sitter, du vil oppdage at det er veldig lett å huske når du ser for deg disse tingene eller personene plassert i rommene du kjenner godt fra før.

Disse ordene virker ganske meningløse, men husker du disse har du faktisk lært deg rekkefølgen på de ti største landene i verden, nemlig: Russland, Canada (gås), USA, Kina, Brasil, Australia, India, Argentina, Kasakhstan og Sudan.

Enkelt og effektivt.

Det neste vi gjorde var å lære morsealfabetet, her forklarer Oddbjørn By selv mer om dette.

Tenk ut ruten før du begynner med ordene, du bør ikke bruke samme hus til flere ting som skal huskes, da kan du lett begynne å blande, spesielt viktig om dette er noe du skal lære for å huske lenge.

Memosiden til nrk.


I løpet av i går kveld og i dag morges har jeg lært meg alle landene og hovedstedene i Amerika, Nord og Sør, inkludert alle småstater i mellom-Anerika, til sammen 37 stykker, noen med flere navn, og flere stater med ganske likelydende navn ( Den Dominikanske republikk, Dominica, Santo Domingo. Mye santo, san og st, i denne delen av verden...)Puh!

Men det gikk, det sitter stort sett bra, selv om det selvsagt er litt vanskelig å lage assosiasjoner til navn som Antigua, Basseterre, Castries, Tegucigalpa, Paramaribo og Asuncion...

Må nok repetere dette noen ganger før det sitter 100 %, men foreløbig går det uventet bra, og jeg er ikke en person som føler at jeg har spesielt god hukommelse, så dette kan faktisk alle klare.

Pinglemaster og monstermøller.

I Hardanger er folk rasende, fordi det planlegges store høyspentmaster gjennom bygden, som skal frakte strøm videre til Bergen og områdene der. At folk vil bevare sin flotte natur kan man godt forstå. Så spørs det om velgerne husker sin misnøye helt frem til neste valg.

Mastene i Hardanger skal være ca 45 meter høye, står helt i ro, og bråker vel neppe nevneverdig.

I går ble det vedtatt fra ENOVA å gi statsstøtte på ca 350 millioner til bygging av en stor vindmøllepark i det unike og uberørte fjellområdet i Fitjar; Midtfjellet. Midtfjellet er navnet på den opprinnelige plasseringen, men i løpet av prosessen er området kraftig utvidet, og omfatter nå store deler av fjellområdet i Fitjar. For å få støtte, måtte størrelsen på prosjektet igjen reduseres, men ingen vet vel nå hvor møllene er tenkt plassert.

Området som har fått konsesjon vil være plassert fra 600 meter fra nærmeste hus, og ca 1,5 km fra et av bygdens største byggefelt.

Møllene vil bli 142 meter høye til tuppen av bladet når det står rett opp.

Man vet at det vil bli støy som vil plage naboer fra en slik enorm møllepark, det er utarbeidet støysonekart som viser det.

Man vet at man vil rasere unik natur, fjellet der er på mange måter lik et høyfjellområde, det er svært populært som turområde, ikke bare lokalt, men også fra tilreisende.

Man vet at møllene vil bli svært synlige, også fra lang avstand, og de som ser møllene vil stadig ha roterende propeller i synsfeltet.


(trykk på bildet for større versjon)

Man vet også at det ikke svarer seg å produsere strøm fra vindmøller, som nevnt må man ha statsstøtte for å ha råd til å sette i gang, og strømmen som produseres blir dyrere enn annen strøm.
Det er også overkapasitet på strøm i dette området av landet, blant annet grunnet nedstengning av kraftkrevende industri.

Man vet at det er det store statlige selskapet Dong, som er største eier i vindkraftparken, man skal altså bruke våre skattepenger for å støtte danskene i å ødelegge vår natur, og så la dem tjene penger på det!

Man vet at Norge har eksportoverskudd på strøm, altså er vindmøllestrøm ikke nødvendig for befolkningen, men nødvendig for at strømprodusenter skal kunne putte enda noen kroner i sine allerede overfylte lommer.

Man vet at vindmøller ikke er et miljøvennlig alternativ, man raserer svært mye uberørt natur for å sette opp en møllepark, ( som tilbake gir svært lite strøm i forhold til hva man får av andre tiltak, som vannkraft) og at man reduserer det biologiske mangfoldet med det enorme inngrepet i naturen det faktisk er å sette opp en møllepark.

