Hvem kan provoseres?

Så var vi i gang igjen. I Afghanistan er flere FN-ansatte drept, også en norsk kvinne, og syndebukken i noens øyne ser ut til å være en relativt ukjent pastor i USA.

For han brant en bok her en dag i forrige uke.

Og det var ikke hvilken som helst bok.

Det var vel, vil jeg anta, en bok han selv ærlig og redelig hadde kjøpt, og det var vel neppe det eneste uvurderlige eksemplaret av denne boken. Men likevel blir det altså et oppstyr uten like som tar livet av en rekke helt uskyldige mennesker.

Det kan kanskje virke litt forvirrende for de uopplyste dette, men det går altså en slags rød tråd her i at når en mann i USA brenner en bok han ikke liker, så dreper noen mennesker på den andre siden av jorden noen andre mennesker, som de ikke kjenner, og som så vidt jeg vet aldri har brent noen bok.

De fleste vet vel hvilken bok det dreier seg om, ja det var koranen.

Vi vet nå at tirrer man islam så kan de verst tenkelige reaksjoner bli resultatet.

Vi vet nå at vi ikke bør tegne islams profet. For dette står det altså i en bok som det stoles fullt og fast på i de kretser, og hvor merkelig det enn kan virke, så ser det ut til at dette forbudet også gjelder alle oss som ikke tror et ord av hva det står i denne boken. Det samme gjelder som tydelig nå er demonstrert altså brenning av nevnte bok.

Vel nå vet vi dette med tegninger og bøker, men stopper det der?

Er det noen grunn til å tro at islamistene, når de nå ser vår respons på deres handlinger, kan bli fristet til å tøye strikken litt og se hva det neste de kan innføre av uskrevne regler som skal gjelde oss alle vil bli?

Vi leser at i Groruddalen blir unger «truet» med juling (altså antagelig banket opp) om de har med seg salami på skolematen. Bør det da bli en slags uskreven regel om at vi dropper mat som er laget av svin for å ikke provosere, og vil en som drister seg til å ta med seg nevnte mat på skole eller arbeidsplass kunne utnevnes til usmakelig provokatør og pålegges i alle fall delvis skyld for de reaksjonene som da måtte kunne komme?

Vi vet også at norske jenter farger håret, og antagelig burde de helst dekket det til, i alle fall i de deler av Oslo hvor den etnisk norske andelen begynner å bli tynn i rekkene, vil det være å provosere å gå rundt med flagrende hår, kanskje at på til lyst, om ikke så lenge?

Vi skal altså måtte tilpasse oss en stadig innskjerping av reglene, for ikke å provosere mennesker som er lettantennelige. Vi trenger jo ikke brenne bøker. Vi trenger jo ikke tegne alt mulig, og vi trenger ikke spise svinekjøtt, feire jul, ha håret synlig, gå i miniskjørt, drikke alkohol, ha hund som kjæledyr eller hva som enn måtte dukke opp av andre provoserende ting heller. Gjør vi vel?

Når det kommer til den andre veien, hva som kan provosere oss, finnes det uskrevne regler der?

Er det i det hele tatt NOE som er så provoserende for oss at det legitimerer voldelige reaksjoner, altså at man fordeler skyld sånn cirka 50/50 mellom provokatør og voldsutøver?

Brenning av flagg foregår relativt hyppig i deler av verden, er det i det hele tatt noen som føler for å banke opp en eller annen tilfeldig landsmann av brannstifterne av den grunn? Ikke jeg i alle fall, jeg blir kanskje en smule irritert, men enhver står da fritt til å tenne på et flagg man selv eier.

Men jeg kjenner blodtrykket stige til uante høyder når jeg ser at ytringsfriheten og likestillingen forsøkes angrepet og reduseres, er det grunn god nok til at jeg kan bli en smule voldelig tro?

Friheten til norske kvinner i deler av landet vårt er faktisk blitt redusert i løpet av de siste årene. Norske jenter får slengt kommentarer og lite flatterende utsagn etter seg av menn fra den delen av verden som reagerer sterkest på tegninger og bokbrenning, jenter og kvinner utsettes i stadig stigende grad for overgrep og voldtekter, det å gå hjem alene er ikke så trygt som det engang var. Har vi lov til å reagere på dette, og hvordan kan vi reagere? Påpeker man disse problemene er den mest typiske reaksjonen i dag at man stemples som rasist.

I motsetning til gjengen i Afghanistan som ikke får sine liv påvirket av hva en privatperson i USA bedriver på fritiden, så påvirkes faktisk livene til mange norske jenter og gutter av det som så fint kalles «det nye vi», så hvem har egentlig mest grunn til å bli provosert?

Jeg føler at det er definert en slags merkelig skille mellom hvem som kan provoseres, og hvem man ikke får provosere. Det er lov å provosere «oss», der tror jeg faktisk ikke det finnes en grense, men det er ikke «lov» å provosere «dem», og den grensen er ikke endelig definert men skyves stadig.

Otto Jespersen brant en bibel for noen år siden. Mange ble sikkert såret av det, men man tar det da med fatning, og snur det andre kinnet til. Det bør optimalt sett gå mer inn på enhver som person hver gang et menneske blir drept, enn om noen brenner en bok eller tegner en tegning.

Men slik er det ikke i alle deler av verden, og leser man kommentarene til en del debattanter i dagens nettaviser ser det jammen ut som det samme synet er i ferd med å gjøre seg gjeldende her til lands også.

vg 
vg