Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



søndag 30. desember 2012

Mengele Zoo



Siste lydbok jeg har hørt, er Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. 

GN var for meg så godt som ukjent, dog begynte jeg en gang på en bok han hadde skrevet, men måtte legge den fra meg, da den var skrevet uten komma og punktum, noe som gjorde det ekstremt slitsomt og frustrerende å lese.

Denne hørte jeg derimot som lydbok, og den ble ypperlig lest av Helge Winther-Larsen, han er blant de beste jeg har hørt lese, og nå har jeg etter hvert hørt ganske mange lydbøker.

Boken Mengele Zoo hadde jeg hørt om, da den ble kåret til «Folkets favoritt» på litteraturfestivalen på Lillehammer i 2007, men det var også alt jeg visste.
Boken er skrevet så langt tilbake som 1989, altså for nesten 25 år siden. 

Handlingen begynner i et land i Sør-Amerika, vi får ikke vite hvilket, men hovedpersonen Mino vokser opp i en landsby i jungelen sammen med sin familie. De er ikke rike, men har det relativt bra, og Mino hjelper sin far med å fange store, flotte sommerfugler, som faren preparerer og selger. Men farer lurer, de forhatte «gringoene» som man aner at ikke bare Mino, men også forfatteren hater og forakter, driver utbygging av oljefelt i jungelen, og fortrenger og fordriver jungelens folk som lever der. En dag Mino fanger et prakteksemplar av en sommerfugl han aldri før har sett og vender hjem, finner han landsbyen og hele familien massakrert av de forhatte gringoene. 

Han flykter inn i jungelen og driver rundt der, hvor han så blir funnet av en omreisende magiker, som tar han til seg og oppdrar ham som sin sønn. Av ham lærer han mange kunster, men Mino har et hat i seg som av og til får alvorlige utslag, en gang i landsbyen drepte han og en kompis en mann fra de forhatte som kuet dem, på turne’ med magikeren Isidoro angriper han en amerikaner, og de må flykte.
De fortsetter på turen, men dramaet ender ikke her, da Isidoro blir drept når Minos hat nye høyder, og han fortsetter turen på egenhånd, med de oppsparte pengene de har tjent.

Mino treffer så på sitt livs kjærlighet Maria, men ennå er vi knapt i gang med historien, som fører til at Mino og tre venner ender opp som terrorister, hvor målet er å drepe de som ødelegger regnskogen, som for Mino er jordens hjerte, alt. Mennesker har ingen verdi, de menneskene som ødelegger jorden og på den måten menneskenes og dyrenes grunnlag minst av alle, de dreper Mino og hans venner som om de var insekter.

Boken er svært godt skrevet, og man griper seg i å sympatisere med terroristene som på snedig og utspekulert vis tar liv av mange mennesker som de mener fortjener det. 

Det argumenteres med at vi i dag aksepterer at uendelige mange mennesker sulter i hjel eller dør på andre måter, for at noen skal kunne tilegne seg rikdom på andres og naturens bekostning. Derfor er det da i terroristenes øyne ikke verre å drepe de som bevisst er med på å ødelegge det som holder liv i jorden og oss alle, regnskogene. Det er også her de 4 ser for seg at de skal slå seg ned, når de er ferdig med prosjektet sitt.

Boken er skrevet før 11. september og før mange av vår tids terroraksjoner. Jeg sjekket opp litt rundt UNA-bomberen, han opererte for så vidt på den tiden, men jeg fant ikke ut om det var kjent hvorfor han bedrev terror allerede da denne boken ble skrevet, og om det kan være der GN hentet sine ideer fra.  UNA-bomberen hadde noe av den samme tankegangen som Mino, han var motstander av den moderne sivilisasjonen og teknologi, og bosatte seg i en selvbygget hytte uten strøm og vann. 

Mino og gruppens hans sitt symbol er sommerfugler, først og fremst den blå Morphoen. Vi har en sommerfugl hengende på veggen hjemme, kjøpt en gang på en reise, en fin blå morpho…


GN er en mann langt til venstre politisk, og man aner tydelig hans hat og forakt for amerikanere spesielt,  de fremstilles som om de er onde alle som en.

Dette står på wikipedia:

Nygårdshaugs misnøye med USA er godt kjent. Etter angrepet på USA 11. september 2001, som han har markert med en plakett i egen hage, sto dette i avisen Klassekampen: «Forfatter Gert Nygårdshaug var ikke sen om å fortelle offentligheten at han ikke ville være med på ett minutts stillhet for USA etter terrorangrepene på landet. Nå gir han også sin fulle støtte til overlege Mads Gilbert og kirurg Hans Husum ved Regionsykehuset i Tromsø, som forsvarer terroristenes moralske rett til å angripe USA.»

