Jeg har tenkt litt på dette. Det første som slår en er kanskje katt. Katt hos en snill eier må være luksus, men så kommer man til å tenke på hvordan de vasker seg, og hvor fascinert de er for mus.. og hvordan de fanger disse, da var det kanskje ikke så fristende likevel.
Mine foreløbige favoritter er bjørn og gjøk.
Tenk å kunne rusle rundt i skogen hele sommeren, spise litt bær, slappe av, nyte sommervarmen, men samtidig ikke fryse i kjølige netter p.g.a. den deilige pelsen. Du har ingen naturlige fiender.(ikke så mange venner heller, så det kan kanskje bli litt ensomt?) Du lever av røtter, bær, honning og annet du finner i skogen. (Du kan bli fristet til å forsyne deg av en lammestek i ny og ne, men det er ikke så lurt, da kan du plutselig pådra deg naturlige fiender med gevær, så hold deg helst unna sauene)
Så kommer høsten, og da kommer det geniale: Du har brukt sommeren til å slappe av og kose deg, med de følgene det får; du er blitt litt smålubben.
Men hva gjør du?
Du finner deg en lun plass og legger deg til å sove, du sover deg gjennom hele den mørke, kalde og sure årstiden, mens du tærer på opplagret fett, og våknet frisk, slank og opplagt utpå våren en gang.
Det er rett og slett genialt, at det bare er bjørnen (pinnsvinet og kanskje noe andre) som har lagt seg på dette konseptet er mer enn merkelig.
Det andre alternativet var som nevnt gjøk. Kanskje ikke så veldig sympatiske dyr, men helt klart livsnytere. Man tilbringer vinteren i syden, og reiser «hjem» til våren. Man legger noen egg, men lar andre ta seg av barnepasset mens man selv slapper av og nyter sommeren. (kanskje sammen med bjørnen?)Og når høsten kommer reiser man til syden igjen, hvor man utrolig nok treffer på sine egne barn.
Men så spørs det om man vil leve med et såpass dårlig rykte da.. og dessuten blir man stemplet som dum. (selv om man strengt tatt egentlig er mye lurer enn de andre fuglene, typisk hersketeknikk)
For en som meg, som egentlig ikke liker vinter, virker begge disse livsstilene ganske forlokkende. Men noe har hendt denne vinteren, jeg har begynt å få litt sans for snø. Det er fint å se på, det blir mye lysere ute, og det er faktisk ganske gøy å ake.. Og fingrene mine som alltid blir tørre og sprekker opp i kulde har klart seg bra i år (kanskje på grunn av såpene mine..?)
Så det er mulig jeg må finne et nytt favorittdyr?
Isbjørn kanskje?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar