Dannelsesreise

I liket med Håkon og Mette-Marit, man kan jo ikke være dårligere, har vi denne uken vært på dannelsesreise med våre søte små til utlandet og fjerne kulturer, nærmere bestemt Oslo.

Vi tok toget over, så fikk man sett landet fra den kanten og, og ungene har knapt nok tatt tog før, det er ikke det mest nærliggende transportmiddelet på disse trakter.

Før vi hadde kommet oss ut av dørene på Oslo S hadde ungene observert den første narkohandelen, og den kulturelle berikelsen var i gang.

Vi labbet av gårde til hotellet, som var relativt sentralt plassert, et nytt og moderne hotell, billig og greit, som gjerne kan anbefales om du ikke synes det gjør noe at hele badet er på størrelse med dusjen hjemme, og at dorullen henger sånn plassert at den blir dynket om du tar deg en dusj (men den kan man selvsagt bare flytte unna) Helt greit, vi hadde tre rom, den ene rommet var en del større enn de to andre, så det går nok an å be om et stort rom når man bestiller. Frokost er ikke inkludert, men man kan drikke ubegrenset med te og kaffe i resepsjonen.

Dagen etter tuslet vi av gårde, passerte tiggerne som stod sentralt plassert, og registrerte noe forundret at omtrent 70 % av menneskene vi passerte så veldig lite typisk norske ut, og av de vi mistenkte for å faktisk være norske i dette som føltes som langtvekkistan, var det mange som langt ifra snakket norsk.

Vi måtte jo få med oss de mest vanlige attraksjonene, så det ble Holmenkollen, hvor jeg og min litt plagsomme høydeskrekk måtte gi tapt på vei opp tribunen, men vi fant etterhvert ut at det gikk en annen vei opp...

Vigelandsparken, hvor nakenhet utrolig nok ennå er tillat... 

 

Operaen....

...og et ukjent antall Deli de Luca for proviantering. Pizza på Peppes med slitne føtter utpå ettermiddagen smakte godt, før vi ruslet ned på Aker brygge og nøt den fine vårkvelden.

Dagen etter var vi oppom slottet, men ble dessverre ikke invitert inn, vi hadde tenkt oss på nasjonalgalleriet, men der pusset de opp og hadde bare Rubens å tilby, noe som ikke fristet nevneverdig.

Så det ble shopping og kinamat, og gnagsårene begynte å glimre med sitt nærver.

De eneste tingene jeg kjøpte, foruten tre pakker tyggis, var et hjernetrim-puslespill, og en ny te-kopp. Likte godt den koppen, så jeg er fornøyd med handelen.

Hva har vi så lært av denne dannelsesreisen?

Tja, at vi er glade for at vi ikke bor i Oslo først og fremst. Skihopp, statuer, opera, slott, kunstgallerier og drøssevis av butikker veier på ingen måte opp for den friheten vi føler i en passelig stor bygd på vestlandet. Hvor våre døtre slipper å forholde seg til narkomane, tiggere, tildekkede kvinner, sjikanerende kommentarer fra «fremmedkulturelle» menn, kriminalitet og låste dører for sikkerheten sin skyld, og det å ikke kunne gå gatelangs alene nattestid uten å være bekymret for om man kommer seg velberget hjem.

Te i min nye tekopp på terrassen i dag morges mens fuglene sang og en deilig tur til fjells i nydelig vårvær var befriende etter noen dager med dannelse.

Vi vet hva vi har og vi vet hva vi går glipp av, vi føler ikke at vi taper noe på det.