Man vet at om man hadde gitt støtte til oppgradering av eksisterende vannkraftverk ville man få mye mer strøm tilbake per investerte krone. Det er rundt 10 Twh å hente på oppgradering av eksisterende vannkraftverk, mens målsettingen for strøm fra vindkraftverk innen 2010 ligger på 3Twh, og det målet vil ikke bli nådd, man er knapt halvveis. Ikke nok med det, støtte til vannkraftverk ville ikke ført til store inngrep i naturen, det er snakk om oppgradering av turbiner ol.

Man vet at dette er politisk korrekt vedtatt idioti, og mot politisk korrekt vedtatt idioti kjemper den beste forgjeves, her nytter det ikke med argumenter og sunn fornuft.

Det er som å kjempe mot vindmøller, spør bare Don Quijote om hvordan det føles.

I Hardanger lager man altså en masse bråk "bare" på grunn av noen master, som selvsagt er skjemmende og uønsket for de som er glad i naturen i dette området.

Hva bør det ikke da bli, når fjellet i Fitjar skal raseres, og lokalbefolkningen utsettes for støy, samt får sitt flotte rekreasjonsområde omgjort til industriområde?

Blir verden et bedre sted av at det settes opp noen propeller, og ødelegges noe uberørt natur i Norge?
Kommer noen til å stenge ned et kullkraftverk i Europa av den grunn?

Ett eneste kullkraftverk i Sør-Afrika slipper ut omtrent like mye CO2 som hele Norge til sammen, er det noen som virkelig tror at noen vindmøller i lille Norge monner med tanke på klimaet?

Eller er det bare hyggelig å vite at nå har man bidratt, så nå kan man kjøre sin bil videre med god samvittighet?

Det absurde oppi det hele er at det utenfor Fitjar er en nydelig og spesiell skjærgård, med svært strenge regler for bygging av hytter, det vil si det er ikke lov å bygge hverken hytter, naust, brygger eller skur.

Fylkesmannen sine folk har jaktet på, og har også funnet, noen stakkarer som har satt opp noen små skur ulovlig, og som nå henges ut til spott og spe som kriminelle for sine udåder.

Men at den samme Fylkesmannen gir grønt lys til å rasere hele det flotte fjellet, uten så mye som å blunke, det skal man liksom forstå og akseptere, uten så mye som å blunke.

Å nei, her blunkes det, dette er rett og slett både skammelig og uakseptabelt, nå får vi håpe at lokalbefolkningen kjenner sin besøkelsestid, går sammen, og tar fjellet tilbake.

Menneskerettighetsdomstolen neste?

Av og til er verden et rettferdig sted.

Jeg skrev i februar en liten sak om artikkelen "Den usynlige" som stod i Dagbladet.

Det var en av få ganger jeg ble positivt overrasket over norsk journalistikk, som dessverre sjelden er mye å skryte av.

Nå har journalisten bak artikkelen, Bernt Jakob Oksnes fått "Den store journalistprisen" for artikkelen, vel fortjent.

Han brukte tre måneder på saken, han grov seg ned og fant frem informasjonen som var nødvendig for å fortelle om livet til en ensom mann, som levde sitt ensomme liv, og som ingen kom i begravelsen til. Han het Jan Erik Fosshaug.

En politimann lette seg frem til Fosshaugs leilighet ved hjelp av nøkkelknippet man fant på ham, han døde brått en dag han var ute og syklet, og det var ingen som etterlyste ham.

Den usynlige.

En gang bergenser...

...alltid bergenser.

For et par uker siden var jeg og mine tre døtre en tur i Bergen. Lørdagen ble brukt til shopping, som seg hør og bør, med tom lommebok og fulle shoppingposer som det naturlige resultaet.

Men søndag er også en dag, og mine søte små er ikke så kjent i den flotte byen som de burde være. Joda kjøpesentrene kjenner de relativt ut og inn, men hva med byens serverdigheter?

Akvariet? Jo der har en snill bestefar tatt dem med ganske mange ganger, museer og "Vil Vite" like så, men hva med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet?

Nei der var det tynnere i besøksrekken, eldstemann hadde dog vært i Rosenkrantztårnet, men det ble et hyggelig gjensyn for meg, og en ny opplevelse for flere av ungene, å se disse flotte byggene fra innsiden.

For flotte er de! Jeg har alltid ønsket meg et hus i stein, sterkt inspirert av Håkonshallen, jeg fatter ikke hvorfor det ikke er mer vanlig å bygge hus på denne måten, tenk alt malearbeidet man ville blitt spart for!

