Tekanner, en oppdatering

Mine små innlegg om tekanner (og her, og her)  viste seg som kjent å bli en ubetinget suksess, det er stadig besøk av te-kanneinteresserte mennesker, i dag fikk jeg et spørsmål om tekanner, som jeg dessverre ikke kunne svare på, da jeg strengt tatt ikke vet så mye mer om tekanner enn at man oppbevarer te i dem.

Men siden sist har jeg faktisk arvet en tekanne, og om jeg utvider tekanne-konseptet til å også omfatte tekopper har jeg jo noen nye der og, som jeg delvis har omtalt i et annet innlegg.

Cluet er hank.

Hvem har vel tenkt på hvor viktig hanken er, her i vinter kjøpte jeg meg en fin kopp, i samme serie som jeg har kopper fra før, med kattemotiv, men denne koppen var mer av typen krus.
Det jeg ikke tenkte på var altså hanken, for koppen var litt stor, og når den ble fyllt med te så ble den selvsagt tung, og den ubrukelige hanken denne koppen var utstyrt med egnet seg rett og slett ikke til drikking av varm drikke fra koppen. Man får ikke støtte for langfingeren så koppen er veldig vanskelig å holde uten at den bikker over, og man brenner seg på fingrene mens man prøver seg som ballansekunstner.

Jeg har et annet krus fra samme produsent, og der er det en mye bedre hank, dessuten jeg jeg 6 tekopper som jeg har omtalt før, også fra samme produsent,  som også har forstått konseptet hank.

Min nyervervede arvekanne av merke Sadler ser dere her.

 Den famøse mislykket-hank koppen, merke Goebel

Den mer-vellykkede-hank koppen, også merke Gobel

Og min nye favoritt kopp, av merket Månses design. Sommerfuglene er delvis plassert utenpå og inni koppen,  jeg liker godt fasosngen, den er glatt og behagelig, ganske tynn, og i bruk hele dagen...