Kattens termostat

(eh, ja jeg har litt mage, eh nei, jeg bryr meg ikke)

Katten er noe for seg selv, på mange måter.

Aristokratisk som den er, insisterer den på å alltid gå i pels, og pelsen er alltid velstelt og vakker.

Ekstra flott er katten når den har vært ute, og kommer hjem to størrelser større enn vanlig, med pelsen oppblåst og fluffy. Rett til matskålen, før den spinner noen runder i stuen, med store svarte pupiller og viftende hale, mens den jakter på alt som rører seg, og om ikke noe rører seg så later man som noe gjør det.
Det tar tid å omstille seg fra jakt- og vær-på-vakt-modus ute, til ligge-å-dra-seg-foran-ovnen-modus inne.
Men pelsen, den beholder den på.
Og hvem liker seg vel ekstra godt når den kan ligge lunt og varmt og strekke seg ut i sin fulle lengde rett foran ovnen, med full fyr, så det grenser til det ubehagelige for oss relativt pelsløse?

Så er det ut igjen. Minus 5, minus 10... hva gjør vel det for en bepelset liten pus?
En natt kom ikke katten inn før vi gikk og la oss. Hun pleier ofte å nøye seg med en 5-10 minutters tur ut om gangen i disse tider, men borte var hun. Jeg var ute flere ganger for å se etter henne, var til og med oppe seinere på natten og ropte på henne, men ingen pus. Men neste morgen satt hun på trappen, ikke noe heft dette visst, minus 10 en hel lang natt tar man da på strak pote..
Og så legger man seg rett på badegulvet. Nesten 40 graders temperaturendring på få sekunder er da ikke noe problem, man skrur bare pelsen sin over på inne-modus.

Jeg har jo ikke pels, og det byr meg imot å stjele noen annens pels, så jeg har nettopp kjøpt meg en god og varm vinterjakke. Siden det nå forhåpentligvis nærmer seg vår. Jeg håper at jakkekjøpet vil fremskynde prosessen.. på samme måte som den beste måte å unngå regn på, er å ta med seg paraplyen når man skal ut.

Jeg tror nok pusen gleder seg til våren også.. termostat eller ei, hun har tilbragt mye mer tid inne i vinter enn hun pleier. En ting er å tåle kulden, noe helt annet er å like den