Men uansett, dette er en bra bok, GN er en dyktig forfatter, og denne boken kan jeg anbefale, den får en til å tenke over livet, døden og hva som har verdi. Det er den første i en serie på tre, så nå er det vel å begynne på den neste..



5 kommentarer:

  1. Det er mange måter man kan være ekstremist og fanatiker på, men problemet er at man lett kan bli skråsikker på at bare en selv sitter på sannheten, og at man derfor kan gå lenger enn det man tillater andre for å nå sine mål.

    Problemet er at bruker man vold for å nå sine mål, er man sjelden bedre enn de man ønsker å bekjempe.

    Samtidig er det vel rett at mange ser gjennom fingrene med mye kriminalitet, når det gagner oss selv. Det er "greit" at lutfattige produserer varer til oss for luselønn, eller som slaver, bare vi får billige varer. Det er "greit" at store naturområder ødelegges, fordi man produserer varer vi ønsker oss. Det er "greit" at dyr pines og plages, fordi vi liker å pynte oss med pels, osv. osv.

    Har en datter som er blitt vegetarianer, hun påpeker, ofte med rette, ting man kanskje ikke tenker over eller kjenner til, når det gjelder produksjon både av kjøtt/mat men og skinn og ull.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hva om man er ekstrem og fanatisk freds- og frihetsaktivist?
      Er det da galt å bruke vold som selvforsvar mot voldelige personer, og for å styrte totalitære regimer?

      Jeg er skråsikker på at sannheten er den at den liberale vestlige kulturen som oppsto under og etter opplysningstiden, er overlegen illiberale kulturer.

      I dag forekommer slaveri nesten bare i muslimske land, og slavene i disse landene produserer lite eller ingenting for verdensmarkedet.
      De lutfattige menneskene som produserer varer til oss for luselønn etter våre standarer, har det mye bedre materielt sett enn om de ikke hadde jobbet for "luselønn".
      Det er relativt små naturområder som blir direkte berørt av at man produserer varer vi ønsker oss. Det fins fortsatt enorme landområder med uberørt natur, og havområdene som utgjøre 70 % av jordoverflaten, er å regne som uberørt natur selv om et og annet skip seiler over nå og da.

      Jeg har ingenting imot at folk velger å avstå fra å spise animalske matvarer og å avstår fra å bruke skinn- og ullprodukter, men ingen skal tvinges til å avstå gjennom lovverket.

      Det er bare mennesker som har rettigheter fordi vi kan bruke fornuft og ikke lever på instinkter, men er logiske vesener. Mennesker har ikke rettigheter fordi vi også kan føle smerte.

      Men er det ikke rart å si at dyr ikke har rettigheter, når uten dem ville ikke jorden gått rundt, altså, kretsløpet?
      Kretsløpet ville heller ikke gått rundt hvis det ikke hadde vært planter, men ingen foreslår at planter har rettigheter.

      Fornuften gjør mennesket i stand til å arbeide på lang sikt som for eksempel å så om våren og høste et halvt år senere, å planlegge og bygge et hus og å lage et dataprogram. Slike prosesser tar lang tid, og muligheten til å gjøre slike prosesser som tar tid, må beskyttes (ingen vil så hvis hvem som helst kan høste). Grunnen til at mennesker har rettigheter, er for å beskytte menneskets mulighet til å arbeide på lang sikt. Dyr driver ikke med langsiktig arbeid, så de har ingen behov for beskyttelse av det de arbeider med.

      Dessuten, rettigheter skal løse konflikter, og dette skjer ved å henvise til rettighetsprinsippet ("Det er A som har sådd, da kan ikke du, B, høste"). Slike oppfordringer er av ingen nytte i konflikten mellom A og en tiger.

      Vi bør absolutt behandle dyr pent, og etter mitt syn er det umoralsk å torturere dyr kun for underholdning (tyrefekting, engelsk revejakt, etc.), men medisinsk forskning på dyr er nyttig og bør kunne skje. At mye av den forskning som bedrives i dag er av liten verdi, er en annen sak, men dette skal likevel ikke løses juridisk.

      Fortsettelse følger ...

      Slett
    2. Fortsettelse ...

      Forfatteren Stian M. Landgaard skriver i Dyr kan ikke ha rettigheter følgende:

      "Og hvis vi skal følge Cavalieris logikk, er det ingen grunn til å stoppe ved «intelligente» pattedyr. La fugler, fluer, planter og bakterier få rettigheter, de også. Med andre ord kan du ikke la deg behandle med antibiotika før en jury bestående av både mennesker og bakterier har bestemt at bakteriene har angrepet deg uten grunn og fortjener å bli drept i selvforsvar.