Her er noen bilder fra seansen.

Håkonshallen, den store salen:





Utendørs:





Rosenkrantztårnet:






Og jammen fant vi vel noen åpne butikker innover langs Bryggen og, så var dagen komplett, med nyinnkjøpt elgform til den kommende julebaksten!

Hva skjer i Malmø?

ENDELIG er pressen begynt å interessere seg for hva som skjer i Malmø, vi har ventet på det.

Situasjonen i byen har lenge vært ille, situasjonen i enkelte bydeler er ekstremt ille. I bydelen Rosengård blant annet, kan ikke politi-, ambulanse- og brannmannskap gå inn uten beskyttelse.

Og brenner gjør det daglig. I løpet av ca. 4 måneder våren 2009 var det 250 branner i dette området.

I Tormod Strands reportasje fra Gøteborg kan man se hva beboerne der mener om politi og at de kommer og blander seg inni «deres områder». Det er vel grunn til å tro at mange av beboerne i Rosengård er av noenlunde samme oppfatning, med tanke på hvordan de oppfører seg.

I Sverige er det en ekstremsport å være ung og etnisk svensk kvinne, de utsettes for voldtekt og overfall i en skala som plasserer Sverige på andre plass i verden over anmeldte voldtekter med rundt 6000 per år, mot Danmarks ca 500.
Hadde kanskje fortjent litt spalteplass, og noen mediereaksjoner dette og?

Skoler brenner i enorme antall, mer enn en skole brant hver dag i fjor, tilsammen 457.

Jødene rømmer landet, og Malmø spesielt.

Og hva er så grunnen til alt dette?

Vel Malmø er blant Sveriges mest multikulturelle byer med en innvandrerandel på ca 40 %.

Det er nok også grunnen til at vi ikke hører mer om alt som skjer der, man prøver å skyve de mange problemene under teppet, for man vil ikke innrømme at den multikulturelle drømmen er blitt til det multikulturelle marerittet.

Men NÅ får vi altså høre hva som skjer i Malmø. For nå mistenker man at en person går rundt og skyter på tilfeldige mennesker med innvandrerbakgrunn. Selvsagt en forferdelig situasjon om antagelsene er riktige, men er de nå det?

Det har vært 50 skyteepisoder i Malmø hittil i år, men man tar «bare» med 15 av de i regnestykket, hva med alle de andre?

Nesten annenhver person i Malmø har innvandrerbakgrunn, så skyter man på en tilfeldig person er det statistisk ganske stor sjanse for at personen er innvandrer, spesielt i de deler av byen hvor de fleste bor, der er selvsagt sjansen mye høyere.

Nå er "bare" 5 av skyteepisodene utført med samme våpen, og av disse er samme mann blitt beskutt to ganger. I det ene tilfellet drepte skuddet hans etnisk svenske venninne, men mannen selv, som er tungt inne i khat-smugling, gikk altså klar. Så hvem er det «lasermannen» er etter, kan det rett og slett hende at dette er interne oppgjør i narko- og kriminelle miljøer, koker denne supen ned til ingenting? Er det rett og slett bare vanlig hverdagsskyting som man har lagt seg til i Malmø, takket være den nye kulturen man har importert?

Det kan selvsagt være en gal mann som går rundt og skyter, eller det kan være en person som har tatt statsminister Reinfeldts ord til seg.

Da en SD-politiker ble angrepet med kniv, mente Reinfeldt at den slags måtte man regne med, når man stod for den slags holdninger.

Så kanskje en svenske har konkludert med at om man ikke liker utviklingen i Sverige, så har deres egen statsminister gitt grønt lys for å ta affære på egenhånd?

Den slags må man altså regne med, når man fører Europas mest ansvarsløse innvandringspolitikk?

For å sitere Reinfeldt ordrett: «Jag vill gärna påpeka att de som lever på att driva upp ett vi- och dom-tänkande och ett i grunden hatfullt sätt att se på relationer mellan människor inte ska bli förvånade om sådant händer.»

Kloke ord, av en statsminister.

VG1 VG2 VG3 VG4 VG5

Siderhusreglene - boken.

For en måneds tid siden så jeg filmen "Siderhusreglene", og fikk lyst å lese boken, det har jeg nå gjort.

