Hvor ble det av feministene?

Feministene stod på barrikadene og kjempet for likestilling på 70-tallet, og det trengtes. Det virker absurd i dag at det ikke var en selvfølge at kvinner og menn skulle likestilles på alle viktige områder, og vi er så heldige at vi nå lever i et av verdens mest likestilte samfunn. Men kan man ta seg friheten å hvile på sine laurbær?
Feministene er blitt i overkant navlebeskuende, de har nærmest sluttet å se seg om etter urettferdigheter i samfunnet. Greit nok, de våkner fra dvalen og bruser med fjærene når noen vil åpne en strippeklubb, og jeg sier ikke noe på det, men de evner ikke å tenke nytt, og følge med på utviklingen.
For samfunnet vårt har endret seg betraktelig de siste 30 år. Gahr Støre snakker om «det nye VI», men man må ta konsekvensene av dette med mer enn fine ord, for «det nye vi» har definitivt bidratt med hodebry som bør få enhver ekte feminist til se skikkelig rødt.
Vi har fått en underklasse i samfunnet i dag, som få ser ut til å bekymre seg for, nemlig de muslimske jentene.
Er det grunn god nok til å se en annen vei, at mange av disse jentene fødes inn i en kultur (de ikke selv har valgt) som på mange områder har verdier som går på tvers av våre? Er ikke også disse jentene vårt ansvar, hvorfor skal de ikke ha de samme rettighetene til frihet, egne valg og selvstendige liv som alle oss andre i samfunnet? Hvorfor skal de ikke ha rett til å bestemme over sin egen, hele, kropp?
Hadde vi akseptert dette om det gjaldt etnisk norske jenter, og om svaret er nei, er man ikke da rasistisk når man ser en annen vei og lar disse jentene seile sin egen sjø?
Det er ikke småting det er snakk om. Noen norske jenter blir giftet bort til voksne menn fra de er i 13-års alderen, gjerne som kone nummer 2, 3...osv, andre først seinere, men det er ofte under tvang eller sterkt press som de ikke klarer å sette seg opp mot. Noen norske jenter kjønnslemlestes, det er så grotesk at det knapt er til å fatte, og det ufattelige er at ikke bare norske feminister, men også norske politikere vender jentene ryggen, dette vil man faktisk ikke gripe fatt i.
Karita Bekkemellom er en av få norske politikere som faktisk prøvde. Hun ville innføre obligatoriske underlivssundersøkelser både for å avdekke lemlesting, men først og fremst for å forebygge. Først ved denne type undersøkelser vil man få en tall på hvor utbredt dette problemet faktisk er, det har man ikke i dag, man forholder seg til «tenk på et tall» presentert av kulturrelativister uten bakkekontakt.
Hva skjedde med Karita? Hun ble fjernet fra sin stilling.

Redselen for å støte overgriperne er større en viljen til å hjelpe ofrene, det er den triste sannheten i vårt nye VI.