      Er dette latterlig? Jeg synes egentlig ikke det. Det er langt mer alvorlig enn som så. Faktisk er det nok et skritt på veien mot en devaluering av mennesket. Det som ligger i bunn, er et inherent selvhat som særlig forefinnes i den europeiske kulturen. At fremstående filosofer går i bresjen for denne selvdestruktive nihilismen, er skremmende, men ikke overraskende. Europas åndsmennesker er vel blant de mest virkelighetsfjerne på planeten."

      Noen kommentarer til sitatet til Landgaard:
      - Det blir et ramaskrik uten like og man risikerer straffeforfølgelse hvis man avliver "intelligente" og "vakre" pattedyr som ulv, som ikke er truet av utryddelse engang, mens ingen leer på et øyenbryn hvis "uintelligente" og "utiltalende" skapninger er utrydningstruet. Dette er "doublethink", eller polylogisme.
      - Det er heller ingen grunn til å stoppe ved pattedyr, fugler, fluer, planter og bakterier. La også sand, grus, stein, jord, luft og vann få rettigheter ettersom det er noen som tror at mennesket er i slekt med dem, og at de har "sjel" og "ånd".
      - Å formode at dyr har rettigheter, er ikke bare nok et skritt på veien mot en devaluering av mennesket, men faktisk en devaluering av mennesket. Et godt eksempel på det er nazistenes eksperiment på mennesker, inkludert barn, samtidig som de samme nazistene hadde forbudt dyreforsøk.
      - @ "Det som ligger i bunn, er et inherent selvhat som særlig forefinnes i den europeiske kulturen. At fremstående filosofer går i bresjen for denne selvdestruktive nihilismen, er skremmende, men ikke overraskende. Europas åndsmennesker er vel blant de mest virkelighetsfjerne på planeten."
      Lyder ikke dette kjent ut? Kulturmarxisme, anyone?

      Hvis dyr har rettigheter, så må de da også være ansvarlige for sine valg og handlinger. Slik kan folk på middelalderen ha tenkt - før naturretten fikk en renessanse i opplysningstiden. (Wikipedia: Animal trial)

      Ole Martin Moen, stipendiat i etikk, Universitet i Oslo: Når dyr lider

      Forresten, jeg har glemt å ønske godt nytt år.
      Godt nytt år!

      Slett
  2. Skrev et svar.. som selvsagt forsvant.. arghh
    Prøver igjen.

    Det er jo et dilemma at de gode må senke seg ned på de ondes nivå for å overleve i en del sammenhenger. I krig f.eks nytter det nok ikke å være fanatisk fredsaktivist, da er det drep eller bli drept, så kan man jo lure på hvordan det føles for en fanatisk fredsaktivist å leve videre etter å ha drept, men alternativet er at bare ondskapen overlever..
    Så av og til bare må man, og så får man håpe man ikke blir for avstumpet av det.. Men det er det å vite når, og ikke ta seg for store friheter på andres bekostning. Det er nok lett å skyve en grense stadig lenger og til slutt for langt, er man først begynt.

    Jeg mener også at vestens liberale samfunn er det beste, men det betyr jo ikke at det ikke er rom for forbedringer eller at det på noen måte er perfekt.
    Joda, en del av de som lever på luselønn eller som slaver kunne faktisk hatt det verre, men de kan jo også få det bedre..

    Når det kommer til mennesker og dyr finnes det jo dyr som planlegger frem i tid, (selv om det vel er på instinkt) f.eks ved å hamstre mat. Og det finnes mennesker som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, men vi gir jo dem de samme rettighetene som vi selv har.
    Menneskene har jo opphøyet seg selv til en rase mer verdt enn alle andre, fordi vi er oss, men det spørs om en utenforstående vil se det på samme måte, vil en som kom fra en annen planet ha mer skrupler med å drepe et menneske enn et dyr?

    Jeg har ikke satt meg særlig inn i problematikken med regnskog og andre naturområder som raseres, men om områdene er «små» i dag, er det noen grunn til å tro at raseringen vil stoppe den dagen grensen er nådd? Og menneskene som bor i disse områdene, men ikke har skjøte på det i våre øyne, er det bare å true frem og fordrive dem fordi det passer oss og vår økonomi? Menneskene kan være fornuftige, oppfinnsomme, snille og kreative, men de kan også være onde, grådige, utspekulerte, korttenkte og villig til å gå over lik for egen vinning,
    Og når man ser på verden i dag føler man vel ofte at det er den sistnevnte kategorien som brer mest om seg..

    Godt nytt år til deg og! :-)


    SvarSlett