Det er vel ofte vanligere å lese boken først og så se filmen. Det har jeg gjort før, med andre bøker, og ofte blitt skuffet over at filmen er så annerledes enn boken.

Derfor er jeg glad jeg gjorde det i "feil" rekkefølge denne gangen, ved at jeg så filmen først.

For jeg likte filmen godt, men jeg er redd jeg ville sittet og irritert meg over alt som var annerledes enn i boken, det slapp jeg nå.

Og ikke kan jeg irritere meg over boken heller, den kom tross alt først, det er dette som er John Irvings egentlige historie.

Hovedhistorien er selvsagt den samme.
Homer Wells fødes og vokser opp på det kombinerte fødselssykehuset og barnehjemmet St. Clouds, plassert utfor allfarvei, et sted i Maine, USA.
Homer et en snill og rolig gutt, som Dr. Larch, fødselslege og barnehjemsbestyrer prøver å få adoptert bort hele 4 ganger, men hver gang forårsaker skjebnen at Homer vender tilbake til barnehjemmet, så han ender opp med å aldri bli bortadoptert, og blir Dr. Larchs øyensten, og på mange måter den sønnen han selv aldri får.

Barnehjemmet er nok en drøm av et barnehjem, om man vet hva som ofte var realiteten i tidligere tider, som før 2. verdenskrig, når denne historien begynner.

Stedet drives av den ene legen Wilbur Larch, to sykepleiere, Angela og Edna og bestyreren på jenteavdelingen, Mrs Grogan.

At disse fire personene kan drive en fødselsklinikk, hvor det også foretas illegale aborter, samt et helt barnehjem, hvor det vokser opp mange barn som også er født der, kan kanskje virke litt urealistisk, disse personene har ikke noe liv utenom dette stedet, og holder ut der år etter år, hvor de ofrer seg fullt og helt for jobben.

Mens Homer vokser opp til å bli en sympatisk ung mann, blir vi også kjent med den ikke like sympatiske Melony (som skulle hett Melody, men en som var en smule klønete på skrivemaskin forårsaket ofte skrivefeil på navnene ungene ble tildelt) Hun er full av sinne, og hater sin mor, som hun aldri har møtt, hun får Homer til å love å aldri forlate henne på barnehjemmet, og setter i gang en jakt på ham, da han til slutt reiser uten henne.

Homer læres opp til å bli fødselslege av Wilbur Larch, og hjelper til med behandling av pasientene.

Men en dag kommer et ungt par for å få utført en abort, og Homer benytter sjansen til å reise fra St. Clouds og blir med dem til deres hjemsted.

Der ender han opp på en eplefarm, hvor han blir som et medlem i familien, og gjør en god jobb.

Det er som nevnt mye av handlingen i boken som ikke er med i filmen, og mens Homers opphold på eplefarmen i filmen bare varer et år eller to, blir han der i en 15-20 år i boken.

"Siderhusreglene" er bokens tittel, og tittelen viser til en rekke regler som hvert år henges opp i huset hvor epleplukkerne bor. Der står det hva de ikke har lov til å gjøre, men de aller fleste arbeiderne kan ikke lese, og den ene som kan, lederen deres Mr. Rose, har sine egne regler.

Dette med regler går også igjen i spørsmålet om abort. Dr. Larch opplever at kvinner kommer til ham, med kropper som er ødelagt etter illegale aborter, noen dør av skadene. Abort er illegalt, men Dr. Larch følger sine egne regler, han mener det er bedre at han utfører en trygg abort, enn at en kvinne skader seg selv, eller tvinges til å føde et barn hun ikke ønsker.

Homer har en annen oppfatning av abort, også han mener at abort bør være et valg for kvinnen, selv om han selv ikke ønsker å drepe et foster, som han mener har rett til et liv.

Ofte lages det regler som skal gjelde for andre enn de som lager reglene. Hvorfor skal man måtte følge andres regler, og som man personlig mener strider imot hva som er riktig?

Noen hever seg over disse reglene, bryter dem og går sine egne veier. Noen lager sine egne alternative regler, det er lett å lage regler som ikke rammer en selv, og når man slipper å se konsekvensene av disse reglene er det lett å forsvare dem.

Siderhusreglene er en fantastisk bok, det er en lang bok, men det er en bok man håper aldri vil ta slutt.

Denne boken er blant de bedre jeg har lest på lang tid, det er ikke den type bok jeg leser mest av, men jeg skal ta for meg flere av John Irvings bøker, det fortjener han.